Hva skal til for at lokaliseringsteknologi skal bli en kommunal tjeneste?
|
|
- Herman Aune
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hva skal til for at lokaliseringsteknologi skal bli en kommunal tjeneste? Stavanger 12.nov 2015 Sissel Eriksen, rådgiver/prosjektleder Utviklingsenheten Skap gode dager, Drammen kommune.
2 Status november 2015 for Trygge Spor i Drammen kommune 19 personer benytter lokaliseringsteknologi 58 personer har benyttet seg av lokaliseringsteknologi siden av disse er kun fulgt opp av pårørende Alder fra 46 til kvinner og 39 menn Gj.snitt brukstid 14 mnd
3 Resultater Trygghet og sikkerhet for bruker, pårørende og ansatte "Trygghet, trygghet, trygghet!! (Ansatt) "Det er jo nesten som æ har ei egen barnepi, og det gjør det trygt (Bruker) Opplever seg ikke overvåket Foto: Safecall
4 Frihet og fravær av tvang Resultater "Han vil jo ut og gå hele tiden. De klarer jeg ikke følge med på lengre (Pårørende) "Han kan bli voldelig og truende overfor personalet og andre beboere, fordi han ikke kommer ut. Vi skjønner han godt, han har all grunn til å bli sint (Ansatt) "Han går jo bare ned på kafeen og sitter det ett par timer før han går hjem igjen" (Ansatt) Foto: Henning Tunsli
5 Resultater Økt fysisk aktivitet for bruker "Etter at han fikk GPS ble det tryggere for ham å gå på tur igjen, og han ble mer aktiv" (Pårørende) Økt bevissthet på fysisk aktivitet blant ansatte Foto: Safecall
6 Resultater Økt livskvalitet for bruker og pårørende Mestring og selvstendighet "Hun får friheten, som hun elsker overalt på denne jord. (Ansatt) "Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten GPSen. (Pårørende) Foto: Ingrid Svagård
7 Resultater Økt kvalitet i tjenesten Økt bevissthet rundt etiske dilemma Økt informasjon og ansvar for pleie- og omsorgstjenesten Færre bomturer Færre konflikter med bruker Foto: Trondheim kommune Engasjerte medarbeidere
8 Resultater Bo lengre hjemme Utsette behov for ytterligere tjenester Tidlig intervensjon "Tidsvindu" er begrenset Forventer reduksjon av alvorlige utrykninger og redningsaksjoner Foto :Bærum kommune
9 Våre erfaringer: Fordel med flere alternativer for lokalisering. SMS, PC, App på smarttelefon, nettbrett Pårørende og helsepersonell Enkelt oppsett for legge inn data Driftssikker Enkelt å lokalisere
10 Lokaliseringsteknologi som en tjeneste i kommunal regi. Det må først tas stilling til: Skal det være en tjeneste? Kriterier for tildeling av tjenesten. Egenandel Roller og aktører i oppfølgingen - Tjenesteforløpet hvem gjør hva. Anskaffelse hvilke GPS bør benyttes?
11 Behov for en holdningsendring Hvordan ser ansatte på bruk av lokaliseringsverktøy? Hvorfor vegrer ansatte seg? Hva er alternativene til lokaliseringsverktøy?
12 Helse- og omsorgstjenesteloven. Viktige kapiteler i forhold til bruk av teknologi. Kapittel 9. Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Nærmere om inngripende varslingssystemer med tekniske innretninger 9-2 andre ledd andre punktum gjelder bruk av inngripende varslingssystemer med tekniske innretninger, og slår fast at disse alltid er å anse som bruk av tvang eller makt. Selv om bestemmelsen bare nevner tekniske innretninger for varsling, omfatter den også tekniske innretninger for observasjon/overvåkning og sporing/lokalisering.
13 Pasient- og brukerrettighetsloven. Viktige kapiteler i forhold til bruk av teknologi. Kapittel 3. Rett til medvirkning og informasjon Kapittel 4. Samtykke til helsehjelp 4-6a Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi Kapittel 4 A. Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv
14 Flertallet av våre pasienter /brukere motsetter seg ikke den hjelpen de får vedtak på. Men noen pasienter motsetter seg nødvendig helsehjelp uten at de forstår konsekvensene av det.
15 Pasient og brukerrettighetsloven kap. 4a For å sikre at brukere får den helsehjelp de har krav på ble det i 2009 innført en ny bestemmelse i Pasient og brukerrettighetsloven kap. 4a: Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen.
16 Hva er samtykkekompetanse? Samtykkekompetanse vil si at pasienten har innsikt i og er i stand til å vurdere konsekvensen av sine valg etter at tilstrekkelig informasjon er gitt. I PBRL 4-3, andre avsnitt framgår det at samtykke ikke kan gis av «den som på grunn av psykiske eller psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemming åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket gjelder».
