Vegmeteorologi og beslutningsstøtte

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vegmeteorologi og beslutningsstøtte"

Transkript

1 Vegmeteorologi og beslutningsstøtte

2 Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite? Hvordan kan jeg bruke dette? Været i dag Eksempler på ulike værsituasjoner

3 Hvorfor trenger vi værverktøy? Norge er et land med lang kyst Lavtrykk fører været mot Norge Store lokale forskjeller, også innenfor en driftskontrakt

4 Verktøy for beslutningsstøtte hva finnes? Produkter fra meteorologisk institutt (Halo) Observasjoner og WEB-kamerabilder fra Statens vegvesen sine værstasjoner (Vegvær) Værvarsler på yr.no, storm.no, radio, tv, aviser osv Det er viktig å vite forskjellen mellom observasjoner og prognoser Erfaring og lokalkunnskap!!

5 Halo Produkter: tekstvarsler, meteogrammer, radarbilder, satellittbilder, kart med lavtrykk og fronter (som på tv), og mye mer Tilgang: entreprenører blir registrert av sin lokale byggherre. Alle må ha sitt eget brukernavn og passord.

6 Tekstvarsler Er bearbeidet av en meteorolog Kan gi en god pekepinn på været selv om det gjelder for et større område («Vestlandet», «Østafjells» ) Sier alltid noe om vinden, særlig når det er varsel om sterk vind! For å gjenkjenne lavtrykk (nedbør og temperaturstigning): «tilskyende fra...sør/sørøst» «tiltykning til regn/sludd/snø» Vestlandet sør for Stad Vest og nordvest liten eller stiv kuling 15, kan hende sterk kuling sør for Obrestad. Fra om ettermiddagen sørvest periodevis stiv kuling 20, liten storm 22 ved Stad, i Rogaland frisk bris 10, om kvelden dreiende vestlig og minkende. Perioder med regn, snø i høyden.

7 Meteogram, korttid (48 timer) Skydekke og skyhøyde Lufttrykk Lufttemperatur Duggpunktstemperatur Nedbør, 1-timersintervall Vindretning og -styrke Duggpunktstemperaturen Lufttrykket er vekten sier av noe lufta om på fuktigheten bakken. i lufta Endring om det i lufttrykk 1,3 er fare mm betyr for regn dugg endring = 1,3 eller cm av rim snø type på luft vegbanen i området.

8 Meteogram, langtid (9-10 døgn) Bare skydekke i korttidsperioden 6-timersintervall

9 Temperatur/fuktighet Ved en gitt temperatur kan luft bare inneholde en viss mengde vanndamp (gitt av temperaturen) Varm luft kan inneholde mer fuktighet enn kald luft

10 Duggpunktstemperatur Duggpunktstemperatur = den temperaturen vi må avkjøle lufta til for å nå metning (100% relativ fuktighet) og utfelling av fuktighet Hvis det er plussgrader får vi dugg Hvis det er minusgrader får vi rim/is

11 Hva betyr dette i praksis? Tørr eller fuktig luft? Lufttemperatur og duggpunktstemperatur varierer: først tørr luft, så økende luftfuktighet fredag kveld og natt til lørdag, tørr luft lørdag og igjen fuktigere luft lørdag kveld.

12 Kart med lavtrykk og fronter Lavtrykksentrum Okkludert front Trykklinje Kaldfront Varmfront En front er et skille mellom to luft-typer (temperatur) Ved varmfronten er varm luft på fremmarsj Ved kaldfronten er kald luft på fremmarsj

13 Satellittbilder Frontskyer Ser skyer, men ikke nedbør! Bygeskyer Vi kan kjenne igjen lavtrykk med fronter i satellittbildene Vi kan se forskjell mellom områder med heldekkende skyer (front) og områder med bygeskyer L

14 Radarbilder Viser nedbør (regn, sludd, snø), men ikke skyer! Viktig hjelpemiddel for å varsle nedbør de nærmeste timene! MEN nedbøren kan ligge i le av terreng og vil da ikke vises på radarbildet (radarskygge)

15 Radarbilder «Dotter» = bygenedbør Jevnt felt = frontnedbør Radarskygge

16 WEB-kamera på vegvesen.no/trafikk

17 Vegvær Observasjoner fra værstasjoner nåtid historisk (for å se utvikling av en måleverdi, for eksempel vegbanetemperatur) Kamerabilder

18 Vegvær - tilgang

19 Værstasjoner Verdier som måles: lufttemperatur luftfuktighet (gir duggpunktstemperatur) vegbanetemperatur (overflate) kamera nedbør vindhastighet og retning - stråling - dybdetemperatur i vegbane - restsalt, frysepunkt og mange flere Plassering: steder som er spesielt utsatt for vind (fokkutsatte steder), tidlig frysing (kuldehull, broer, skyggepartier, nærheten av vann) og lignende steder som representerer klimaforholdene i området på en best mulig måte (områderepresentative) Noen stasjoner er kombinert vær- og skredstasjon

20 Vegbanetemperatur en viktig måling! VEGbanetemperatur

21 Vegbanetemperatur ikke helt det samme som lufttemperatur Lufttemperaturen måles 2 meter over vegbanen og det kan være store forskjeller mellom temperaturen i 2 meter, og nede på vegbanen! Føreforholdene er gitt fra temperaturen i/på vegen, ikke 2 m over vegbanen! Derfor må vi se på vegbanetemperaturen for å avgjøre om det er fare for utfelling av dugg eller rim! Vegkroppen har høyere varmelagringskapasitet enn luft, dvs at vegkroppen kan holde på varme (og kulde) lengre enn lufta

22 Alle temperaturene varierer gjennom døgnet Lufttemperatur Det er varmest litt etter kl 12 på dagen Det er kaldest rett før soloppgang Dette er en typisk klarværssituasjon

