VAR SVARTEDAUDEN OG PESTUT - BRUDDENE I MIDDELALDERENS EUROPA FORÅRSAKET AV EN ASIATISK KLIMA-PULS? *

Transkript

1 VAR SVARTEDAUDEN OG PESTUT - BRUDDENE I MIDDELALDERENS EUROPA FORÅRSAKET AV EN ASIATISK KLIMA-PULS? * foredrag på møte 22. oktober 2015 av professor Nils Christian Stenseth, Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES), Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo I foredraget oppsummerte jeg arbeid på pest hos ville gnagere i Sentral- Asia. Jeg viste hvordan forekomsten påvirkes av klima, og sammenfattet under hvilke forhold pestbakterien kan komme inn i den menneskelige befolkningen. Jeg oppsummerte videre data på effekten av Svartedauden og de påfølgende pest-pandemier i middelalderens Europa, og basert på det viste jeg resultater som antyder at pesten i middelalderen gjentatte ganger ble re-introdusert i Europa fra Sentral-Asia (muligens langs Silkeveien) med års forsinkelse. Det er grunn til å anta at det ikke har funnes og ei heller finnes i dag et reservoar for pesten i Europa. Foredraget gav også et kort sammendrag av et nytt prosjekt i Indre Mongolia, som omhandler en massedød for 5300 år siden, muligens forårsaket av pest. Som avslutning reflekterte jeg over hvordan man kan forberede seg på nye pandemier. * Denne artikkelen er satt sammen av tekst fra to norske artikler jeg har skrevet: Aftenposten og Bergens Tidende (den siste sammen med mine gode kollegaer Boris Schmid og Lars Walløe). Foruten disse to avisartiklene, gir Stenseth et al Plague: Past, Present, and Future i PLoS Med en oversikt over pest-systemet. En av de siste fagartikler vi har hatt på tema (fram til slutten av året 2015) er Boris Schmid, Ulf Büntgen, Ryan Easterday, Christian Ginzler, C., Lars Walløe, Barbara Bramanti & Nils Chr. Stenseth (2015): Climate-driven introduction of the Black Death and successive plague reintroductions into Europe. Proceedings of the National Academy of Sciences, Washington, 23. februar ( tilgjengelig for alle); i denne artikkelen refereres også en del relevant tidligere litteratur.

2 206 Det Norske Videnskaps-Akademi Årbok 2015 Svartedauden, som tok titalls millioner liv i Europa på 1300-tallet, var bare starten på en lang rekke pestutbrudd over flere hundre år. Til Norge kom Svartedauden med et handelsskip til Bergen sommeren 1349, og spredde

3 Var svartedauden og pestutbruddene i middelalderens Europa 207 seg raskt nordover til Nidaros. Der døde erkebiskopen i Trondheim (Arne Vade) av sykdommen 23. september samme år. I Norge synes det å ha vært 28 utbrudd av pest det siste i Mange av disse epidemiene spredde seg over hele landet. Bare rundt en tredjedel av Norges befolkning overlevde. Det er ikke mulig å gi eksakte tall for hvor mange som ble drept av pestbakterien i Europa under herjingene i middelalderen. I Norge har historikere diskutert hvor stor befolkningen var umiddelbart før Svartedauden, og kommet frem til at den antakelig var mellom og Svartedauden drepte rundt De neste to pestepidemiene (1361 og 1372) antas å ha drept bortimot til, slik at befolkningen rundt år 1400 var omkring , det vil si omtrent en tredjedel av befolkningstallet før Svartedauden. De 25 neste epidemiene hadde mindre dødelighet, bl.a. fordi mange som var blitt smittet i forrige epidemi og overlevde, var blitt immune. Alt i alt kan vi anta at hver av disse epidemiene drepte omkring personer i Norge. I andre europeiske land finner vi helt tilsvarende forhold. Spesielt har gode tall vært regnet ut for England. For andre land vet vi at dødeligheten har vært meget stor, men man kan ikke gi sikre tall. Oppdaget bakterie i 1894 Bakterien Yersinia pestis, som forårsaker pest (se Faktaboks på siste side), ble oppdaget og beskrevet av Alexandre Yersin i 1894 i forbindelse med en stor epidemi i Hong Kong samme år. Den forårsaket stor dødelighet blant folk og spredde seg raskt til India og senere til blant annet Øst-Afrika og Nord-Amerika. Men Europa slapp unna. Yersin kjente godt til beskrivelser av symptomer fra Svartedauden i middelalderen og senere epidemier i Frankrike. Han hevdet at årsakene til epidemiene må ha vært den samme bakterien. Dette synet ble raskt akseptert av biologer og medisinere. Finner pest-dna i tannrøtter For få år siden ble dette ytterligere bekreftet da graver fra tiden da Svartedauden og andre epidemier herjet i Europa ble undersøkt. Forskerne fant da DNA fra pestbakterie i tannrøttene. Dette er forskning i regi av Barbara