17 Formålet med loven. å sikre nødvendig helsehjelp for å forhindre alvorlig helseskade forebygge og begrense bruk av tvang.
18 4-6a.Adgang til å gi helsehjelp til pasienter som ikke motsetter seg Vilkårene for å gi hjelp: - være nødvendig for å hindre eller begrense risiko for skade på pasienten eller brukeren - være i pasientens eller brukerens interesse. - står i rimelig forhold til den aktuelle risikoen - fremstår som det minst inngripende alternativet - skal være slik at det er sannsynlig at pasienten eller brukeren ville ha gitt tillatelse til tiltaket...
19 Vilkårene er: kap. 4a. Adgang til å gi helsehjelp til pasienter som motsetter seg - a)en unnlatelse av å gi helsehjelp kan føre til vesentlig helseskade for pasienten, og - b)helsehjelpen anses nødvendig, og - c)tiltakene står i forhold til behovet for helsehjelpen.. helsehjelpen framtrer som den beste etter en helhetsvurdering
20 Kartlegging. Viktig og nødvendig Skjemaet ligger ogi/trygghetspakken/verktoy-for-kartlegging-avbrukerbehov---velferdsteknologi.pdf I tillegg må det gjøres en faglig og etisk vurdering.
21 Avklaringer før GPS tas i bruk. Hvordan sikre at GPS blir med ut? Hvem lader GPS? Skal den lades utenfor hjemmet? Hvem skal sjekke at teknologien fungere? Hvem skal ha en rolle i oppfølging av GPS? Hvem trenger opplæring?
22 Opplæring Opplæring er vanskelig! Unntak: Unge
23 Avklaringer før GPS tas i bruk. Hvem skal lokalisere? Hvem skal hente?
24 Hvem henter? Erfaringer fra Trygge spor II
25 Skal det benyttes Geofence? Hva er hensikten med å benytte Geofence? Hva skal gjøres når det kommer varsel fra Geofence?
26 Feil ved GPS eller Geofence. Hvem kontaktes? Hvem retter feilen? Hvor hentes ny GPS? Hvor går varsel om lavt batteri? Hvem følger opp batterivarsel og når?
27 Hva gjøres når alarm aktiveres av bruker? Når skal det lokaliseres? Hvem henter bruker ved behov? 1.Plan A 2.Plan B 3.Plan C
28 Bruker borte Er kriteriet for søk oppfylt? Nei Avvente Ja Kan GPS lokaliseres? Nei Sjekk historikk Ja Følg brukers plan for bistand Ja Er GPS online? Dokumenter hendelse i brukers journal Nei Følg EQS prosedyre for når brukere er borte
29 Brukeridentifikasjon
30 Hva vi ikke kan sikre oss mot - Dårlig dekning av mobilnett - Mobilnett som faller ut - GPS virker ikke tilfredsstillende innendørs - Brukere som ikke tar med GPSen - Brukere som legger igjen GPSen når de er på tur.
31 Foto: Henning Tunsli Takk for oppmerksomheten! Teknologi for et bedre samfunn
Hva må på plass for å ta i bruk lokaliseringsteknologi i kommunal tjeneste?
Hva må på plass for å ta i bruk lokaliseringsteknologi i kommunal tjeneste? Førde 29.09.16 Sissel Eriksen, seniorrådgiver Nedre Eiker kommune Tone Øderud, seniorforsker Sintef Hva må på plass; Tjenesteforløp
DetaljerTrygge spor i Dramme. bruk av lokaliseringsteknologi i demensomsorgen. Bjørg Th. Landmark, rådgiver FoU, prosjektleder UHT
Trygge spor i Dramme bruk av lokaliseringsteknologi i demensomsorgen Bjørg Th. Landmark, rådgiver FoU, prosjektleder UHT for Foto: Henning Tunsli Trygge spor Hensikt Bidra til å gi personer med demens
DetaljerBruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens
Demenskonferanse Innlandet 2014 Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens Rådgiver/FoU Bjørg Th. Landmark Drammen kommune Trygge Spor effektstudien målsetting Dokumenter effekt av bruk
DetaljerHva er effekten av å ta i bruk lokaliseringsteknologi. Erfaringer fra 208 brukere
Hva er effekten av å ta i bruk lokaliseringsteknologi. Erfaringer fra 208 brukere Tone Øderud, Seniorforsker, SINTEF Teknologi og samfunn Velferdsteknologi for egenmestring Høgskolen i Buskerud og Vestfold,
DetaljerErfaringer med GPS fra Trygge spor og Samspill prosjektene. Hva viser effektstudiene?
Erfaringer med GPS fra Trygge spor og Samspill prosjektene. Hva viser effektstudiene? Tone Øderud, Seniorforsker, SINTEF Teknologi og samfunn Sissel Eriksen, Fagrådgiver, Nedre Eiker kommune Førde 29.
