Lærer Temaløype - Vær og klima, trinn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lærer Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn"

Transkript

1 Temaløype - Vær og klima, trinn Klassen deles inn i grupper på ca. 3 personer. Hver gruppe får utdelt hver sitt temaløypehefte med oppgaver når de ankommer VilVite. Elevark skal være printet ut på forhånd, et ark per gruppe. Husk å ta med skrivesaker. Gruppene fordeler seg på de ulike installasjonene, utforsker og løser oppgavene. (I) (II) Løsningsord Bokstaven i klammetegn bak hvert rett svar vil gi et løsningsord som fylles inn øverst på elevarket. Forklar den generelle sirkulasjonen av luftmassene i atmosfæren Bruk tallet foran rett svar på spørsmålene under til å sette sammen forklaringen på den generelle sirkulasjonen av luftmasser i atmosfæren, på elevarket. Bruk da setningen bak riktig tall i tabellen på elevarket. Feil svar gir feil forklaring. Fyll ut setningene som står på elevarket og sett de sammen til en forklaring. Sfæren Sfæren kan minne om luftstrømmer i atmosfæren. Dersom du svinger sfæren først i en retning også i den andre, vil virvlene se ut som høytrykk og lavtrykk. A. Hvor starter forstyrrelsene på sfæren? 1) Forstyrrelsene starter oppe [G] 2) Forstyrrelsene starter nede [C] B. Virvlene sprer seg over sfæren, hvorfor er det ikke helt slik her på Jorden? 3) Fordi Jorden har store landområder som forstyrrer bevegelsen [U] 4) Fordi de store havene bremser bevegelsen [R]

2 Bølgen Bølgen kan sammenlignes med luftmasser av ulik tyngde. C. Hvordan oppstår bølger mellom de ulike luftlagene? 5) Luften hopper opp og ned mellom skyene [I] 6) Friksjonen mellom lagene gir bølger [M] Tellus Vær Trykk på pilene øverst på skjermen til du ser en jordklode med undertittel: Hurricane Katrina narrated. Spill så hele sekvensen. Hør godt etter for å kunne svare på de følgende spørsmålene. Det hvite viser vann i atmosfæren og rosa indikerer nedbør. Jo kraftigere rosafarge desto mer nedbør. Legg merke til fordelingen av vannet i atmosfæren. D. Hvilken temperatur må det være i havet for at orkaner skal kunne bli dannet? 7) Havet må ha en temperatur på 40 C [S] 8) Havet må ha en temperatur på minst 27,5 C [U] E. På hvilken breddegrad oppstår orkaner? 9) Orkaner oppstår bare på den nordlige halvkule [E] 10) Orkaner oppstår mellom ekvator og 30 N og 30 S [L]

3 F. Hva gjorde mest skade i New Orleans? 11) Det var flom som gjorde mest skade [O] 12) De sterke vindene gjorde mest skade [G] G. Hvilken vei dreier en syklon (lavtrykk/orkan) på den nordlige halvkule? 13) En syklon dreier med klokken [A] 14) En syklon dreier mot klokken [N] Klima Finn jordkloden med undertittel: Temperaturer i havoverflaten. Du kan snurre rundt på Tellus ved å dra rundt på jordkloden oppe i venstre hjørne av trykkskjermen. Sammenlign havtemperaturen utenfor Bergen med havet langs samme breddegrad. Rødt hav er høy temperatur og blått hav er lav temperatur. H. Hva er det som gjør at gjennomsnittstemperaturen i Bergen er høyere enn temperaturen langs samme breddegrad? 15) Golfstrømmen fører varmt vann fra sør og opp langs norskekysten [I] 16) Golfstrømmen tar med seg kaldt vann sørover i Atlanterhavet [L] Luftfossen Sett ut den svarte trekanten og huset i bakken (du finn de nedi brønnen). Observer vindmønsteret når tåken renner ned og rundt dem. Prøv å ikke forstyrr luften rundt fossen. I. Tåken/vinden som strømmer ned luftfossen lager et kaotisk mønster, hva kalles det? 17) Turbulens [M] 18) Kaotisk vind [T] J. Hva er forskjell på tåke og sky? 19) Når en sky er i kontakt med bakken kalles det tåke [B] 20) Tåken kan innholde mye mindre regndråper enn det en sky kan [L]

