Avlusing med hydrogenperoksid og miljøfaktorer FHF-prosjekt
|
|
|
- Tonje Langeland
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Avlusing med hydrogenperoksid og miljøfaktorer FHF-prosjekt Johanne Arff Erfaringsseminar Hell 16. november 2016
2 Innhold Bakgrunn, problemstilling og mål Hva er gjort? H2O2 Miljøfaktorer Case-studier Data fra AQS Oppsummering
3 Bakgrunn Resistensutvikling hos lakselus Dobling i medikamentbruk fra 2013 til 2014 Økt bruk av hydrogenperoksid 3
4 Bakgrunn 4 Høsten 2013 var det tilfeller med "uforklarlige" tap av fisk i forbindelse med H2O2-avlusinger på Helgelandskysten Påvist potensielt skadelige alger/maneter i tilsendte prøver "algeprøver" i forkant av avlusingsoperasjoner som en del av risikovurderingen MEN usikkerhet rundt "riktige" grenseverdier for ulike alger ved avlusing Andre miljøfaktorer kan også ha betydning for utfallet av avlusinger
5 Problemstilling Bidrar miljøfaktorer, inkludert alger og maneter, til økt risiko for tap under avlusingsoperasjoner med hydrogenperoksid? 5
6 Mål T S O2 FW vær og vind Øke kunnskapsnivået om miljøbetingelser som en ytre stressfaktor under avlusing med H2O2 Vurdere mulige risikoreduserende tiltak 6
7 Hva er gjort? 7 Arbeidsmøte Avlusingsoperasjoner Intervju av to driftsledere Logg fra badebehandlinger utført av AQS Planktonalgeforekomster Caselokaliteter Nasjonalt tilsynsprogram for algetoksiner i skjell Maneter/dyreplankton Ferskvannsavrenning (nve) Meteorologiske forhold (eklima) Litteraturstudier
8 H2O2 8 H2O2 er toksisk for laks Toksisitet øker med økende: Sjøtemperatur Eksponeringstid Observerte gjelleskader: «Sloughing» Hypertrofi Bleking Nekroser Behandling bør ikke gjennomføres når T > 14 C Gjelleskader kontraindikasjon på behandling med H2O2
9 Miljøfaktor - Planktonalger Hvordan stresser planktonalger fisken? Mengde/tetthet Eksponeringstid Eventuelle toksiner Gjelleskader 9
10 Miljøfaktor - Planktonalger Skadebilde gjeller: «Sloughing» Ødem Nekroser Oppsvulming primærlameller Sammenklumping av blodårer Økt slimproduksjon Foto: Johanne Arff, SINTEF 10
11 Miljøfaktor - Maneter Manetskader gjeller: Brannskader (nekroser) Misfarging/marmorering, Blødninger «Sloughing» Ødem Slipp av eosinofile granulære celler Foto: Karl Tangen, SINTEF 11
12 Miljøfaktor - Annet dyreplankton Gjelleskader er også påvist ved: Larvestadier av pigghuder Blåskjellyngel Tetting av gjeller: Ribbemaneter 12
13 Miljøfaktor - Reaktivt aluminium Fjordsystem i Hordaland I forbindelse med kraftig snøsmelting og vårflom Toksiske aluminiumsforbindelser Felles ut på fiskens gjeller Dødelighet 13
14 Case-studier - kriterier Både gode og dårlige erfaringer fra avlusing med H2O2 Gode rutiner for innsamling av miljødata God dokumentasjon før, under og etter avlusingsoperasjonen God kunnskap om fiskens helse forutfor avlusing, inkludert lusehistorikk og tidligere avlusingsoperasjoner Informasjon om algeforekomster Gjerne erfaring med både helduk/brønnbåt 14
15 Case-studier - bedriftsbesøk Strøm T S O2 Siktedyp Utforing Fiskehelse inkl. lusehistorikk, gjellescore/gjelleskader Annen relevant driftsinformasjon Alge-/manetforekomster Helduk/brønnbåt Trengningsdyp Konsentrasjon/dosering H2O2 Eksponering Dødelighet Antall avlusinger på lokaliteten 15
16 Casestudie 1 - fjordlokalitet Lokalitet A AGD-behandling høst 2014 Avlusinger: 2014: desember 2015: januar, mars, og juni Forhøyet dødelighet: Juni 2015 Lokalitet B Avlusinger: 2014: desember 2015: januar, mars 16
17 Casestudie 1 - fjordlokalitet Totalbestand planktonalger CD*1000 (celler/l) Molde Fillan Oppdretter 1 Oppdretter 1 - utgang Dagnr Dagnr. 50 = 19.2; 75 = 16.3; 100 = 10.4; 125 = 5.5 ; 150 = 30.5; 175 = 24.6; 200 = 19.7; 225 = 13.8; 250 = 7.9; 275 = 2.10
18 Casestudie 1 - fjordlokalitet Ferskvannstilførsel (m3/s) Dagnr Dagnr. 50 = 19.2; 75 = 16.3; 100 = 10.4; 125 = 5.5 ; 150 = 30.5; 175 = 24.6; 200 = 19.7; 225 = 13.8; 250 = 7.9; 275 = 2.10
