SOMMER AV: KNUT PETTER RØNNE, FOTO: FRODE PEDERSEN

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SOMMER AV: KNUT PETTER RØNNE, FOTO: FRODE PEDERSEN"

Transkript

1 SOMMER VÆRET eller Med Norge på sidelinjen i fotball-vm, seiler været opp som sommerens store samtaleemne her hjemme. Som alltid. Men hva vet du egentlig om været? Hva er vær? Vær med på Båtlivs værguide. AV: KNUT PETTER RØNNE, FOTO: FRODE PEDERSEN D et er de storstilte lufttransportene over jordkloden som bestemmer værforholdene. Disse luftstrømmene danner egne værområder med regn, tåke, vind eller høytrykk. Høytrykk Om sommeren er vi mest opptatt av høytrykk med sol og varme. Dessverre har Norge så stor utstrekning at ett høytrykk alene ikke klarer å dominere hele landet. Derfor blir det ofte slik at godt vær et sted i landet betyr dårlig vær et annet sted. Høytrykk med varm sommer i Sør-Norge er ledsaget av pålandsvind, lite sol og mye regn fra Helgeland til Nordkapp. Omvendt fører gjerne høytrykk og varmt vær i nord, med seg skyet og ustabilt vær sørpå. Når det er lavtrykk i innlandet, blir det ofte frisk pålandsvind og kjølig langs kysten. Vind I Sør-Norge kan sjøvinden bli sterk også om sommeren. Liten til stiv kuling kan forekomme, særlig ved Lista og i Ytre Oslofjord. Fra Stad til Nordkapp blir ikke vinden så sterk om sommeren, men vinden fører oftere med seg tåke fra sjøen. I Øst-Finmark kommer sjøvinden fra øst, og her er tåkefaren spesielt stor. Der kalles tåkeskyene for «Russertåke». Generelt kan vi si at vindstyrken langs kysten kan komme opp i kuling og stiv kuling enkelte ganger om sommeren. Også liten storm kan forekomme en sjelden gang, mens det vil gå mange år mellom hver gang vi opplever full storm langs norskekysten i juli. To morgentips om vindforholdene: Vind som om morgenen blåser fra land og skrått høyre utover sjøen, har en tendens til å minke utover dagen. Vind som om morgenen blåser på skrå 56 Båtliv :

2 ikke været fra høyre og inn mot land fra sjøen vil gjerne øke på utover dagen. Skyer Kysten fra Lindesnes til Oslofjorden har vanligvis minst skyer, mest solskinn og høyest temperatur langs kysten om sommeren. Vestlandskysten ligger mer utsatt til for nedbør, og fra Stad til Øst-Finmark vil sjøvinden gjerne føre med seg lave skyer og tåke. Pålandsvind er vanlig om sommeren. Sjøluften fører ofte med seg tåke, og særlig fra Stad og nordover er sommeren tåketid. Lenger sør er tåke sjeldnere om sommeren, men det forkommer oftest tidlig på sommeren når vannet er kaldt. Inne i fjordene er forholdene stort sett mye bedre enn ute ved kysten. Og også det nordlige Norge har sine gode værtider. Når kontinental luft kommer med sørøsten, kan det medføre go vær og tropenetter med minimumstemperaturer på over 20 grader. Da er det vakkert i midnattsolens land! Skydekket i juli er ca. 75 prosent langs kysten fra Øst-Finmark til Lista det vil si klarvær hver tredje dag. I fjordstrøkene er det imidlertid mindre skyer. Mellom Lindesnes og Svenskegrensen er skydekket på mellom 50 og 55 prosent i juli, men her øker skydekket innover i fjordene noe. Når det gjelder antall soltimer, har vi i gjennomsnitt 220 soltimer i juli i Indre Oslofjord, 250 timer langs Skagerrakkysten og mellom 175 og 200 timer langs vestkysten av Norge. Middeltemperaturen i juli er rundt 10 grader lengst i nord, 13 ved Trøndelagskysten, 15 grader ved Jæren og 17 på Skagerrakkysten. I fjordstrøkene er det jevnt over 1 3 grader varmere. Nedbør Det faller mer regn i innlandet Båtliv :

3 enn ute ved kysten. Dette skyldes for en stor del de berømte, lokale ettermiddagsbygene. Nordpå er sommeren ganske nedbørfattig, og også på det regntunge Vestlandet er det mindre regn om sommeren enn ellers. Sørlandet har ganske mye nedbør om sommeren, sammenlignet med ellers i året. Vanlig julinedbør er millimeter nordpå, mm på Vestlandskysten og 60 mm på Skagerrakkysten. Torden Langs Skagerrakkysten er det vanlig med tordenvær sommerstid, mens torden forkommer sjeldent vest- og nordpå. Dog forkommer torden oftere i fjordområdene. Tordenvær som driver inn fra sjøen ligger ofte lavt, og faren for lynnedslag er forholdsvis stor. Lokal ettermiddags-torden ligger gjerne høyt, og lynnedslag forkommer sjeldnere. Det hender at folk blir skadet eller endog drept ved lynnedslag i åpen båt. Mast med stag av wire som har forbindelse til sjø gir god beskyttelse. Du bør ikke bade eller stelle med redskap i båten når det tordner. og frem or alt bør du holde deg unna ankerkjettingen når tordenværet står rett over. Minst like farlig som vanlig tordenvær er de kraftige vindkastene som ofte følger av tordenvær kortvarige vindkuler i kuling styrke er ikke uvanlig. Strøm, sjøgang og sjøtemperatur Når det gjelder bølgehøyder og sjøgang, er det den stabile vinden som blåser over et større område i lengre tid som skaper størst sjøgang vinden graver opp høy sjø. Den variable, lokale solgangsvinden derimot klarer ikke å produsere så høye bølger, selv om den kan blåse med kulings styrke. Strømmen utenfor norskekysten løper i det store og hele med land til høyre, men vind tidevann og økende vanntilførsel kan forstyrre det normale strømbildet. I fjorder og sund veksler ofte strømmen med tidevannet. Saltstraumen ved Bodø er et godt eksempel på dette. Sjøtemperaturen ved kysten er høyest i august. vanligvis er det da 8 9 grader ved Øst-Finmark, 14 utenfor Trøndelag og 18 i Ytre Oslofjord. Inne i fjordene og over grunner kan det bli mye varmere. Her er det oftest varmest vann i juli, da lokal solvarme og vindforhold er avgjørende for sjøtemperaturen. Følg været på web Dersom værmeldingen på radio ikke er nok for deg, finnes det en rekke steder på Internett som gir mer detaljerte værmeldinger. 58 Båtliv :

