Utviklingen har vært enorm gjennom de siste 80 år.

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Utviklingen har vært enorm gjennom de siste 80 år."

Simen Didriksen
4 år siden
Visninger:

1 Utviklingen har vært enorm gjennom de siste 80 år. Jeg vil begynne med å presentere meg selv, jeg heter Ole Mikalsen og sitter som leder av Fylkeseldrerådet i Aust-Agder. I oktober fylte jeg 79 år, kommer opprinnelig fra Alta i Finnmark, men har bodd i Arendal siden På de årene jeg har levd har vi sett en rivende utvikling innen eldreomsorg og teknisk utvikling. Jeg kan ennå huske en episode fra da jeg var en liten gutt. Jeg var med min mor på besøk i et hus hvor vi hørte banke lyder fra loftet. Kona i huset sa da at vi måtte ikke bry oss med det, det var bare hennes mor som var sengeliggende, og som banket i lofts gulvet for hun ønsket besøk. Min mor ville besøke henne, så vi gikk opp en trang bratt trapp, og i en seng inne på et mørkt rom lå der en gammel kone og banket med en stokk i gulvet. Det var den tidens kommunikasjon mot omverden. Det var litt historikk som illustrerer utviklingen, men det jeg er bedt om å snakke om er dagens situasjon.

2 Dagens situasjon, og hva må til for å skape trygghet for brukerne i dag? Personlig er jeg heldigvis ennå ikke bruker av velferdsteknologi, men som leder av Fylkeseldrerådet i Aust- Agder er jeg blitt bedt om å komme med noen tanker om dette temaet. Jeg har drøftet temaet i Fylkeseldrerådet, og vi kom frem til følgende konklusjon.

3 Velferdsteknologien er en meget viktig del av tilbudene til de eldre for at de kan bo lengst mulig hjemme, og ikke minst kan føle seg trygge i sine hjem. Det må til en hver tid ikke glemmes at dette utstyret bare skal være et supplement til den menneskelige kontakten, populært kalt «Varme hender». Trygghets alarmer har vært i bruk i mange år, og har vært til god hjelp for mange, men etter som årene har gått og teknologien har utviklet seg, dukker det stadig opp nytt og forbedret utstyr.

4 Slik vil vi ikke ha det.

5 Trygghets alarm er bare en del av tilbudene. Trygghetsalarm er bare en av de tilbud vi som eldre har tilgang til i dag. For at vi som brukere skal kunne føle oss trygge i våre hjem bør trygghetsalarm bare være et av tilbudene av mange. Sensorer som utløser alarmer automatisk bør kunne brukes. Strøm sperre på komfyrer er svært viktig, og bør bli påbudt i alle hjem på linje med røykvarslere. Regelmessige besøk av kontakt personer eller helse personell må fortsatt være viktigst. Ofte kontakt med andre mennesker er en av de ting som betyr mye for oss alle. Ensomhet er helseskadelig. I gitte tilfeller er elektronisk overvåking et godt supplement hvor natt aktiviteter kan observeres uten å forstyrre bruker.

6 Det er bare det offentlige helsevesen som må være mottaker av alarm fra bruker..

7 Bare det offentlige helsevesen skal være mottaker av alarm. Uheldig at pårørende skal være alarm mottaker. Ser at enkelte kommuner lar pårørende motta alarm fra bruker. Dette er blitt drøftet i Fylkeseldrerådet, og vi har konkludert med at dette er svært uheldig, og vil være en svekkelse av ordningen med trygghetsalarm. Vi mener at det bare skal være det offentlige helsevesen som skal kunne motta alarm fra bruker.

8 Hvorfor mener vi at de pårørende ikke skal få tilgang til alarm mottak? Dette kan i mange tilfeller være en falsk forsikring. Den pårørende kan ha gjøremål slik at vedkommende ikke oppholder seg i nærheten av bruker. Mange pårørende kan ha problemer med å takle situasjoner hvor bruker trenger øyeblikkelig medisinsk assistanse. De kan i en panikk situasjon påføre bruker mer skade enn hjelp. Bruker vil i gitte situasjoner også bruke trygghetsalarm for å tilkalle pårørende unødig, særlig i tilfeller hvor de bare ønsker litt besøk av pårørende. Hvis dette skjer ofte nok kan en ekte alarm bli oversett som falsk med tragiske følger.

