Fosnes kommune Fellesfunksjoner Saksframlegg Høring - forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Transkript

1 Fosnes kommune Fellesfunksjoner Saksmappe: 2007/ Saksbehandler: Kari N. Thorsen Saksframlegg Høring - forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes Eldreråd 2/ Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling.

2 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Høring - forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) S Høring - forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Det kongelige helse- og omsorgsdepartementet Saksopplysninger Helse- og omsorgsdepartementet har sendt forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Innholdet i forslaget: Forslaget innebærer å endre sosialtjenesteloven slik at alle som fyller de alminnelige vilkårene for å motta praktisk bistand og opplæring, og som har behov for omfattende tjenester, får en rett til å få hele eller deler av denne tjenesten organisert som BPA. Videre foreslås det at en bruker som innvilges BPA skal ha rett til å bestemme arbeidsgivermodell og hvem som skal være assistent. Forslaget vil stimulere kommunene til å organisere praktisk bistand på nye måter og bidra til større valgfrihet og brukermedvirkning. Retten til å få organisert praktisk bistand som BPA foreslås avgrenset til brukere som har et omfattende behov for tjenester. Her sier departementet at det bør settes et minstenivå for nå tjenestemottakerne får en slik rett, for eksempel at tjenestebehovet må utgjøre minst 20 timer i uka. Dette samsvarer med dagens retningslinjer som presiserer at det forutsettes at bistandsbehovet er så omfattende at det mer hensiktsmessig kan ivaretas gjennom BPA enn gjennom mer tradisjonelle omsorgstjenester. Ved et lite bistandsbehov vil det ikke foreligge tilsvarende behov for BPA. Forslaget innebærer videre at retten til å velge BPA ikke skal være begrenset til bestemte funksjonshemminger eller diagnoser. I utgangspunktet legges det heller ikke opp til at retten skal være begrenset av alder. Samlet sett vil forslaget bidra til å utjevne kommunale forskjeller på hvem som får tjenester organisert som BPA. Særlige spørsmål: Departementet ber spesielt om kommentarer til følgende spørsmål: 1. I hvilken grad vil de foreslåtte endringene føre til at et større antall brukere vil ønske tjenestene organisert som BPA? Fra hvilke grupper (type funksjonshemming, diagnose, alder) vil dette særlig skje? Hva vil være omfanget på den praktiske bistanden (tjenesteomfanget) til disse gruppene? Hvordan kan dette påvirke de økonomiske og administrative konsekvensene av ordningen (for kommunen, og for staten)? 2. Bør kommunen eller brukeren bestemme arbeidsgiverforholdet? Bør brukeren bestemme hvem som skal være assistenter?

3 3. Uavhengig av hvem som har arbeidsgiveransvaret, er det i utgangspunktet brukeren som skal ha arbeidslederansvaret for assistenten. Bør kommunen, pårørende eller hjelpeverge ha arbeidslederansvar dersom brukeren selv ikke er i stand til å ivareta dette? Høringsfristen er satt til 1.november 2007 HVA ER BRUKERSTYRT PERSONLIG ASSISTANSE (BPA) BPA er en alternativ måte å organisere tjenesten praktisk bistand og opplæring på. Ordningen setter brukeren i bedre stand til å greie seg selv, sparer samfunnet for arbeidsinnsats og gir mulighet for et mer aktivt liv knyttet til bl.a. utdanning, arbeid og familie. BPA innebærer at tjenestemottakeren har egne, faste assistenter som vedkommende har arbeidslederansvaret for. Dette gir brukeren mulighet til å styre hvem som skal være assistent, hva assistenten kan gjøre og hvor og til hvilke tider hjelpen skal gis. Dette bidrar til bedre ressursutnyttelse, fleksibilitet og kvalitetssikring. Målet er at brukeren får et aktivt og mest mulig selvstendig og uavhengig liv. Sosialtjenesteloven: 4-2. Tjenester. De sosiale tjenester skal omfatte a)praktisk bistand og opplæring, herunder brukerstyrt personlig assistanse, til dem som har et særlig hjelpebehov på grunn av sykdom, funksjonshemming, alder eller av andre årsaker, b)avlastningstiltak for personer og familier som har et særlig tyngende omsorgsarbeid, c)støttekontakt for personer og familier som har behov for dette på grunn av funksjonshemming, alder eller sosiale problemer, d)plass i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester til dem som har behov for det på grunn av funksjonshemming, alder eller av andre årsaker, e)lønn til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. Endret ved lov 14 april 2000 nr. 32 (i kraft 1 mai 2000 iflg. res. 14 april 2000 nr. 326) Hjelp til dem som ikke kan dra omsorg for seg selv. De som ikke kan dra omsorg for seg selv, eller som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål, har krav på hjelp etter 4-2 bokstav a-d. 4-3a. Rett til individuell plan Den som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan. Planen skal utformes i samarbeid med brukeren, jf Sosialtjenesten i kommunen skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for den det gjelder. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvem rettigheten gjelder for, og om planens innhold.