23 Duggpunktstemperatur (og RH) 0 C

24 Vegbanetemperatur 0 C

25 Fare for glatt vegbane Fare for glatt vegbane oppstår når vegbanetemperaturen er lavere enn duggpunktstemperaturen og vegbanetemperaturen samtidig er lavere enn 0 C Frysetemperaturen = 0 C for usaltet vegbane For saltet vegnett: fare for glatt vegbane oppstår når vegbanetemperaturen er lavere enn duggpunktstemperaturen og vegbanetemperaturen samtidig er lavere enn frysetemperaturen

26 Vegvær - prognoser Legger været ned på vegen Det lages prognoser for vegbanetemperatur og føreforhold (tørr/ingen ny nedbør, våt, is/glatt, snø, snøfokk, fare) for punkter (værstasjonene) og vegstrekninger Prognoser for 10 timer fram i tid Prognosene oppdateres hver time

27 Observasjoner og prognoser i graf Observasjoner Prognoser Lufttemperatur (rød/blå) Vegbanetemperatur (svart) Duggpunkt (lilla) Prognose på føreforhold i det punktet hvor værstasjonen står

28 Været i dag

29 Lokale effekter

30 Lokale effekter nedbør pga fjell

31 Andre værsituasjoner på liten skala Våt vegbane som fryser nedbør har falt som regn. Etterfølges av rask oppklarning Rimdannelse ved høy luftfuktighet og påfølgende avkjøling av bakken (rask oppklarning etter skyet periode) fuktig luft som blåser inn over kaldt område (tåke) rask avkjøling på klare netter (høy utstråling) om høsten

32 Rimfrost

33 Regn som fryser på bakken Kan skje etter en lengre kuldeperiode Varmfront gir brå temperaturstigning i lufta til over null Det er minusgrader i bakken/vegbanen, og nedbør som faller som regn eller sludd vil fryse til is Så lenge mildværet holder seg vil varmen fra regndråpene sakte varme opp bakken slik at isen til slutt vil smelte Ofte vil situasjonen være over på et par timer, men etter lengre kuldeperioder kan bakketemperaturen være så lav at tilfrysingen holder seg lengre

34 Regn som fryser på bakken >0 C <0 C

35 Regn som fryser på bakken

36 Underkjølt regn Skjer ikke så ofte som det fremstilles i media det er oftere regn på kald bakke! Skjer oftest på innlandet etter en lengre kuldeperiode Så passerer en varmfront bakken/vegbanen er fortsatt kald, under 0 C nærmest bakken er det også et luftlag som er kaldt, under 0 C i luftlaget et stykke over bakken vil lufta ha en temperatur over 0 C og regndråper i denne lufta vil bestå av flytende vann (med plussgrader) når regndråpene passerer gjennom det nederste kalde laget, vil de avkjøles til en temperatur under 0 C, og regndråpene blir underkjølte. Når disse dråpene treffer bakken, vil de fryse til is øyeblikkelig

37 Underkjølt regn

38 Værsituasjon Oppklaring etter skyet periode Det har vært en periode (flere dager) med overskyet vær Temperaturene har vært stabile rundt 0 Celsius Skyer demper temperatursvingninger i lufta og på bakken og «lukker inne» varmen fra jorda. Ofte fuktig luft. Liten temperaturforskjell mellom luft og vegbane Ved oppklaring om kvelden/natta vil vegbanetemperatur raskt bli lavere enn lufttemperatur pga utstråling Fare for dugg/rim hvis fuktig luft

Vegmeteorologi og beslutningsstøtte

Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Vær i Norge Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite? Hvordan

Detaljer

Vegmeteorologi og beslutningsstøtte

Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite? Hvordan kan jeg

Detaljer

Vegmeteorologi.

Vegmeteorologi. Vegmeteorologi stine.mikalsen@vegvesen.no Vær i Norge Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite?

Detaljer

Vegmeteorologi Vær i Norge. Innhold

Vegmeteorologi Vær i Norge. Innhold Vegmeteorologi stine.mikalsen@vegvesen.no Vær i Norge Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite?

Detaljer

Vegmeteorologi og beslutningsstøtte

Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite? Hvordan kan jeg

Detaljer

Vinterdrift jfcldi&feature=share

Vinterdrift  jfcldi&feature=share Vinterdrift http://www.youtube.com/watch?v=g6uer jfcldi&feature=share Drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Stine Mikalsen/Øystein Larsen Innhold Kapittel

Detaljer

Vær og vinterdrift. Vinterkonferansen 2012

Vær og vinterdrift. Vinterkonferansen 2012 Vær og vinterdrift Vinterkonferansen 2012 stine.mikalsen@vegvesen.no Vi kan ikke påvirke været hvorfor må vi vite noe om det da..? Innhold Klimaendringer Hva kan vi vente oss? Har dette noe å si for vinterdriften?

Detaljer

Vegmeteorologi og beslutningsstøtte. Kapittel E - Beslutningsstøtte

Vegmeteorologi og beslutningsstøtte. Kapittel E - Beslutningsstøtte Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Kapittel E - Beslutningsstøtte 1 Innhold i presentasjon Generelt om vær og vegmeteorologi Hjelpemidler i vinterdriften - Klimastasjoner - Produkter fra met.no -Lokalkunnskap

Detaljer

Kapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner

Kapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner Kapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Luftmasser Luftmasser kan klassifiseres basert på temperatur og fuktighet. Temperaturen til en luftmasse

Detaljer

VegVær Et system for innsamling, lagring og tilgjengeliggjøring av klimadata. Informasjonsdag Oslo 31. mars 2009

VegVær Et system for innsamling, lagring og tilgjengeliggjøring av klimadata. Informasjonsdag Oslo 31. mars 2009 VegVær Et system for innsamling, lagring og tilgjengeliggjøring av klimadata Informasjonsdag Oslo 31. mars 2009 Fokusområder Statens vegvesen Fremkommelighet Trafikksikkerhet Miljøhensyn Bakgrunn 250 klimastasjoner

Detaljer

Etatsprogrammet Salt SMART Vær på veg-konferanse. Trondheim - 2. november 2010

Etatsprogrammet Salt SMART Vær på veg-konferanse. Trondheim - 2. november 2010 Etatsprogrammet Salt SMART 2007-2011 Vær på veg-konferanse Trondheim - 2. november 2010 Åge Sivertsen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologi Målet for etatsprogrammet Salt SMART

Detaljer

Vurdering av is- og rimdannelse i forbindelse med ny hovedtilførselsvei i Alna-området

Vurdering av is- og rimdannelse i forbindelse med ny hovedtilførselsvei i Alna-området Vurdering av is- og rimdannelse i forbindelse med ny hovedtilførselsvei i Alna-området Jostein Mamen og Øyvind Nordli Sammendrag Rapporten beskriver klimaet i området, og ser på faktorer som påvirker isdannelse.