4 208 Det Norske Videnskaps-Akademi Årbok 2015 Bramanti, som nå er ved Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) på Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo. Hull i hypotesen Pest er først og fremst en sykdom som lever i ørkenrotte, murmeldyr og andre gnagere ute i naturen. Lopper sprer bakterien fra individ til individ. Under epidemiene i Hong Kong og India på slutten av 1800-tallet døde hunder, katter og husdyr. Ikke minst var dødeligheten høy blant rotter. Det førte til hypotesen om at rotter spilte en viktig rolle i pestepidemiene. Forskere foreslo at rotter fikk pest fra ville gnagere, og at det var lopper fra døde rotter som brakte infeksjonen videre til mennesker. Hypotesen ble raskt godtatt, men den hadde sine hull. Det var nemlig store områder i India med pestepidemier blant mennesker der man ikke kunne påvise rotter. Det finnes heller ingen dokumentasjon av syke eller døde rotter fra pestepidemier i europeiske land i motsetning til hva som synes å ha skjedd i Kina og deler av India. Få rottebein Nylig har arkeologer en av dem er Anne Karin Hufthammer ved Bergen museum sammen med Lars Walløe vist at rotter var svært sjeldne i Nord- Europa i middelalderen. Man har bare klart å påvise noen få rottebein fra fem havnebyer, og ingen fra Hamar eller fra landdistriktene der pesten også herjet. Bein fra andre små dyr er imidlertid godt representert i utgravningene. Ingen permanent smittekilde i Europa Jeg har selv ment at det var et reservoar av pestbakterien hos gnagere i Europa, om enn ikke i rotter. Om pestbakterien hadde hatt et slikt reservoar hos en gnagerart i Europa, ville vi forventet å se en sammenheng mellom klimavariasjoner i middelalderens Europa og pestutbruddene. Men når Boris Schmid, jeg og våre kollegaer ved CEES gjorde analysene, var den sammenhengen ikke å finne. Ved isteden å sammenstille pestutbruddene i Europa med klimavariasjoner i Sentral-Asia, deriblant Kasakhstan og det nordlige

5 Var svartedauden og pestutbruddene i middelalderens Europa 209 Kina, fant vi en klar sammenheng. Det forklarer også hvorfor vi ikke har lokale pestutbrudd i Europa i dag, mens slike utbrudd nå forekommer i mange andre deler av verden der man har pestreservoar, som i Sentral-Asia. Det finnes tydeligvis ikke gnagere som kan være smittekilde i Europa. Asiatiske ørkenrotter og murmeldyr Vi har studert pesten i Sentral-Asia helt fra begynnelsen av dette århundret, og funnet ut at før det blir utbrudd av pest i en gnagerbestand i et område, må det være en stor tetthet av gnagere der i minst et par år. Lopper som lever på gnagerne, sprer pestbakterien mellom individene vi sier at loppen er en vektor. Varme og fuktige somre begunstiger store gnagerbestander, men blir det tørke, så bryter gnagerbestanden sammen. Når gnagerbestanden bryter sammen, så viser loppene større aktivitet og hopper oftere over på andre pattedyr deriblant mennesker. Det kan hende det blir for trangt for loppene på de få gnagerne som er igjen. Det er med andre ord klimavariasjoner fra år til år som i stor grad regulerer gnagerdynamikken og dermed pestdynamikken. Det vi har funnet ut i vårt nye arbeid, er at år etter et sammenbrudd i gnagerbestanden i Sentral-Asia, starter nye utbrudd av pest i Europeiske havnebyer. Det er med andre ord sannsynligvis ørkenrotten og andre gnagere i Sentral-Asia som er årsaken til de gjentatte pestutbruddene, og ikke våre hjemlige gnagere som for eksempel rotter. På en eller annen måte er pestbakterien blitt fraktet til Europa langs ulike handelsveier, til lands eller til havs. Hvordan dette har skjedd, vet vi ikke sikkert. Vi vet imidlertid at mange loppearter kan leve lenge uten å suge blod. Det gjør at de kan transporteres sammen med mange typer varer. Folk dør i USA den dag i dag I dag kan sykdommen påvises ved å identifisere pestbakterien i spytt (lunge - pest), i puss fra byllene (byllepest) eller i blod (septisemisk pest). Men metodene kan ikke brukes for å bestemme behandling ettersom pasienten ville være død lenge før prøvesvaret er klart. I dag vurderer legen om det er en mulighet for at sykdommen er pest, og gir et bredspektret antibiotikum med én gang. Det problematiske er at førstevalget for leger ved en bakteriell infeksjon er penicillin. Men penicillin hjelper ikke mot Yersinia pestis. Neste dag

6 210 Det Norske Videnskaps-Akademi Årbok 2015 er da pasienten enten død eller så syk at det er for sent å behandle med bredspektret antibiotikum. Derfor dør fortsatt en del mennesker av pest i land med et godt helsevesen, for eksempel USA. Pesten i årene som kommer Helt til slutt: Er det med de varslede klimaendringene fare for nye utbrudd av pest i Europa? Nei, vi kan med stor sikkerhet si at det ikke vil skje. Men pesten lever fremdeles i naturen utenfor Europa, og enkelte tilfeller av personer som er blitt smittet i Sentral-Asia og andre verdensdeler der det er pest, kan man nok forvente framover, med stadig mer reising til eksotiske steder. FAKTA-boks om pesten: " " Pest, forårsaket av Yersinia pestis, har tre forskjellige kliniske forløp: Bakterien kommer inn i lymfesystemet til pasienten gjennom et loppestikk, transporteres til nærmeste lymfeknute og vokser til en stor og smertefull byll som produserer giftstoffer (toksiner). De kan gi blødninger i huden og andre organer, angripe sentralnervesystemet og drepe pasienten. Dette vanligste forløpet kalles byllepest. Dødeligheten er % etter fire til syv dager. Bakterien kommer inn i en liten blodåre og formerer seg der. Blodforgiftningen er 100 % dødelig etter en til to dager. Bakterien kommer inn i kroppen gjennom luftveiene ved dråpesmitte. Fører til lungepest, som er en slags lungebetennelse. 100 % dødelig. Pasienten dør raskt, fra timer til en dag etter infeksjonen. I dag kan pest behandles om man kommer raskt til behandling.