19 Casestudie 1 - kystlokalitet 19 Lokalitet C AGD-behandling høst 2014 Avlusinger: 2014: desember 2015: mars, juli og august (kombi) Forhøyet dødelighet: juli 2015 (PD-utbrudd) August (PD) Lokalitet D AGD-behandlinger første år i sjø PD-historikk Avlusinger: 2015: mars, juli, august, september Forhøyet dødelighet: juli 2015 (1 merd)
20 Casestudie 2 - kystlokalitet Totalbestand planktonalger CD*1000 (celler/l) Molde Fillan Oppdretter 2 Oppdretter 2 - utgang Dagnr Dagnr. 50 = 19.2; 75 = 16.3; 100 = 10.4; 125 = 5.5 ; 150 = 30.5; 175 = 24.6; 200 = 19.7; 225 = 13.8; 250 = 7.9; 275 = 2.10
21 Case-studie forekomster av skadelige alger Ingen enkeltarter celletall > etablerte grenseverdier Ikke påvist potensielt skadelige algemengder 21
22 Avlusing med H2O2 - data fra AQS Februar 2015 februar 2016 Ca 600 avlusingsoperasjoner Sett på: Tidspunkt for avlusing [H2O2] Sjøtemperatur Dødelighet Usikkerhet i dataene knyttet til: Dukvolum (FHF prosjekt ) Konsentrasjonsgradienter Dødelighetstall 22
23 Avlusing med H2O2 - data fra AQS Dødelighet vs tidspunkt 23
24 Avlusing med H2O2 - data fra AQS Dødelighet vs sjøtemperatur 24
25 Avlusing med H2O2 - data fra AQS Dødelighet vs [H2O2] 25
26 Avlusing med H2O2 - data fra AQS [H2O2] vs sjøtemperatur 26
27 Viktigste funn - Miljøfaktorer Næringen: Registrerer miljødata (T, S, O2, siktedyp) Manglende standardisering av måledyp Sporadisk/lite systematisk innsamling av alge-/manetprøver Andre kilder: eklima nve Nasjonalt tilsynsprogram for algegifter i skjell IKKE GODT NOK DATAGRUNNLAG FOR Å KUNNE GJENNOMFØRE GODE DATAANALYSER I PROSJEKTET 27
28 Viktigste funn - Gjellehelse Sporadisk/lite systematisk innsamling av algeprøver Planktonalger og dyreplankton => gjelleskader Gjellehelse undersøkes ikke regelmessig Gjelleskader = kontraindikasjon H2O2-behandling MANGLER KUNNSKAP OM GJELLEHELSE FORUTFOR BEHANDLING MED H2O2 28
29 Viktigste funn - Avlusingsoperasjoner Oppdretterne: Flere databaser Håndskrevne notater Rutiner for registrering varierer Informasjon om: Årsklasse Tidligere avlusinger Sykdomshistorikk Dødlighetstall etter at oppdraget er sluttført AQS: Større datasett Rutiner for registrering varierer mellom fartøy Mangler informasjon om: Årsklasse Tidligere avlusinger Sykdomshistorikk Dødlighetstall etter at oppdraget er sluttført 29 FRAVÆR AV STANDARDISERING/SAMHANDLING MELLOM DATABASER
30 Hvordan tette kunnskapshull? Undersøke hvordan H2O2 påvirker toksinproduserende planktonalger Systematisk overvåking av gjellehelse og planktonalger/dyreplankton Utvikle operasjonsstøtteverktøy = standardisert løsning for datainnsamling og dataanalyse 30
31 Teknologi for et bedre samfunn
KRITISKE FAKTORER FØR, UNDER OG ETTER EN AVLUSINGSOPERASJON;
KRITISKE FAKTORER FØR, UNDER OG ETTER EN AVLUSINGSOPERASJON; HVILKEN RETNING MÅ VI GÅ, FOR Å FÅ NED BEHANDLINGSDØDELIGHETEN? Kristine Braaten Steinhovden. SINTEF Fiskeri og havbruk AS, Avdeling for Marin
- Unrestricted. Rapport. Avlusing med hydrogenperoksid og miljøfaktorer. Forfattere Johanne Arff Silje Forbord, Kristine B. Steinhovden
- Unrestricted Rapport Avlusing med hydrogenperoksid og miljøfaktorer Forfattere Johanne Arff Silje Forbord, Kristine B. Steinhovden 2016-09-30 Historikk DATO SBESKRIVELSE 2 av 23 Innholdsfortegnelse
Oppsummering Pilotprosjekt AGD
Oppsummering Pilotprosjekt AGD -Diagnostikk Risikofaktorer - Behandling videre FoU Trondheim 27.10.2014 David Persson Veterinær FoMAS Fiskehelse og Miljø AS Agenda Pilotprosjektet Diagnostiske verktøy
BIOLOGISKE FAKTORER I HAVBRUK DE USYNLIGE FARENE.
BIOLOGISKE FAKTORER I HAVBRUK DE USYNLIGE FARENE. Kristine B. Steinhovden SINTEF OCEAN Hirtshals 31.05.17 Det lurer mange slags farer i havet.. 3-6 m 54 94 µm Noen er åpenbare. Andre kun for det trente
Er teknologiutviklingen tilpasset biologien? Lars H. Stien, Havforskningsinstituttet, faggruppe Dyrevelferd. REGFISHWELH. NFR prosjektnr:
Er teknologiutviklingen tilpasset biologien? Lars H. Stien, Havforskningsinstituttet, faggruppe Dyrevelferd REGFISHWELH. NFR prosjektnr: 171115 Mange nye teknologier Nye merdteknologier Ikke-medikamentell
Akutten 3: Alge/manetangrep vs. evakuering har vi med oss historien?