4 Meteorologiske uttrykk LUFTTRYKK: Det trykk som skyldes vekten av luften over oss. Lufttrykket minker med høyden over havet og varierer med værforholdene. Angis i millibar. KALDFRONT: Grensesone mellom en kald og en varmere luftmasse som forskyver seg slik at den kalde luften erobrer terreng. En kaldfront ledsages ofte av brå væromslag med kraftige byger, gjerne også sterk og urolig vind. VARMFRONT: Grense mellom varm og kaldere luft som forflyttes slik at den varme luften erobrer terreng ved bakken. Varmfront blir ofte ledsaget av vidstrakte skysystemer som gir jevn og vedvarende nedbør. SOLGANGSVIND: Vind som skifter retning i løpet av dagen med solens stilling på himmelen. Solgangsvind er alminnelig i Sør-Norge om sommeren i perioder med rolig, klart vær. SJØBRIS («havgula»): Vind som blåser i kystregioner og som skyldes at landet er varmere enn sjøen. I perioder med stor, daglig temperaturvariasjon over land blir det sjøbris om dagen. LANDBRIS («landgula«): Betegnelse på vind som i kystområdene blåser fra land mot sjø, og som skyldes at sjøen er varmere enn landet. Landbris blåser gjerne natt og tidlig morgen, mens sjøbrisen blåser om dagen. BAKHALING: Dreining av vinden mot urviseren, for eks. fra sørvest til sørøst. Bakhaling anses som et tegn på snarlig uvær, mens dreining med urviseren (med solen) gjerne henger sammen med stabilt godvær eller passasje av et uværsområde. HUNDEDAGENE: Oftest brukt som betegnelse på sommerens varmeste periode. Opprinnelig har navnet forbindelse med hundestjernen Sirius, som ble antatt å være skyld i heten. Hos oss regnes hundedagene å strekke seg fra 23. juli til 23. august, en periode med gjennomgående varmt og fuktig vær. TÅKE, SKODDE: Er egentlig skyer på bakken. Består vanligvis av en samling meget små vanndråper som reduserer synsvidden sterkt. I tett tåke kan synsvidden være bare 50 meter eller mindre HILDRING: Optisk fenomen som skyldes at luftens tetthet minker raskere enn normalt med høyden, slik som i varm luft over kaldere hav. Lysstrålene krummes. Holmer og skip som er nær horisonten synes løftet opp og blir deformert for. Hildring er nær beslektet med luftspeiling. TORDENVÆR: Uvær, ofte forholdsvis lokalt, som ledsages av lyn, tordenskrall, kraftig regn, snø eller hagl ikke sjelden også sterke vindbyger. KULELYN: Elektrisk fenomen som ennå ikke kan forklares tilfredsstillende, vitenskapelig sett. Arter seg som en rødaktig, lysende kule som beveger seg langs faste, gjerne ledende gjenstander, eller som svever fritt i luften. Kulelyn følges gjerne av en sprakende lyd, og eksploderer av og til med et smell. KORNMO: Lynutladninger som ikke gi hørbar torden, Kornmo skyldes som regel de mindre kraftige lyn som utløses mellom forskjellige skyregioner og får skyene til å lyse opp. SANKTELMSILD: Elektrisk utladning fra toppen av master, flaggstenger og andre spisse gjenstander. Sanktelmsild, også kalt nålys, ses som en lysning, og ofte kan man høre en knitrende lyd. Fenomenet forekommer gjerne i forbindelse med tordenvær, men fordrer langt mindre elektrisk styrke enn den som skal til for å utløse et lyn. En av de aller beste er Meteorologisk Institutt: Kilde: Båteierboka dersom du vil lese mer om været til sjøs, anbefaler vi meterorlog Petter Dannevigs artikkel, «Sommerværet«i Nye Båteierboka. Boka kan du kjøpe hos bokhandleren eller via Båtliv :