4 Værhytten Inne i værhytten bestemmer dere været for Bergen. Velg sommer eller vinter. K. Hva skaper endringer i atmosfæren? 21) Temperatur- og trykkvariasjoner [U] 22) Fuktighet og havtemperatur [O] L. Når du har et lavtrykk utenfor Vestlandet og et høytrykk i Sør-Sverige, hvordan vil utviklingen til lavtrykket bli? Hvordan beveger høytrykk og lavtrykk seg i forhold til hverandre? 23) Lavtrykket går under høytrykket og presser det nordover [L] 24) Lavtrykket går mot høytrykket og presser det østover [S] Værstudio - ekstraoppgave På en av trykkskjermene; velg om du vil melde pent eller dårlig vær. Bruk noen av begrepene du har lært om i temaløypen og presenter været (bruk for eksempel lavtrykk, høytrykk, vestavindsbelte o.l.). På neste side er en oversikt over Beauforts vindskala, som du kan bruke i værmeldingen din. Etterpå kan du registrere det grønne inngangskortet ditt på et Vitepunkt slik at du kan se værmeldingen din på VilVites nettside senere.

5 Beauforts vindskala Symbol m/s Knop Stille Ο 0,0-0,2 0-1 Røyken stiger rett opp Flau vind 0,3-1,5 1-3 En kan se vindretningen av røykens drift Svak vind 1,6-3,3 4-6 En kan føle vinden. Bladene på trærne rører seg, vinden kan løfte små vimpler. Lett bris 3,4-5, Løv og småkvister rører seg. Vinden strekker lette flagg og vimpler Laber bris 5,5-7, Vinden løfter støv og løse papirer, rører på kvister og smågreiner, strekker større flagg og vimpler Frisk bris 8,0-10, Småtrær med løv begynner å svaie. På vann begynner småbølgene å toppe seg Liten kuling 10,8-13, Store greiner og mindre stammer rører seg. Det er vanskelig å bruke paraply. Stiv kuling 13,9-17, Hele trær rører på seg. Det er tungt å gå mot vinden. Sterk 17,2-20, Vinden brekker kvister av trærne. Det er tungt å gå mot vinden. kuling Liten storm 20,8-24, Hele store trær svaier og hiver. Takstein kan blåse ned. Full storm 24,5-28, Sjelden inne i landet. Trær rykkes opp med rot. Stor skade på hus. Sterk 28,5-32, Forekommer sjelden og følges av store ødeleggelser. storm Orkan 32,6-64 Forekommer meget sjelden. Uvanlig store ødeleggelser.

Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær.

Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær. 1 Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær. Husker dere også at varm luft stiger og kald luft synker?

Detaljer

Retning og stryke. Vindkast

Retning og stryke. Vindkast Luftas bestanddeler beveger seg i alle retninger. Den horisontale bevegelsen kalles vind. Denne bevegelsen karakteriseres ved vindhastigheten (f.eks. knop, m/s eller Beaufort) og vindretningen, den retningen

Detaljer

Trivselsundersøkelsen fra Questmod er et godt verktøy for vekst. Computers Can t Cry

Trivselsundersøkelsen fra Questmod er et godt verktøy for vekst. Computers Can t Cry QQuestmod. Trivselsundersøkelsen fra Questmod er et godt verktøy for vekst Computers Can t Cry Behov Er du opptatt av fremskritt? Det vil de aller fleste selvfølgelig svare ja på. Både individuelt og i