1 Tekmar 2009 Trondheim 8-9 desember 2009 Akutten 3: Alge/manetangrep vs. evakuering har vi med oss historien? Karl Tangen SINTEF Fiskeri og havbruk 2 Problemstilling: Alger og maneter kan skade fisk ved
Er noen lokaliteter spesielt utsatt for gjelleproblemer?
Er noen lokaliteter spesielt utsatt for gjelleproblemer? Saraya Tavornpanich, Terje M. Steinum, Duncan Colquhoun og Anne- Gerd Gjevre FHF 900800: Proliferativ gjellesykdom hos sjøgående oppdrettslaks:
Oppsummering fra temastasjoner. SINTEF Fisheries and Aquaculture
Oppsummering fra temastasjoner SINTEF Fisheries and Aquaculture 1 Temastasjon 1 Avlusing 5000 tonn på 5 dager? - Ja! Avgrense merder med duk eller bruke brønnbåt. Kjemiske midler eller kanskje også mekanisk
Registreringer fra industri. Forekomst av mørke flekker i laksefilet 2011 2015
Registreringer fra industri. Forekomst av mørke flekker i laksefilet 2011 2015 FHF Havbrukssamling, Scandic Gardermoen 14. oktober Thomas Larsson, Magnus Åsli og Turid Mørkøre Andel fileter med flekker
AGD-utvikling hos laks i tre anlegg i 2013-2014
AGD-utvikling hos laks i tre anlegg i 2013-2014 Tor Atle Mo Sigurd Hytterød Anne Berit Olsen Henriette Kvalvik Oda Teige Kalsaas Torill Thoreby Jensen Saima N Mohammad Haakon Hansen Bakgrunn for prosjektet
Behandlingsdødelighet. Hva vet vi og hva vet vi ikke?
Hva vet vi og hva vet vi ikke? Vi vet noe og det må vi jobbe svært nøyaktig og systematisk med, så er det mye vi ikke vet Behandlingsdødelighet betyr i de fleste tilfeller håndteringsdødelighet (sjeldent
Systematisk arbeid forebygger. Lusekonferansen TRONDHEIM LINE RØNNING KVALITETSSJEF/ / FAGLEDER FISKEHELSE LERØY MIDT AS
Systematisk arbeid forebygger Lusekonferansen TRONDHEIM 22.1.2019 LINE RØNNING KVALITETSSJEF/ / FAGLEDER FISKEHELSE LERØY MIDT AS 1. Lerøy Midt regioner sjø 2. Fra medikament til IMM 3. Systematikk og
SKJERMTEK: nytt FHF prosjekt på luseskjørt
1 Erfaringsdelingsseminar med demoforsøk. Hirtshals, Danmark. 31. mai 2017. SKJERMTEK: nytt FHF prosjekt på luseskjørt Andreas Myskja Lien SINTEF Ocean, 7465 Trondheim, Norway Tlf.: +47 976 66 339. E-post:
VELKOMMEN TIL ERFARINGSSEMINAR: HVA ER KRITISKE FAKTORER
Værnes, 16.11.2016 VELKOMMEN TIL ERFARINGSSEMINAR: HVA ER KRITISKE FAKTORER Avlusingsoperasjoner VELKOMMEN OG MOTIVASJON FOR ERFARINGSSEMINARET "KRITISKE FAKTORER VED AVLUSINGSOPERASJONER" Forskningsleder
Ny luseforskrift. Stian Johnsen HK, RA
Ny luseforskrift Stian Johnsen HK, RA Generelle kommentarer fra høringen Forslaget har fått generelt god mottakelse blant høringsinstansene, men det har vært diskusjon om noen sentrale punkter: Kortere
Big Data og Digitalisering i Havbruksbransjen. Lunsjmøte TEKNA Havbruk og Fiskehelse Karoline Skaar Amthor
Big Data og Digitalisering i Havbruksbransjen Lunsjmøte 27.11.17 TEKNA Havbruk og Fiskehelse Karoline Skaar Amthor 15-20% mortality after SW transfer Higher figures from time of hatching Winter ulcer
Helsemøte Salmar. Sykdom kan gi de største velferdsutfordringene
Helsemøte Salmar Sykdom kan gi de største velferdsutfordringene Nøkkeltall 1.1.2019 Ca. 420 mill laks i sjøen fordelt på ca 600 lokaliteter og 3700 merder 1,2 mill tonn laks ble slaktet i 2018 til en verdi
Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefeces hos laks Er ulike miljøfaktorer, lakselus og sykdom involvert?
Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefeces hos laks Er ulike miljøfaktorer, lakselus og sykdom involvert? Ragnhild Hanche-Olsen Bakgrunn for tarmhelsefokus I 1 ble det registrert store mengder flytefeces
Erfaringer med bruk av skjørt og andre forebyggende tiltak i SalMar Farming
Erfaringer med bruk av skjørt og andre forebyggende tiltak i SalMar Farming Marianne Halse Fiskehelsesjef LUSEBEKJEMPELSE I SALMAR Lusebekjempelse i SalMar Farming handler om forebygging heller enn brannslukking
Sunnhordland Fiskehelsenettverk
Avtalen beskriver et forpliktende samarbeid inngått mellom selskapene i Sunnhordland Fiskehelsenettverk se vedlegg A Nettverkskontakt: Nils Arve Eidsheim Vara, nettverkskontakt: Lene Stokka (MH) Nettverkssekretær:
Effekter av lakselus-midler ut i miljøet. Hva vet vi så langt og hva gjør vi fremover? Ole Bent Samuelsen Ann-Lisbeth Agnalt
Effekter av lakselus-midler ut i miljøet. Hva vet vi så langt og hva gjør vi fremover? Ole Bent Samuelsen Ann-Lisbeth Agnalt Trondheim, 16 august 2017 Har utslipp av lusemidler uakseptabel påvirkning på
FISKEHELSE MILJØ TEKNISKE. Tromsø Svolvær Sortland Frøya Molde Kristiansund Ålesund Volda. Åkerblå. FoMas AS 37 % VFH AS 100 % Fiske-Liv AS 100 %
FISKEHELSE MILJØ TEKNISKE Tromsø Svolvær Sortland Frøya Molde Kristiansund Ålesund Volda Fiske-Liv AS 100 % Åkerblå VFH AS 100 % FoMas AS 37 % Helse og drift i PO 5 og 6 Soneorganisering Bekjempelsesstrategier
Lakselusrapport: Sommer Mattilsynets oppsummering av lakselussituasjonen i oppdrettsnæringen Periode: 1. juni til 1.
Lakselusrapport: Sommer 2016 Mattilsynets oppsummering av lakselussituasjonen i oppdrettsnæringen Periode: 1. juni til 1. september 1 Bakgrunn og fakta om lakselus Fakta om lakselus og lakselusbekjempelse
Avlusing i stormerd. Arve Nilsen. Veterinærinstituttet Seksjon for miljø- og smittetiltak Trondheim
Avlusing i stormerd Arve Nilsen Veterinærinstituttet Seksjon for miljø- og smittetiltak Trondheim Evaluering av metoder for badebehandling mot lus 2004-2008 VESO, Veterinærinstituttet, SINTEF, Havforskningsinstituttet
Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden
Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Bengt Finstad og Marius Berg, Norsk institutt for naturforskning Arne Kvalvik, Marine Harvest Norway AS Bakgrunn for prosjektet Oppdrettsnæringen
Begroing et voksende problem: Løsningsretninger og kunnskapsbehov
FHF Havbrukssamling 23-24. september 2014, Hell Begroing et voksende problem: Løsningsretninger og kunnskapsbehov Nina Blöcher, Leif Magne Sunde SINTEF Fiskeri og havbruk 1 yamahaoutboards.com Begroing
Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen
Nekton AS Varig verdiskapning vs integrert havbruk Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen Smølen handelskompani AS Smøla klekkeri og settefisk AS Nekton AS Sagafisk AS Nekton havbruk
Lakselusrapport våren 2017
Lakselusrapport våren 2017 Mattilsynets oppsummering av lakselusutviklingen våren 2017 Bakgrunn Om statusrapporten I forbindelse med oppfølgingen av oppdrettsnæringens lakselusbekjempelse, oppsummerer
Ikke-medikamentelle metoder: Konflikt mellom teknologisk iver og biologisk tenkning? TEKMAR 7.desember 2016 Aoife Westgård Veterinær, Aqua Kompetanse
Ikke-medikamentelle metoder: Konflikt mellom teknologisk iver og biologisk tenkning? TEKMAR 7.desember 2016 Aoife Westgård Veterinær, Aqua Kompetanse Aqua Kompetanse Fiskehelse- og miljøtjenester 7 veterinærer
Forskningsleder Leif Magne Sunde Havbruksteknologi \ Drift og operasjon SINTEF Fiskeri og havbruk
Lakselusbekjempelse: Tekniske og driftsmessige bidrag for å oppfylle lakselusforskrift og akvakulturdriftsforskrift Anno 1973 Forskningsleder Leif Magne Sunde Havbruksteknologi \ Drift og operasjon SINTEF
Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks
Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks FHF-900800 Gjelleprosjekt aug2012-apr2015 NFR-233858 MultifacGillHealth apr2014-mar2017 Anne-Gerd Gjevre Fagansvarlig fiskehelse Foto: J Wiik-Nielsen Disposisjon
ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD?
ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD? FHL Midtnorsk Havbrukslag 12. 13.02.2014 Rica Nidelven AGENDA Hva er AGD Overvåkning Hva hvis mistanke om tilstedeværelse av amøbe eller sykdom Hva hvis
Flatsetsund lusespyler
Flatsetsund lusespyler Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Biologi og ernæringssjef SalMar Innhold Bakgrunn Flatsetund lusespyler Prinsipp og beskrivelse Utvikling og uttesting Effekt Strategi for kontroll av
Teknologi og teknologibruk angår deg
Teknologi og teknologibruk angår deg Kjell Maroni fagsjef FoU i FHL havbruk TEKMAR 2004 Tromsø Tilstede langs kysten... Bodø Trondheim Ålesund Bergen Oslo og der beslutningene tas. Norsk eksport av oppdrettet
Salinitet og sykdom. med fokus på AGD. AOS, Sandstad 29.01.2015. David Persson. Veterinær FoMAS Fiskehelse og Miljø AS
Salinitet og sykdom med fokus på AGD AOS, Sandstad 29.01.2015 David Persson Veterinær FoMAS Fiskehelse og Miljø AS FoMAS - Fiskehelsetjeneste på Sør-Vestlandet 4 kontorer i regionen 10 ansatte, 8 veterinærer
AGD-status i Norge. Tor Atle Mo Seksjonsleder Seksjon for parasittologi
AGD-status i Norge Tor Atle Mo Seksjonsleder Seksjon for parasittologi Foredragets innhold Generelt om Paramoeba perurans og AGD Forekomst av Paramoeba perurans og AGD i Norge Påvisning og diagnostikk
Krav til dokumentasjon. Metoder og tekniske innretninger i kontakt med fisk
Krav til dokumentasjon Metoder og tekniske innretninger i kontakt med fisk Dokumentasjon i forhold til dyrevern Kravet ligger på oppdretter som bruker utstyret/metoden. Hjemlet i driftsforskriften Per
Protokoll for bruk av rognkjeks
Protokoll for bruk av rognkjeks Ane Vigdisdatter Nytrø, Akvaplan-niva Rensefiskkonferansen 2016 Gardermoen, 8-9 Februar Erfaringer fra FHF-prosjekt 900979:" Bruk av rognkjeks i merd" Akvaplan-niva AS,
Praktiske løsninger og status for lusebekjempelse i Midt-Norge i dag
Praktiske løsninger og status for lusebekjempelse i Midt-Norge i dag og noen tanker om hva som skal til for å oppnå kravene som stilles i utkast til tildelingsforskrift akvarena. Grønne Konsesjoner 11.april
Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger
Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger Ulf Erikson SINTEF Fiskeri og havbruk AS SINTEF Fisheries and Aquaculture 1 Dødelighet i forbindelse med ulike operasjoner på merd Mattilsynet:
Kan vi få forsvinnende lite svinn?
