Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: 445 &13 Arkivsaksnr.: 12/ Dato:

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: 445 &13 Arkivsaksnr.: 12/ Dato: HØRING - NOU 2012:6 ARBEIDSRETTEDE TILTAK â INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG/BYSTYRET: Rådmannens forslag til vedtak: Bystyret slutter seg til rådmannens forslag til høringsuttalelse. Osmund Kaldheim rådmann á Eva Milde Grunwald helse- og sosialdirektør

2 â HØRING - NOU 2012:6 ARBEIDSRETTEDE TILTAK 1. Bakgrunn for saken Arbeidsdepartementet har sendt NOU 2012:6 ut på høring. Høringsfrist er Det regjeringsoppnevnte Brofoss-utvalget leverte 9. februar 2012 sin utredning om arbeidsrettede tiltak til departementet. Utvalget har foretatt en gjennomgang av skjermede virksomheters rolle og plass i arbeidsmarkedspolitikken, og har fremmet forslag til hvordan de arbeidsrettede tiltakene for personer med nedsatt arbeidsevne bør innrettes i framtiden. Utvalget har blant annet anbefalt mer bruk av tiltaksplasser i det ordinære arbeidslivet, større vekt på individuell tilpassing og en forenkling av de arbeidsrettede tiltakene. Når det gjelder den framtidige oppgave- og ansvarsfordelingen mellom Arbeids- og velferdsetaten, tiltaksbedriftene, kommunene og andre aktører, er utvalget delt i sitt syn i flere fraksjoner og tre ulike modeller: Individretting og forhåndsgodkjenning Arbeidsinkluderingsmodellen Modell for konkurranseutprøving Flertallet i utvalget går inn for førstnevnte modell, som er en videreutvikling av dagens system med forhåndsgodkjente tiltaksleverandører (skjermede virksomheter). Sentralt i dette er vurderingen av kommunene som eiere. Medlemmene i flertallet, der det blant annet en representant fra KS har deltatt, mener at kommunalt eierskap er positivt og fortsatt bør vektlegges ved forhåndsgodkjenning av leverandører som skal levere attføringstjenester til NAV. Kommunalt eierskap representerer stabilitet og langsiktighet, helhetstenking overfor brukeren og et geografisk likeverdig tilbud til brukere i distriktene. De øvrige utvalgsmedlemmene fordeler seg på de to øvrige foreslåtte modellene. Høringsdokumentene kan lastes ned her: arbeidsrettede-tilt.html?id= Hovedinnholdet i de tre modellene Modell 1: Individretting og forhåndsgodkjenning Denne modellen baserer seg på en videreutvikling av dagens system der NAV gjør direkte avtaler med forhåndsgodkjente tiltaksbedrifter som i hovedregelen har kommunal aksjemajoritet. Det er brukere med sammensatte bistandsbehov som er hovedmålgruppen. Disse brukerne har utfordringer på arbeidsmarkedet ikke bare på grunn av sykdom eller funksjonshemming, men sosiale og psykiske problemer, avbrutt skolegang, manglende basiskunnskaper, språk, rus eller mangel på selvtillit kan være årsak til utfordringene. 2

3 Endringer som foreslås i modellen er Overgang fra aktivitetsrettede til individrettede tiltak; det vil si at tiltakene i større grad skal tilpasses den enkelte brukers behov snarere enn at brukeren skal tilpasse seg tiltaket Antall tiltak reduseres til ett arbeidsinkluderende tiltak og ett kvalifiserende tiltak (fra 4 tiltak per i dag) Ordinært arbeidsliv skal brukes som arena for attføringen i langt større grad enn i dag, etter en konkret vurdering av den enkelte bruker i samarbeid mellom tiltaksarrangøren, bruker og NAV. For brukere med varig tilrettelagt arbeid (VTA) foreslås en ordning med ansettelse på prøve i ordinære virksomheter med retrettmulighet for brukeren Forsterkning av NAVs rolle med hensyn til arbeidsavklaring og oppfølging av tiltaksarrangørene Modell 2 Arbeidsinkluderingsmodellen Modellen legger opp til en arbeidsinkluderende tilnærming, det vil si en langsiktig satsing på tiltak for personer med nedsatt arbeidsevne innenfor ordinært arbeidsliv. Det legges blant annet vekt på Tidlig utplassering og oppfølging av tiltak i det ordinære arbeidslivet Styrking av inkluderingskompetansen i det ordinære arbeidslivet At flere aktører kan bidra i dette arbeidet, og i større grad åpne for at NAV selv kan yte denne typen tjenester Et fleksibelt oppfølgingstilbud som kan tilpasses den enkelte bruker At arbeidsgivere skal oppleve mindre risiko ved å «åpne dørene innenfra» Modell 3 Modell for konkurranseutprøving Modellen legger opp til at flere eksisterende arbeidsrettede tiltak inngår i et nytt tiltak kalt Opplæring og praksis (OoP), som forbeholdes forhåndsgodkjente tiltaksbedrifter. Det foreslås også et nytt tiltak kalt Arbeidspraksis med støtte (AmS), som er basert på tidligutplassering i ordinære virksomheter (Supported Employment). AmS skal ikke være forbeholdt forhåndsgodkjente tiltaksbedrifter. Tiltaket kjøpes gjennom begrenset anbudskonkurranse mellom tilbydere som tilfredsstiller visse kriterier som skal sikre seriøsitet og kvalitet (pre-kvalifisering). Modellen har likheter både med modell 1 og 2, men en forskjell er at modell 3 legger opp til konkurranse mellom AmS- og OoP-tiltaket. 3

