ERFARINGER MED BRUK AV GPS. Mars 2015 Anne Berit Fossberg, Rådgiver PLO helseinformatikk Bærum Kommune

Transkript

1 ERFARINGER MED BRUK AV GPS Mars 2015 Anne Berit Fossberg, Rådgiver PLO helseinformatikk Bærum Kommune

2 GPS I Bærum har det totalt vært 25 kvinner og 20 menn som har prøvd ut GPS på et eller annet tidspunkt i perioden Februar 2012 til November Alderen på deltakerne har vært fra 50 til 103 år med et gjennomsnitt på 81,5 år. Av de 45 deltakerne bodde 4 stk. på Bolig med Service (BMS), 20 stk. i egen bolig, 20 stk. på institusjon og 1 stk. et annet sted. Av de 20 som bodde i egen bolig, bodde 11 sammen med ektefellen

3 19 av deltakerne var på langtidsopphold (fast plass) på en institusjon. 6 deltakere mottok ikke noen tjenester fra kommunen. De resterende 20 mottok fra 1 til 3 tjenester, men spennet her er stort fra en som mottok hjemmehjelp en gang i måneden, til en som hadde hjemmesykepleie 3 ganger daglig, dagsenter 5 dager i uken, samt hjemmehjelp Ansvar for GPS betyr at man har ansvar for å lade den opp og gjøre den klar for bruk, og i enkelte tilfeller for å hente personen med GPS. Hos 25 personer var det ansatte som hadde dette ansvaret. Hos 14 personer var ansvaret hos de pårørende, og hos 4 personer var det både pårørende og ansatte som hadde ansvaret for GPSen.

4 Det dreier det seg i hovedsak om demens og kognitiv svikt. En bruker har en psykisk utviklingshemming, samt at det er en bruker som har hatt en tidligere episode med delir. Hos 12 av brukerne hadde det tidligere vært leteaksjoner i forbindelse med at brukeren hadde dratt på tur og ikke funnet veien hjem igjen. Enkelte benyttet seg også av buss og tog. I to av tilfellene hadde det vært alvorlige hendelser hvor brukeren hadde blitt funnet forkommen etter en lang stund. Av de 32 som har sluttet å bruke sin GPS, ble det oppgitt en årsak til dette hos 31 av dem. Mange av årsakene glir over i hverandre. Forverret helsetilstand er den hyppigst rapporterte årsaken (15 av 31), men det er ofte pga. forverret helsetilstand at brukeren flyttes enten til en langtidsplass (5) eller til en annen institusjon (3), og det er ofte også derfor de ikke klarer å nyttiggjøre seg GPS lenger (5). Flere sluttet også med GPS fordi en forverret helsetilstand førte til at de ikke gikk ut alene lenger.

5 Erfaringer de ansatte i tjenesten uttrykker Frihet og fravær av tvang Trygghet og sikkerhet Bo lengre hjemme Utsetter behov for ytterligere tjenester Viktig med tidlig intervensjon "Tidsvindu" er begrenset Økt bevissthet rundt etiske utfordringer Engasjerte Foto :Bærum kommune

6 Brukerhistorier Else 88 år Enke, bor alene Demensdiagnose noen år. Hjemmesykepleie x 2 pr dag Dagsenter x5 pr. uke Fysisk sprek og veldig aktiv Ønsket sterkt å bo hjemme

7 Kari 86 år Beboer på institusjon med kognitiv svikt Ønsket frihet til å gå ut når hun ønsket det. Vandrer Anspente ansatte, uro i avdelingen «Ut å plukke blomster»

8 Bruk av GPS Hever kvaliteten på tjenestetilbudet ved å ta i bruk teknologiske muligheter Øker selvstendighet hos bruker og evnen til å klare seg selv i dagliglivet Bo lengre hjemme Gir trygghet og sikkerhet Personopplysninger som genereres fra varslings- og lokaliseringsteknologi som, hvor en person har beveget seg eller befinner seg,geografiske koordinater eller kartinformasjon faller innenfor personopplysningslovens virkeområde, men ikke helseregisterloven. Samtykke er da nødvendig Formålet er å hindre eller begrense risiko for skade på bruker. Hensikten er ikke å lagre vedkommendes bevegelser over tid, men å kunne lokalisere vedkommende når det er risiko for skade.

9 Læringspunkter Ansatte er positive til bruk av GPS Trygghet for bruker, pårørende og ansatte Fravær av tvang, Gir brukerne autonomi Hovedutfordringen ser ut til å være å sikre at GPS er med når personen med demens går ut. Utforming av GPS`en er en del av denne utfordringen Behov for organisering og design av tjeneste i kommunen for oppfølging av varsler, lokalisering og henting etc.

10 Oppsummering Erfaringene med GPS er i det store og det hele positive, og den har fungert slik den skulle når noen har gått seg bort. Bruk av GPS fører til økt trygghet hos både bruker selv, pårørende og ansatte, økt frihet for brukeren, mindre bruk av tvang, samt at den er en avlastning for slitne pårørende. GPS er sjelden en permanent løsning da Demens er en progredierende sykdom, men i et visst stadium fungerer den bra. Gjennomsnittlig brukstid i Bærum har vært på 8 måneder.

11 Spørsmålet og utfordringen blir derfor: Hvordan kan vi best og sikkert håndtere den sårbarhet den risiko bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi skaper? Hvordan kan vi som kommuner sikre oss, og samtidig ta vare på brukerne våre ved at de kan få benytte velferdsteknologi? Takk for oppmerksomheten