Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A

Transkript

1

2 Læringsmål Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A Forstå hva som menes med begrepene helsehjelp og samtykkekompetanse, vesentlig helseskade Kunnskap om vurdering av samtykkekompetanse

3 Lovdata.no Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser 1-1. Formål 1-2. Virkeområde 1-3. Definisjoner Kapittel 2. Rett til helsehjelp og transport 2-1. Rett til nødvendig helsehjelp 2-2. Rett til vurdering 2-3. Rett til fornyet vurdering 2-4. Rett til valg av sykehus m.m Rett til individuell plan 2-6. Rett til syketransport 2-7. Forvaltningslovens anvendelse Kapittel 3. Rett til medvirkning og informasjon 3-1. Pasientens rett til medvirkning 3-2. Pasientens rett til informasjon 3-3. Informasjon til pasientens nærmeste pårørende 3-4. Informasjon når pasienten er

4 Hva er helsehjelp? Helsehjelp defineres som handling med forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende eller rehabiliterende mål, utført av helsepersonell Lov om helsepersonell 4

5 Journalføringsplikten inntrer når det utføres pasientrettede tiltak, og nedtegnelsene er nødvendige og relevante både for den framtidige behandling, pleie, og oppfølging av pasienten, og for å vurdere tiltakene i ettertid Bestemmelsen må ikke tolkes som om kun aktiv handling skal dokumenteres. Observasjoner og vurderinger omfattes også av plikten.

6 Kap. 3 Retten til medvirkning og informasjon Den mest sentrale delen av pasientrettighetsloven Er knyttet til helsepersonellovens 10; vår informasjonsplikt Det å gi informasjon kan være en handling i tråd med definisjonen av helsehjelp og utløser derfor en plikt til å dokumentere.

7 3-1. Pasientens rett til medvirkning Pasienten har rett til å medvirke ved gjennomføring av helsehjelpen. Innbærer en rett til å foreta valg Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon

8 3-2. Pasientens rett til informasjon Pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten skal også informeres om mulige risikoer og bivirkninger

9 3-3. Informasjon til pasientens nærmeste pårørende Er pasienten over 16 år og åpenbart ikke kan ivareta sine interesser på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemming, har både pasienten og dennes nærmeste pårørende rett til informasjon etter reglene i 3-2. Vår plikt til å gi tilpasset informasjon jmf. Helsepersl. 10

10 4A-6. Underretning Pasienten og pasientens nærmeste pårørende skal snarest mulig underrettes om vedtak truffet etter 4A- 5. Etterfølgende underretning til pasienten er likevel tilstrekkelig dersom underretningen vil medføre fare for at helsehjelpen ikke kan gjennomføres. Underretningen skal opplyse om adgangen til å klage og til å uttale seg i saken. Kopi av underretningen skal sendes den som har det overordnede faglige ansvaret for helsehjelpen. Videre skal kopi av vedtak etter 4A-5 sendes til helsetilsynet i fylket.

11 3-5. Informasjonens form Informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. Informasjonen skal gis på en hensynsfull måte. Helsepersonellet skal så langt som mulig sikre seg at pasienten har forstått innholdet og betydningen av opplysningene. Opplysning om den informasjon som er gitt, skal nedtegnes i pasientens journal jmf. Helsepers.loven

12 Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen

13 4A-1. Formål Formålet med reglene i dette kapitlet er å yte nødvendig helsehjelp for å hindre vesentlig helseskade samt å forebygge og begrense bruk av tvang.

14 Pas.Rett.Lov.Kap 4A. sentrale begrep Helsehjelp Samtykkekompentanse Motstand Vesentlig helseskade

15 Andre relaterte lovtekster og skrifter Helsepersonelloven Etiske retningslinjer

16 Samtykkekompetanse Vår juridiske rett til å handle og ta beslutninger på egne vegne

17 4-1. Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp uten samtykke. For at samtykket skal være gyldig, må pasienten ha fått nødvendig informasjon om sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten kan trekke sitt samtykke tilbake. Trekker pasienten samtykket tilbake, skal den som yter helsehjelp gi nødvendig informasjon om betydningen av at helsehjelpen ikke gis Krav til samtykkets form Samtykke kan gis uttrykkelig eller stilltiende. Stilltiende samtykke anses å foreligge dersom det ut fra pasientens handlemåte og omstendighetene for øvrig er sannsynlig at hun eller han godtar helsehjelpen.

