Lærer Temaløype - Vær og klima, trinn

Transkript

1 Temaløype - Vær og klima, trinn Klassen deles inn i grupper på ca. 3 personer. Hver gruppe får utdelt hver sitt temaløypehefte med oppgaver når de ankommer VilVite. Elevark skal være printet ut på forhånd, et ark per gruppe. Husk å ta med skrivesaker. Gruppene fordeler seg på de ulike installasjonene, utforsker og løser oppgavene. (I) (II) Løsningsord Bokstaven i klammetegn bak hvert rett svar vil gi et løsningsord som fylles inn øverst på elevarket. Forklar den generelle sirkulasjonen av luftmassene i atmosfæren Bruk tallet foran rett svar på spørsmålene under til å sette sammen forklaringen på den generelle sirkulasjonen av luftmasser i atmosfæren, på elevarket. Bruk da setningen bak riktig tall i tabellen på elevarket. Feil svar gir feil forklaring. Fyll ut setningene som står på elevarket og sett de sammen til en forklaring. Sfæren Sfæren kan minne om luftstrømmer i atmosfæren. Dersom du svinger sfæren først i en retning også i den andre, vil virvlene se ut som høytrykk og lavtrykk. A. Hvor starter forstyrrelsene på sfæren? 1) Forstyrrelsene starter oppe [G] 2) Forstyrrelsene starter nede [C] B. Virvlene sprer seg over sfæren, hvorfor er det ikke helt slik her på Jorden? 3) Fordi Jorden har store landområder som forstyrrer bevegelsen [U] 4) Fordi de store havene bremser bevegelsen [R]

2 Bølgen Bølgen kan sammenlignes med luftmasser av ulik tyngde. C. Hvordan oppstår bølger mellom de ulike luftlagene? 5) Luften hopper opp og ned mellom skyene [I] 6) Friksjonen mellom lagene gir bølger [M] Tellus Vær Trykk på pilene øverst på skjermen til du ser en jordklode med undertittel: Hurricane Katrina narrated. Spill så hele sekvensen. Hør godt etter for å kunne svare på de følgende spørsmålene. Det hvite viser vann i atmosfæren og rosa indikerer nedbør. Jo kraftigere rosafarge desto mer nedbør. Legg merke til fordelingen av vannet i atmosfæren. D. Hvilken temperatur må det være i havet for at orkaner skal kunne bli dannet? 7) Havet må ha en temperatur på 40 C [S] 8) Havet må ha en temperatur på minst 27,5 C [U] E. På hvilken breddegrad oppstår orkaner? 9) Orkaner oppstår bare på den nordlige halvkule [E] 10) Orkaner oppstår mellom ekvator og 30 N og 30 S [L]

3 F. Hva gjorde mest skade i New Orleans? 11) Det var flom som gjorde mest skade [O] 12) De sterke vindene gjorde mest skade [G] G. Hvilken vei dreier en syklon (lavtrykk/orkan) på den nordlige halvkule? 13) En syklon dreier med klokken [A] 14) En syklon dreier mot klokken [N] Klima Finn jordkloden med undertittel: Temperaturer i havoverflaten. Du kan snurre rundt på Tellus ved å dra rundt på jordkloden oppe i venstre hjørne av trykkskjermen. Sammenlign havtemperaturen utenfor Bergen med havet langs samme breddegrad. Rødt hav er høy temperatur og blått hav er lav temperatur. H. Hva er det som gjør at gjennomsnittstemperaturen i Bergen er høyere enn temperaturen langs samme breddegrad? 15) Golfstrømmen fører varmt vann fra sør og opp langs norskekysten [I] 16) Golfstrømmen tar med seg kaldt vann sørover i Atlanterhavet [L] Luftfossen Sett ut den svarte trekanten og huset i bakken (du finn de nedi brønnen). Observer vindmønsteret når tåken renner ned og rundt dem. Prøv å ikke forstyrr luften rundt fossen. I. Tåken/vinden som strømmer ned luftfossen lager et kaotisk mønster, hva kalles det? 17) Turbulens [M] 18) Kaotisk vind [T] J. Hva er forskjell på tåke og sky? 19) Når en sky er i kontakt med bakken kalles det tåke [B] 20) Tåken kan innholde mye mindre regndråper enn det en sky kan [L]

4 Værhytten Inne i værhytten bestemmer dere været for Bergen. Velg sommer eller vinter. K. Hva skaper endringer i atmosfæren? 21) Temperatur- og trykkvariasjoner [U] 22) Fuktighet og havtemperatur [O] L. Når du har et lavtrykk utenfor Vestlandet og et høytrykk i Sør-Sverige, hvordan vil utviklingen til lavtrykket bli? Hvordan beveger høytrykk og lavtrykk seg i forhold til hverandre? 23) Lavtrykket går under høytrykket og presser det nordover [L] 24) Lavtrykket går mot høytrykket og presser det østover [S] Værstudio - ekstraoppgave På en av trykkskjermene; velg om du vil melde pent eller dårlig vær. Bruk noen av begrepene du har lært om i temaløypen og presenter været (bruk for eksempel lavtrykk, høytrykk, vestavindsbelte o.l.). På neste side er en oversikt over Beauforts vindskala, som du kan bruke i værmeldingen din. Etterpå kan du registrere det grønne inngangskortet ditt på et Vitepunkt slik at du kan se værmeldingen din på VilVites nettside senere.

5 Beauforts vindskala Symbol m/s Knop Stille Ο 0,0-0,2 0-1 Røyken stiger rett opp Flau vind 0,3-1,5 1-3 En kan se vindretningen av røykens drift Svak vind 1,6-3,3 4-6 En kan føle vinden. Bladene på trærne rører seg, vinden kan løfte små vimpler. Lett bris 3,4-5, Løv og småkvister rører seg. Vinden strekker lette flagg og vimpler Laber bris 5,5-7, Vinden løfter støv og løse papirer, rører på kvister og smågreiner, strekker større flagg og vimpler Frisk bris 8,0-10, Småtrær med løv begynner å svaie. På vann begynner småbølgene å toppe seg Liten kuling 10,8-13, Store greiner og mindre stammer rører seg. Det er vanskelig å bruke paraply. Stiv kuling 13,9-17, Hele trær rører på seg. Det er tungt å gå mot vinden. Sterk 17,2-20, Vinden brekker kvister av trærne. Det er tungt å gå mot vinden. kuling Liten storm 20,8-24, Hele store trær svaier og hiver. Takstein kan blåse ned. Full storm 24,5-28, Sjelden inne i landet. Trær rykkes opp med rot. Stor skade på hus. Sterk 28,5-32, Forekommer sjelden og følges av store ødeleggelser. storm Orkan 32,6-64 Forekommer meget sjelden. Uvanlig store ødeleggelser.