Fremtidsbilder for barnehagen - Demografiske utviklingstrekk

Transkript

1 1 Endelig stor Fremtidsbilder for barnehagen - Demografiske utviklingstrekk Trude Lappegård, seniorforsker Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå KS Barnehagekonferansen , Oslo 1

2 Gratulerer! Andel barn 1-5 år med barnehageplass 2

3 Oversikt over presentasjonen Fruktbarhetsutviklingen Betydningen av fruktbarheten for barnehagene Betydningen av barnehagene for fruktbarheten 3

4 4 Fruktbarhetsutviklingen 4

5 Barnefødsler i Europa Samlet fruktbarhetstall

6 Fødselstall og yrkesaktivitet i Europa yrkesaktivitet, % Europeiske land Østerrike Estland Sverige Nederland Norge Ungarn Bulgaria Spania Frankrike 40 Italia ,2 1,4 1,6 1,8 2 2,2 Samlet fruktbarhetstall 6

7 Fruktbarhetsutviklingen i Norge Samlet fruktbarhetstall 3,00 2,50 2,00 Reproduksjonsnivå, 2,06-2,07 barn per kvinne 1975: , :1,98 1,

8 Endringer i sosial praksis I: Teknologiske nyvinninger Prevensjonsrevolusjonen - Nye prevensjonsmidler som hadde høy sikkerhet mot uønskede graviditeter ble introdusert på slutten av tallet - Kvinnen bestemte bruken av prevensjonsmidler som spiral og p-piller som i tillegg var samleieuavhengige - Seksuell aktivitet var ikke lenger ensbetydende med reproduksjon - Kvinnene fikk et genuint valg i forhold til fruktbarhet 8

9 Endringer i sosial praksis II: Sosiale og økonomiske forandringer Nye kvinneroller Økt kvinnelig autonomi gjennom økt utdanning og økt yrkesdeltakelse Synet på kvinnerollen har endret seg drastisk 1977: 60% mente at kvinner med små barn ikke burde være yrkesaktive 2007: 8% mener barn under skolealder vil lide av at mor er yrkesaktiv Figur. Kvinners holdninger til kjønnsroller. Enig i utsagnet 9

10 Regionale forskjeller i fruktbarhetsnivået Samlet fruktbarhetstall 2009 Rogaland 2,18 Vest-Agder 2,16 Finnmark 2,14 Møre og Romsdal 2,13 Nord-Trøndelag 2,12 Sogn og Fjordane 2,10 Aust-Agder 2,03 Hordaland 2,03 Nordland 2,02 Østfold 2,01 Akershus 1,99 Troms 1,98 Sør-Trøndelag 1,96 Hedmark 1,92 Buskerud 1,91 Oslo 1,88 Oppland 1,87 Vestfold 1,84 Telemark 1,79 10

11 Utviklingen i alder ved første fødsel i Norge Alder 30 Gjennomsnittsalder ved første fødsel : 27, : 24,6 1990: 25,6 2009: 28, : 24, : 23,

12 Medianalder til førstegangsfødende i fylkene Alder Oslo: 29 år Nord-Trøndelag og Nordland: 24 år Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 12

13 Ekstremaldre 13

14 Ekstremaldre Antall barn per 1000 kvinner 35 Kvinner Antall barn per 1000 menn 35 Menn år År år år år År år

15 To trender i menns fruktbarhet Flere menn ender opp uten barn 1985: 1 av 7 menn uten barn ved 45-årsalder 2009: 1 av 5 menn uten barn ved 45-årsalder Flere menn blir flerkullsfedre 1985: 4% har barn med mer enn en kvinne ved 45-årsalder 2009: 11% har barn med mer enn en kvinne ved 45-årsalder 15

16 1980-tallets familietrend med mor, far og to barn er på vei ut. Nå er det tre eller fire barn som er trendy. Glem hytter og fancy biler; det er en stor ungeflokk à la Brangelina (Brad Pitt og Angleina Jolie), som gir status i dag Tre barn er trendy! Tobarnstrenden er utdøende. Klikk.no Bare to barn er gammeldags Aftenposten 16

17 Hvor mange barn ved 40-årsalder? 2010 Østlandet 0 barn = 11% 1 barn = 16% 2 barn = 48% 3 barn = 21% 4+ barn = 5% 17

18 Hvor mange barn ved 40-årsalder? Østlandet 18

19 Hvor mange barn ved 40-årsalder? Østlandet 2010 Vestlandet 19

20 Sosiale forskjeller i fruktbarhetsnivået (samlet kohortfruktbarhet) Kvinner født Kvinner født Grunnskole 2,29 2,15 Videregående 2,10 2,04 Høyskole/Universitet - Lavere grad Høyskole/Universitet - Høyere grad 2,03 2,04 1,77 2,01 20

21 21 Betydningen av fruktbarheten for barnehagene 21

22 Befolkningsframskrivninger Beregning av en framtidig befolknings størrelse og sammensetning Består av fire komponenter: Fruktbarhet Levealder Innenlands flytting Nettoinnvandring Lages forutsetninger om hvordan komponentene vil utvikle seg fremover Tre forutsetningsalternativer: L (lav), M (mellom), H (høy) 22

23 Forutsetninger for fruktbarheten REGISTRERT ALTERNATIVER LAV MELLOM HØY , ,7 1,95 2,1 23

24 Fremskrevet antall fødte : : : Lav fruktbarhet Middels Fruktbarhet Høy fruktbarhet

25 Endringer (%) i antall 0-åringer RØD KOMMUNER= Økning i antall 0-åringer BLÅ KOMMUNER= Nedgang i antall 0-åringer RØD KOMMUNER= Økning i antall 0-åringer BLÅ KOMMUNER= Nedgang i antall 0-åringer 25

26 26 Betydningen av barnehagene for fruktbarheten 26

27 Argumenter for at flere barnehager fører til flere barn Tilgang til barnehager gjør det lettere for kvinner å være i arbeidsmarkedet etter at de blir mødre Flere yrkesaktive kvinner vil få barn 27

28 Studier som ser på sammenheng mellom tilgang til barnehager og fruktbarhet Svært vanskelig å måle årsakssammenhenger mellom tilgang til barnehager og fruktbarhetsatferd Forskningen viser ulike funn Fra Sverige finner en ingen sammenheng. Forklarer det med at når tilgangen er så høy er det vanskelig å få nok variasjon i kommunene til at en kan se noen effekt. Eldre data fra Norge finner at økning i tilgang til barnehager fører til at flere får barn tidligere. Nye analyser fra Norge viser at fruktbarhetsnivået øker med en økning i barnehagetilgangen. 28

29 Kan vi vente endringer i fruktbarheten som følge av veksten i barnehager i Norge? Barnehagetilbudet er blitt en viktig del av de rammebetingelsene kvinner og menn gjør sine beslutninger innenfor Fruktbarhetsnivået vil holde seg stabilt høyt fremover Barnehagegarantien (barnehageplass fra 1. år hvis barnet er født før 1. september) kan skape forskyvninger i når på året kvinner og menn velger å få barn Færre barn på høsten. Flere på våren/sommeren? 29

30 Barnefødsler gjennom året januar april juli oktober 30

31 Yrkesaktivitet Fødsler Barnehager Foreldrepermisjon 31

32 TAKK! 32