18 4-3. Hvem som har samtykkekompetanse. a) myndige personer, med mindre annet følger av særlige lovbestemmelser, og b) mindreårige etter fylte 16 år, med mindre annet følger av særlige lovbestemmelser eller av tiltakets art.

19 4-3. Hvem som har samtykkekompetanse Samtykkekompetansen kan bortfalle helt eller delvis dersom pasienten på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemming åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter.

20 4-6. Om myndige pasienter som ikke har samtykkekompetanse Dersom en myndig pasient ikke har samtykkekompetanse, kan den som yter helsehjelp ta avgjørelse om helsehjelp som er av lite inngripende karakter med hensyn til omfang og varighet. Helsehjelp som innebærer et alvorlig inngrep for pasienten, kan gis dersom det anses å være i pasientens interesse, og det er sannsynlig at pasienten ville ha gitt tillatelse til slik hjelp. Der det er mulig skal det innhentes informasjon fra pasientens nærmeste pårørende om hva pasienten ville ha ønsket. Slik helsehjelp kan besluttes av den som er ansvarlig for helsehjelpen, etter samråd med annet kvalifisert helsepersonell. Det skal fremgå av journalen hva pasientens nærmeste pårørende har opplyst, og hva annet kvalifisert helsepersonell har hatt av oppfatninger.

21 Vurdering av samtykkekompetanse evne til å uttrykke et valg evne til å forstå informasjon som er relevant i forhold til beslutning om helsehjelp evne til å forstå konsekvenser av valg (hva skjer hvis jeg ikke tar medisinen) evne til å resonnere med relevant informasjon i avveining mellom evt. ulike former for helsehjelp

22 samtykkekompetansen kan variere alt etter hva slags tiltak/helsehjelp det er snakk om dvs. den kan falle bort for enkelte tiltak, men ikke for andre (helt eller delvis samtykkekompetanse), Mindre reduksjon i forstandsevnene er ikke tilstrekkelig Samtykkekompetansen vurderes konkret i forhold til hver enkelt situasjon, og til beslutningen som skal tas

23 Samtykkekompetanse- 5 viktige prinsipp 1. Samtykkekompetanse foreligger i utgangspunktet alltid 2. Forholdene skal i størst mulig grad være lagt til rette for å optimalisere pasientens mulighet til å gjøre egne valg 3. Pasienten har rett til å gjøre ukloke valg. Det er prosessen frem til beslutningen, som er avgjørende for om samtykke foreligger eller ikke

24 4. Beslutninger som er tatt på vegne av personer som mangler samtykkekompetanse skal alltid være i deres interesse 5. De minst inngripende alternativene skal alltid velges først

25

26 Kriterier Pasient Helsearbeider Spørsmål Forklaring Oppgave Oppgave Kommunikasjon Kunne utrykke et val g Be pasienten om å foreta et valg Har du bestemt hva du vil gjøre? Hvorfor det(evt) Vanskelig å ta et valg? Dersom pasienten ikke greier å holde fast ved et valg, kan det indikere manglende samtykkekompetanse Forståelse Forstå meningen med det som blir sagt Be pasienten om å gjengi info om sin helsetilstand Fortell med dien ord, hva som er blitt sagt om helsen din nå, mulighet for behandling etc. Pasienten må her vise at han har innsikt i sin tilstand, mulige behandlingsalternativ og konsekvenser av disse Vedkjennelse (anerkjennelse) Vedkjenne seg sin helsetilstand og konsekvenser for behandling Be pasienten å gi utrykk for sitt syn på helsetilstand og behandling Hva tror du feiler deg? Har du behov for behandling? Tror du det vil hjelpe? Pasienter som ikke kan anerkjenne sin helsetilstand, kan ikke ta avgjørelser i forhold til egen helse og behandling Rasjonalitet Delta i rasjonell drøfting av situasjonen Be pasienten å sammenligne og avveie ulike alternativer Hvorfor synes du dette alternativet er bedre enn det andre? Dette kriteriet har fokus på pasientens evne til å delta i drøftingen, ikke på innholdet i selve beslutningen

27 4A-3. Adgang til å gi helsehjelp som pasienten motsetter seg Før det kan ytes helsehjelp som pasienten motsetter seg, må tillitskapende tiltak ha vært forsøkt, med mindre det er åpenbart formålsløst å prøve dette. Opprettholder pasienten sin motstand, eller vet helsepersonellet at vedkommende med stor sannsynlighet vil opprettholde sin motstand, kan det treffes vedtak om helsehjelp dersom A)en unnlatelse av å gi helsehjelp kan føre til vesentlig helseskade for pasienten, og B)helsehjelpen anses nødvendig, og C)tiltakene står i forhold til behovet for helsehjelpen. Selv om vilkårene i første og andre ledd er oppfylt, kan helsehjelp bare gis der dette etter en helhetsvurdering framtrer som den klart beste løsningen for pasienten. I vurderingen av om slik helsehjelp skal gis, skal det blant annet legges vekt på graden av motstand samt om det i nær fremtid kan forventes at pasienten vil kunne gjenvinne sin samtykkekompetanse.