DetaljerVurdering av samtykke
Vurdering av samtykke en forutsetning for fatte vedtak om varsling og lokaliseringsteknologi Sissel Eriksen, seniorrådgiver Nedre Eiker kommune Aktuelt lovverk ved bruk av teknologi - Lov om pasient- og
DetaljerBruk av GPS til personer med demens hvilke erfaringer har vi fra Trygge spor-prosjektet?
Bruk av GPS til personer med demens hvilke erfaringer har vi fra Trygge spor-prosjektet? Fylkeskonferansen 2014 Hordaland Scandic Bergen City 17. oktober 2014 Torhild Holthe, Aldring og helse Dag Ausen,
DetaljerEr GPS nyttig og for hvem? Etiske dilemmaer
Er GPS nyttig og for hvem? Etiske dilemmaer Bjørg Landmark, Drammen kommune, FoU leder/prosjektansvarlig Trygge Spor Sissel Eriksen, Drammen kommune, Rådgiver/ Ansvarlig for utprøving i Drammen Tone Øderud,
DetaljerSamtykkevurdering Prosjekt og praksiserfaringer
Samtykkevurdering Prosjekt og praksiserfaringer Sykepleier Cecilie Nilsen Pasient- og brukerrettighetsloven. Kapittel 3. Rett til medvirkning og informasjon Kapittel 4. Samtykke til helsehjelp 4-6a Bruk
DetaljerBruk av inngripende teknologi i helse- og omsorgstjenesten
Bruk av inngripende teknologi i helse- og omsorgstjenesten - lovvalg, vilkår og skjønnsutøvelse v/ann-kristin Wassvik, seniorrådgiver/jurist, Helsedirektoratet Velferdsteknologiens ABC, Lillehammer, 6.
DetaljerVelfredsteknologi Utfordringer og muligheter! Bjørg Landmark, Leder UHT Buskerud Sissel Eriksen, Fagrådgiver Drammen kommune
Velfredsteknologi Utfordringer og muligheter! Bjørg Landmark, Leder UHT Buskerud Sissel Eriksen, Fagrådgiver Drammen kommune 24.03.2014 Erfaringer; Velferdsteknologi kan bidra til at enkeltindividet gis
DetaljerRettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten
Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten v/ann-kristin Wassvik, seniorrådgiver/jurist, Helsedirektoratet Lillestrøm, 28. september 2017 OVERSIKT OVER INNLEGGET Definisjoner
DetaljerBruk av GPS for personer med demens erfaringer fra Trygge spor
Bruk av GPS for personer med demens erfaringer fra Trygge spor Dag Ausen, prosjektleder SINTEF IKT Tone Øderud, Silje Bøthun, Kristine Holbø, Yngve Dahl, Ingrid Svagård SINTEF Fagdag, Utviklingssenter
DetaljerPå tide å ta i bruk GPS!
Demensomsorgen På tide å ta i bruk GPS! SINTEF-seminar: GPS til personer med demens fra ord til handling! 10. november 2015 Dag Ausen, SINTEF IKT Slik kan det gjøres! https://www.youtube.com/watch?v=gwz5i4hlzvy
DetaljerSamtykke og tvang vs velferdsteknologi. Sissel Eriksen, rådgiver/prosjektleder Utviklingsenheten Skap gode dager, Drammen kommune.
Samtykke og tvang vs velferdsteknologi Sissel Eriksen, rådgiver/prosjektleder Utviklingsenheten Skap gode dager, Drammen kommune. Drammen kommune 66 000 innbyggere regionhovedstad for et område med 160
DetaljerRettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten
Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten v/ann-kristin Wassvik, seniorrådgiver/jurist, Helsedirektoratet Innlandets demenskonferanse, 13. 14. februar 2018 OVERSIKT OVER
DetaljerHvordan ta i bruk GPS for personer med demens?