5 Været i sommer Varmere enn vanlig i nord Omtrent som normalt i sør Det er så langt meteorlogene tør strekke seg i å spå været for hele sommeren. Sesongvarsel for perioden juli 2006 til september 2006 fra Meteorologisk Institutt sier følgende om sommerværet: Sesongvarselet for perioden juli til og med september 2006 gir ingen store utslag sammenlignet med normaltemperaturen for denne perioden. Beregningene viser at gjennomsnittstemperaturen kan bli liggende fra ca. 0,5 til 1 grad over normalen i Norge fra Saltfjellet og sørover. Størst avvik i positiv retning ser det ut til å bli i Nord-Norge nord for Saltfjellet og i deler av Svalbard. Her antyder prognosen et positivt avvik fra 3-månedersnormalen på noe over 1 grad. Ellers i Sør-Skandinavia ventes temperatur omkring normalen eller litt over, men kanskje litt under helt sør i Sverige. Det er viktig å nevne den store usikkerheten som knytter seg til resultatene fra disse modellberegningene. De omfatter kun middeltemperaturen for perioden og sier ingen ting om sol, vind eller nedbør. Referanseperioden er (Kilde: Meteorologisk Institutt) Båtvær på telefon Meteorologisk Institutt har en egen telefontjeneste med spesialvarsel for kysten. Ring Båttelefonen: (menystyrt talemaskin) kr. 13,09 per minutt. Statistiske ferietips... Det nærmer seg sommer og ferietid. Vet du hvor du skal, kan Klimastatistikken fortelle deg når det vanligvis er varmest der. Hvis du skal til de indre delene av Østlandet, eller til Finnmarksvidda: Dra i uke 28 eller i uke 29. Hvis du skal til Oslo, Sørlandet, fjelltraktene i Sør-Norge eller Troms: Dra i uke 29 eller 30. Hvis du skal til Vestlandet, Trøndelag eller Nordland: Dra i uke 31. Ifølge klimaforskerne er det ofte er varmere de to siste ukene i august, enn de to siste ukene i juni. De to siste augustukene er imidlertid også som regel litt våtere enn de siste juniukene. Opplysningene er basert på værstatistikk for perioden og må altså ikke brukes som et værvarsel. (Kilde: Meteorologisk Institutt) 60 Båtliv :

1. Om Hedmark. 6 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Om Hedmark

1. Om Hedmark. 6 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Om Hedmark 1. Om Hedmark 6 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Om Hedmark 1.1 Et stort og skogfylt fylke Hedmark er det største i fylket i Sør-Norge med et areal på 27 388 km2. Fylkets areal utgjør 7,1% av hele Norge.

Detaljer

Retning og stryke. Vindkast

Retning og stryke. Vindkast Luftas bestanddeler beveger seg i alle retninger. Den horisontale bevegelsen kalles vind. Denne bevegelsen karakteriseres ved vindhastigheten (f.eks. knop, m/s eller Beaufort) og vindretningen, den retningen

Detaljer

Svinøy fyr en viktig meteorologisk utpost

Svinøy fyr en viktig meteorologisk utpost No. 15/2005 ISSN 1503-8017 Observasjon Oslo, 02.09.2005 Svinøy fyr en viktig meteorologisk utpost (Foto: Steve M. Røyset) I september 2005 feirer Svinøy fyr sitt 100-årsjubileum. Samtidig er det 50 år

Detaljer

Meteorologi for PPL-A

Meteorologi for PPL-A Meteorologi for PPL-A Del 4 Synoptisk meteorologi og klimatologi Foreleser: Morten Rydningen Met dag 4 r6 Synoptisk meteorologi Sammenfatning av et større innhold slik at det blir oversiktlig. SFK 3 Havarirapport/gruppeoppgave

Detaljer

Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær.

Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær. 1 Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær. Husker dere også at varm luft stiger og kald luft synker?

Detaljer

Grunnleggende meteorologi og oseanografi for seilere

Grunnleggende meteorologi og oseanografi for seilere Grunnleggende meteorologi og oseanografi for seilere Presentasjon First 40 seilere, Son 4. februar 2009 Dette er Meteorologisk institutt Jan Erik Johnsen Kristen Gislefoss Sofia Jarl Windjusveen Andersen

Detaljer

- Det er trygt å oppholde seg i en bil når det lyner. Dersom bilen blir truffet, vil den føre lynet videre ned i bakken.

- Det er trygt å oppholde seg i en bil når det lyner. Dersom bilen blir truffet, vil den føre lynet videre ned i bakken. "Hvem har rett?" - Været 1. Om lyn - Det er trygt å oppholde seg i en bil når det lyner. Dersom bilen blir truffet, vil den føre lynet videre ned i bakken. - Man bør stå under et tre når det lyner, slik

Detaljer

Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga

Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga Jostein Mamen SAMMENDRAG Rapporten beskriver lokalklimaet i området. Generelt er det mildt og nedbørrikt. Inngrepene som vil bli gjort

Detaljer

Vegmeteorologi.

Vegmeteorologi. Vegmeteorologi stine.mikalsen@vegvesen.no Vær i Norge Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite?

Detaljer

MET-kompendium. Atmosfærens stabilitet Fronter Skyer. Utarbeidet av Morten Rydningen

MET-kompendium. Atmosfærens stabilitet Fronter Skyer. Utarbeidet av Morten Rydningen MET-kompendium Atmosfærens stabilitet Fronter Skyer Utarbeidet av Morten Rydningen Atmosfærens stabilitet Det er luftens temperatur som gir oss vind og vær. Luften varmes opp av bakken, bakken varmes opp

Detaljer

Ekstremvêrrapport. METinfo. Hending: Tor 29.-30. januar 2016. no. 14/2016 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 02.02.2016. Foto: Ole Johannes Øvretveit

Ekstremvêrrapport. METinfo. Hending: Tor 29.-30. januar 2016. no. 14/2016 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 02.02.2016. Foto: Ole Johannes Øvretveit METinfo no. 14/2016 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 02.02.2016 Ekstremvêrrapport Hending: Tor 29.-30. januar 2016 Foto: Ole Johannes Øvretveit Foto: Remi Sagen/NRK Samandrag Under ekstremvêret Tor

Detaljer

no. 14/2013 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Oslo, 09.07.2013 MET info Ekstremværrapport Hendelse: Geir, 21.06.2013

no. 14/2013 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Oslo, 09.07.2013 MET info Ekstremværrapport Hendelse: Geir, 21.06.2013 MET info no. 14/2013 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Oslo, 09.07.2013 Ekstremværrapport Hendelse: Geir, 21.06.2013 Sammendrag Geir satte ikke noen absolutte nedbørrekorder dette døgnet, men flere stasjoner