Kan vi få forsvinnende lite svinn? Nasjonalt prosjekt Tap av Laksefisk i Sjø. TALFS Aud Skrudland og Hogne Bleie Innhold Bakgrunn og formål Pilotprosjektet i Midt-Norge 2009G Nasjonalt prosjekt, prosjektbeskrivelse
OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010
OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010 FHL Postboks 5471 Majorstuen, 0305 Oslo Telefon 23 08 87 30 Telefaks 23 08 87 31 www.fhl.no firmapost@fhl.no Org.nr.: 974 461 021 SAMMENDRAG Norsk oppdrettsnæring har denne
Dokumentasjon av fiskevelferd ved bruk av FLS avluser En sammenstilling av tilgjengelig informasjon
Dokumentasjon av fiskevelferd ved bruk av FLS avluser En sammenstilling av tilgjengelig informasjon Mars 2018 Tlf: 73 80 65 00 Postboks 1223 Torgard Brattørkaia 15 B www.inaq.no E-post: post@inaq.no 7462
Brønnbåtruter slaktetransport i området Stadt -Hustadvika
Brønnbåtruter slaktetransport i området Stadt -Hustadvika Andre rute. Gjelder fra 08.04.2019 Neste endring ved behov Kontaktperson Grunde Heggland (telefon 479 20 292): grunde@akerbla.no Gjeldende fra
Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks
Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks FHF-900800 Gjelleprosjekt aug2012-apr2015 NFR-233858 MultifacGillHealth apr2014-mar2017 Anne-Gerd Gjevre, Jannicke Wiik-Nielsen, Mark Powell * og Duncan Colquhoun
Risikorapport norsk fiskeoppdrett
Risikorapport norsk fiskeoppdrett - råd for bærekraftig havbruk Ellen Sofie Grefsrud Havforskningsinstituttet Havforskningsinstituttet Direkte underlagt Nærings- og fiskeridepartementet Fusjonert med NIFES
Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring?
Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring? Seniorrådgiver Trude Olafsen SINTEF Fiskeri og havbruk 22.06.05 1 Bakgrunn! Dyrevelferd i akvatisk dyrehold herunder fremtidens dyrehold!
IMM-erfaringer. Har vi blitt bedre?
IMM-erfaringer Har vi blitt bedre? Hvordan skal vi vite om vi har blitt bedre? Ingen sentrale statistikker eller oversikter over sykdommer som årsak til dødelighet dødelighetsårsaker effekter av behandlinger
Miljøvennlige og rømmingsforebyggende tiltak
Miljøvennlige og rømmingsforebyggende tiltak - Rømming av oppdrettsfisk - Utslipp av kobber Programkonferansen havbruk, Bergen, Mars 2006 Arne Fredheim 1 Innhold Introduksjon Offentlige krav til teknisk
Status produksjon og fiskehelse Sør-Trøndelag og Nordmøre
Status produksjon og fiskehelse Sør-Trøndelag og Nordmøre akvarena og Sjømat Norges fagsamling 2016 Lene-Catrin Ervik 16.2.2016 www. havbrukstjenesten.no Havbrukstjenesten AS Adm. Dir. Kvalitet / Administrasjon
Beredskapsplan ved dødlighet, sykdom, rømming og massedød
Beredskapsplan ved dødlighet, sykdom, rømming og massedød Forord og beredskapssystemet Beredskapsplanen skal bidra til å ivareta smittehygiene og fiskevelferd i krisesituasjoner. Den skal bidra til å oppdage
Smoltpumping og storfiskpumping med fokus på velferd. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)
Smoltpumping og storfiskpumping med fokus på velferd Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima) Pumpeprosjekter fra FHF 1. «Pumping av levende og sløyd fisk» (Forprosjekt #900012) Åsa Maria Espmark, Kjell
Ny teknologi for måling av forholdene til laks under trenging
14/10 2015 FHF Havbrukssamling Ny teknologi for måling av forholdene til laks under trenging Eirik Svendsen, Leif Magne Sunde, Martin Føre, Kevin Frank, Ulf Erikson Kontakt: eirik.svendsen@sintef.no Tlf:
Rognkjeks: Biologi og behov