Detaljer

DEL 1 Uten hjelpemidler

DEL 1 Uten hjelpemidler DEL 1 Uten hjelpemidler Oppgave 1 (1 poeng) En hustegning har målestokk 1 : 50 På tegningen er en dør plassert 6 mm feil. Hvor stor vil denne feilen bli i virkeligheten når huset bygges? Oppgave 2 (1 poeng)

Detaljer

GENERELT BRUK BRUKSANVISNING. BEAUFORT ZIPscreen. for sluttbruker

GENERELT BRUK BRUKSANVISNING. BEAUFORT ZIPscreen. for sluttbruker GENERELT Vindklasse 2 Anmerkninger 3 Ansvar 3 Forklaring av symboler 4 Sikkerhetsmerknad 4 Riktig bruk 4 BRUK Betjening 5 Betjening med motor 5 Motor med bryter ZIPscreen med sentralt kontrollsystem Rengjøring

Detaljer

Meteorologi for PPL-A

Meteorologi for PPL-A Meteorologi for PPL-A Del 4 Synoptisk meteorologi og klimatologi Foreleser: Morten Rydningen Met dag 4 r6 Synoptisk meteorologi Sammenfatning av et større innhold slik at det blir oversiktlig. SFK 3 Havarirapport/gruppeoppgave

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 REVIEW QUESTIONS: 1 Beskriv én-celle og tre-celle-modellene av den generelle sirkulasjonen Én-celle-modellen: Solen varmer opp ekvator mest konvergens. Luften stiger og søker

Detaljer

Tips for sikker havpadling.

Tips for sikker havpadling. Tips for sikker havpadling. I havpadling får du muligheten til flotte naturopplevelser og samspill med naturen. Fra tid til annen kan det også være ganske spennende. Fokus på sikkerhet er et godt utgangspunkt

Detaljer

Eksamen 05.12.2012. MAT0010 Matematikk Grunnskoleeksamen for voksne deltakere DEL 2. Bokmål

Eksamen 05.12.2012. MAT0010 Matematikk Grunnskoleeksamen for voksne deltakere DEL 2. Bokmål Eksamen 05.12.2012 MAT0010 Matematikk Grunnskoleeksamen for voksne deltakere DEL 2 Bokmål Bokmål Eksamensinformasjon for Del 2 Eksamenstid Hjelpemidler til Del 2 09.00 14.00, totalt 5 timer Del 1 og Del

Detaljer

Skogbrann og skogbrannvern tema Skogbrann teori. Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar

Skogbrann og skogbrannvern tema Skogbrann teori. Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Skogbrann og skogbrannvern tema Skogbrann teori Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hva må til for brann? Oksygen Temperatur Brennbart stoff Fjerner du en av delene er brannen slokket. Brannfront

Detaljer

Kurs i vinterdrift. Kapittel G: Drift av høgfjellsveger. 2008 Kap H 1

Kurs i vinterdrift. Kapittel G: Drift av høgfjellsveger. 2008 Kap H 1 Kurs i vinterdrift Kapittel G: Drift av høgfjellsveger 1 Hva er spesielt for høyfjellsveger Utfordringer på en høyfjellsveg når det blåser og eventuelt snør: Sikt Brøyting Fare for funksjonsfeil på biler

Detaljer

Teori til trinn SP 1

Teori til trinn SP 1 Teori til trinn SP 1 Tema: Trekkraft, stabilitet, manøvrering, mikrometeorologi og regelverk. SP 1 - Bakkeglidning SP 2 - Høydeglidning Aerodynamikk og praktisk flygning Trekkraft, stabilitet, manøvrering,

Detaljer

Metorologi for PPL-A. Del 3 Tåke-nedbør-synsvidde-ising-vind Foreleser: Morten Rydningen. Met dag 3 r5

Metorologi for PPL-A. Del 3 Tåke-nedbør-synsvidde-ising-vind Foreleser: Morten Rydningen. Met dag 3 r5 Metorologi for PPL-A Del 3 Tåke-nedbør-synsvidde-ising-vind Foreleser: Morten Rydningen Met dag 3 r5 Tåke Tåke er egentlig skyer som ligger på bakken/havflaten Består av små vanndråper, mindre enn 1/100

Detaljer

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7.