Detaljer

Teori til trinn SP 1

Teori til trinn SP 1 Teori til trinn SP 1 Tema: Trekkraft, stabilitet, manøvrering, mikrometeorologi og regelverk. SP 1 - Bakkeglidning SP 2 - Høydeglidning Aerodynamikk og praktisk flygning Trekkraft, stabilitet, manøvrering,

Detaljer

met.info Ekstremværrapport

met.info Ekstremværrapport met.info no. 16/2014 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 25.08.2014 Ekstremværrapport Lena 9. og 10. august 2014 Sammendrag Lørdag 9. og søndag 10. august gikk et, for årstiden, kraftig lavtrykk inn i

Detaljer

Vegmeteorologi Vær i Norge. Innhold

Vegmeteorologi Vær i Norge. Innhold Vegmeteorologi stine.mikalsen@vegvesen.no Vær i Norge Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite?

Detaljer

Vegmeteorologi og beslutningsstøtte

Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite? Hvordan kan jeg

Detaljer

Lærer Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn

Lærer Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn Klassen deles inn i grupper på ca. 3 personer. Hver gruppe får utdelt hver sitt temaløypehefte med oppgaver når de ankommer VilVite. Elevark skal være printet ut

Detaljer

Kapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner

Kapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner Kapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Luftmasser Luftmasser kan klassifiseres basert på temperatur og fuktighet. Temperaturen til en luftmasse

Detaljer

3. desember. En kuriositet: etter to dager har det nå kommet nøyaktig like mye nedbør som hele desember i fjor, 39,8 mm! Og mer er i vente...

3. desember. En kuriositet: etter to dager har det nå kommet nøyaktig like mye nedbør som hele desember i fjor, 39,8 mm! Og mer er i vente... ÅRET 2013 Væråret 2013 ble faktisk en aning kaldere enn gjennomsnittet siden 1993 her i Møllebakken, mens gjennomsnittstemperaturen for hele landet er 1,0 over normalen. Igjen ser vi altså at normalen

Detaljer

Vegmeteorologi og beslutningsstøtte

Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Vær i Norge Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite? Hvordan

Detaljer

METEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden)

METEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden) METEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden) I bunn og grunn Bli kjent med de store linjene i boka METEROLOGI I PRAKSIS for oss hobbyflygere! Spørsmål

Detaljer

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima?

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Bjørn Egil Kringlebotn Nygaard bjornen@met.no Vi skal snakke om: Hva vet vi om klimaendringer Klima og ekstremvær påvirkning på kraftledningsnettet

Detaljer

NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr.

NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr. Til: Lars Nielsen, Norconsult AS Fra: Nick Pedersen, Norconsult AS Dato: 2014-19-02 Vurdering av vindforhold ved Kjerrberget sørvest SAMMENDRAG Notatet beskriver en kvalitativ vurdering av vindforholdene

Detaljer

Rapport etter kraftig nedbør i Longyearbyen november 2016.

Rapport etter kraftig nedbør i Longyearbyen november 2016. METinfo Nr. 15/2017 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Tromsø, 6. januar 2017 Rapport etter kraftig nedbør i Longyearbyen 7.- 8. november 2016. Trond Lien Sammendrag Den 7. og 8. november 2016 falt det uvanlig

Detaljer

Metorologi for PPL-A. Del 3 Tåke-nedbør-synsvidde-ising-vind Foreleser: Morten Rydningen. Met dag 3 r5

Metorologi for PPL-A. Del 3 Tåke-nedbør-synsvidde-ising-vind Foreleser: Morten Rydningen. Met dag 3 r5 Metorologi for PPL-A Del 3 Tåke-nedbør-synsvidde-ising-vind Foreleser: Morten Rydningen Met dag 3 r5 Tåke Tåke er egentlig skyer som ligger på bakken/havflaten Består av små vanndråper, mindre enn 1/100

Detaljer

Woodcraft Spørsmål NR 5-Kamp 2004

Woodcraft Spørsmål NR 5-Kamp 2004 Oppgave 1 Astronomisk enhet (AU) er enheten som benyttes til å beskrive avstander til planeter. 1 AU er = 1,49597870 x 109. Hvilken avstand tilsvarer denne enheten? a) Omtrent lik gjennomsnittsavstanden

Detaljer

Vær, vind og strøm. Lars Petter Røed og John Smits. Skippermøtet Færderseilasen 16. juni Skippermøtet 16. juni 2011

Vær, vind og strøm. Lars Petter Røed og John Smits. Skippermøtet Færderseilasen 16. juni Skippermøtet 16. juni 2011 Vær, vind og strøm Lars Petter Røed og John Smits Skippermøtet Færderseilasen 16. juni 2011 Unike brukere pr. uke 12. juni: 3.7 mill? tom uke 23, 2011 2008 2009 2010 Husker du ifjor? Blindern Tristein

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2 ØNINGFORAG, KAPITTE REVIEW QUETION: Hva er forskjellen på konduksjon og konveksjon? Konduksjon: Varme overføres på molekylært nivå uten at molekylene flytter på seg. Tenk deg at du holder en spiseskje

Detaljer

Vær og temperatur. Nivå 2.