Ny tjenestemodell for implementering av GPS som en del av tjenestetilbudet Hvordan ta i bruk GPS for personer med demens? Fagdag: Innovasjon og velferdsteknologi Sølvberget, Stavanger kulturhus 12. november
DetaljerPresentasjon av lovverket for velferdsteknologi
05.11.2018 Presentasjon av lovverket for velferdsteknologi Anders Kvadsheim Mygland, seniorrådgiver/jurist 1 Det rettslige utgangspunktet Velferdsteknologi ikke definert som egen tjeneste i loven, men
DetaljerVelferdsteknologi - Forholdet til pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven
Velferdsteknologi - Forholdet til pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven Trine Grøslie Stavn, seniorrådgiver Helsedirektoratet Hamar, 18. februar 2016 Innleggets formål Gi
DetaljerVelferdsteknologi - rettslige problemstillinger
Velferdsteknologi - rettslige problemstillinger Klyvetunet 1. juni 2015 *** rådgiver/jurist Møyfrid Lillehaug, Skien kommune, Helse og velferd Hva er velferdsteknologi? Teknologiske virkemidler som kan
DetaljerLier kommune Rådgivingsenheten
LL Lier kommune Rådgivingsenheten Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Vår ref: ELSO/2012/5802/F00 Deres ref: Lier 16.11.2012 Høring Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi i
DetaljerRetningslinjer for bruk av velferdsteknologiske løsninger
Retningslinjer for bruk av velferdsteknologiske løsninger I tråd med pasient- og brukerrettighetsloven Fredrikstad kommune 14.02.2016 Dette er kun et hjelpemiddel. En må gjøre seg kjent med Lov om pasient-
DetaljerVelferdsteknologi- hva sier loven
Velferdsteknologi- hva sier loven Står dagens lovgivning i veien for god og fremtidsrettet samfunnsutvikling på dette området? Velferdsteknologi NEI Men det er noen rettssikkerhetsutfordringer som er så
DetaljerRegler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket
Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige
DetaljerVelferdsteknologi. Rettslige utfordringer
Velferdsteknologi Rettslige utfordringer Innledning Hva er velferdsteknologi? Opplevelsesteknologi Teknologisk assistanse, trygghetsteknologi Temaet for dette innlegget: Hovedvekt på informasjonsteknologi,
DetaljerKapittel 9 eller kapittel 4A? Statens park Tønsberg 11. desember 2013 Linda Endrestad
Kapittel 9 eller kapittel 4A? Statens park Tønsberg 11. desember 2013 Linda Endrestad Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 eller pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A? Helsehjelp faller utenfor
DetaljerBruk av varslings- og lokaliseringsteknologi. - Juridiske avklaringer -
Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi - Juridiske avklaringer - Gi en fremstilling av de rettslige rammene ved bruk av varsling- og lokaliseringsteknologi i helse og omsorgstjenesten Oversikt over
DetaljerVære i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A
Læringsmål Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A Forstå hva som menes med begrepene helsehjelp og samtykkekompetanse,
DetaljerHva sier lovverket om Velferdsteknologi Lasse Svenstrup Andersen, Fylkesmannen i Aust-Agder
Hva sier lovverket om Velferdsteknologi Lasse Svenstrup Andersen, Fylkesmannen i Aust-Agder Hva er VFT? Nytt begrep Nye muligheter. Nye lovregler fra 1.9.2013- Teknologi som kan bidra til økt trygghet,
DetaljerTvungen helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A
Tvungen helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Primærmedisinsk uke 27. oktober 2016 Linda Endrestad 1 Formålet med pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Å yte nødvendig helsehjelp
DetaljerNettverksmøte velferdsteknologi
Nettverksmøte velferdsteknologi Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten Torsdag 23. november 2017 Siri Blichfeldt Dyrland, jurist/ seniorrådgiver 1 Hva er velferdsteknologi?
DetaljerVelferdsteknologi hva sier loven? Står dagens lovgivning i veien for god og fremtidsrettet samfunnsutvikling på dette området?
Velferdsteknologi hva sier loven? Står dagens lovgivning i veien for god og fremtidsrettet samfunnsutvikling på dette området? Velferdsteknologi NEI Men det er noen rettssikkerhetsutfordringer som er så
DetaljerPasient- og brukerombudet i Buskerud
Pasient- og brukerombudet i Buskerud Vårt mandat: i kap 8 pbl Alle kan henvende seg på den måten de ønsker Kan være anonym, vi har taushetsplikt Gratis Vi kan bistå med hjelp til å klage, søke erstatning,
DetaljerSelvbestemmelsesrett, altså at helsehjelp bare kan gis når pasienten har samtykket
Samtykkekompetanse (bestemmelsene står i pasient- og brukerrettighetsloven) Utgangspunktet: Selvbestemmelsesrett, altså at helsehjelp bare kan gis når pasienten har samtykket 1 Hvem har samtykkekompetanse?
DetaljerVelferdsteknologi. muligheter, etikk og jus. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering
Velferdsteknologi muligheter, etikk og jus Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering Noen grunnleggende utfordringer Flere som trenger tjenester, men ikke flere ressurser. Hvordan løser vi
DetaljerFYLKESLEGENS TIME. Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015
FYLKESLEGENS TIME Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015 1 Fylkeslegens time Litt om samtykke, generelt Samtykkekompetansevurdering
DetaljerVelferdsteknologi. Hvorfor en det nødvendig å kjenne til lover og regler når vi skal finne gode velferdsteknologiske løsninger?
Velferdsteknologi Hvorfor en det nødvendig å kjenne til lover og regler når vi skal finne gode velferdsteknologiske løsninger? Velferdsteknologi Men det er noen rettssikkerhetsutfordringer som er så viktige
DetaljerPasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A
Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen og Pasient- og brukerrettighetsloven 4-6a Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi
DetaljerVelferdsteknologi og lovverk tvang Refleksjoner etter tilsyn med pasrl. kap 4A
Velferdsteknologi og lovverk tvang Refleksjoner etter tilsyn med pasrl. kap 4A Omsorgsplankonferansen Torsdag 9. april 2015 May Trude Johnsen, ass. fylkeslege Siri Blichfeldt Dyrland, rådgiver/jurist nr.