4 Tilføyd ved lov 28 nov 2003 nr. 99 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 28 nov 2003 nr. 1403). Historisk: I utgangspunktet kom BPA-ordningen for å unge fysisk funksjonshemmede skulle kunne bestemme over sin egen situasjon, og kunne delta i samfunnet på lik linje med andre funksjonsfriske mennesker. Fra 1994 ble det satt i gang en forsøksordning med et statlig stimuleringstilskudd til kommunene for å sette i gang ordningen. Fra 2003 ble tilskuddet knyttet til den enkelte bruker. Målgruppen for BPA ble også utvidet til å gjelde for barn og personer med kognitive funksjonsnedsettelser, dette er grupper som må ha assistanse for å kunne ivareta arbeidslederrollen og brukerstyringen Helse og omsorgskomiteen uttalte i Budsjett-innst. S.nr. 11 ( ): Komiteen mener at ordningen vil være en stor fordel for mange utviklingshemmede, både ut fra behovet for trygghet, stabilitet og kontinuitet, og fordi assistansen da vil spres på et begrenset antall personer. I ca 2/3 av BPA ordningene er kommunen arbeidsgiver for den personlige assistenten, mens brukeren er arbeidsleder. Det er dermed arbeidsgivers ansvar å skaffe vikarer ved sykdom, ferier og dersom personlige assistenter slutter og stillingen blir stående ubesatt i en periode. Det vil her for kommunens tilfelle, være naturlig å hente vikarer fra de ordinære tjenestene. Andre arbeidsgivermodeller er at flere brukere går sammen om et andelslag, eller at brukeren selv står som både arbeidsgiver og arbeidsleder. Der andre enn kommunen er arbeidsgiver, forutsettes det at det inngås avtaler om dette mellom kommunen og arbeidsgiver om hvordan dette ansvaret skal ivaretas. Her vil kommunen måtte sette opp rammene for antall timer og en bestemt timepris, som brukeren vil måtte forholde seg til. Departementet tilrår at brukere gis rett til selv å velge arbeidsgivermodell. Dette innebærer at bruker får mulighet til å velge om vedkommende vil ha en assistent som er ansatt i kommunen, eller kjøpe tjenesten fra private aktører eks. andelslag, eller være arbeidsgiver selv. Selv om bruker velger kommunen som arbeidsgiver, er det viktig at brukerne selv skal kunne velge assistenter. Her må en for øvrig vise til regler i arbeidsmiljøloven om forbud mot diskriminering ved ansettelse og under selve ansettelsesprosessen. Arbeidsgiver plikter i alle tilfeller å sørge for å følge arbeidsmiljølovens regler. Vurdering Vi har i dag ingen i Fosnes kommune som benytter BPA. I dag løses eventuelle hjelpebehov, gjennom pleie- og omsorgstjenesten, via institusjon. Hjemmesykepleie, hjemmehjelp og støttekontakt er de tiltakene som har vært satt inn i forhold til eldre i kommunen. Etter dagens organisering av institusjonen er pensjonærene omfattet av den daglige pleien. I dag er det kommunen som vurderer vedkommendes behov, og tilrettelegger tjenester ut fra behovene. I det nye lovforslaget ligger det at brukerne skal få en rett til brukerstyrt personlig assistanse, når det er et omfattende behov for tjenester. Det vil fortsatt være kommunen som i samråd med brukeren fastsetter hvilket tjenesteomfang tjenestene skal ha. Det er gitt flere tilrådinger om at tjenesteomfanget må ligge på et behov på minst 20 timer i uka, for å kunne ha rett til BPA. I dagens lovbestemmelse er det ingen aldersbegrensning oppad i forhold til BPA. Det er kommet inn forslag om at retten til å kreve BPA bør opphøre ved 70 år, men ved innvilget BPA før 70 år, vil en beholde retten også etter 70 år. Departementet har imidlertid funnet det vanskelig å sette en begrensning i retten til å kreve BPA, knyttet til alder, dermed er det ikke aldersbegrensning i lovforslaget.

5 I eldrerådets sak 001/06 ble det påpekt at Eldrerådet ønsker at tilbud som hjemmehjelp, hjemmesykepleie og ambulerende vaktmester, blir lagt til rette slik at eldre kan være hjemmeboende så lenge som mulig. En kan se BPA i sammenheng med at eldre kan bo i egen boenhet så lenge som mulig. Ved å ha arbeidslederansvaret for en personlig assistent, vil brukeren selv kunne prioritere hvilke oppgaver en har mest bruk for å kunne få gjennomført. Her ligger det kanskje en begrensning i å kunne ivareta arbeidslederansvaret. Det foreslås ikke innstilling til høringsuttalelse i denne saken, uttalelse sammenfattes på eldrerådsmøtet og utformes på grunnlag av diskusjon og synspunkter i møtet.