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7. METEOROLOGI 1 1. Atmosfæren 2. Internasjonal Standard Atmosfære 3. Tetthet 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling 6. Isobarer 7. Fronter 8. Høydemåler innstilling 2 Luftens sammensetning: Atmosfæren

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 4

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 4 ØSNINGSFORSAG, KAPITTE 4 REVIEW QUESTIONS: 1 va er partialtrykk? En bestemt gass sitt partialtrykk er den delen av det totale atmosfæretrykket som denne gassen utøver. Totaltrykk = summen av alle gassenes

Detaljer

DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice)

DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice) DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice) Oppgave 1 Hvilken av følgende variable vil generelt IKKE avta med høyden i troposfæren? a) potensiell temperatur b) tetthet c) trykk d) temperatur e) konsentrasjon

Detaljer

Hvordan mestre vinteren? Tips Triks Råd

Hvordan mestre vinteren? Tips Triks Råd Hvordan mestre vinteren? Tips Triks Råd Og div «Man trenger ikke være rakettforsker for å ha det fint på vintertur. Man må bare gjøre alle de små, enkle tingene på riktig måte!» Sitat Lars-Ove Dette skal

Detaljer

ESERO AKTIVITET KJENNE PÅ GRAVITASJON. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 3-4

ESERO AKTIVITET KJENNE PÅ GRAVITASJON. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 3-4 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 3-4 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 45 min Å: vite at gravitasjonen er en kraft lære at gravitasjonen trekker alt mot Jordens sentrum.

Detaljer

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Navn : _FASIT UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveiseksamen i: GEF 1000 Klimasystemet Eksamensdag: Tirsdag 19. oktober 2004 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet

Detaljer

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål:

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål: FN-film fra Sør: Amazonia Lærerveiledning Undervisningsopplegget med forberedelse i klasserommet og visning av filmen Amazonia med kort presentasjon fra FN-sambandet, vil lære elevene om hva en regnskog

Detaljer

FELTSKYTING. BLI EN BEDRE FELTSKYTTER Avsett noen minutter, og sett deg inn i hovedprinsippene for avstandsbedømmelse og beregning av vindavdrift.

FELTSKYTING. BLI EN BEDRE FELTSKYTTER Avsett noen minutter, og sett deg inn i hovedprinsippene for avstandsbedømmelse og beregning av vindavdrift. FELTSKYTING BLI EN BEDRE FELTSKYTTER Avsett noen minutter, og sett deg inn i hovedprinsippene for avstandsbedømmelse og beregning av vindavdrift. Vi ønsker deg lykke til med feltskytinga i vinter. Hilsen

Detaljer

met.info Ekstremværrapport

met.info Ekstremværrapport met.info no. 16/2014 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 25.08.2014 Ekstremværrapport Lena 9. og 10. august 2014 Sammendrag Lørdag 9. og søndag 10. august gikk et, for årstiden, kraftig lavtrykk inn i

Detaljer

PP-presentasjon 2. Jorda. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

PP-presentasjon 2. Jorda. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen PP-presentasjon 2 Jorda. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 Ekvator er ei linje som deler jorda i to halvkuler Nord for ekvator er den nordlige halvkule Sør for ekvator er den

Detaljer

SOMMER AV: KNUT PETTER RØNNE, FOTO: FRODE PEDERSEN

SOMMER AV: KNUT PETTER RØNNE, FOTO: FRODE PEDERSEN SOMMER VÆRET eller Med Norge på sidelinjen i fotball-vm, seiler været opp som sommerens store samtaleemne her hjemme. Som alltid. Men hva vet du egentlig om været? Hva er vær? Vær med på Båtlivs værguide.