DetaljerVelferdsteknologi og jus. Karsten Brynildsrud 2018 Master i rettsvitenskap
Velferdsteknologi og jus Karsten Brynildsrud 2018 Master i rettsvitenskap karsten.brynildsrud@hioa.no 1 Noen utgangspunkter Ingen egen lov om velferdsteknologi, jussen må avklares etter de eksisterende
DetaljerSAMTYKKE TIL HELSEHJELP Medbestemmelse med verdighet og respekt? Jur.rådgiver Kjersti Harnes
SAMTYKKE TIL HELSEHJELP Medbestemmelse med verdighet og respekt? Jur.rådgiver Kjersti Harnes Fra paternalisme til pasientautonomi Større bevissthet og fokus på pasientrettigheter, pasientens selvbestemmelse
DetaljerErfaringer med Velferdsteknologi
Erfaringer med Velferdsteknologi Boligkonferansen Trondheim 8.mai 2014 Anne Berit Fossberg, anne.fossberg@baerum.kommune.no Hva menes med velferdsteknologi? Teknologi som kan bidra til: Økt trygghet Sikkerhet
DetaljerSelvbestemmelse, makt og tvang
Selvbestemmelse, makt og tvang Nærmere utdyping: Lov om pasient- og brukerrettigheter kapittel 4A helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. IS-10/2008 Helge Garåsen
DetaljerKartleggingsskjema Lokaliseringsteknologi_GPS
Kartleggingsskjema Lokaliseringsteknologi_GPS Den som gjennomfører kartleggingen bør bruke skjema som utgangspunkt for en samtale for å finne ut om bruker er kandidat for GPS. Skann skjema inn i elektronisk
DetaljerSAMSPILL TJENESTEINNOVASJON OG BRUK AV VARSLING- OG LOKALISERINGSTEKNOLOGI I DEMENSOMSORGEN
SAMSPILL TJENESTEINNOVASJON OG BRUK AV VARSLING- OG LOKALISERINGSTEKNOLOGI I DEMENSOMSORGEN Tone Øderud, Seniorforsker, SINTEF Teknologi og samfunn KS Agenda, 21. mars 2017 SINTEF 2017 "Teknologi for et
DetaljerERFARINGER MED BRUK AV GPS. Mars 2015 Anne Berit Fossberg, anne.fossberg@baerum.kommune.no Rådgiver PLO helseinformatikk Bærum Kommune
ERFARINGER MED BRUK AV GPS Mars 2015 Anne Berit Fossberg, anne.fossberg@baerum.kommune.no Rådgiver PLO helseinformatikk Bærum Kommune GPS I Bærum har det totalt vært 25 kvinner og 20 menn som har prøvd
DetaljerUtvikling av GPS løsning og tilhørende støttesystemer for fysisk aktivitet for personer med demens
Utvikling av GPS løsning og tilhørende støttesystemer for fysisk aktivitet for personer med demens Bruk av GPS (sporingsteknologi) - erfaringer fra Trygge spor -prosjektet Dag Ausen, SINTEF, prosjektleder
DetaljerSamtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp. Internundervisning - geriatri. Tirsdag ***
Samtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp Internundervisning - geriatri Tirsdag 11.03.2013 *** Rådgiver/jurist Helle Devik Haugseter, Kvalitetsseksjonen Utgangspunkt Pasientens
DetaljerHelsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Bjarte Hitland Geriatrisk avdeling Ahus
Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Bjarte Hitland Geriatrisk avdeling Ahus Kvinne 85 år T: Hjartesvikt, hypertensjon, AF, tachybradysyndrom, PM, retinal emboli,
DetaljerOm pasientrettighetsloven kap. 4A
Bildebredden må være 23,4cm Om pasientrettighetsloven kap. 4A https://helsedirektoratet.no/lists/publikasjoner/attachments/ 945/IS- %208%202015%20Rundskrivpasientogbrukerrettighetsloven %2004-2015.pdf
DetaljerHva sier lovverket om velferdsteknologi?