Vær og temperatur. Nivå 2. PP-presentasjon 6 Vær og temperatur. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 Når det er varmt, fordamper vann. Vann går over til vanndamp. Den varme lufta går oppover der lufta er

Detaljer

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste

Detaljer

Meteorologisk institutt

Meteorologisk institutt Meteorologisk institutt John Smits Nils M. Kristensen Vær, vind og strøm Færderseilasen 2014 Meteorologisk institutt Husker du i fjor? Færder fyr: 3 Husker du i fjor? Færder fyr: 4 Værinfo på nettet Kilder

Detaljer

Rapport etter økt overvåking av vind januar 2017

Rapport etter økt overvåking av vind januar 2017 METinfo Nr. 17/17 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Tromsø, 10.02.2017 Rapport etter økt overvåking av vind januar 2017 Melding om økt overvåking for 18.januar 2017: Sterk vind og sterke vindkast Anita Ager-Wick

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-22)

Detaljer

Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved Vervarslinga på Vestlandet berit.hagen@met.no; anne.solveig.andersen@met.

Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved Vervarslinga på Vestlandet berit.hagen@met.no; anne.solveig.andersen@met. Ekstremvær Ekstremvær på i Vestlandet Trøndelag Erfaringer Ekstremvær og trender og hvordan tolke disse Fagseminar i Steinkjer 8. november 2012 Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved

Detaljer

no. 25/2015 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 15.12.2015 met.info Ekstremværrapport Hendelse: Roar 1-2. oktober 2015

no. 25/2015 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 15.12.2015 met.info Ekstremværrapport Hendelse: Roar 1-2. oktober 2015 met.info no. 25/2015 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 15.12.2015 Ekstremværrapport Hendelse: Roar 1-2. oktober 2015 Sammendrag Torsdag 1. og fredag 2. oktober 2015 ga et lavtrykk, med en stor og åpen

Detaljer

Rapport etter økt overvåking av pinsenedbør

Rapport etter økt overvåking av pinsenedbør METinfo Nr. 20/15 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Oslo, 02.06.2015 Rapport etter økt overvåking av pinsenedbør Nedbør mellom Lyngsalpan og Tanafjorden pinsen 2015 Sammendrag Et relativt stillstående nedbørområde

Detaljer

RAPPORT. Ørnekula - havnivå OPPDRAGSGIVER. Kontrari AS EMNE. Havnivåendringer. DATO / REVISJON: 15. desember 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 217523-RIM-RAP-01

RAPPORT. Ørnekula - havnivå OPPDRAGSGIVER. Kontrari AS EMNE. Havnivåendringer. DATO / REVISJON: 15. desember 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 217523-RIM-RAP-01 RAPPORT Ørnekula - havnivå OPPDRAGSGIVER Kontrari AS EMNE Havnivåendringer DATO / REVISJON: 15. desember 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 217523-RIM-RAP-01 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi

Detaljer

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 8

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 8 GEF1100 - Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 8 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 a) Basert på Figur 5.5 i boka (Figur 1 i dette dokumentet), hvorfor trenger vi en meridional sirkulasjon? Svar: Basert

Detaljer

NOEN BEGREP: Husk at selv om det regner på bakken der du er kan relativt luftfuktighet være lavere enn 100%.

NOEN BEGREP: Husk at selv om det regner på bakken der du er kan relativt luftfuktighet være lavere enn 100%. Vær/klima parametere Begrepsforklaring Kestrel- Winge Våpen as NOEN BEGREP: Teksten under er ment å gi en praktisk innføring i enkle begrep som relativ fuktighet, duggpunkttemperatur og en del andre parametere

Detaljer

Meteorologisk vurdering av planlagt luftsportsenter i Sørum kommune

Meteorologisk vurdering av planlagt luftsportsenter i Sørum kommune MET report no. 01/2017 ISSN 2387-4201 Climate Meteorologisk vurdering av planlagt luftsportsenter i Sørum kommune Harold Mc Innes, Jostein Mamen, Knut Helge Midtbø Title: Meteorologisk vurdering av planlagt

Detaljer

Kurs i vinterdrift. Kapittel G: Drift av høgfjellsveger. 2008 Kap H 1

Kurs i vinterdrift. Kapittel G: Drift av høgfjellsveger. 2008 Kap H 1 Kurs i vinterdrift Kapittel G: Drift av høgfjellsveger 1 Hva er spesielt for høyfjellsveger Utfordringer på en høyfjellsveg når det blåser og eventuelt snør: Sikt Brøyting Fare for funksjonsfeil på biler

Detaljer

Værvarsling i forandringenes tid Hvor sikre er værvarsler nå når alt er i endring?

Værvarsling i forandringenes tid Hvor sikre er værvarsler nå når alt er i endring? Værvarsling i forandringenes tid Hvor sikre er værvarsler nå når alt er i endring? John Smits, meteorologisk institutt john.smits@met.no Klima og transport, 6. mars 2008 Først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

PROSJEKTLEDER. Kjetil Arne Vaskinn OPPRETTET AV. Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand. Morten Søvde REGION MIDT

PROSJEKTLEDER. Kjetil Arne Vaskinn OPPRETTET AV. Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand. Morten Søvde REGION MIDT KUNDE / PROSJEKT Statens Vegvesen, Region midt PROSJEKTLEDER Kjetil Arne Vaskinn PROSJEKTNUMMER 26838001 OPPRETTET AV Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand DISTRIBUSJON: FIRMA NAVN TIL: STATENS VEGVESEN,

Detaljer

Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt

Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt Nettkonferansen Molde, 4.-5. desember 2007 Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt Jan Erik Haugen Meteorologisk institutt, Oslo Global middel temperatur har økt raskere siste

Detaljer

Prosjekt Indre Viksfjord Indre Viksfjord Vel MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013

Prosjekt Indre Viksfjord Indre Viksfjord Vel MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013 MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013 MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TOM MAI 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. HELSE, MILJØ OG SIKKERHET - HMS... 2 3. YTRE MILJØ... 2 4. AKTIVITETER

Detaljer

Klimatilpasning. Norsk bygningsfysikkdag Onsdag 27. november 2012. Tore Kvande

Klimatilpasning. Norsk bygningsfysikkdag Onsdag 27. november 2012. Tore Kvande Klimatilpasning Norsk bygningsfysikkdag Onsdag 27. november 2012 Tore Kvande Norsk klima store variasjoner Sihccajavri: -3.1 C Arktisk klima: Middeltemperatur under +10 C i årets varmeste mnd. Kontinentalt

Detaljer

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100 Vervarslinga på Vestlandet Allégt. 70 5007 BERGEN 19. mai 006 Flora kommune ved Øyvind Bang-Olsen Strandgata 30 6900 Florø Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram

Detaljer

Det er to hovedårsaker til at vannstanden i sjøen varierer, og det er astronomisk tidevann og værets virkning på vannstanden.

