Rapport 3, Fiskens anatomi

Transkript

1 Rapport 3, Fiskens anatomi Helena, Katrine, Jeanette Innledning: Hensikten med dette forsøket, er å finne ut hvordan de viktigste indre organene til en fisk ser ut, hvordan de fungerer og hvilke ulike funksjoner de har for fisken. Aktuelle mål fra læreplanen som kan trekkes inn: Etter 2. års trinn: Stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen Beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen Delta i ulike aktiviteter ute i naturen og fortelle om det som er observert Etter 4. års trinn: Bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner på ulike måter Etter 7. års trinn: Publisere resultater fra egne undersøkelser ved å bruke digitale verktøy Beskrive kjennetegn ved virveldyr og forklare funksjonen til de viktigste organene Alle målene kan man trekke inn i dette forsøket, men som lærer kan det være lurt å trekke ut noen av målene man legger fokus på. Det mest egnet målet med forsøket vi gjennomførte, er det siste målet for 7 trinn. Beskrive kjennetegn ved virveldyr og forklare funksjonen til de viktigste organene. (Utdanningsdirektoratet, u.å) Dette forsøket kom vi på selv, etter mye fram og tilbake. Først tenkte vi at vi skulle se på lemmen og lemenårene, og hva som ligger bak det, men siden vi måtte huske på å dekke alle fire hovedområdene, fant vi ut at vi måtte gå mer inn i tema om mangfold i naturen. Basert på dette, valgte vi heller å legge forsøket mot diskresjon av fisk og fisken indre anatomi og oppbygging. 1

2 Teori: Vi fikk fisketypen sei (Pollachius virens) som er en fisk i torskefamilien. Seien er en muskuløs fisk som ikke gir seg uten en kamp. Den kjennes godt på kroken med sin konstante sprelling og nykking. Man kan derfor i mange tilfeller si hvilken type fisk man har fått uten å se den. Seien er en fisk i fargen sølv, men fargenyansene varier litt på hvor man ser på fisken. På ryggsiden er fisken svart eller mørke Pollachius virens (sei) grønn, som går over til sølvgrått på sidene, mens buken er sølvhvit. På skillet mellom det mørkegrønne og det sølvgrå feltet ligger det en langsgående lys sølvstripe. Denne sidelinja er et organ som fisken bruker til å oppdage bevegelser og vibrasjoner i vannet. Seien er en stimfisk som spiser det meste av små krepsdyr og fiskelarver. Større sei spiser gjerne litt mindre fisker som for eksempel sild. (Norsk nettskole, u.å) En av de viktigste indre organene hos fisken er hjernen. Hjernen er en del av sentralnervesystemet som ligger i skallehulen. Den omfatter de samme delene som vi mennesker har, men hjernen er i en mye mindre skala. Den omfatter hjernestammen, lillehjernen og storehjerne. Nervesystemet oppgave er å regulere kroppens funksjoner som bevegelse, blodomløp, åndedrett, fordøyelse og kjønnsfunksjoner. Hjernen skal i tillegg analysere sanseinntrykkene den mottar gjennom sansene fisken har, slik som lukt, syn, hørsel og vibrasjoner. (Store norske leksikon, 2009) 1 2

3 Fiskens åndedrettsorgan er gjellene som man finner inni bakre del av hodet. Gjeller et organ som er utvekster som inneholder mange blodårer dekket av et tynt cellelag som gjør det mulig for oksygen og karbondioksid å diffundere gjennom. Oksygenfattig vann Gjellene fungerer ved motstrøms prinsippet. Når fisken åpner munnen strømmer det vann gjennom munnen og forbi gjellene og ut gjellelokket i en retning, mens blodstrømmen i gjellene strømmer i motsatt retning, gjennom gjellenes kapillærer. Dette gjør at opptaket av oksygen blir optimalt siden blodet hele tiden har mindre oksygen en det som finnes i vannet. (Store norske leksikon, 2009) 2 Hjerte er et livsviktig organ som er en muskel som har som oppgave å pumpe blod rundt i kroppen hos dyr. Hjertet består av tre kammer hos fisk, venesekken, forkammeret og hjertekammeret. Fiskehjertet er bygd opp som et enkelt rør inndelt i en serie muskuløse rom. Gjennom forkammeret og hjertekammeret strømmer blodet til gjellende og derfra tilbake gjennom aorta og ut til kroppen. Venesekken er en liten blære som tar i mot det venøse blodet fra kroppen og sender det til forkammeret og hjertekammeret. (Store norske leksikon, 2009) 2 3