www.akvaplan.niva.no Rognkjeks: Biologi og behov Rognkjeks: Biologi og behov, Akvaplan-niva Fagdager ikke-medikamentelle metoder Finnsnes, 17.02.16 Disposisjon Biologi Mottakskontroll, utsett og oppfølging
Smoltkvalitet - mer enn bare 30 dager i sjøen
Smoltkvalitet - mer enn bare 30 dager i sjøen HVA ER EN SMOLT? Utgangspunkt for en laks/ørret Sjøvannstoleranse Lytefri Jevn størrelse Synkron smolt Optimalt utsettstidspunkt HVA PÅVIRKER EN SMOLT Miljøforhold
ILA kunnskapsstatus: Forekomst, smittespredning, diagnostikk. Knut Falk Veterinærinstituttet Oslo
ILA kunnskapsstatus: Forekomst, smittespredning, diagnostikk Knut Falk Veterinærinstituttet Oslo ILA Infeksiøs lakseanemi Forårsakes av virulent ILA virus (HPR-del virus) Gir normalt ikke et «stormende»
Lakselus: Halvårssrapport nr 1
Lakselus: Halvårssrapport nr 1 Periode 1. januar til 31. mai 1. Bakgrunn Smitte av lakselus fra oppdrettslaks kan true villaksen. Derfor må lusenivået i oppdrettsanleggene holdes lavt. Lakselussituasjonen
Skjørtforbud fra 1.januar 2011
Skjørtforbud fra 1.januar 2011 TEKMAR 2010 Bjørn Røthe Knudtsen Regiondirektør Trøndelag, Møre og Romsdal Mine tema for dagen Næringas verktøy i lusekampen Skjørtforbudet Næringas verktøy i lusekampen
Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning
Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning Lakselus har 10 utviklingsstadier Frittlevende, planktoniske
Fremtidens lusekontroll tanker basert på pågående forskning. Kjell Maroni - FHF. 25.November 2015 Ørland Kysthotell
Fremtidens lusekontroll tanker basert på pågående forskning Kjell Maroni - FHF 25.November 2015 Ørland Kysthotell FHF havbruk FHF skal gjennom kunnskaps- og teknologiutvikling sikre havbruksnæringen utviklingsmuligheter
Relativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret
Relativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret Seniorrådgiver Atle Kambestad Miljødirektoratet For KLV, Namsos, 06.11.2013 Kunnskapsgrunnlaget Vitenskapelig råd for lakseforvaltning
Konsekvens Helse / arbeidsmiljø. Konsekvens Ytre miljø. 1 Ubetydelig Ingen rømming Ikke fravær Ubetydelige miljøskader <25 dødfisk pr merd
Akseptkriterier for risikovurdering Isqueen AS Score Sannsynlighet Sannsynlighet Fiskehelse og fiskevelferd Score Kategori Konsekvens Rømming- laks Konsekvens Helse / arbeidsmiljø Konsekvens Ytre miljø
Fiskevelferd vs. lønnsomhet
Fiskevelferd vs. lønnsomhet (og fiskelykke) Noen dilemma til diskusjon Tore S Kristiansen, Havforskningsinstituttet Fiskevelferdsforum. Forskningsdagene Litteraturhuset, Oslo, 24.09.18 Hva skjer når lusa
Regelverk & Velferd. -og noen erfaringer fra tilsyn. Margareth Bergesen, veterinær / spesialinspektør Mattilsynet, Region Nord, avd.
Regelverk & Velferd -og noen erfaringer fra tilsyn Margareth Bergesen, veterinær / spesialinspektør Mattilsynet, Region Nord, avd. Troms & Svalbard Disposisjon Innledning Utgangspunkt for innlegget Mattilsynets
Fiskevelferd og betydning for kvalitet -resultater fra prosjektene Slakting direkte fra oppdrettsmerd og Pumping av levende fisk
Fiskevelferd og betydning for kvalitet -resultater fra prosjektene Slakting direkte fra oppdrettsmerd og Pumping av levende fisk Kjell Midling, Åsa Espmark, Torbjørn Tobiassen, Leif Akse, Tor Evensen Nofima
Lakselusrapport sommeren 2017
Lakselusrapport sommeren 2017 Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus sommeren 2017 Bakgrunn Om statusrapporten Mattilsynet gir årlig ut tre statusrapporter om lakselussituasjonen i oppdrettsanleggene
BIOSIKKERHETSPLAN TRANSPORT OG KONTAKT - NORDMØRE OG SØR- TRØNDELAG Oppdatert januar 2019 med punkt 6.