Detaljer

Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær.

Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær. 1 Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær. Husker dere også at varm luft stiger og kald luft synker?

Detaljer

Rapport etter kraftig nedbør i Longyearbyen november 2016.

Rapport etter kraftig nedbør i Longyearbyen november 2016. METinfo Nr. 15/2017 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Tromsø, 6. januar 2017 Rapport etter kraftig nedbør i Longyearbyen 7.- 8. november 2016. Trond Lien Sammendrag Den 7. og 8. november 2016 falt det uvanlig

Detaljer

Meteorologi for PPL-A

Meteorologi for PPL-A Meteorologi for PPL-A Del 4 Synoptisk meteorologi og klimatologi Foreleser: Morten Rydningen Met dag 4 r6 Synoptisk meteorologi Sammenfatning av et større innhold slik at det blir oversiktlig. SFK 3 Havarirapport/gruppeoppgave

Detaljer

Grunnleggende meteorologi og oseanografi for seilere

Grunnleggende meteorologi og oseanografi for seilere Grunnleggende meteorologi og oseanografi for seilere Presentasjon First 40 seilere, Son 4. februar 2009 Dette er Meteorologisk institutt Jan Erik Johnsen Kristen Gislefoss Sofia Jarl Windjusveen Andersen

Detaljer

met.info Ekstremværrapport

met.info Ekstremværrapport met.info no. 16/2014 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 25.08.2014 Ekstremværrapport Lena 9. og 10. august 2014 Sammendrag Lørdag 9. og søndag 10. august gikk et, for årstiden, kraftig lavtrykk inn i

Detaljer

Ekstremvær fra meteorologens perspektiv

Ekstremvær fra meteorologens perspektiv Ekstremvær fra meteorologens perspektiv Statsmeteorolog Kristin Seter Foto: Bjørn Kollen Foto: MET Foto: Bård Gudim Foto: Henny Stokseth Berge Meteorologisk Institutt ble etablert 1866 for å varsle farlig

Detaljer

Rapport etter førjulstorm Svalbard

Rapport etter førjulstorm Svalbard METinfo Nr. 17/2016 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Oslo, 18.02.2016 Rapport etter førjulstorm Svalbard 18.-19. desember 2015 Sammendrag Den 18 og 19 desember lå et kraftig lavtrykk sør for Svalbard, og ga

Detaljer

Kapittel 11 Meteorologi og beslutningsstøtte

Kapittel 11 Meteorologi og beslutningsstøtte Kapittel 11 Meteorologi og beslutningsstøtte Stine Mikalsen, Statens vegvesen 11.1 Innledning... 2 11.2 Begreper og værfenomener... 2 11.2.1 Grunnleggende begreper... 2 11.2.2 Fronter og lavtrykkssystem...

Detaljer

Kravspesifikasjon Værstasjoner

Kravspesifikasjon Værstasjoner Kravspesifikasjon Værstasjoner Teknologidagene Vær på veg 2014 Bakgrunn Første versjon 1.0 utarbeidet i samarbeid med Meteorologisk Institutt. Gjeldende versjon i dag er 1.2. Målsettinger: Samler ensartet

Detaljer

Kapittel 5 Skydannelse og Nedbør

Kapittel 5 Skydannelse og Nedbør Kapittel 5 Skydannelse og Nedbør Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Typer termodynamiske prosesser Vi skiller mellom to type termodynamiske prosesser i meteorologi. Adiabatiske prosesser: Ingen

Detaljer

Vedlegg 8 - PWOM - Ising på fartøy

Vedlegg 8 - PWOM - Ising på fartøy Ref.id.: KS&SMS-3-2.13.8.1.1-10 [] Side 1 av 6 1.1 Sjøsprøytising Sjøsprøyt som fryser er den vanligste formen for ising og også den farligste. Frossen sjøsprøyt på dekk og overbygg kan redusere stabiliteten,

Detaljer

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Hans Olav Hygen og Ketil Isaksen (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT I forbindelse med at deler av Sørlandet ble rammet av et kraftig

Detaljer

Metorologi for PPL-A. Del 3 Tåke-nedbør-synsvidde-ising-vind Foreleser: Morten Rydningen. Met dag 3 r5

Metorologi for PPL-A. Del 3 Tåke-nedbør-synsvidde-ising-vind Foreleser: Morten Rydningen. Met dag 3 r5 Metorologi for PPL-A Del 3 Tåke-nedbør-synsvidde-ising-vind Foreleser: Morten Rydningen Met dag 3 r5 Tåke Tåke er egentlig skyer som ligger på bakken/havflaten Består av små vanndråper, mindre enn 1/100

Detaljer

Ekstremvær og varsling en stor utfordring

Ekstremvær og varsling en stor utfordring Ekstremvær og varsling en stor utfordring John Smits, Fagseminar: Varsling av naturfare, nå og i fremtiden. 21/4 2015 MET I vinden siden1866 Instituttet skal arbeide for at myndigheter, næringslivet, institusjoner

Detaljer

Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi

Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi Side 1 av 5 (GEOF100) Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi Fredag 6. desember 2013, kl. 09:00-14:00 Hjelpemidler:

Detaljer

no. 25/2015 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 15.12.2015 met.info Ekstremværrapport Hendelse: Roar 1-2. oktober 2015

no. 25/2015 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 15.12.2015 met.info Ekstremværrapport Hendelse: Roar 1-2. oktober 2015 met.info no. 25/2015 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 15.12.2015 Ekstremværrapport Hendelse: Roar 1-2. oktober 2015 Sammendrag Torsdag 1. og fredag 2. oktober 2015 ga et lavtrykk, med en stor og åpen

Detaljer

Då Dagmar kom på julebesøk til Hardanger. Hadde vurderingar av jordskredfaren i forkant hatt nokon betyding?