4 Formålet er at muligheten for å velge mellom de to tiltakene, skal stimulere til bedre kvalitet og utvikling. 3. Noen felles hovedkonklusjoner Utvalget har gått gjennom evalueringer av tiltak for personer med nedsatt arbeidsevne, og anbefaler at det ordinære arbeidslivet i større grad enn i dag brukes som arena for arbeidsrettede tiltak. For at flere med vesentlig og varig nedsatt arbeidsevne skal kunne få jobb i det ordinære arbeidslivet, må det etter utvalgets vurdering legges bedre til rette for at disse kan delta i arbeidslivet ut i fra sine egne forutsetninger og evner. Utvalget anbefaler at det legges til rette for ordninger som gjør det mulig å kombinere arbeid i skjermede omgivelser med periodevis arbeid i ordinære virksomheter, at det stilles tydeligere krav om å bruke det lokale næringslivet som arena for gjennomføringen av Varig tilrettelagt arbeid i skjermede virksomheter, at tiltaket Varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet utvikles videre, blant annet med mulighet til å kombinere og bruke oppfølgings- og tilretteleggingstiltak mer fleksibelt. Utvalget ser også behov for en ny og samlet vurdering av de tidsubestemte tiltakene i lys av den nye uførepensjonsreformen. Disse endringene vil blant annet kunne føre til at det økonomisk blir tryggere å prøve seg i lønnet arbeid at flere med varige begrensninger i arbeidsevnen skal kunne delta i det ordinære arbeidslivet 4. Kort om arbeidsrettede tiltak i Drammen NAV i Buskerud har til ca 500 tiltaksplasser ved arbeidsmarkedsbedrifter i Drammen. Av disse disponerer NAV Drammen for tiden 351 plasser. Dette er fordelt på tiltakene avklaring, arbeidspraksis i skjermet virksomhet, arbeid med bistand kvalifisering, tilrettelagt arbeid og varig tilrettelagt arbeid. Alle disse tiltakene er for brukere med vesentlig nedsatt arbeidsevne, midlertidig eller varig. Måloppnåelsen for arbeidsmarkedsbedriftene evalueres i dag ut fra hvor mange brukere som går over i aktive løsninger fremfor å bli passive stønadsmottakere. Målene er imidlertid ikke hovedsakelig knyttet til antall brukere som går over til ordinært arbeid. En del brukere videreføres i andre tiltak ved samme bedrift, og det brukes på denne måten ofte unødig mye tid på veien til arbeid. NAV har i denne forbindelse gitt uttrykk for at måloppnåelsen i større grad burde knyttes til avgang til varig arbeid. 5. Rådmannens vurdering Utvalget har vært delt i sin innstilling, men flertallet går inn for modell 1. Rådmannen har vurdert de ulike modellene, og heller til flertallets valg av løsning. 4