4 Levra er et kjertelorgan som vi finner hos alle virveldyr. En tolappet lever finner vi hos fisk og amfibier. Leveren er den største tarmkjertelen og den munner ut i midttarmen med en gallegang. I levra lagres karbohydrater i form av glykogen og fett, men den produserer også noen stoffer. Levra er som en kjemiskfabrikk og produserer blant annet galle og bearbeider giftstoffer som fisken får i seg, slik at de kan skilles ut. Levra har den samme funksjonen som hos mennesker. (Store norske leksikon 2009) 3 Galleblære finner vi også i fisken, den inneholder galle som er en gulgrønn væske som produseres av leveren. Galle inneholder kolesterol, salter og andre stoffer. Gallens oppgave er å fremme fordøyelse. Den er med på spalting av fett og tarmoppsuging av fett og fettløselige vitaminer. I tillegg er den med på å bryte ned avfallsstoffer slik at de kan skilles ut av kroppen. Gallen blir sluppet ut i tarmen for å gjøre sine oppgaver og etter å ha virket blir mesteparten av gallen transportert gjennom tarmveggen og føres med blodet tilbake til leveren, hvor den blir gjenbrukt. (Store norske leksikon 2009) 4 Tarmkanalen er den delen av fordøyelseskanalen som begynner ved mageporten og slutter med åpningen som går ut av kroppen. I magesekken havner maten fisken spiser og her finnes det magesyre som bryter ned maten. I magesekkens nedre del er det festet en tarm som igjen er festet til flere hundre blindtarmer. Videre gjennom tarmen går maten videre i systemet og her blir viktige næringsstoffer sugd opp. Sei har ingen tykktarm. I den sien vi fikk var tarmen ca 60 cm lang og lå foldet pent i fiskens bukhule som endte i endetarmsåpningen. (Store norske leksikon 2009) 5 4

5 Svømmeblæra hos fisk fungerer som et hydrostatisk organ. Det er en gassfylt sekk som man finner øverst i kroppshulen mot ryggraden. Ved hjelp av dette organet kan fisken tilpasse sin vekt ved en viss dybde slik at fisken verken flyter eller synker. Dette skjer ved at gassmengden i svømmeblæra reguleres i forhold til vanntrykket. Gassen i svømmeblæren er oksygen og spor av karbondioksid, mens i andre tilfeller nitrogen. Gassen kommer inn i svømmeblæren via blodet gjennom en gasskjertel i blæreveggen. (Store norske leksikon 2009) 6 Milten ligger ganske langt ned i bukhulen og er bløt og skjør. Fargen er rødbrun og organet er ganske langt. Den gjennomstrømmes av blod og inneholder et blodreserve som blir presset ut når ekstra blod blir nødvendig, eksempel ved flukt. I milten dannes det hvite blodceller og bidrar til å bryte ned bakterier og fremmedlegemer i blodet som blodparasitter og filtrere ut nedslitte blodceller. Organet er en del av lymfesystemet. Milten fungerer som et selvstendig organ i fisk (Store norske leksikon 2009) 7 Nyrene i fisken ligger under svømmeblæren mot ryggraden. Fargen er blodrød og organet strekker seg langs hele svømmeblæren. Organet er et rensende utskillingsorgan og fungerer i nær tilknytning til det lukkede blodkarsystemet. Nyrenes oppgave er å filtrere ut overskuddsvæske i blodet samt en del stoffskifteprodukter og avfallsstoffer. Overskuddet blir skilt ut som urin. Nyrene regulerer også kroppsvæskens volum slik at vannbalansen og elektrolyttinnholdet blir etter ønsket nivå. (Store norske leksikon 20009) 8 5