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Naturfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 7.trinn Lærer: Per Magne Kjøde Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Uke 34-36

Detaljer

Vær, vind og strøm Skagen Race 2015

Vær, vind og strøm Skagen Race 2015 Vær, vind og strøm Skagen Race 2015 Nils Melsom Kristensen Først værsituasjonen... 2 Situasjonen i dag 06UTC (08:00) 3 Varsel 12.05.2015 12UTC (14:00) 4 Varsel 13.05.2015 00UTC (02:00) 5 Varsel 13.05.2015

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 8. oktober 2015 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Quiz fra kapittel 5. The meridional structure of the atmosphere. Høsten 2015 GEF1100 - Klimasystemet

Quiz fra kapittel 5. The meridional structure of the atmosphere. Høsten 2015 GEF1100 - Klimasystemet The meridional structure of the atmosphere Høsten 2015 5.1 Radiative forcing and temperature 5.2 Pressure and geopotential height 5.3 Moisture 5.4 Winds Spørsmål #1 Ta utgangspunkt i figuren under. Hva

Detaljer

Vegmeteorologi Vær i Norge. Innhold

Vegmeteorologi Vær i Norge. Innhold Vegmeteorologi stine.mikalsen@vegvesen.no Vær i Norge Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite?

Detaljer

Manus til tavla. Det magiske klasserommet - Klima og nødhjelp

Manus til tavla. Det magiske klasserommet - Klima og nødhjelp Manus til tavla Det magiske klasserommet - Klima og nødhjelp Manus til Klima og nødhjelpsrommet Klima og nødhjelpsrommet passer best for 6. og 7. trinn, og trolig ikke for yngre elever enn 5.trinn. Vurder

Detaljer

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen PP-presentasjon 8 Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 stilk blad Rota holder planta fast og suger opp vann og næring fra jorda Stilken gjør at bladene kan strekke seg

Detaljer

FJELLFLYGING. Brief for BFK 19.feb.07

FJELLFLYGING. Brief for BFK 19.feb.07 FJELLFLYGING Brief for BFK 19.feb.07 Agenda - Generelt - Meteorologi - Vind og terreng analyse - Fjellflyging generelt - Fjellflygings teknikker Introduksjon til Fjellflyging - Hva er viktig: - Forstå

Detaljer

METEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden)

METEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden) METEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden) I bunn og grunn Bli kjent med de store linjene i boka METEROLOGI I PRAKSIS for oss hobbyflygere! Spørsmål

Detaljer

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt helge.drange@gfi.uib.no Observerte endringer di CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (millionde eler) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 mill

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring Kandidat nr: Eksamensdato: 11. mai 2006 Varighet: 3 timer (9:00 12:00) Fagnummer: LO515D Fagnavn: Klasser: NETT2005H Studiepoeng: 6 Faglærer:

Detaljer

Rapport etter kraftig nedbør i Longyearbyen november 2016.

Rapport etter kraftig nedbør i Longyearbyen november 2016. METinfo Nr. 15/2017 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Tromsø, 6. januar 2017 Rapport etter kraftig nedbør i Longyearbyen 7.- 8. november 2016. Trond Lien Sammendrag Den 7. og 8. november 2016 falt det uvanlig

Detaljer

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Hans Olav Hygen og Ketil Isaksen (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT I forbindelse med at deler av Sørlandet ble rammet av et kraftig

Detaljer

Vær og temperatur. Nivå 2.

Vær og temperatur. Nivå 2. PP-presentasjon 6 Vær og temperatur. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 Når det er varmt, fordamper vann. Vann går over til vanndamp. Den varme lufta går oppover der lufta er

Detaljer

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 /Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 Dette siste lange så lenge: /Men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette./ Åpner lyset. Åpner gardinene, lyset. Øynene

Detaljer

Lær deg å bruke meteogram, (og få MER og sikrere flytid!)