Då Dagmar kom på julebesøk til Hardanger. Hadde vurderingar av jordskredfaren i forkant hatt nokon betyding? Då Dagmar kom på julebesøk til Hardanger Hadde vurderingar av jordskredfaren i forkant hatt nokon betyding? Korleis var vermeldingane i forkant av Dagmar? 24-25 desember Tekstvarsel vermeldinga til kl

Detaljer

Nordland Økning til østlig sterk kuling utsatte steder, stiv kuling i Lofoten og Vesterålen. Litt snø, mest i indre strøk.

Nordland Økning til østlig sterk kuling utsatte steder, stiv kuling i Lofoten og Vesterålen. Litt snø, mest i indre strøk. RAPPORT etter uvær i Ofoten og Sør- Hendelse: Kraftige vindkast i Ofoten og Sør-, 29.01.2015 Publisert dato: 25.01.2015 Rapportert av: Matilda Hallerstig, VNN 1 Ekstern del: 1.1 Kort beskrivelse på stikkords

Detaljer

Evakuering i Tokheim i Odda mars 2017

Evakuering i Tokheim i Odda mars 2017 Evakuering i Tokheim i Odda 20-23. mars 2017 Frode Sandersen, NGI Seminar 29-30. november 2017 Bakgrunn Stort snøskred ved bebyggelsen Kalvanes 17. mars https://www.nrk.no/hordaland/snoras-rett-over-boliger-i-odda_-_-det-er-det-storste-jeghar-sett-1.13431468

Detaljer

FAKTA 06/2017 Skredvær

FAKTA 06/2017 Skredvær FAKTA 06/2017 NVE forvalter landets vann- og energiressurser, varsler naturfarer og forebygger flom- og skredskader. Vi har hovedkontor i Oslo og regionkontor i Narvik, Trondheim, Hamar, Førde og Tønsberg.

Detaljer

Kraftige vindkast i Ofoten og Sør-Troms

Kraftige vindkast i Ofoten og Sør-Troms METinfo Nr. 16/2015 ISSN 1894-759 METEOROLOGI ø, 05.03.2015 Kraftige vindkast i Ofoten og Sør- Rapport etter uvær i Ofoten og Sør- 29-01-2015 Matilda Hallerstig Sammendrag Torsdag 29.01.2015 oppsto store

Detaljer

no. 17/2015 ISSN 1894/759x METEOROLOGI Tromsø, 05.03.2015 METinfo Ekstremværrapport Ole, 7. februar 2015

no. 17/2015 ISSN 1894/759x METEOROLOGI Tromsø, 05.03.2015 METinfo Ekstremværrapport Ole, 7. februar 2015 METinfo no. 17/2015 ISSN 1894/759x METEOROLOGI Tromsø, 05.03.2015 Ekstremværrapport Ole, 7. februar 2015 Sammendrag Lørdag 7. februar 2015 kom et kraftig lavtrykk inn mot Nordland og Troms. Det førte

Detaljer

Klima og vær i Nittedal Klimaendringer. av Knut Harstveit

Klima og vær i Nittedal Klimaendringer. av Knut Harstveit Klima og vær i Nittedal Klimaendringer av Knut Harstveit Innhold Generelt om vær og klima Litt teori Tåkeforhold og lokalklima i Nittedal Observerte dataserier av Temperatur Nedbør Snø Temperaturen i Nittedal

Detaljer

met.info no. 14/2015 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 02.02.2015 Ekstremværrapport Hendelse: Nina 10. januar 2015

met.info no. 14/2015 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 02.02.2015 Ekstremværrapport Hendelse: Nina 10. januar 2015 met.info no. 14/2015 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 02.02.2015 Ekstremværrapport Hendelse: Nina 10. januar 2015 Sammendrag Lørdag den 10. januar 2015 kom et kraftig lavtrykk inn på Vestlandet. Dette

Detaljer

Værvarslingsutfordringer i Barentshavet

Værvarslingsutfordringer i Barentshavet Værvarslingsutfordringer i Barentshavet Oslo 8. april 2014 Statsmeteorolog Sjur Wergeland 08.04.2014 sjurw@met.no Værvarslingsutfordringer i Barentshavet Geografi Værvarsling - Prinsippet Vintervær: Snøbyger.

Detaljer

NOEN BEGREP: Husk at selv om det regner på bakken der du er kan relativt luftfuktighet være lavere enn 100%.

NOEN BEGREP: Husk at selv om det regner på bakken der du er kan relativt luftfuktighet være lavere enn 100%. Vær/klima parametere Begrepsforklaring Kestrel- Winge Våpen as NOEN BEGREP: Teksten under er ment å gi en praktisk innføring i enkle begrep som relativ fuktighet, duggpunkttemperatur og en del andre parametere

Detaljer

Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-ID9300a Bruk av salt

Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-ID9300a Bruk av salt Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 D2-ID9300a Bruk av salt Innhold 1 Generelt om bruk av salt... 2 2 Krav til natriumklorid (NaCl)... 3 3 Spredemetoder for salt... 3 4 Ulike hensikter med bruk av salt...