6 Forplantningsorganet hos fisk. I hunfisker finner vi en rognsekk i bukhulens nedre del som er fylt med rogn. Rogn er eggene til fisken og inni sekken finnes tusenvis av egg som er i fargen orange. Når eggene modnes presses de ut gjennom en egen kanal og ut anus. Hos hannene finner man melke som hanfisken spruter ut på eggene som hunnen har sluppet ut. Melken befrukter eggene, men bare noen få av de tusen eggene vil klare å overleve i de første leveårene. (Store norske leksikon 2009) 2 Utstyr: Fiskestang med snelle og snøre Fiskekrok Kniv Pose Skjærefjøl Linjal Utstyret er ikke så kostbart å skaffe, men det kan være dyrt hvis man velger å kjøpe merkevarer. Mange plasser selger de billige fiskestenger og kroker, men om man ikke har selv, kan man kanskje låne hos noen andre. Utstyret skal være ganske enkelt å få tak i, noe som gjør at dette forsøket skal være enkelt og greit å gjennomføre. Framgangsmåte: Før vi kunne se på fiskens indre organer måtte vi først få tak i en fisk som vi kunne studere. Dermed fant vi fram fiskestang, sluker, en pose og en kniv og dro ut for å fiske. På den første plassen vi prøvde å fiske fikk vi ingen ting, så da måtte vi flytte på oss. Vi dro derfor til Burøya for å prøve lykken der. Der fikk vi en stor sei på 2,7 kg som vi tok vare på. Den slaktet vi på en human og smertefri måte, ved å stikke kniven først i hjernen og siden bløgget vi fisken, slik at den etter prosjektet kunne brukes som matfisk. Da vi kom hjem la vi fisken på en skjærefjøl og tok bilder av den. Siden åpnet vi buken med en kniv slik at de indre organene ble synlige. Så tok vi bilde av hvordan organene lå i buken, før vi etterpå tok ut 6

7 hvert organ og målte dem med en linjal og tok bilde av dem. Så gikk vi inn på internett for å finne ut av hva de organ som vi ikke viste navnet på, hete. Vi brukte internett fordi vi ikke hadde noe annet oppslagsverk tilgjengelig. Alle indre organer Indre organer ute av fisken Pupill Magesekk Resultater: Dette forsøket ble ikke gjennomført sammen med elever, men det er godt mulig å gjøre det. Etter vi hadde fanget fisken og fikk den med oss hjem, fikk vi begynt å se på fiskens indre organer. Vi fikk ut alle organene hele og fikk studert dem godt. Vi så blant annet at hjertet 7

8 enda pumpet i det vi var kommet hjem og begynt å se på organene, og vi fikk se at levra hadde små prikker i seg, som visst nok kan være kveis. Vi fikk også satt navn på alle organene ved hjelp av internett og funnet informasjon og egenskapene til organene. Alt i alt fikk vi vite det vi var ute etter, og resten av fisken ble et godt måltid. Naturvitenskapelig drøfting: Som kanskje mange andre, har vi altså sett en fisk før, og vært med på å sløye fisken og da samtidig fått ett innblikk til fiskens indre anatomi, samtidig har vi snakket litt om fiskens anatomi og oppbygging tidligere da vi gikk på skolen, så noen forkunnskaper hadde vi. Vi forventet å se de organene vi visste fisken skulle ha, og samtidig ble vi noe overrasket over noen av organene. Ikke visste vi at fisken hadde så mange endetarmer, og ikke visste vi grunnen til det. Denne fisken hadde også kveis, noe som var nytt for enkelte av oss. På fiskens utside, fant vi noen lus, men fisken hadde ingen tegn til åpne sår, og etter nøye studering, fant vi bare 1 stk. Resultatet kan være påvirket av sykdom hos fisk. Denne fisken vi fikk, har allerede vist oss tegn på sykdom. Leveren var ikke helt frisk, og den hadde lus. Men i utgangspunktet påvirket ikke dette resultatet vårt så mye. Oppgaven gikk ut på å finne ut hvordan de indre organene fungerer, og selv om leveren hadde kveis, fungerte den fortsatt og fisken levde. Hadde fisken vært veldig syk, ville den antakeligvis ha dødd, og vi ville ikke ha fått den på kroken. Noe annet som kan ha påvirket resultatet, er at vi kunne ha skjært feil når vi hentet ut de indre organene, noe som kunne ha ført til at vi ødela noe. Dette forsøket gjorde vi hjemme på kjøkkenbordet, men det kan i utgangspunktet gjøres hvor som helst. Enten på skolen, ute, eller en annen plass hvor man kan ha fisken liggende i ro uten at den drar sin vei og godt tilgang med lys slik at man ser hva man holder på med. Naturfagdidaktisk drøfting: Vi fant alle organene vi var ute etter å finne, og for elever kan det være veldig greit å få kunne se organene selv, ta på dem og studere hvordan de kjennes ut og se hvor de er plassert i fisken. Mange elever lærer godt ved å bruke sansene sine. Ved å dissekere en fisk, får elevene 8