Det er to hovedårsaker til at vannstanden i sjøen varierer, og det er astronomisk tidevann og værets virkning på vannstanden. Sist endret: 04-11-2014 Det er to hovedårsaker til at vannstanden i sjøen varierer, og det er astronomisk tidevann og værets virkning på vannstanden. Astronomisk tidevann Det astronomiske tidevannet er

Detaljer

Stormfloa på norskekysten 25.-26. november 2011

Stormfloa på norskekysten 25.-26. november 2011 Stormfloa på norskekysten 25.-26. november 2011 av 1. Innledning Professor emeritus Bjørn Gjevik Universitetet i Oslo epost: bjorng@math.uio.no Dato 7. desember 2011 Den sterke stormen Berit førte til

Detaljer

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7.

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7. METEOROLOGI 1 1. Atmosfæren 2. Internasjonal Standard Atmosfære 3. Tetthet 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling 6. Isobarer 7. Fronter 8. Høydemåler innstilling 2 Luftens sammensetning: Atmosfæren

Detaljer

Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011. Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær:

Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011. Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær: Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011 Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær: Avrenning særlig sterkt regn og snøsmelting Avrenning fra vanlig regn

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Verdt å merke seg fra året er ekstremværet Tor som den 30. jan kom med vindstyrker helt opp mot 49 m/s i kastene. Det er heftig!

Verdt å merke seg fra året er ekstremværet Tor som den 30. jan kom med vindstyrker helt opp mot 49 m/s i kastene. Det er heftig! VÆRÅRET 2016. Statistisk blir det omtrent som et gjennomsnittlig år både på målte temperaturer og nedbør. Litt merkelig at temperaturen blir akkurat som snittet 1993-2015 all den stund offisiell statistikk

Detaljer

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Hans Olav Hygen og Ketil Isaksen (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT I forbindelse med at deler av Sørlandet ble rammet av et kraftig

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

Oblig 4 (av 4) INF1000, høsten 2012 Værdata, leveres innen 9. nov. kl. 23.59

Oblig 4 (av 4) INF1000, høsten 2012 Værdata, leveres innen 9. nov. kl. 23.59 Oblig 4 (av 4) INF1000, høsten 2012 Værdata, leveres innen 9. nov. kl. 23.59 Formål Formålet med denne oppgaven er å gi trening i hele pensum og i å lage et større program. Løsningen du lager skal være

Detaljer

Ekstremvær og varsling en stor utfordring

Ekstremvær og varsling en stor utfordring Ekstremvær og varsling en stor utfordring John Smits, Fagseminar: Varsling av naturfare, nå og i fremtiden. 21/4 2015 MET I vinden siden1866 Instituttet skal arbeide for at myndigheter, næringslivet, institusjoner

Detaljer

Beregningene for tabellene over høy- og lavvann er utført av Kartverket Sjødivisjonen. Høy- og lavvannsklokkeslettene

Beregningene for tabellene over høy- og lavvann er utført av Kartverket Sjødivisjonen. Høy- og lavvannsklokkeslettene 1 Statens kartverk Sjø Beregningene for tabellene over høy- og lavvann er utført av Kartverket Sjødivisjonen. Høy- og lavvannsklokkeslettene er gitt i norsk normaltid. Ettertrykkstillatelse må innhentes

Detaljer

Vannstandsnivå. Fagdag om temadata i Møre og Romsdal Molde 5. mars 2013. Tor Tørresen Kartverket sjødivisjonen

Vannstandsnivå. Fagdag om temadata i Møre og Romsdal Molde 5. mars 2013. Tor Tørresen Kartverket sjødivisjonen Vannstandsnivå Fagdag om temadata i Møre og Romsdal Molde 5. mars 2013 Tor Tørresen Kartverket sjødivisjonen Kartverket sjødivisjonen driver et nettverk med 24 vannstandsmålere. Målerne er fordelt langs

Detaljer

3. desember. Ny døgnrekord for nedbør, 53,9 mm! Den gamle var fra 22. mars 2012. På DNMI's stasjon på Gartland kom det 65,1 mm.