BIOSIKKERHETSPLAN TRANSPORT OG KONTAKT - NORDMØRE OG SØR- TRØNDELAG Oppdatert januar 2019 med punkt 6. KRAVENE ER NÆRINGENS TILNÆRMING FOR Å SIKRE SEG MOT NY ELLER ALVORLIG SYKDOM, OG GJELDER NORDOVER
Beste praksis for medikamentfri lusekontroll MEDFRI
Beste praksis for medikamentfri lusekontroll MEDFRI Nofima: Astrid Buran Holan, Bjarne Gjerde, Atle Mortensen, Mette W. Breiland, Bjørn Roth, Åsa Espmark, Jelena Kolarevic, Audun Iversen, Øyvind Hansen,
Kunnskap og erfaring med grønne konsesjoner
Rapport Kunnskap og erfaring med grønne konsesjoner - Bruk av rensefisk i form av oppdrettet rognkjeks - Videreutvikling av mekanisk avlusing (luse-spyler) 1 Innhold Sammendrag 3 1. Innledning 4 1.1. Bakgrunn
Litt grå i gjellene. www.steen-hansen.no
Desember:2013- AGD Litt grå i gjellene I det siste har en ny sykdom fått fotfeste i Sør Norge Sykdommen er tidligere godt kjent i Australia helt til bake til 1980 tallet. I Europa ble den ble først oppdaget
Beredskapsplan mot sykdom og massedød. Konsesjonsnumre: Godkjente lokaliteter: Kapasitet MORTENSNES STORE KUFJORD 10839
7.2 BEREDSKAPSPLAN MOT SYKDOM OG MASSEDØD Prosedyre for tiltak ved sykdom og/eller massedød Handlingsplan for forebygging av sykdom og massedød NRS Finnmark AS Markedsgata 3, Postboks 1154, 9504 Alta Konsesjonsnumre:
Utbredelse av katarakt på rognkjeks
Utbredelse av katarakt på rognkjeks Thor Jonassen, Akvaplan-niva FHF-Rensefiskkonferansen, Gardermoen 8-9 februar 2016 Samarbeid mellom oppdrettere, Aqua Kompetanse, GIFAS og Akvaplan-niva FHF-prosjekt
Kystsoneplanlegging i Skjerstadfjorden. Fauske, Bodø og Saltdal kommune
Kystsoneplanlegging i Skjerstadfjorden Fauske, Bodø og Saltdal kommune Midlertidig forbud mot tiltak -Bodø kommune har vedtatt midlertidig forbud mot tiltak i Skjerstadfjorden. Dette forbudet ble vedtatt
Lakselus: Statusrapport 10
Lakselus: Statusrapport Statusrapport fra Mattilsynet for perioden 1. til 31. oktober 20 Lakselus statusrapport Statusrapport fra Mattilsynet for perioden 1. 31. oktober 20 1.0 BAKGRUNN Lakselussituasjonen
Lakselusrapport: Våren Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus våren 2015.
Lakselusrapport: Våren 2015 Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus våren 2015. 1. Bakgrunn Nivået av lakselus i oppdrettsanleggene må holdes lavt av flere grunner. Oppdretterne skal redusere
Om nasjonalt prosjekt Tap av Laksefisk i Sjø (TALFS) for Hardangerfjordseminaret, Øystese november 2013 av Hogne Bleie Hogne.Bleie@mattilsynet.
Om nasjonalt prosjekt Tap av Laksefisk i Sjø (TALFS) for Hardangerfjordseminaret, Øystese november 2013 av Hogne Bleie Hogne.Bleie@mattilsynet.no Prosjektleder for Mattilsynet og FHF Innhold: Bakgrunn
Marine Harvest, Storstrompan
JOURNAL 2-2018 19.02.2018 LOKALITET Storstrompan LOK. NR. / KONSESJONSNR. NL0007/13124 GENERASJON H17 DATO 19/2-18 SJØTEMPERATUR 6,13 grader ANTALL FISK (UKE 7) 1 307 505 SNITTVEKT (UKE 7) 1,4 kg SETTEFISK
Risikovurdering norsk fiskeoppdrett
Risikovurdering norsk fiskeoppdrett Ellen Sofie Grefsrud Medforfattere: Ann-Lisbeth Agnalt, Lasse Berg Andersen (Prendo), Kevin Glover, Bjørn Einar Grøsvik, Pia Kupka Hansen, Vivian Husa, Ørjan Karlsen,
Hva er forskjellene mellom marin SAV2 og SAV3 på lokalitetsnivå?
Hva er forskjellene mellom marin SAV2 og SAV3 på lokalitetsnivå? Mona Dverdal Jansen FHF seminar 28 august 2013 Bakgrunn Pankreassykdom (PD) er en listeført, meldepliktig, smittsom fiskesykdom Frem til
Patogener hos laksefisk i Lyseelva og litt om ILA virus.
Patogener hos laksefisk i Lyseelva 2007 2016. - og litt om ILA virus. Vill-laks Oppdrett Finansiert av: -Miljødirektoratet -SalmonCamera -NJFF v/a.a. Lyse Vill-laks Biologien til laks Spredning av laksevirus
Drift av store oppdrettsanlegg -erfaringer og utfordringer med henblikk på drift og sikkerhet.
Drift av store oppdrettsanlegg -erfaringer og utfordringer med henblikk på drift og sikkerhet. Olaf Reppe produksjonssjef region midt TEKMAR 2008 Litt om utvikling fram til i dag og hvordan vi tenker om
Vedlegg 7: Soneforskriftene tabell likheter og forskjeller
Vedlegg 7: Soneforskriftene tabell likheter og forskjeller Like Ulike Forskrift om sone for å forebygge og bekjempe lus i akvakulturanlegg i kommunene Os, Samnanger, Fusa, Tysnes, Austevoll, Kvinnherad,
Nye teknologi-løsninger for et redusert svinn
Forskningsleder Leif Magne Sunde, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Nye teknologi-løsninger for et redusert svinn Frisk Fisk 2013 Bergen 6.2.2013 1 Min bakgrunn Hovedfag i Generell akvakultur, Universitetet
Beredskapsplan for sykdom og massedød
Dokumentadministrator: Inger Lise Bølgen ID: 1309 Gyldig fra: 21.11.2016 Versjon: 1.10 BEREDSKAPSPLAN VED SYKDOM OG MASSEDØD Beredskapsplan for sykdom og massedød NRS Finnmark AS Markvn. 38 B Postboks
Bruk av data fra fiskeflåten til ressursforvaltning
Bruk av data fra fiskeflåten til ressursforvaltning Karl-Johan Reite, SINTEF Fiskeri og havbruk Innhold Utfordringer med dagens metoder Mulighetene Veien videre Utfordringene med dagens metoder: Få fartøy
Gode ideer som dukker opp!