Lær deg å bruke meteogram, (og få MER og sikrere flytid!) Lær deg å bruke meteogram, (og få MER og sikrere flytid!) ( til den ferske pilot, eller deg som ikke er har gjort deg kjent med dette via internett før.) Meteogrammer er ikke noe mer mystisk enn at det

Detaljer

Tananger Myklebust. Drømmen om havet. Ni rekkehus på 136 m 2

Tananger Myklebust. Drømmen om havet. Ni rekkehus på 136 m 2 Tananger Myklebust Drømmen om havet Ni rekkehus på 136 m 2 Drømmen om havet handler om å finne hjem Myklebust Tenk å kunne bo med disse omgivelsene rett utfor døra! Det handler om å finne stedet i sitt

Detaljer

Grønt Flagg miljøgjennomgang for barnehager

Grønt Flagg miljøgjennomgang for barnehager Grønt Flagg miljøgjennomgang for barnehager Denne miljøgjennomgangen er utarbeidet på en slik måte at de største barna i barnehagen kan delta. De skal kunne være med på å finne ut hva som foregår i barnehagen,

Detaljer

Johan B. Mjønes Fortellingen om sju bål. Roman

Johan B. Mjønes Fortellingen om sju bål. Roman Johan B. Mjønes Fortellingen om sju bål Roman Om forfatteren Johan Blichfeldt Mjønes (f. 1976) er oppvokst på Orkanger. Bor nå i Oslo hvor han underviser på Aschehougs Forfatterskole. Han debuterte med

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2005

Årets nysgjerrigper 2005 Årets nysgjerrigper 2005 Prosjekttittel: Hvorfor uler vinden? Klasse: 5 c Skole: Ulsmåg (Bergen, Hordaland) Antall deltagere (elever): 16 Dato: 01.05.2005 Side 1 Ansvarlig veileder: Enok Abrahamsen Deltagere:

Detaljer

Klimaproblemer etter min tid?

Klimaproblemer etter min tid? 1. Bakgrunn 2. Status i dag 3. År 2035, 2055, 2100 4. Oppsummering Klimaproblemer etter min tid? Helge Drange helge.drange@nersc.no, Nansensenteret Bjerknes senter for klimaforskning Geofysisk institutt,

Detaljer

Oversikt over oppgaver Hjelper

Oversikt over oppgaver Hjelper Oversikt over oppgaver Hjelper Navn: Patrulje: År: Innhold: Klar deg selv: 1, 11, 17, 21,22 Speiderkunnskap: 2, 3, 4,5, 12,13,14,15,17, 31 Kirke / Misjon: 10, 30 Natur: 18, 26, 27, 28, 29 Iakttagelse:

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer

Detaljer

Værvarslingsutfordringer i Barentshavet

Værvarslingsutfordringer i Barentshavet Værvarslingsutfordringer i Barentshavet Oslo 8. april 2014 Statsmeteorolog Sjur Wergeland 08.04.2014 sjurw@met.no Værvarslingsutfordringer i Barentshavet Geografi Værvarsling - Prinsippet Vintervær: Snøbyger.

Detaljer

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Hovin skole har unike muligheter for å ha undervisning utendørs. I vår var prosjektet Klima, Miljø og Livsstil sammen med 1. og 2. trinn på Kælahaugen,

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF1 Eksamensdag: 3. November 9 Tid for eksamen: 9.-1. Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 6

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 6 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 6 REVIEW QUESTIONS: 1 Beskriv fire mekanismer som gir løftet luft og dermed skydannelse Orografisk løfting over fjell. Frontal-løfting (varmfronter og kaldfronter) Konvergens.

Detaljer

Det er to hovedårsaker til at vannstanden i sjøen varierer, og det er astronomisk tidevann og værets virkning på vannstanden.