3. desember. Ny døgnrekord for nedbør, 53,9 mm! Den gamle var fra 22. mars 2012. På DNMI's stasjon på Gartland kom det 65,1 mm. ÅRET 2014 Væråret 2014 har vært det mest minneverdige siden undertegnede begynte å følge med seriøst (fra 1993). Rekordene falt som fluer Vinteren 13/14 (nov,des,jan,febr og mars) ble den varmeste jeg

Detaljer

Kraftige vindkast i Ofoten og Sør-Troms

Kraftige vindkast i Ofoten og Sør-Troms METinfo Nr. 16/2015 ISSN 1894-759 METEOROLOGI ø, 05.03.2015 Kraftige vindkast i Ofoten og Sør- Rapport etter uvær i Ofoten og Sør- 29-01-2015 Matilda Hallerstig Sammendrag Torsdag 29.01.2015 oppsto store

Detaljer

Hesten i det nordiske klimaet - temperaturregulering og utegang. Utgangspunkt i viktige biologiske behov

Hesten i det nordiske klimaet - temperaturregulering og utegang. Utgangspunkt i viktige biologiske behov Hesten i det nordiske klimaet - temperaturregulering og utegang Cecilie M. Mejdell I samarbeid med Knut Bøe (NMBU) og Grete Jørgensen (Bioforsk) Utgangspunkt i viktige biologiske behov Selskap Lang etetid

Detaljer

MET report. Endelige klimalaster Namsos - Roan. Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS)

MET report. Endelige klimalaster Namsos - Roan. Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) MET report no. 2/2014 Climate Endelige klimalaster Namsos - Roan Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk institutt Meteorological Institute

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

Klimaendringer og konsekvenser for havbruk

Klimaendringer og konsekvenser for havbruk Programkonferansen HAVBRUK 2008, Norges Forskningsråd, Tromsø, 8. april 2008 Klimaendringer og konsekvenser for havbruk Ole Arve Misund ppm 380 CO 2 Mauna Loa, Hawaii 370 360 350 340 330 320 310 1956 1964

Detaljer

Petermanns flytende isshelf brekker opp

Petermanns flytende isshelf brekker opp Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling Thormøhlensgate 47 5006 Bergen tlf. +47 55 205800 faks +47 55 205801 admin@nersc.no kontakt: Prof. Ola M. Johannessen tlf +47 901 35 336 ola.johannessen@nersc.no

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 REVIEW QUESTIONS: 1 Beskriv én-celle og tre-celle-modellene av den generelle sirkulasjonen Én-celle-modellen: Solen varmer opp ekvator mest konvergens. Luften stiger og søker

Detaljer

Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv?

Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 4

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 4 ØSNINGSFORSAG, KAPITTE 4 REVIEW QUESTIONS: 1 va er partialtrykk? En bestemt gass sitt partialtrykk er den delen av det totale atmosfæretrykket som denne gassen utøver. Totaltrykk = summen av alle gassenes

Detaljer

HOFTELEDDSDYSPLASI - behandling med Frejkas pute -

HOFTELEDDSDYSPLASI - behandling med Frejkas pute - HOFTELEDDSDYSPLASI - behandling med Frejkas pute - En informasjonsbrosjyre fra fysioterapiseksjonen Hofteleddsdysplasi. Ved hofteleddsdysplasi er den skålformede delen av hofteleddet grunn og steil, og

Detaljer

Nils M. Kristensen. John Smits. Vær, vind og strøm. Færderseilasen Meteorologisk institutt

Nils M. Kristensen. John Smits. Vær, vind og strøm. Færderseilasen Meteorologisk institutt John Smits Nils M. Kristensen Vær, vind og strøm Færderseilasen 2017 Meteorologisk institutt Husker du i fjor? Færder fyr: 2 08.06.2017 Skipperbriefing Færderseilasen 2017 Husker du i fjor? Færder fyr:

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 6

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 6 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 6 REVIEW QUESTIONS: 1 Beskriv fire mekanismer som gir løftet luft og dermed skydannelse Orografisk løfting over fjell. Frontal-løfting (varmfronter og kaldfronter) Konvergens.

Detaljer

Arktiske værfenomener

Arktiske værfenomener Arktiske værfenomener HMS-utfordringer i Nordområdene Helge Tangen, Regiondirektør Vervarslinga for Nord-Norge 24-25 mars 2014 Innhold Litt om Meteorologisk institutt i nord Arktisk vær Hvordan løser vi

Detaljer

Til topps på Mayen Bilder Colin Samuels / Ord Eirik Damsgaard

Til topps på Mayen Bilder Colin Samuels / Ord Eirik Damsgaard Til topps på Mayen Bilder Colin Samuels / Ord Eirik Damsgaard NORGES LENGSTE: Jeg har gått toppturer rundt omkring i hele verden de siste femten årene. Jeg har kjørt ski fra flere vulkaner. Dette var en

Detaljer

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering

Detaljer

Gips gir planetene litt tekstur

Gips gir planetene litt tekstur Hei alle sammen Godt nyttår, og velkommen tilbake til vanlig hverdag i barnehagen. Det nye året startet med mye kulde, snø og vind, noe som gjorde at dagene våre ble ganske forskjellige. Det var en del

Detaljer

Himmeltidende. Mai 2014. Bursdager i Mai: 09.05 Vilde B. 5 år 11.05 Ingrid 4 år 28.05 Sara Emilie 4 år

Himmeltidende. Mai 2014. Bursdager i Mai: 09.05 Vilde B. 5 år 11.05 Ingrid 4 år 28.05 Sara Emilie 4 år Himmeltidende Mai 2014 Bursdager i Mai: 09.05 Vilde B. 5 år 11.05 Ingrid 4 år 28.05 Sara Emilie 4 år Nord-vest For en strålende Måned vi har hatt her på Nordvest. Værgudene har virkelig smilt til oss og

Detaljer

Delrapport 4.4 Maritime forhold Grindjordområdet

Delrapport 4.4 Maritime forhold Grindjordområdet Narvik Havn KF Nye Narvik havn Delrapport 4.4 Maritime forhold Grindjordområdet Utdrag av Delrapport 3.3 2013-02-07 Oppdragsnr. 5125439 1 Stedlige forhold 1.1 BESKRIVELSE AV STEDET Grindjord ligger i

Detaljer

Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader

Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader Ketil Isaksen Folkemøte om klimaendringer Bystyresalen i Kristiansund, 18. mars 2014 1 Innhold Globale klimaendringer Klimaendringer

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

LAGRING AV SKOGSBRENSEL

LAGRING AV SKOGSBRENSEL Oppdragsrapport fra Skog og landskap 11/2010 ------------------------------------------------------------------------------------------------------ LAGRING AV SKOGSBRENSEL - En orienterende undersøkelse

Detaljer

VÆRFORHOLDENE PÅ YTTERSIDEN AV SENJA 17. FEBRUAR 1978 Det vises til Deres rapport oversendt undersøkelseskommisjonen ved brev av 20.06.03.

