SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling

Transkript

1 Side 1 av 5 SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 69/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Ark.: 001 &13 Lnr.: 7906/15 Arkivsaksnr.: 15/ Saksbehandler: Rannveig Mogren HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I INNDELINGSLOVEN OG KOMMUNELOVEN Vedlegg: Notat til høring om endringer i inndelingsloven og kommuneloven. Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAKSOPPLYSNINGER: Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har i brev av sendt på høring forslag til «einskilde endringar i inndelingslova og kommunelova». Kommunene er blant høringsinstansene. Høringsfristen er 1. oktober Høringssvarene er offentlige. Bakgrunnen for forslaget til lovendringer er særlig at inndelingslova (lov 15. juni 2001 nr. 70 om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser) er gitt for å regulere prosessen i enkeltsaker om endring i kommuneinndeling. I forbindelse med den pågående kommunereformen har det vist seg å være behov for å gjøre noen mindre endringer i loven for at den skal være et tjenlig redskap ved grenseendringer. Samtidig foreslår departementet noen endringer i kommuneloven. Høringsnotatet kan leses her: at_kommunelova_inndelingslova.pdf Forslagene i høringsnotatet presenteres kort og med en etterfølgende vurdering for hvert av endringsforslagene. ROBEK-status ved kommunesammenslåing

2 ROBEK er et register over kommuner i økonomisk ubalanse. Kommunelovens 60 definerer vilkårene for at en kommune skal registreres i ROBEK og virkningene av å stå i registeret. Virkningen er statlig kontroll med og godkjenning av vedtak om økonomiforvaltning (årsbudsjett, økonomiplan, inndekning av regnskapsunderskudd). Gjeldende lovgivning løser ikke spørsmålet om hvordan ROBEK-status for en eller flere sammenslutningskommuner i en konstellasjon skal behandles i forbindelse med kommunesammenslåing. Departementet skisserer to alternativer i høringsnotatet: Alternativ 1: Fylkesmannen sørger for automatisk innmelding av den nye kommunen i ROBEK, men med tidsbegrenset fullmakt for fylkesmannen til å vedta at ROBEK-status likevel ikke skal videreføres for den nye kommunen hvis det ikke er behov for kontroll. Alternativ 2: Den nye kommunen blir ikke automatisk registrert i ROBEK, men fylkesmannen får en tidsbegrenset fullmakt til å vedta at ROBEK-status likevel skal videreføres hvis det fremdeles er behov for et kontrollbehov i den nye kommunen. Departementet går i høringsnotatet inn for alternativ 2. Ingen av kommunene Gausdal, Lillehammer, Ringebu og Øyer har ROBEK-status. På prinsipielt grunnlag slutter rådmannen seg til at alternativ 2 velges. Forkjøpsrett til aksjer ved kommunesammenslåing Etter aksjeloven har aksjonærer rett til å overta aksjer som har skiftet eier med mindre noe annet er fastsatt i vedtektene for selskapet. Alle former for eierskifte utløser forkjøpsrett. Samtykke fra selskapet er et vilkår for erverv av aksjer med mindre vedtektene fastsetter at krav om samtykke ikke gjelder. I høringsnotatet foreslår departementet at forkjøpsrett ikke kan gjøres gjeldende når aksjer skifter eier fra en kommune til en annen kommune i forbindelse med sammenslåing eller deling av kommuner. Rådmannen støtter forslaget i departementets høringsnotat. Deling og grensejustering Etter en lovendring fra 2014 gjelder de omfattende prosessreglene i inndelingslova også der en kommune deles og de enkelte delene legges til andre kommuner. Departementet foreslår nå å innføre adgang for departementet til å fastsette at de enklere reglene for grensejustering skal gjelde. Rådmannen har ingen merknader til forslaget. Felles kommunestyremøte