Detaljer

Rapport etter økt overvåking av vind januar 2017

Rapport etter økt overvåking av vind januar 2017 METinfo Nr. 17/17 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Tromsø, 10.02.2017 Rapport etter økt overvåking av vind januar 2017 Melding om økt overvåking for 18.januar 2017: Sterk vind og sterke vindkast Anita Ager-Wick

Detaljer

Opplæring i drift og vedlikehold for operatører

Opplæring i drift og vedlikehold for operatører Opplæring i drift og vedlikehold for operatører Vinterdrift Statens vegvesens rapporter Nr. 131 Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologi Juni 2012 Statens vegvesens

Detaljer

Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2-ID9300a Bruk av salt

Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2-ID9300a Bruk av salt Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 D2-ID9300a Bruk av salt Innhold 1 Generelt om bruk av salt... 2 2 Krav til natriumklorid (NaCl)... 3 3 Spredemetoder for salt... 3 4 Ulike hensikter med bruk av salt...

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2200 Eksamensdag: 14. Juni 2013 Tid for eksamen: 09.00-12.00 Oppgavesettet er på 4 sider + Vedlegg 1 (1 side) Vedlegg 1: Sondediagram

Detaljer

MET info. Ekstremværrapport. Hendelse: Nedbør desember + Aina, desember 2017

MET info. Ekstremværrapport. Hendelse: Nedbør desember + Aina, desember 2017 MET info Nr. 25/2017 ISSN 1894-759X METEOROLOGI, 19.12.2017 Ekstremværrapport Hendelse: Nedbør 4.-8. desember + Aina, desember 2017 [ Anne-Mette Olsen, Mette S. Skjerdal og Merete H. Øiestad ] Med bidrag

Detaljer

Varsel om ekstreme vêrtilhøve under ekstremvêret ` Cora ` gjeld for:

Varsel om ekstreme vêrtilhøve under ekstremvêret ` Cora ` gjeld for: Helgeland ble søndag 7. januar 2018 rammet av ekstremværet Cora. Denne rapporten oppsummerer forløpet av uværet og skadeomfang. Hensikten med denne rapporten er å samle erfaringer med denne type hendelser.

Detaljer

SOMMER AV: KNUT PETTER RØNNE, FOTO: FRODE PEDERSEN

SOMMER AV: KNUT PETTER RØNNE, FOTO: FRODE PEDERSEN SOMMER VÆRET eller Med Norge på sidelinjen i fotball-vm, seiler været opp som sommerens store samtaleemne her hjemme. Som alltid. Men hva vet du egentlig om været? Hva er vær? Vær med på Båtlivs værguide.

Detaljer

Dypdykk: sounding DUGGPUNKTS- TEMPERATUR FORVENTET LUFT- TEMPERATUR

Dypdykk: sounding DUGGPUNKTS- TEMPERATUR FORVENTET LUFT- TEMPERATUR Dypdykk: sounding DUGGPUNKTS- TEMPERATUR FORVENTET LUFT- TEMPERATUR Elin A. Hansen Sist oppdatert: 24.09.2017 200 300 400 500 600 Isobar Trykk (mb) - 40-30 - 20 Isoterm ( C) Temperatur 270 20 24 28 Våt-adiabat

Detaljer

D2-ID9300e Bruk av salt

D2-ID9300e Bruk av salt Filnavn: D2-ID9300e-BrukAvSalt-20111013 Henvisning: Kap. D1, prosess 95 Brøyting, rydding, strøing m.m. Dato: 2011-10-13 Innhold Bruk av salt metoder og utførelse Side 1 av 10 Bruk av salt metoder og utførelse

Detaljer

Løsningsforslag: Gamle eksamner i GEO1030

Løsningsforslag: Gamle eksamner i GEO1030 Løsningsforslag: Gamle eksamner i GEO1030 Sara Blihner Deemer 1, 2017 Eksamen 2003 Oppgave 1 a Termodynamikkens første hovedsetning: H: varme tilført/tatt ut av systemet. p: trykket. H = p α + v T (1)

Detaljer

SYNNE. Ekstremværet 'Synne' (hendelse nr.8) 4. desember : varsel - fase B

SYNNE. Ekstremværet 'Synne' (hendelse nr.8) 4. desember : varsel - fase B Ekstremværet 'Synne' (hendelse nr.8) 4. desember 2015 10:32 1. varsel - fase B Varsel om ekstreme værforhold under ekstremværet ` Synne ` gjelder for: Agder og Rogaland: Lørdag og natt til søndag ventes

Detaljer

D2-ID9300a Bruk av salt

D2-ID9300a Bruk av salt D2-ID9300a Bruk av salt Filnavn: D2I-95-1 Instruks for bruk av salt (statens vegvesen) Henvisning: Kap. D1 prosess 95 Brøyting, rydding, strøing m.m. Dato: 2013-07-01 Innhold Bruk av salt - Metode, utførelse

Detaljer

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7.

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7. METEOROLOGI 1 1. Atmosfæren 2. Internasjonal Standard Atmosfære 3. Tetthet 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling 6. Isobarer 7. Fronter 8. Høydemåler innstilling 2 Luftens sammensetning: Atmosfæren

Detaljer

Nils M. Kristensen. John Smits. Vær, vind og strøm. Færderseilasen Meteorologisk institutt

Nils M. Kristensen. John Smits. Vær, vind og strøm. Færderseilasen Meteorologisk institutt John Smits Nils M. Kristensen Vær, vind og strøm Færderseilasen 2017 Meteorologisk institutt Husker du i fjor? Færder fyr: 2 08.06.2017 Skipperbriefing Færderseilasen 2017 Husker du i fjor? Færder fyr:

Detaljer

Nr. 14/2017 ISSN X METEOROLOGI Bergen, MET info. Ekstremværrapport. Hendelse: Vidar 12. januar 2017

Nr. 14/2017 ISSN X METEOROLOGI Bergen, MET info. Ekstremværrapport. Hendelse: Vidar 12. januar 2017 MET info Nr. 14/2017 ISSN 1894-759X METEOROLOGI, 20.01.2017 Ekstremværrapport Hendelse: Vidar 12. januar 2017 Foto: Wenche Orrebakken, Klar tale.no Foto: Haugesundsavis Sammendrag Under ekstremværet Vidar,

Detaljer

Hvilken nettside er best på værprognoser?