VÆRFORHOLDENE PÅ YTTERSIDEN AV SENJA 17. FEBRUAR 1978 Det vises til Deres rapport oversendt undersøkelseskommisjonen ved brev av 20.06.03. UNDERSØKELSESKOMMISJONEN ETTER UTVIK SENIORS FORLIS Postboks 8005 Dep, 0030 Oslo Tlf.: 22 24 54 50 Telefaks 22 24 27 22 Formann Brit Ankill tlf.: 75 52 40 66 Sekretær Matias Nissen-Meyer tlf.: 22 24 54

Detaljer

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Fritt Fram 3 Temabok 4 Bliss-utgave 2007 Oversatt til Bliss av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag kompetansesenter ved Jørn Østvik Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Temabok

Detaljer

MET report. Klimalaster NORDLINK Gilevann-Vollesfjord. Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS)

MET report. Klimalaster NORDLINK Gilevann-Vollesfjord. Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) MET report no. 1/2014 Climate Klimalaster NORDLINK Gilevann-Vollesfjord Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Utsikt fra helikopter ved mast 128/129

Detaljer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimautfordringen globalt og lokalt Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2015, 7.3 milliarder Geofysisk institutt Data: U.S. Universitetet Census

Detaljer

E6 Dal - Minnesund. Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen

E6 Dal - Minnesund. Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen E6 Dal - Minnesund Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen Region øst 06.12.2005 SWECO GRØNER RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 246400-8 246406 06.12.2005 Oppdragsnavn: Teknisk plan E6 Dal - Minnesund

Detaljer

Klimalaster for 132 kv kraftledning Lysebotn - Tronsholen

Klimalaster for 132 kv kraftledning Lysebotn - Tronsholen METreport No. 22/2015 ISSN 2387-4201 Climate Klimalaster for 132 kv kraftledning Lysebotn - Tronsholen Harold Mc Innes, Helga Therese Tilley Tajet METreport Title Klimalaster for 132 kv kraftledning Lysebotn

Detaljer

Om flo og fjære og kunsten å veie Månen

Om flo og fjære og kunsten å veie Månen Om flo og fjære og kunsten å veie Månen Jan Myrheim Institutt for fysikk NTNU 28. mars 2012 Innhold Målt flo og fjære i Trondheimsfjorden Teori for tidevannskrefter Hvordan veie Sola og Månen Friksjon

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

Vi har ikkje registrert særleg sårbare område eller objektar som treng særleg utgreiing.

Vi har ikkje registrert særleg sårbare område eller objektar som treng særleg utgreiing. Rosanalyse for Reguleringsplan nor Gnr. 15, Bnr. 150,158 og 4 Eivindvik, Gangstøklubben. Gulen kommune Ein risiko og sårbarhetsanalyse skal innehalde ein vurdering av reell naturrisiko og virksomhetsrisiko.

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? WWW.BJERKNES.UIB.NO Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? av Tore Furevik & Helge Drange Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen Seminar CTIF NORGE, klima og

Detaljer

Då Dagmar kom på julebesøk til Hardanger. Hadde vurderingar av jordskredfaren i forkant hatt nokon betyding?

Då Dagmar kom på julebesøk til Hardanger. Hadde vurderingar av jordskredfaren i forkant hatt nokon betyding? Då Dagmar kom på julebesøk til Hardanger Hadde vurderingar av jordskredfaren i forkant hatt nokon betyding? Korleis var vermeldingane i forkant av Dagmar? 24-25 desember Tekstvarsel vermeldinga til kl

Detaljer

Rapport fra «Nina» s besøk i kystkultursenteret

Rapport fra «Nina» s besøk i kystkultursenteret Fellesenheten ved Sandviksboder Kystkultursenter AS Bergen 19. januar 2015 Rapport fra «Nina» s besøk i kystkultursenteret Ved daglig leder Egil Sunde Lørdag 9. januar kom uværet «Nina» på besøk i kystkultursenteret.

Detaljer

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY Strømrapport Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY Iht. NS9415:2009 For Marine Harvest Norway ASA Posisjon for strømmålinger: 59 27.928N 06 01.558Ø Kontaktperson: Stein Klem Utført av Arild Heggland

Detaljer

Stjerner & Galakser. Gruppe 2. Innhold: Hva er en stjerne og hvilke egenskaper har en stjerne?

Stjerner & Galakser. Gruppe 2. Innhold: Hva er en stjerne og hvilke egenskaper har en stjerne? Stjerner & Galakser Gruppe 2 Innhold: Hva er en stjerne og hvilke egenskaper har en stjerne? Stjernebilder Hva skjer når en stjerne dør? Gravitasjonskraften Hva er en galakse og hvilke egenskaper har en

Detaljer

Høye trær på Vestlandet

Høye trær på Vestlandet Høye trær på Vestlandet Jan-Ole Skage Norsk institutt for skog og landskap Regionkontor Vest-Norge, Fana Norsk institutt for skog og landskap (Skog og landskap) har de siste årene gjort målinger av flere

Detaljer

Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen?

Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? John Smits, Losbykonferansen 2015 Ny klimarapport legges frem i dag! 2 Vær og klima fram mot 2050-2100 Dagens tekst -Vær

Detaljer