- Det er trygt å oppholde seg i en bil når det lyner. Dersom bilen blir truffet, vil den føre lynet videre ned i bakken.

Transkript

1 "Hvem har rett?" - Været 1. Om lyn - Det er trygt å oppholde seg i en bil når det lyner. Dersom bilen blir truffet, vil den føre lynet videre ned i bakken. - Man bør stå under et tre når det lyner, slik at man ikke er det høyeste punktet i området. - Lynet kan ikke slå ned i mennesker, ettersom kroppene våre ikke inneholder nok metall. Flere mennesker blir truffet av lyn hvert år. I noen tilfeller kan dette være dødelig. Det lureste vil være å ligge lavt, ettersom det er mest attraktivt for lynet å slå ned i det høyeste punktet. Man bør heller ikke oppholde seg i vannet eller i nærheten av trær. Biler og fly er sikre, siden lynet følger metallets overflate som beskytter passasjerene. 2. Om hagl - Hagl er mer massivt en snø. - Sludd er kaldere enn hagl. - Hagl er helt ufarlig.

2 Dersom en sky er kald nok, kan vanndampen i den ta form som snø istedenfor regndråper. Er det minusgrader, når disse snøflakene helt ned til oss på bakken. Hvis vanndråpene fryses til is i skyen, kaller vi det for hagl. Når iskulene har vokst seg tunge og store, faller de ned til jorda. Massiv hagl kan forårsake skade når det krasjer i ting på land. Sludd er en mellomting av regn og snø. 3. Om ekstremvær - Ekstremvær i Norge har tidligere blitt tildelt navn som Finn og Gudrun. - Ekstremvær i Norge får kun kvinnenavn. - For å unngå å fornærme noen, får ekstremvær i Norge aldri menneskenavn. Meteorologisk institutt har laget en liste som benyttes når norske ekstremvær skal navngis. Listen er organisert alfabetisk, og annethvert navn er kvinnelig og mannlig. Stormen som dundret innover Nordland, Troms og Trøndelag i februar 2015, ble for eksempel kalt Ole, mens de enorme nedbørsmengdene som falt over Sogn og Fjordane og Hordaland i september ti år tidligere het Kristin. 4. Om torden - Det er mulig å finne ut omtrent hvor mange kilometer unna lynet slår ned. Tell sekundene fra du ser lynet til du hører tordenet, og del tallet du får på tre. - Vi kan høre tordenskrallet før vi ser lynet. Det er fordi lyden har større hastighet enn lyset.

3 - Det tordner og lyner gjerne samtidig, men lyset og lyden har egentlig ikke noe med hverandre å gjøre. Lys reiser raskere enn lyd. Derfor ser vi alltid gnisten før vi hører braket fra lynet. Lyden bruker cirka 3 sekunder på å flytte seg 1 km. Slik vet vi for eksempel at lynet er 3 km unna når lyden treffer oss 9 sekunder etter vi har fått øye på glimtet på himmelen. 5. Om vind - Lyd kan bli sterkere eller svakere når det blåser. Det kommer an på vindretningen. - Man må rope til hverandre når det er vind. Hvis ikke blåser vinden vekk lyden. - Vinden har ingenting å si. Lyd beveger seg gjennom luft, og luft i bevegelse vil føre med seg lyd. Når du har vinden mot deg, vil du høre bedre enn når du har vinden fra deg. 6. Om værtegn - Fugler og insekter som flyr lavt kan være tegn på at det snart vil begynne å regne. - Hvis månen står høyt på himmelen, vil temperaturene falle i løpet av de neste dagene. - Fugler som flyr sørover er et vårtegn i Norge.

4 Det er mulig å spå været ved å se etter tegn i naturen. Når fugler og insekter flyr lavt, betyr det gjerne at regnet er på vei. Skiftet fra godvær til nedbør merkes nemlig først i høyere luftlag. Insektene ferdes heller i tørrere luft, og flyr da nærmere bakken. Med dem følger fuglene som jakter på mat. I tillegg finnes det mange misvisende myter om værvarsling som vi ikke kan stole på. 7. Om vannmengde - Vannmengden på jorda er så å si den samme hele tiden. - Vannmengden øker for hvert år på grunn av stadig mer nedbør. Det blir i tillegg mer vann av at isen på polene smelter. - Vannmengden på jorda minsker for hvert år, siden sola tørker ut kloden og gjør det vanskeligere for mennesker å få tilgang på vann. Vann kan innta ulike former - som is, flytende eller damp. Når temperaturene på jordkloden skifter, endrer også vannet seg. Noe fordamper, stiger og blir til skyer. Noe legger seg som snø på taket, smelter og fryser til istapper. Noe drikkes av deg, og svettes eller tisses ut igjen senere. Slik kan vi si at vannet beveger seg i et kretsløp. Det er ikke mengden som forandrer seg, bare fasongen det inntar.

5 8. Om regnbuer - For å kunne se en regnbue foran deg, må du ha sola i ryggen. - Rekkefølgen på fargene i en regnbue er slik: gul, oransje, rød, grønn, fiolett, indigo, blå (GORGFIB) - For å kunne se en regnbue foran deg, må du ha sola i ansiktet. En regnbue oppstår når lysstråler brytes i vanndråper og speiles tilbake. For å se fenomenet, må du derfor ha sola i ryggen. Utenfra og innover er rekkefølgen på fargene: rød, oransje, gul, grønn, blå, indigo og fiolett. (ROGGBIF). Visste du at regnbuen egentlig har form som en sirkel? 9. Om tåke - Tåke er en sky som er i kontakt med bakken. - Vi er ikke sikre på hvordan tåke oppstår, og hvorfor det skjer så nærme bakken. - Tåke er tunge skyer som driver ned mot bakken. Tåke oppstår når luft nærme bakken kondenserer. Den består av små, synlige vanndråper - akkurat som en sky. Tåke gjør det vanskeligere å se omgivelsene sine, og kan derfor for eksempel påvirke jakt, trafikk og idrettsarrangementer. Tåke som skitnes til kalles for smog, og kan være skadelig for mennesker og miljøet.

6 10. Om lufttrykk - Man kan få dotter i ørene når lufttrykket øker eller synker raskt. - Lufttrykket på bakken er lavere enn på toppen av et fjell. - Luftrykket har ingenting å si for hva slags vær vi får. Lufttrykk er vekten av luften vi har over oss. Det betyr at lufttrykket synker jo høyere opp man er. Dotter i ørene skyldes at trommehinnen kommer i spenn når lufttrykket endrer seg. Det kan skje når for eksempel et fly letter eller lander. Høytrykk forbindes gjerne med fint vær. I et høytrykk synker luften, og det medfører at skyene i området løser seg opp.