5 Likevel har de øvrige modellene flere elementer i seg som vil kunne bidra til en ønsket utvikling med tanke på å få flere personer som mottar stønader over til varig inntektsgivende arbeid. Rådmannen er derfor av den oppfatning at det bør legges større vekt på arbeidstrening i ordinær virksomhet enn det som er tilfellet i dag. Når det gjelder økonomiske og administrative konsekvenser, vil bruk av flere aktører medføre en økning i antall anbudskonkurranser. Dette er i seg selv en kostnadskrevende prosess som i hovedsak er en statlig oppgave. Det er imidlertid også administrative konsekvenser knyttet til stadige skifter av leverandører. Dette påfører NAV en del merarbeid som går på bekostning av tiden som benyttes til direkte oppfølging av brukere. Det er stor usikkerhet knyttet til spørsmålet om hvilken modell som vil gi best måloppnåelse. Dette er noe av kjernen i den uenigheten som eksisterer mellom de ulike fraksjonene i utvalget. For det første er det som nevnt under punkt 4 en diskusjon om hvilke kriterier som skal legges til grunn for vurderingen av måloppnåelse. Dersom en tar utgangspunkt i målet om overgang til varig ordinært arbeid, er det flere faktorer som vil påvirke måloppnåelsen i tillegg til de tiltakene en velger å sette inne. Måloppnåelsen vil blant annet være helt avhengig av forholdene på arbeidsmarkedet til enhver tid. Er det lav ledighet vil modell 3 kunne gi gode resultater for de brukerne som er i stand til å gå ut i arbeidstrening i ordinær sektor. Det er likevel en kjensgjerning at mange av NAVs brukere er avhengig av at veien tilbake til arbeid starter med gradvis trening i et skjermet miljø. Måloppnåelsen vil også avhenge av brukerens individuelle forutsetninger, og årsaken til at arbeidsevnen er nedsatt er en viktig faktor. For brukere med sammensatte bistandsbehov anser rådmannen det viktig at tiltakene legges opp til å være individrettede. Sammenslåingen av tiltak er til fordel for bruker da det er lettere å kombinere de ulike tjenestene til brukers beste, Brukere av kommunens sosiale tjenester faller ofte utenfor de ordinære tiltakstilbudene, og erfaringer viser at det å se den enkelte og ta utgangspunkt i brukerens behov ofte fungerer bedre enn å forutsette at brukeren skal tilpasse seg aktiviteter som er lagt opp på forhånd. En del brukere har behov for et varig skjermet arbeidsforhold, og det er etter rådmannens syn viktig å ivareta rollen til de arbeidsmarkedsbedriftene som tilbyr dette. Oppsummeringsvis støtter rådmannen forslaget om økt bruk av det ordinære arbeidslivet, samtidig som det fortsatt er behov for en ordning med forhåndsgodkjente arbeidsmarkedsbedrifter, og at kommunalt eierskap er et viktig element i dette, slik utvalgets flertall har påpekt. 6. Rådmannens forslag til høringsuttalelse Drammen kommune er positiv til utvalgets anbefalinger om at det ordinære arbeidslivet i større grad enn i dag brukes som arena for arbeidsrettede tiltak. Det er likevel behov for å videreføre ordningen med forhåndsgodkjente tiltaksbedrifter, og kommunalt eierskap bør fortsatt være et element som vektlegges ved valg av tiltaksleverandører. Brukere av kommunens sosiale tjenester har ofte sammensatte bistandsbehov, og det er derfor viktig med individrettede tiltak. Drammen kommune har god erfaring med tiltak som tar utgangspunkt i den enkelte brukers behov. 5

6 Fra kommunens ståsted ser modell 1 ut til å være best i samsvar med de nevnte forutsetningene, ettersom modellen legger opp til en delvis sammenslåing av tiltak. Sammenslåingen skal øke individrettingen og øke fleksibiliteten for den enkelte bruker. Modell 1 legger også opp til en videreføring av dagens modell med forhåndsgodkjente tiltaksleverandører. For brukere med vesentlig og varig bistandsbehov er NAV svært avhengig av langsiktige avtaler med tiltaksarrangører, noe det i alle fall legges opp til i modell 1 og 2. Modell 3 legger som modell 1 opp til en endring og sammenslåing av dagens tiltak i skjermet sektor. Men, i motsetning til modell 1 ønsker man her en begrenset anbudskonkurranse. NAV har de siste årene fått erfaringer med ulike "innkjøpsordninger" for arbeidsrettede tiltak, og en har sett flere utfordringer knyttet til offentlig anbudskonkurranse. En av hovedutfordringene her ligger i varigheten av avtalene og usikkerhet til oppstart/avslutning av tiltak i forbindelse med anbudsprosessen. Både for bruker og NAV kan det bli usikkerhet knyttet til tiltak med begrenset varighet, fordi det ofte tar tid å bygge opp kjennskap og kunnskap om ulike aktører og deres kompetanse. Dagens ordning med forhåndsgodkjente arbeidsmarkedsbedrifter byr nettopp på den tryggheten som både brukere og veiledere trenger når planer for den enkelte skal legges. En kjenner til bedriftene og vet hva en kan forvente ved innsøkning dit. Samtidig stiller denne ordningen store krav til NAV i forbindelse med oppfølging av bruker og tiltaksarrangør. Tiltaksarrangørenes resultater bør være med i grunnlaget for vurdering av avtaler og forlengelse. Det er ønskelig å legge inn insentiver for å unngå innelåsning i de ulike tiltaksbedriftene, og økt bruk av ordinære virksomheter bør belønnes. Måloppnåelsen for arbeidsmarkedsbedriftene bør videre i større grad enn i dag vurderes ut fra hvor mange brukere som går over til varig arbeid. De ulike modellene retter seg i stor grad mot brukere med ulikt bistandsbehov. Det er derfor ønskelig å videreføre dagens system med forhåndsgodkjente tiltaksleverandører samtidig som det legges opp til økt bruk av ordinære virksomheter som arena for arbeidsrettede tiltak. Vedlegg: NOU 2012:6 Arbeidsrettede tiltak á 6