Hvilken nettside er best på værprognoser? SPISS aturfaglige artikler av elever i videregående opplæring Forfatter: Sander Dønnum, Jessheim videregående skole Yr eller Storm? år man skal sjekke værprognoser, er det ofte disse sidene som blir brukt.

Detaljer

Rapportert av: Geir Bøyum, VNN, med god hjelp av Eirik Samuelsen

Rapportert av: Geir Bøyum, VNN, med god hjelp av Eirik Samuelsen EKSTREMVÆR RAPPORT Hendelse: Fase A-varsel på sterke vindkast. Dato: 29-30.12.2012 Rapportert av: Geir Bøyum, VNN, med god hjelp av Eirik Samuelsen 1: INNLEDNING: Et kraftig lavtrykk ved Island og høytrykk

Detaljer

Regional snøskredvarsling i Norge: Bruk av skredfareskalaen på ulike regionale områder. Christian Jaedicke, NGI John Smits, met.no

Regional snøskredvarsling i Norge: Bruk av skredfareskalaen på ulike regionale områder. Christian Jaedicke, NGI John Smits, met.no Regional snøskredvarsling i Norge: Bruk av skredfareskalaen på ulike regionale områder Christian Jaedicke, NGI John Smits, met.no Oversikt Været i Nord Norge - nov 2010 mars 2011 - Observasjoner - Skredfarevurderinger

Detaljer

Veileder i bruk av meteorologiske data i Statens vegvesen.

Veileder i bruk av meteorologiske data i Statens vegvesen. Veileder i bruk av meteorologiske data i Statens vegvesen. TTS - 3-2001 Transport- og trafikksikkerhetsavdelingen Kontor for transportinformatikk RAPPORT Tittel Meteorologi og klimastasjoner Forfattere

Detaljer

Vær, vind og strøm. Lars Petter Røed og John Smits. Skippermøtet Færderseilasen 16. juni Skippermøtet 16. juni 2011

Vær, vind og strøm. Lars Petter Røed og John Smits. Skippermøtet Færderseilasen 16. juni Skippermøtet 16. juni 2011 Vær, vind og strøm Lars Petter Røed og John Smits Skippermøtet Færderseilasen 16. juni 2011 Unike brukere pr. uke 12. juni: 3.7 mill? tom uke 23, 2011 2008 2009 2010 Husker du ifjor? Blindern Tristein

Detaljer

Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold Klimastasjoner

Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold Klimastasjoner Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold 2005 Klimastasjoner retningslinje Håndbok R613 Statens vegvesens håndbokserie får nye nummer fra 1. juni 2014. Håndbøkene i Statens vegvesen er fra juni 2014 inndelt

Detaljer

Endelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom

Endelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom MET report no. 20/2014 Climate ISSN 2387-4201 Endelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom Harold Mc Innes Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk institutt Meteorological

Detaljer

no. 14/2013 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Oslo, 09.07.2013 MET info Ekstremværrapport Hendelse: Geir, 21.06.2013

no. 14/2013 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Oslo, 09.07.2013 MET info Ekstremværrapport Hendelse: Geir, 21.06.2013 MET info no. 14/2013 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Oslo, 09.07.2013 Ekstremværrapport Hendelse: Geir, 21.06.2013 Sammendrag Geir satte ikke noen absolutte nedbørrekorder dette døgnet, men flere stasjoner

Detaljer

Kompetansekrav - Vinterdrift

Kompetansekrav - Vinterdrift Kompetansekrav - Vinterdrift Styring av vinterdrift A1 Rodeplanlegging og omdisponering av ressurser A2 A3 A4 A5 A6 A7 A8 A9 A10 A11 Overvåking og tolking av værprognoser Overvåking og tolking av data

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2200 Eksamensdag: 14. Juni 2013 Tid for eksamen: 09.00-12.00 Oppgavesettet er på 4 sider + Vedlegg 1 (1 side) Vedlegg 1: Sondediagram

Detaljer

Vinterdrift / TS Lillehammer Oppfølging av nedbørsperioder sesongen 2005/2006 SINTEF Teknologi og samfunn

Vinterdrift / TS Lillehammer Oppfølging av nedbørsperioder sesongen 2005/2006 SINTEF Teknologi og samfunn N-07/06 NOTAT Vinterdrift / TS Lillehammer Oppfølging av nedbørsperioder sesongen 2005/2006 Torgeir Vaa, Terje Lindland og Terje Giæver SINTEF Teknologi og samfunn Transportsikkerhet og -informatikk Oktober

Detaljer

Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga

Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga Jostein Mamen SAMMENDRAG Rapporten beskriver lokalklimaet i området. Generelt er det mildt og nedbørrikt. Inngrepene som vil bli gjort

Detaljer

STATENS VEGVESENS RAPPORTER

STATENS VEGVESENS RAPPORTER Vegdirektoratet Vegavdelingen Drift, vedlikehold og vegteknologi 13.02.2018 Underkjølt regn og andre værforhold som gir hurtig glatt veg STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 148 Erik Johansen (NTB Scanpix)

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 6

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 6 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 6 REVIEW QUESTIONS: 1 Beskriv fire mekanismer som gir løftet luft og dermed skydannelse Orografisk løfting over fjell. Frontal-løfting (varmfronter og kaldfronter) Konvergens.

