Pasientcaser PASIENTVARSLINGSSYSTEM

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Pasientcaser PASIENTVARSLINGSSYSTEM"

Aslak Kristiansen
7 år siden
Visninger:

1 VEDLEGG 06 Pasientcaser PASIENTVARSLINGSSYSTEM OVERHALLA OG FOSNES KOMMUNER Løsning på problemstillinger legges ved tilbudet i skriftlig form, i tillegg skal temaene belyses og gjennomgås under presentasjonen av tilbudet.

2 Case 1 Tor 78 år- Dement og bor på institusjon Tor har demens. Hans fysiske form er noe varierende. Han er oppegående og aktiv, men er ustødig og har falltendens. Han vandrer mye rundt omkring på institusjonen og vil også dra heim. Han ramler ofte, og kommer seg da ikke opp på egen hånd. Han står også av og til opp om natta og kan da gå inn på andre pasientrom. Han er delvis inkontinent, men det hender han likevel selv på nattens tid står opp og går på do. Da er han ofte svært ustødig og faller lett. Bortsett fra å rope om hjelp har Tor har ingen forståelse av hvordan han skal kunne tilkalle assistanse. Tor blir lett forvirret, engstelig og sint i situasjoner der personalet forsøker å hjelpe eller veilede han. -Hvordan kan Tor få bevege seg trygt på sykeheimen/ innenfor et bestemt område, og hvordan kan vi hindre at han forlater avdelingen/ institusjonen? -Dersom Tor skulle komme seg ut av sykeheimen, hvordan kan vi bli varslet om dette og hvordan greier vi å finne han igjen? -Hvordan kan vi forhindre at Tor går inn på andre pasientrom? -Hvordan kan vi oppdage at Tor går ut av rommet om natta? -Hvordan kan vi få varsel om at Tor har falt enten han befinner seg på rommet sitt eller befinner seg på et annet sted på institusjonen? -Hvordan kan Tors roping utløse varsel som medfører at ansatte tilkalles? -Hvordan kan vi kontrollere at Tor er i ferd med å stå opp om natta, slik at vi kan bistå han i do-situasjonen for å forebygge fall? -Hvordan kan vi i størst mulig grad unngå at personalet unødig griper inn for å sjekke om Tor har hatt et uhell i forhold til inkontinens?

3 Case 2 Anne 82 år bor på institusjon Anne er mentalt frisk, men har fysiske problemstillinger. Hun sitter i rullestol, kan gå noen skritt, men med fare for fall. Hun har behov for aktivisering og gåtrening. Hun har ulike behov for hjelp i forhold til personlig stell og må kunne varsle om hjelp. Hun har epilepsi. Anne skal kunne bevege seg fritt, men det er behov for å vite hvor hun er i tilfelle anfall. - Hvordan kan vi få varsel når Anne faller ut av senga når hun står opp? - Hvordan kan vi få varsel når hun får epilepsianfall? - Anne har behov for toveis kommunikasjon med pleier. o Hvordan kan Anne få opprettet kommunikasjon med pleier når hun er på rommet? o Hvordan kan Anne kommunisere med pleier hvis hun er ute av rommet evt. på dagligstuen? - Hvordan kan Anne varsle de ulike behovene hun har slik at pleier kan vurdere alvorlighetsgraden i varslene? - Anne våkner lett av lyder på natta og ønsker ikke at nattvakta kommer innom på sine faste runder. Hun ønsker at nattvakta kan følge med om noe skjer henne uten å komme på rommet. Hvordan kan det løses?

4 Case 3 Hans 91 år-hjemmeboende Hans bor alene er klar og orientert. Han begynner å bli litt ustø og har falltendens. Han har ingen pårørende i nærheten og nettverket er lite og dagene blir lange. Han trenger å varsle hjemmetjenesten ofte pga ulike hjelpebehov. Han er litt engstelig for ikke få kontakt, så han kommer borti varsleren og utløser en del falske alarmer. - Hvordan kan Hans kalle på hjelp hvis han faller når han går fra stua til kjøkkenet? - Hvordan kommunisere med Hans for å høre om hjelpebehovet i situasjonen som har skjedd, for å finne riktig hjelpetiltak? - Hvordan kan en finne ut og avdekke en evt. falsk alarm? Case 4 Anna 79 år- begynnende dement- hjemmeboende Glemmer av og til å slå av kokeplata når hun lager mat. Har komfyrvakt, men blir litt forstyrret og forvirret hvis røykalarmen går. Bor alene, har sønn med familie i nabohuset. Familien ønsker at hun skal kunne bo hjemme lengst mulig. - Røykvarsler må gå til hjemmetjenesten eller sønnen, hvordan kan det løses? - Anna er fysisk sprek og har lenge hatt vaner om daglige gåturer. Men hun skiller ikke alltid mellom dag og natt når det er lyst ute. Det er behov for et varsel når hun går ut på natta. Hvordan kan det løses? - Anna har også begynt å rote med veien hjem på sine daglige gåturer, hvordan kan en få varsel når hun har gått for langt, og hvordan kan en lett finne henne?

5 Case 5 Feilsituasjon Pasient klager på at ingen kom når han alarmerte, ingen på helse har fått beskjed. Dette skjer Lørdag formiddag. a) På institusjon b) i hjemmet a Feilsituasjon i institusjon medfører følgende problemstillinger: Hvem kontaktes? Hvem besvarer henvendelsen? (kompetanse) Reserveløsning i prekær feilsituasjon? Når kan man forvente at feilen er rettet? b Feilsituasjon i hjemmet medfører følgende problemstillinger: Hvem kontaktes? Hvem besvarer henvendelsen? (kompetanse) Reserveløsning i prekær feilsituasjon? Når kan man forvente at feilen er rettet? Pasient har kastet melderen sin i toalettet. Beskriv utskifting og aktivisering av ny melder mot pasient og romenhet? Bruker har "trygghetsalarm" i hjemmet ramler i vedboden utenfor huset. Vet vi at enheten når ut hvis han ramler i vedboden? Skal det gå automatisk alarm hvis enheten er utenfor rekkevidde? Kan brannvarslingsanlegg, komfyrvakt, innbruddsalarm og lignende kobles til varslingssystemet? Kan hjemmeautomasjonssystemer (f.eks. Zwave) integreres mot varslingssystemet? - Selvtest, linjesjekk og batterivarsling?

Like dokumenter

TVANG I PSYKISK HELSEARBEID LILLEHAMMER, 221013

TVANG I PSYKISK HELSEARBEID LILLEHAMMER, 221013 1 BENT MONSBAKKEN OVERLEGE SI REINSVOLL AKUTTAVDELING 1A 2 Tvang Samfunnet ønsker å redusere bruk av tvang Samfunnet ønsker å beskytte seg mot vold/overgrep