Hva sier lovverket om velferdsteknologi? Tekst: Sølvi Linde Kjersti Hillestad Hoff sier det ikke er bare i kommunene det jobbes med velferdsteknologi, også i Helsedirektoratet arbeides det aktivt for å
DetaljerKva fell utanfor pasient- og brukarrettslova kapittel 4A
Kva fell utanfor pasient- og brukarrettslova kapittel 4A Utgangspunkt: Helsehjelp kan berre gis etter samtykke frå pasienten Kan likevel gi helsehjelp utan samtykke dersom det er heimel i lov, eller anna
DetaljerBehandling av pasienter som ikke samtykker, og bruk av tvang. Jørgen Dahlberg
Behandling av pasienter som ikke samtykker, og bruk av tvang Jørgen Dahlberg Grunnleggende prinsipper De fire prinsippene: Respekt for pasientens autonomi Velgjørenhet paternalisme Ikke-skade Rettferdighet
DetaljerHelsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A
Bergen kommune Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A Prosedyre for Gullstøltunet sykehjem Internkontroll Gullstøltunet
DetaljerJURIDISKE ASPEKTER VED BRUK AV VELFERDSTEKNOLOGI
JURIDISKE ASPEKTER VED BRUK AV VELFERDSTEKNOLOGI KJERSTI HARNES, JURIST VELFERDSTEKNOLOGI TODELT FORMÅL: 1) STYRKE PASIENTERS/BRUKERES MESTRING I HVERDAGEN VED ØKT FRIHET OG TRYGGHET 2) BEDRE UTNYTTELSE
DetaljerHva sier lovverket om velferdsteknologi? Kjersti Hillestad Hoff seniorrådgiver, Helsedirektoratet
Hva sier lovverket om velferdsteknologi? Kjersti Hillestad Hoff seniorrådgiver, Helsedirektoratet 30/09/2013 1 Fra NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg «lovverket på dette området er unødig komplisert og vanskelig
DetaljerSelvstendig, trygg og aktiv med velferdsteknologi i Larvik
Selvstendig, trygg og aktiv med velferdsteknologi i Larvik VELFERDSTEKNOLOGI HANDLINGSPLAN Lengst mulig i eget liv - Strategier og prioriteringer Utfordringene må møtes med nye måter å jobbe på. Øke mestring
DetaljerSelvstendig, trygg og aktiv med velferdsteknologi i Larvik
Selvstendig, trygg og aktiv med velferdsteknologi i Larvik Lokaliseringsteknologi hvordan har vi jobbet med det Trygge spor 2 Nasjonalt program for velferdsteknologi Oppstart i 2013 (Careto) Noen få avdelinger,
DetaljerNår samtykkekompetanse svikter
Når samtykkekompetanse svikter Samtykkekompetanse og helsehjelp 11.September 2013 Britannia Hotell Beslutningsmyndighet og -prosess i forhold til ulike pasientsituasjoner Med utgangspunkt i pasientens
DetaljerSamtykke og tvang Juss og medisin. Jørgen Dahlberg
Samtykke og tvang Juss og medisin Jørgen Dahlberg Hlspl. 4. Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets
DetaljerFAGDAG GPS. Velferdsteknologiprosjektet på Sunnmøre Ålesund 28.04.15. Tone Kiperberg Kirkhorn
FAGDAG GPS Velferdsteknologiprosjektet på Sunnmøre Ålesund 28.04.15 Tone Kiperberg Kirkhorn 09.30 09.40: Velkommen 09.40 10.30: Tildeling og organisering av GPS som teneste 10.30 12.00: Presentasjon av
DetaljerSamtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital
Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl Overlege, St. Olavs Hospital Ulike rettsgrunnlag for å kunne yte helsehjelp 1. Eget samtykke som baseres på samtykkekompetanse (Pasient og brukerrettighetsloven) 2.
DetaljerDen eldre akutte syke pasienten kasuistikker. Jørgen Dahlberg
Den eldre akutte syke pasienten kasuistikker Jørgen Dahlberg Grunnleggende vurderinger De fire prinsippene: Respekt for pasientens autonomi Informert samtykke Hvis manglende samtykkekompetanse: 1. Forhåndsønsker/representant
DetaljerDen kompliserte legemiddelbehandlingen juridisk og etisk perspektiv
Den kompliserte legemiddelbehandlingen juridisk og etisk perspektiv UiT, store auditorium på MH, Breivika Tromsø Fagkonferanse 10.10.2018 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms Rettslig grunnlag
DetaljerHelsepersonells handleplikt
Helsepersonells handleplikt av seniorrådgiver Eilin Reinaas Bakgrunnen Eksempler på vanskelige situasjoner: - Pårørendes samvær med brukere som er i heldøgns omsorg hos kommunen - Sikre selvbestemmelsesretten
DetaljerBildebredden må være 23,4cm. www.fylkesmannen.no/oppland
Bildebredden må være 23,4cm Pasrl. 4-1 Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp
DetaljerEr kunnskap om lovverket en forutsetning for å yte nødvendig helsehjelp til eldre? Kjersti Harnes, jur.rådgiver
Er kunnskap om lovverket en forutsetning for å yte nødvendig helsehjelp til eldre? Aktuelle temaer: Samtykkekompetansevurdering, reglene i pasientrettighetsloven kap.4 (gjelder også i psyk.helsevern) Nødvendig
DetaljerTvang pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A