9 Hvordan assistere bruker raskest mulig? Regelen må være at det offentlige helsevesen skal være de eneste som mottar alarm fra bruker. I gitte tilfeller, hvor bruker bor i nærheten av pårørende, og hvor pårørende fysisk kan nå bruker før helsepersonell må den pårørende eller nære naboer varsles omgående for å oppsøke bruker, og eventuelt starte livreddende førstehjelp inntil fag personell ankommer bruker. Slike pårørende eller naboer må være villig til å gjennomgå et førstehjelp kurs.

10 Pårørende og frivillige kan i nært samarbeid med det offentlige bli en ressurs for bruker. Det må være unødvendig å oppfordre pårørende å besøker sine eldre så ofte som mulig. Enslige brukere uten pårørende i sitt nærmiljø bør kunne få regelmessige besøk av en frivillig fra en eller annen frivillig organisasjon, og besøkere må være sikkerhets klarert. Den gode naboen må heller ikke glemmes. De fleste eldre er friske og oppegående opp i høy alder, og de må oppfordres til å delta i det sosiale samfunnsliv liv så lenge som mulig.

11 GPS i forbindelse med trygghets alarm. En hver som blir utstyrt med en trygghets alarm bør også kunne kobles opp mot en GPS. Det er ikke alltid ulykken skjer hjemme i leiligheten til brukeren. Derfor må helsepersonalet kunne spore opp brukeren via GPS.

12 Det er viktig med gode rutiner for å påse at trygghets alarmer og annen velferdsteknologi som ivaretar brukes sikkerhet virker som den skal. Elektronisk velferdsutstyr skal være enkelt å operere for bruker. Den offentlige omsorgs tjenesten må ha ansvaret for å ha gode rutiner innen ettersyn og vedlikehold av alle trygghets alarmer og andre elektroniske e. helse hjelpemidler brukeren benytter. For at vi skal føle oss sikre, må alt virke optimalt til en hver tid. I gitte tilfeller må sensorer utløse alarmer.

13 Hjemmeværende kronisk syke bør kunne være koblet opp mot nærmeste ambulanse/sykehus. Kronisk syke som bor hjemme, og som er avhengig øyeblikkelig behandling på sykehus når et anfall av deres sykdom dukker opp må kunne ha alarm forbindelse direkte til ambulanse/sykehus. Her må fastlege, den kommunale helsetjenesten og sykehusene ha et godt samarbeid.

14 Slutt konklusjon fra brukers side. En hver bruker av hjemmebaserte helsetjenester bør kunne stole på at utviklingen av mer velferds teknologi blir så god at alle kan føle seg mer trygge i sine hjem enn hva tilfellet kanskje er i dag. De tekniske hjelpemidlene må standardiseres, være mest mulig forståelig for bruker og tilbudene bør være lik over hele landet. Teknologien må ikke overta, men være et meget godt supplement til de «varme hendene». Vi må bare innse at vi blir flere og flere eldre som oppnår høy alder, og som vil bo i våre hjem så lenge som mulig. Antall av helse personell som skal ta seg av oss når vi blir pleietrengende står ikke i forhold til de mange som etter hvert trenger deres hjelp. Derfor vil en god velferdsteknologi som fungerer optimalt bli en velsignelse for både bruker og helsepersonell. De fleste eldre i dag er mer positiv til bruk av velferds teknologi en tidligere, og innser nytten av den.

15 De eldre får etter hvert mer tiltro til velferds teknologi.

16 Vi blir flere eldre, og flere svært gamle eldre. Derfor vil velferdsteknologien være med på å trygge vår hverdag. Takk for oppmerksomheten.

Like dokumenter

GRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, 12.01.2015. 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme?

GRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, 12.01.2015. 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme? Side 1 av 5 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme? Tilrettelagt bolig At jeg har mulighet til hjelp døgnet rundt Trygghet at noen kan komme på kort varsel Famille i nærheten Sosiale forhold