Gode ideer som dukker opp! Hva finansieres og hva forskes det på? Professor Frank Nilsen, Direktør SLRC Oversikt prosjekter De to største finansieringskildene for forskning og utvikling innen fiskehelse
Vedlegg 6: Soneforskrift TMR
Vedlegg 6: Soneforskrift TMR Forskrift om sone for å forebygge og bekjempe lus i akvakulturanlegg, Leka, Nærøy, Vikna, Fosnes, Namsos, Namdalseid, Flatanger og Osen kommuner, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag
Resultat av miljø - undersøkingar i 2013 og litt rømmingsstatistikk
Resultat av miljø - undersøkingar i 2013 og litt rømmingsstatistikk Else Marie Stenevik Djupevåg Tilsynsseksjonen Tema Miljøundersøkelser 2013 Kunnskapsgrunnlag Rømming, tiltak, risiko Miljøundersøkingar
Kostnadseksplosjon i lakseoppdrett? - En studie av kostnadsdriverne i oppdrett Presentasjon for TEKMAR, Trondheim, 1/12 2015
Kostnadseksplosjon i lakseoppdrett? - En studie av kostnadsdriverne i oppdrett Presentasjon for TEKMAR, Trondheim, 1/12 2015 Audun Iversen, Øystein Hermansen og Otto Andreassen, Nofima Ruth Kongsvik Brandvik,
Helsemøte Salmar. Foto: Roy Alapnes MarinHelse AS Klimamarin 2016
Helsemøte Salmar Foto: Roy Alapnes MarinHelse AS MarinHelse AS Norges nest største fiskehelsetjeneste 14 ansatte 8 fiskehelsebiologer 4 veterinærer 1 marinbiolog 1 administrativ 3 kontorsteder Tromsø Finnsnes
Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF
Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Ansatt NJFF siden mars 1997 Laksefisker siden 1977 Fiskeribiolog, can.scient, hovedfag sjøaure fra Aurland Eks. miljøvernleder Hyllestad og Samnanger kommuner
Smittepress fra lakselus
Smittepress fra lakselus Peder Jansen Seksjon for epidemiologi Veterinærinstituttet Photo: Randi Grøntvedt Skal si noe om: n Kort om: Populasjonsbiologi lakselus og lakselusas potensiale som skadedyr n
Etter samråd med Mattilsynet medio januar 2018 (se stausrapport), ble bestillingen endret til:
Notat, vedlegg til brev 28.03.19 Foreløpig oppsummering på bestilling: Vurdering av termisk avlusing Viser til brev med bestilling datert 19.12.2017 med tilhørende notat. Det ble sendt en statusrapport
Veileder til produksjonsområdeforskriftens 12
Veileder til produksjonsområdeforskriftens 12 Søknadsrunde 2019 Generell informasjon: Formålet med unntaksbestemmelsen i forskrift om produksjonsområder for akvakultur av matfisk i sjø av laks, ørret og
Lakselus: Kvartalsrapport nr 1
Lakselus: Kvartalsrapport nr 1 Periode 1. januar til 31. mars 20 1.0 INNLEDNING Lakselussmitte fra oppdrett kan true villaksen. Derfor må lusenivået i oppdrettsanleggene holdes lavt. Lakselus og rømming
AkvaGIS-PDPDV Geoprosessering og deling av sjukdomsdata i havbruksnæringa
AkvaGIS-PDPDV Geoprosessering og deling av sjukdomsdata i havbruksnæringa Esri norsk brukerkonferanse Clarion Royal Christiania Hotel, Oslo 06.02.14 Svein Andersland ...Akvator AS... Konsulentfirma på
Foreløpige resultater fra behandlingsforsøk mot Paramoeba perurans
Prosjekt 901036 Foreløpige resultater fra behandlingsforsøk mot Paramoeba perurans Sigurd Hytterød Tor Atle Mo Haakon Hansen Saima N Mohammad Trygve Poppe Linda Andersen Hensikt og målsetning Prosjektet
Lakselusrapport: Vinter og vår Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus våren 2013.
Lakselusrapport: Vinter og vår Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus våren. 1. Bakgrunn Smitte av lakselus fra oppdrettslaks kan true villaksen. Derfor må lusenivået i oppdrettsanleggene
Maskinell lusetelling. Espen Børrud Software Manager Stingray Marine Solutions AS Tekmar
Maskinell lusetelling Espen Børrud Software Manager Stingray Marine Solutions AS Tekmar 2018 04.12.18 «Maskinell lusetelling er teknologien moden for å bedre fiskevelferd ved å telle lakselus på svømmende
En fremtid med forsvinnende lite svinn?
En fremtid med forsvinnende lite svinn? Nasjonalt prosjekt Tap av Laksefisk i Sjø; TALFS på Sjømatdagene januar 2014 av Hogne Bleie Hogne.Bleie@mattilsynet.no Prosjektleder i Mattilsynet Innhold: Bakgrunn