Tvang pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Kurs i samfunnsmedisin Helserett og saksbehandling Oslo 24. oktober 2012 Linda Endrestad 1 Formålet med pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A
DetaljerRegler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket
Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige
DetaljerPasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A. Anne Mette Haukland, rådgiver/jurist
Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Anne Mette Haukland, rådgiver/jurist 1 Formål o 4A-1: «Formålet med reglene i dette kapittelet er å yte nødvendig helsehjelp for å hindre vesentlig helseskade
DetaljerSelvstendig, trygg og aktiv med velferdsteknologi i Larvik
Selvstendig, trygg og aktiv med velferdsteknologi i Larvik Larvik kommune 47 000 innbyggere Dekker ca halvparten av Vestfolds areal Kommunesammenslåing med Lardal 01.01.18 Larvikitt og Farris er de to
DetaljerTvangshjemler i helse- og omsorgsretten
Tvangshjemler i helse- og omsorgsretten Tvangshjemler Straffeloven: Nødrett og nødverge Helsepersonelloven 7, øyeblikkelig hjelp Vergemålsloven, fratakelse av den rettslige handleevne Helse- og omsorgstjenesteloven
DetaljerPasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A
Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Formålet med pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Sikre nødvendig helsehjelp for å unngå vesentlig helseskade Forebygge og begrense bruk av tvang Hvilke pasienter
DetaljerVære i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A
Læringsmål Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A Forstå hva som menes med begrepene helsehjelp og samtykkekompetanse,
DetaljerVELFERDSTEKNOLOGI STYRING OG GEVINSTREALISERING
VELFERDSTEKNOLOGI STYRING OG GEVINSTREALISERING I LARVIK KOMMUNE 18.02.16 HAMAR, ELISABETH SØRENSEN 29.02.2016 Velferdsteknologi i Larvik kommune Handlingsplan for velferdsteknologi 2013-2017 Utfordringene
DetaljerViser til høring på forslag til endringer i pasient- og brukerrettighetsloven av
RÆLINGEN KOMMUNE Enhet for tilrettelagte tjenester Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.:/deres dato: / Vår ref.: 2012/2308-3/MONBJE Arkivkode: H01 Dato: 19.12.2012 Svar
DetaljerKapittel 4A eller kapittel 9?
Kapittel 4A eller kapittel 9? Tjenester til utviklingshemmede blir regulert i to ulike lover: helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 og i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Er det dobbelt
DetaljerTVANGSVEDTAK ETTER HELSE- OG
TVANGSVEDTAK ETTER HELSE- OG OMSORGSLOVGIVNINGEN - VERGENS ROLLE Seniorrådgiver Hans D. Reppen, 22.06.2016 Innledning Bruk av tvang og makt må ha hjemmel i lov, og kan først utøves etter at vedtak eller
DetaljerLov om pasientrettigheter kapittel 4 A. Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui
Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui Nytt kapittel 4 A i pasientrettighetsloven Gir helsepersonell adgang til å yte
DetaljerDokumentasjon av helsehjelp
Dokumentasjon av helsehjelp Vedtak etter pasient- og brukerrettighetsloven kap 4A Erfaringer med tiltaksplan som verktøy Laila Jenssveen, Fagutviklingssykepleier Å dele erfaringer.. 22. januar 2013 i Hamar
DetaljerDen omnipotente helsetenesta Kor langt strekkjer ansvaret seg for pasientar som tenkte at dei ikkje trengde hjelp?
Den omnipotente helsetenesta Kor langt strekkjer ansvaret seg for pasientar som tenkte at dei ikkje trengde hjelp? Geir Sverre Braut Helse Stavanger HF/Høgskulen på Vestlandet Bergen, 14. mars 2018 Verdigrunnlaget
DetaljerErfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum og Skien Seminar: Velferdsteknologi i bolig, Drammen 16. september 2015
Erfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum og Skien Seminar: Velferdsteknologi i bolig, Drammen 16. september 2015 Anne Berit Fossberg, Bærum kommune Espen Joris Gottschal, Skien kommune Dag Ausen og
DetaljerMakt og tvang de vanskelige vurderingene
Makt og tvang de vanskelige vurderingene Faglige og etiske dilemmaer ved bruk av tvang og makt. Hege Sem Slette Spesialseksjon for utviklingshemming og autismediagnoser (SUA) Storefjell 10.november 2026
DetaljerVelferdsteknologiens ABC. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering
Velferdsteknologiens ABC Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering Sentrale tema i emne B Brukermedvirkning Brukerinvolvering og velferdsteknologi Samtale Deltakende observasjon Behovskartlegging
DetaljerKapittel 4A eller kapittel 9?