Detaljer

Ekstremvêrrapport. METinfo. Hending: Tor 29.-30. januar 2016. no. 14/2016 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 02.02.2016. Foto: Ole Johannes Øvretveit

Ekstremvêrrapport. METinfo. Hending: Tor 29.-30. januar 2016. no. 14/2016 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 02.02.2016. Foto: Ole Johannes Øvretveit METinfo no. 14/2016 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 02.02.2016 Ekstremvêrrapport Hending: Tor 29.-30. januar 2016 Foto: Ole Johannes Øvretveit Foto: Remi Sagen/NRK Samandrag Under ekstremvêret Tor

Detaljer

Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer Teknologidagene

Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer Teknologidagene Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer Teknologidagene 2017-10-23 Åsmund Holen ViaNova Plan og Trafikk AS Utfordring Høytrafikkerte veger driftes om vinteren blant annet med bruk av

Detaljer

notat EKSTREMVÆR RAPPORT Til:Metdir. Jens Sunde Hendelsen: Vera Dato: Torsdag Rapportert av: Frode Hassel, Unni Nilssen

notat EKSTREMVÆR RAPPORT Til:Metdir. Jens Sunde Hendelsen: Vera Dato: Torsdag Rapportert av: Frode Hassel, Unni Nilssen notat Til:Metdir. Jens Sunde EKSTREMVÆR RAPPORT Hendelsen: Vera Dato: Torsdag 20.11 2008 Rapportert av: Frode Hassel, Unni Nilssen 1: Innledning: Hendelsen «Vera» skyldtes et intenst polart lavtrykk som

Detaljer

Lavtrykksutløper (Tråg)

Lavtrykksutløper (Tråg) 1 Høytrykk Høytrykkskil (Rygg) Lavtrykk Lavtrykksutløper (Tråg) Sadelpunkt Front systemer 2 Høytrykk: Isobarene relativt langt fra hverandre Svak vind Blåser med klokka (clockwise) på den nordlige halvkule

Detaljer

Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved Vervarslinga på Vestlandet berit.hagen@met.no; anne.solveig.andersen@met.

Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved Vervarslinga på Vestlandet berit.hagen@met.no; anne.solveig.andersen@met. Ekstremvær Ekstremvær på i Vestlandet Trøndelag Erfaringer Ekstremvær og trender og hvordan tolke disse Fagseminar i Steinkjer 8. november 2012 Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved

Detaljer

Rapport etter økt overvåking av pinsenedbør

Rapport etter økt overvåking av pinsenedbør METinfo Nr. 20/15 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Oslo, 02.06.2015 Rapport etter økt overvåking av pinsenedbør Nedbør mellom Lyngsalpan og Tanafjorden pinsen 2015 Sammendrag Et relativt stillstående nedbørområde

Detaljer

Salt SMART. Etatsprogrammet Salt SMART Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen. Forum Bilvask 09.

Salt SMART. Etatsprogrammet Salt SMART Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen. Forum Bilvask 09. Salt SMART Etatsprogrammet Salt SMART Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen Forum Bilvask 09. juni 2011 Del I Hvordan utnytter vi saltets egenskaper? Hensikten med bruk

Detaljer

Periodeplan for 7.trinn uke 39

Periodeplan for 7.trinn uke 39 Periodeplan for 7.trinn uke 39 Uke 39 Ordenselever: Carina og Henrik, Markus og Gabriela Tid Mandag 24.09 Tirsdag 25.09 Onsdag 26.09 Torsdag 27.09 Fredag 28.09 08:30 DKS - fortellerstund 09:00 Fortellerstund

Detaljer

Rapport etter kraftig nedbør i Longyearbyen november 2016.

Rapport etter kraftig nedbør i Longyearbyen november 2016. METinfo Nr. /2017 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Tromsø, 6. januar 2017 Rapport etter kraftig nedbør i Longyearbyen 7.- 8. november 2016. Trond Lien Sammendrag Den 7. og 8. november 2016 falt det uvanlig

Detaljer

«Frå Jæren til Kvitenova»

«Frå Jæren til Kvitenova» Vær på Veg 2014 «Frå Jæren til Kvitenova» Statens vegvesen Region vest Veg- og Transportavdelinga Seksjon Geodata Faggruppe Trafikk- og Værdata John Børre Veum 08.10.14 16.10.2014 Vær på Veg 2014 «Frå

Detaljer

Bergensbanen, (Finse) Reimegrend, Myrdal stasjon

Bergensbanen, (Finse) Reimegrend, Myrdal stasjon Bergensbanen, (Finse) Reimegrend, Myrdal stasjon 01A Bane Nor 11.05.2018 TANS MBPTRH Revisjon Revisjonen gjelder kommentarer fra Bane Nor Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel: Bergensbanen, (Finse)

Detaljer

no. 15/2013 ISSN METEOROLOGI Bergen, MET info Ekstremvêrrapport Hending: Hilde, Foto: NTE

no. 15/2013 ISSN METEOROLOGI Bergen, MET info Ekstremvêrrapport Hending: Hilde, Foto: NTE MET info no. 15/2013 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 09.12.2013 Ekstremvêrrapport Hending: Hilde, 16.-17.11.2013 Foto: NTE Samandrag Under ekstremvêret Hilde blei det gjort vindmålingar på sterk storm

Detaljer

Opplæring drift og vedlikehold

Opplæring drift og vedlikehold Opplæring drift og vedlikehold Modul V2 Beslutningsstøtte og meteorologi Vegdirektoratet Desember 2010 2 3 Forord Modul V2 Beslutningsstøtte og meteorologi inngår i Statens vegvesen sitt opplæringssystem

Detaljer

Halo - brukerveiledning

Halo - brukerveiledning Versjon: 3.1.3 Oppdatert: 05.03.2015 Halo - brukerveiledning Innføring i bruk av værtjenesten Halo Sammendrag Halo er Meteorologisk institutts værtjeneste for offentlige etater og virksomheter. Tjenesten

Detaljer

Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011. Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær:

Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011. Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær: Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011 Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær: Avrenning særlig sterkt regn og snøsmelting Avrenning fra vanlig regn

Detaljer

METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2006

METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2006 METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2006 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP ISBN 82-7636-018-1 2006 Vidar Thue