28 Forutsetninger for tvungen helsehjelp Må være somatisk helsehjelp - Der helsehjelpen omfatter både det psykisk og somatiske Pasienten mangler samtykkekompetanse Pasienten motsetter seg helsehjelpen

29 Vilkår for å yte tvungen helsehjelp Tillitskapende tiltak må være forsøkt Pasienten må risikere vesentlig helseskade Helsehjelpen må være nødvendig Tiltakene må stå i forhold til behovet for helsehjelp Helhetsvurdering

30 Hva regnes som tvang og makt? Når pasienten holdes mot sin vilje Medisinere uten pasientens viten om det (tiltak for å omgå motstand) Obs! trenger ikke å være motstand her Varslingssystem Bevegelseshindrende tiltak NB! Tiltaket skal bare vare så lenge helsehjelpen pågår og avbrytes straks når vilkårene ikke er tilstede eller hvis helsehjelpen ikke har effekt.

31 4A-4. Gjennomføring av helsehjelpen Dersom vilkårene i 4A-3 er oppfylt, kan helsehjelp gjennomføres med tvang eller andre tiltak for å omgå motstand hos pasienten. Pasienten kan blant annet legges inn ved helseinstitusjon og holdes tilbake der dersom det er nødvendig for å få gjennomført helsehjelpen. Helsehjelpen skal vurderes fortløpende og avbrytes straks lovens vilkår ikke lenger er til stede. Det skal særlig legges vekt på om helsehjelpen viser seg å ikke ha ønsket virkning, eller har uforutsette negative virkninger.

32 4A-5. Vedtak om helsehjelp som pasienten motsetter seg Vedtak om helsehjelp etter dette kapitlet treffes av det helsepersonellet som er ansvarlig for helsehjelpen. Vedtak kan bare treffes for inntil ett år av gangen. Dersom helsehjelpen innebærer et alvorlig inngrep for pasienten, skal det treffes vedtak av helsepersonell som nevnt i første ledd, etter samråd med annet kvalifisert helsepersonell. I vurderingen av hva som er et alvorlig inngrep for pasienten, skal det blant annet tas hensyn til om tiltaket innebærer inngrep i kroppen, bruk av reseptbelagte legemidler og graden av motstand.

33 7. Øyeblikkelig hjelp (helsepersonellov) Helsepersonell skal straks gi den helsehjelp de evner når det må antas at hjelpen er påtrengende nødvendig. Med de begrensninger som følger av pasient- og brukerrettighetsloven 4-9, skal nødvendig helsehjelp gis selv om pasienten ikke er i stand til å samtykke, og selv om pasienten motsetter seg helsehjelpen. Ved tvil om helsehjelpen er påtrengende nødvendig, skal helsepersonell foreta nødvendige undersøkelser. Plikten gjelder ikke i den grad annet kvalifisert helsepersonell påtar seg ansvaret for å gi helsehjelpen.

34

35 Hva gjør du når pasienten ikke vil ha nødvendig helsehjelp? 1 Vurdering før bruk av makt og tvang: Er hjelpen nødvendig for å unngå alvorlig helseskade ja / nei Gjentar dette seg - ja / nei Fagkoordinator og lege informeres og har ansvar for saksbehandlingen Pårørende involveres Gruppen kartlegger, prøver ut og dokumenterer tillitsskapende tiltak. Tiltak dokumenteres i Gerica - statusrapport. 2 Vedtak fattes hvis nødvendig. Dokumentasjon: - pasientens tiltaksplan i Gerica - statusrapport i Gerica - legens journalsystem - vurdering av samtykkekompetanse i Gerica - evalueringsdato legges inn i på huskeliste i Gerica Vedtak og tiltaksplan gjøres kjent på avdelingen. Fagkoordinator sender vedtaket til enhetsleder. 3 Enhetsleder registrerer vedtaket. Vedtaket sendes: - fylkesmannen/ helsetilsynet - hovedpårørende - Kommuneoverlegen Vedtak som kommer i retur sendes tilbake til fagkoordinator.