Kapittel 4A eller kapittel 9? Tjenester til utviklingshemmede blir regulert i to ulike lover: helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 og i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Er det dobbelt
DetaljerTilbaketrekking av livsforlengende behandling
Tilbaketrekking av livsforlengende behandling Rettslig grunnlag UNN 21.9.2017 Rett til å bestemme over egen død? I tidligere tider var selvmord forbudt i Norge, og selvmordsforsøk var straffbart. Med straffeloven
DetaljerVelferdsteknologi muligheter og politiske barrierer for å ta i bruk innovative løsninger i helse- og omsorgssektoren
Velferdsteknologi muligheter og politiske barrierer for å ta i bruk innovative løsninger i helse- og omsorgssektoren NTVA Teknologiforum 12. september 2013 Randi Eidsmo Reinertsen, forskningssjef, professor,
DetaljerDemensnettverksmøte. Erfaringer fra hendelser, tilsyn og klagesaker som gjelder demenssyke i kommunen. Tirsdag 12. desember 2017
Demensnettverksmøte Erfaringer fra hendelser, tilsyn og klagesaker som gjelder demenssyke i kommunen Tirsdag 12. desember 2017 Grete Eriksen, sykepleier/ rådgiver nr. 1 Haugsåsen bokollektiv nr. 2 Bamble
DetaljerTvang og makt etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 revisjon av rundskriv IS-10/2004
Tvang og makt etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 revisjon av rundskriv IS-10/2004 v/ seniorrådgiver Ann-Kristin Wassvik Tromsø, 21. oktober 2014 Plan for innlegget Organisering og videre prosess
DetaljerKartleggingsskjema for velferdsteknologi
Kartleggingsskjema for velferdsteknologi Brukerinformasjon (kan hentes fra journal om mulig) Navn eller brukerident: Adresse: Telefon/e-post: Fødselsdato/alder: Høyde/ vekt (ca): Kjønn: Kvinne Mann Funksjonsproblem,
DetaljerTvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A
Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Pasrl. kap 4A,: helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv. 4A-1: Formålet med reglene i dette
DetaljerTJENESTEDESIGN. Illustrasjon: SINTEF. Trygge spor
TJENESTEDESIGN Illustrasjon: SINTEF Trygge spor Innhold Status i tjenestedesign Innsikter fra personer med demens og pårørende Utkast til tjenestemodell Leveranser Tjenestemodell Åfjord Tjenestemodell
DetaljerVarslings- og lokaliseringsteknologi
Varslings- og lokaliseringsteknologi Gro Anita Fosse Fagkoordinator velferdsteknologi, utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester Kristiansand/Vest-Agder 03.06. 2015 Samspill Høsten 2013 godkjente
DetaljerFØRINGER OG ENDRINGER I NYTT RUNDSKRIV, HOL KAP. 9 T E R J E G U N D H U S,
FØRINGER OG ENDRINGER I NYTT RUNDSKRIV, HOL KAP. 9 T E R J E G U N D H U S, 2 0 1 6 FAGLIGE UTFORDRINGER Mulig nye utfordringer i forhold til nytt rundskriv (Rundskriv IS-10/2015) De samme velkjente utfordringene
DetaljerSamtykkekompetanse Tirsdag 6. februar 2018
Fylkesmannen i Rogaland Samtykkekompetanse Tirsdag 6. februar 2018 Anders Kvadsheim Mygland, rådgiver/jurist Roman Benz, ass. Fylkeslege Helse-, sosial- og barnevernsavdelinga 1 Samtykkekompetanse på vergemålsområdet
DetaljerLover og regler. Lov om pasient- og brukerrettigheter Særlig om samtykke, informasjon og samtykkekompetanse. 11. mars 2019
Lover og regler Lov om pasient- og brukerrettigheter Særlig om samtykke, informasjon og samtykkekompetanse 11. mars 2019 Aslak Syse, professor emeritus Pbrl. 3-2. Pasientens og brukerens rett til informasjon
DetaljerResultater fra forskning på bruk av lokaliseringsteknologi i samarbeid med mennesker med demens
Resultater fra forskning på bruk av lokaliseringsteknologi i samarbeid med mennesker med demens Tone Øderud, Seniorforsker, SINTEF Teknologi og samfunn Scandic Dyreparken, Kristiansand Fredag 12. februar
DetaljerBRUK AV GPS I DEN KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTEN
BRUK AV GPS I DEN KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTEN Egenbetaling og vedtak Ann-Kristin Wassvik, seniorrådgiver/jurist i Helsedirektoratet, Avd. omsorgstjenester EGENBETALING VEDTAK TILDELINGSVEDTAK
DetaljerVedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A
Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A NB! Les vedlagt veiledning for utfylling av skjemaet. Skjemaet
DetaljerPASIENTER UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELP
PASIENTER UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELP PASIENTRETTIGHETSLOVEN KAP. 4A v/juridisk rådgiver Kjersti Harnes, Sandefjord kommune/undervisningssykehjemmet i Vestfold 1 Formål - 4A-1
Detaljer