9 bruke spesielt syn-, lukte- og føle-sansene sine. Som sagt fikk vi oppleve å se hjertet til fisken slå, selv etter den var humant avlivet. Dette kan elevene også ha glede av å se hvordan det faktisk slår, se at hjertet endrer farge etter hvert som det enten pumper inn eller ut blod. Noen elever kan kanskje synes at dette er ekkelt å se på, men samtidig er dette en helt naturlig ting. Vi trenger fisk for å få oss mat, og da må vi også tilberede fisken med å bløgge og sløye den. Denne aktiviteten kan gjøres veldig fritt, men samtidig kontrollert. Elevene her har muligheten til å prøve ut selv, skjære der de vil, se på det de vil og undersøke det de selv er nysgjerrig på. Men elevene kan ikke bare gjøre dette, det vil de ikke nødvendigvis lære så mye av. Ikke alle elever er like nysgjerrige og spør når det dukker opp ting de ikke vet hva er. Så etter elevene har fått dissekert fisken, må man gå igjennom organene sammen med dem, og snakke om dem samtidig som de kan se og kjenne på organene som de nettopp har undersøkt. Noen elever som er veldig nysgjerrige, kan kanskje lete etter svarene selv ved å søke på internett, eller lete i oppslagsverk på biblioteket. Konklusjon: Vi syntes dette var en interessant og artig måte å arbeide på. Nysgjerrigheten tok overhånd og vi kosa oss når vi lette etter organene. Vi tror at dette kan være en interessant og spennende måte å arbeide på for elever, fordi dette legger vekt på at elevene leter selv etter svar, og har mulighet til å spørre om det de faktisk ser. Dette er også en fin oppgave å bruke for å jobbe ute i naturen, samtidig lære seg hverdagslige ting som å bruke kniv og lage mat. Hvis man skal gjøre et slikt forsøk i skolen, kan det være en fordel å dele elevene inn i grupper, men gruppene kan ikke være for store. 1 eller 2 elever er nok, er det mer enn 2 elever, kan det fort føre til at en elev ikke får undersøkt det den ønsker, og ikke får oppleve å skjære og studere fisken. Fordelen kan kanskje være å arbeide alene for da får man mest ut av opplevelsen. Litt av poenget med denne oppgaven var å vekke nysgjerrigheten til elevene, da er det også viktig at elevene får tilfredsstille det de er nysgjerrige på, og hvis alle ønsker å undersøke forskjellige ting, er det best at alle får muligheten til det, og da egner det seg å arbeide alene, eller to i lag hvis man har samme interesse. 9

10 Kilder: Norsk nettskole (u.å) Sei beskrivelse. Hentet 10. august 2011 fra: 1 Store norske leksikon (2009, 15. februar) Hjerne. Hentet 10. august 2011 fra: 2 Store norske leksikon (2009, 15. februar) Vanndyr med gjeller. Hentet 10. august 2011 fra: 3 Store norske leksikon (2009,14. februar) Lever. Hentet 10. august 2011 fra: 4 Store norske leksikon (2009,14. februar) Galle- kroppsvæske. Hentet 10. august 2011 fra: 5 Store norske leksikon (2009, 15. februar) Tarmkanal. Hentet 10. august 2011 fra: 6 Store norske leksikon (2009,15.februar) Svømmeblære. Hentet 11. august 2011fra: 7 Store norske leksikon (2009,15. februar) Milt. Hentet 11.august 2011 fra: 8 Store norske leksikon (2009,14. februar) Nyren. Hentet fra: Utdanningsdirektoratet (u.å) Læreplan i fordypning i naturfag. (Kunnskapsløftet) Hentet 10. august 2011 fra: 10