3 Inndelingslova 25 slår fast at «Når det er gjort vedtak om samanslåing av to eller fleire kommunar eller deling av kommunar som nemnt i 3 andre ledd bokstav b, skal Fylkesmannen snarast mogleg kalle saman til eit felles møte med dei aktuelle kommunestyra.» Loven lister også opp hvilke saker som skal behandles på et slikt felles kommunestyremøte. Departementet foreslår å gjøre unntak fra kravet om felles kommunestyremøte der det allerede på forhånd foreligger tilstrekkelige lokale vedtak i hvert kommunestyre. Rådmannen støtter forslaget i departementets høringsnotat. Sammensetning av nytt kommunestyre etter sammenslåing Etter inndelingslova er ordningen slik at det holdes valg til kommunestyret i den nye kommunen i september før sammenslutning gjennomføres ved det etterfølgende årsskiftet. Dette er uproblematisk hvis kommunesammenslutning skjer ved årsskiftet etter et ordinært kommunestyrevalg. Hvis sammenslutningen derimot skjer ved andre årsskifter i kommunevalgperioden, kan en løsning være å holde ekstraordinært kommunestyrevalg. Etter hvert har det utviklet seg en praksis der det aksepteres at de kommunestyrene som velges ved ordinære kommunestyrevalg, får kortet ned sin valgperiode, og at disse kommunestyrene velger medlemmer av og blant sine egne medlemmer - til kommunestyret i den nye kommunen for resten av perioden. Antall representanter fra hver av de tidligere kommunene må i så fall være vedtatt på forhånd. Valgene foregår på vanlig måte, dvs. i praksis som forholdsvalg. I høringsnotatet foreslår departementet å lovfeste adgang til å korte ned kommunestyreperioden og til at kommunestyret i den nye kommunen pekes ut av de valgte kommunestyrene. Rådmannen støtter dette endringsforslaget. Styring av kommunale foretak i parlamentarisk styrte kommuner I høringsdokumentet foreslår departementet et par endringer i kommuneloven. Det ene endringsforslaget gjelder lovfesting av adgang til kommunestyret/fylkestinget i parlamentarisk styrte kommuner/fylkeskommuner til å delegere myndighet til kommunerådet/fylkesrådet i visse saker om kommunale/fylkeskommunale foretak. Rådmannen har ingen kommentarer til en slik lovendring. Plikt til å kunngjøre møter

4 Mer prinsipielt er høringsnotatets forslag om endring i kommuneloven 32 nr 3 andre punktum. Bestemmelsen lyder nå slik: «Møte som skal holdes for åpne dører, skal gjøres kjent på hensiktsmessig måte». Departementet foreslår at plikten til å kunngjøre møter utvides til å omfatte møter som det antas helt eller delvis vil bli lukket etter kommuneloven 31 (når det skal behandle saker hvor det foreligger lovbestemt taushetsplikt, saker om arbeidstakers tjenestelige forhold, eller når hensyn til personvern krever det). Departementet foreslår slik ordlyd: Møte i folkevalgte organer skal kunngjøres på hensiktsmessig måte. Dette gjelder også møter som det antas vil bli helt eller delvis lukket etter 31. Departementet foreslår også en endring i kommuneloven 68, som gjelder styremøter i kommunale foretak. Etter 68 nr 2, slik den lyder nå, innkaller styrets leder til styremøte, og innkallingen skal «så langt mulig inneholde en sakliste.» Etter departementets forslag skal innkallingen inneholde en sakliste. Rådmannen støtter endringsforslaget. Konklusjon Rådmannen slutter seg til Kommunal- og moderniseringsdepartementets forslag til endringer i inndelingslova, som vil kunne gi behandling og gjennomføring av kommunesammenslåinger enklere. Rådmannen slutter seg til de foreslåtte endringene i kommuneloven. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Kommunestyret slutter seg til Kommunal- og moderniseringsdepartementets forslag til Formannskapet behandlet saken den sak 69/15 Behandling: Enstemmig tiltrådt. Innstilling:

5 Kommunestyret slutter seg til Kommunal- og moderniseringsdepartementets forslag til Kommunestyret behandlet saken den sak 72/15 Behandling: Enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret slutter seg til Kommunal- og moderniseringsdepartementets forslag til