Detaljer

MET info Ekstremværrapport Hendelse: Cora, Januar 2018

MET info Ekstremværrapport Hendelse: Cora, Januar 2018 MET info Nr. 14/18 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Ekstremværrapport Hendelse: Cora, Januar 2018 [ Anne-Mette Olsen og Haldis Berge] Sammendrag Søndag 7. januar 2018 kom et stormsenter fra Norskehavet inn mot

Detaljer

RAPPORT ETTER EKSTREMVÆRHENDELSEN BERIT NOVEMBER 2011

RAPPORT ETTER EKSTREMVÆRHENDELSEN BERIT NOVEMBER 2011 RAPPORT ETTER EKSTREMVÆRHENDELSEN BERIT 25-26.NOVEMBER 2011 Gutta på tur. To kompiser har vært ute på Sør-Jeteen, en molo i Tromsø. Mulig de burde dratt tilbake tidligere, men de sto han av. Bilde hentet

Detaljer

a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen:

a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen: Oppgave 1 a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen: pz ( ) = p e s z/ H Der skalahøyden H er gitt ved H=RT/g b. Anta at bakketrykket

Detaljer

Øvelser GEO1010 Naturgeografi. Løsningsforslag: 2 - GLASIOLOGI

Øvelser GEO1010 Naturgeografi. Løsningsforslag: 2 - GLASIOLOGI Øvelser GEO1010 Naturgeografi Løsningsforslag: 2 - GLASIOLOGI Oppgave 1 Figur 1: Vertikalsnitt av en bre. Akkumulasjonsområdet er den delen av breoverflaten som har overskudd av snø i løpet av året. Her

Detaljer

Teknologi og forskningslære

Teknologi og forskningslære Teknologi og forskningslære Problemstilling: Hva skal til for at Store Lungegårdsvanet blir dekket av et 30cm tykt islag? Ingress: Jeg valgte å forske på de første 30cm i Store Lungegårdsvannet. akgrunnen

Detaljer

Behov for beslutningsstøtte for drift og vedlikehold

Behov for beslutningsstøtte for drift og vedlikehold Behov for beslutningsstøtte for drift og vedlikehold Vær på veg-konferansen Trondheim 1. nov. 2010 Leif Bakløkk Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen Drift og vedlikehold kan være en stor utfordring Været

Detaljer

Våren ble kald og nedbørsrik, en værtype som i grunnen fortsatte gjennom hele sommeren med rekordnedbørsrik og rekordkjølig værtype!

Våren ble kald og nedbørsrik, en værtype som i grunnen fortsatte gjennom hele sommeren med rekordnedbørsrik og rekordkjølig værtype! ÅRET 2017 Årets startet med en januar som er både den mildeste og fuktigste jeg har målt! Vinteren (nov-mars) ble snøfattig, med maks 37 cm. Det er rekord. Våren ble kald og nedbørsrik, en værtype som

Detaljer

Vinterdrift / TS Lillehammer Evaluering av system for beslutningsstøtte sesongen 2005/2006. SINTEF Teknologi og samfunn. Torgeir Vaa og Vidar Dyrnes

Vinterdrift / TS Lillehammer Evaluering av system for beslutningsstøtte sesongen 2005/2006. SINTEF Teknologi og samfunn. Torgeir Vaa og Vidar Dyrnes N-05/06 NOTT Vinterdrift / TS Lillehammer Evaluering av system for beslutningsstøtte sesongen 2005/2006 Torgeir Vaa og Vidar Dyrnes SINTEF Teknologi og samfunn Transportsikkerhet og -informatikk Oktober

Detaljer

Typiske skredproblemer

Typiske skredproblemer Typiske skredproblemer Dette dokumentet beskriver fem typiske skredproblemer som er vedtatt av the European Avalanche Warning Services EAWS. Hensikten er å beskrive typiske situasjoner slik de opptrer

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2200 Eksamensdag: 19. mars 2018 Tid for eksamen: 14.30-16.30 Oppgavesettet er på 3 sider Vedlegg: Sondediagram Tillatte

Detaljer

METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2000

METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2000 NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE INSTITUTT FOR TEKNISKE FAG Department of Agricultural Engineering 1432 ÅS METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2000 ISBN 82-7636-012-2 METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2000 NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE

Detaljer

METEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden)

METEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden) METEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden) I bunn og grunn Bli kjent med de store linjene i boka METEROLOGI I PRAKSIS for oss hobbyflygere! Spørsmål

Detaljer

MET-kompendium. Atmosfærens stabilitet Fronter Skyer. Utarbeidet av Morten Rydningen

MET-kompendium. Atmosfærens stabilitet Fronter Skyer. Utarbeidet av Morten Rydningen MET-kompendium Atmosfærens stabilitet Fronter Skyer Utarbeidet av Morten Rydningen Atmosfærens stabilitet Det er luftens temperatur som gir oss vind og vær. Luften varmes opp av bakken, bakken varmes opp

Detaljer

Været i Norge. Nr. 03/2010 ISSN KLIMA Oslo,

Været i Norge. Nr. 03/2010 ISSN KLIMA Oslo, Været i Norge Klimatologisk månedsoversikt Mars 1 Nr. /1 ISSN 1-17 KLIMA slo,..1 FRELØPIG VERSJN Borestranden. mars 1 Foto: Einar Egeland. Månedstemperaturen for mars var under normalen i Nord-Norge og

Detaljer

Lær deg å bruke meteogram, (og få MER og sikrere flytid!)

Lær deg å bruke meteogram, (og få MER og sikrere flytid!) Lær deg å bruke meteogram, (og få MER og sikrere flytid!) ( til den ferske pilot, eller deg som ikke er har gjort deg kjent med dette via internett før.) Meteogrammer er ikke noe mer mystisk enn at det

Detaljer

METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2010

METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2010 METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2010 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP ISBN 978-82-7636-024-0 2010 Vidar Thue

Detaljer