Det er to hovedårsaker til at vannstanden i sjøen varierer, og det er astronomisk tidevann og værets virkning på vannstanden. Sist endret: 04-11-2014 Det er to hovedårsaker til at vannstanden i sjøen varierer, og det er astronomisk tidevann og værets virkning på vannstanden. Astronomisk tidevann Det astronomiske tidevannet er

Detaljer

Vegmeteorologi og beslutningsstøtte

Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Vær i Norge Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite? Hvordan

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2 ØNINGFORAG, KAPITTE REVIEW QUETION: Hva er forskjellen på konduksjon og konveksjon? Konduksjon: Varme overføres på molekylært nivå uten at molekylene flytter på seg. Tenk deg at du holder en spiseskje

Detaljer

Klima i Antarktis. Klima i Antarktis. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 8

Klima i Antarktis. Klima i Antarktis. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 8 Klima i Antarktis Innholdsfortegnelse Klima i Antarktis Publisert 26.08.2015 av Norsk Polarinstitutt De siste tiårene er det registrert betydelig oppvarming over deler av Antarktis. Også havtemperaturen

Detaljer

Partikkelforurensning avkjøler i nord, og forskyver regnklimaet i Tropene

Partikkelforurensning avkjøler i nord, og forskyver regnklimaet i Tropene Pressekonferanse 21. november 2 Økt risiko for sterk nedbør og vind Liten risiko for svekket Golfstrøm Partikkelforurensning avkjøler i nord, og forskyver regnklimaet i Tropene Regional Climate Development

Detaljer

ESERO AKTIVITET DE ÅTTE PLANETENE. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6

ESERO AKTIVITET DE ÅTTE PLANETENE. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 5-6 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 80 min. Å: vite hvilke planeter som har måner vite hvilke planeter som har ringer vite fargene

Detaljer

Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR. v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.

Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR. v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange. Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.no Hvorfor studere den øvre atmosfæren? ALOMAR forskningsinfrastruktur til

Detaljer

NOEN BEGREP: Husk at selv om det regner på bakken der du er kan relativt luftfuktighet være lavere enn 100%.

NOEN BEGREP: Husk at selv om det regner på bakken der du er kan relativt luftfuktighet være lavere enn 100%. Vær/klima parametere Begrepsforklaring Kestrel- Winge Våpen as NOEN BEGREP: Teksten under er ment å gi en praktisk innføring i enkle begrep som relativ fuktighet, duggpunkttemperatur og en del andre parametere

Detaljer

Store viktige oppdagelser s. 6-18

Store viktige oppdagelser s. 6-18 LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE FAG: Naturfag TRINN: 6. trinn Timefordeling på trinnet: 2 Grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigheter. Uke 34 36

Detaljer

Obligatorisk oppgave 1

Obligatorisk oppgave 1 Obligatorisk oppgave 1 Oppgave 1 a) Trykket avtar eksponentialt etter høyden. Dette kan vises ved å bruke formlene og slik at, hvor skalahøyden der er gasskonstanten for tørr luft, er temperaturen og er

Detaljer

Hva er Selfsat-H10D? Bruksanvisning Advarsel!

Hva er Selfsat-H10D? Bruksanvisning Advarsel! SELFSAT-H0D Hva er Selfsat-H0D? Selfsat-H0D er en satellittantenne med lineær polarisering. Den kan motta signaler fra store satellitter og kan erstatte den vanlig parabolantennen. Den er liten og enkel

Detaljer

EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg

EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg MULIGE SAMMENHENGER MELLOM ØKT DRIVHUSEFFEKT OG EKSTREMVÆR OBSERVERTE FORANDRINGER I EKSTREMVÆR FREMTIDIGE SCENARIER USIKKERHETER HVOR MYE HAR

Detaljer

Vær, vind og strøm. Lars Petter Røed og John Smits. Skippermøtet Færderseilasen 16. juni Skippermøtet 16. juni 2011

Vær, vind og strøm. Lars Petter Røed og John Smits. Skippermøtet Færderseilasen 16. juni Skippermøtet 16. juni 2011 Vær, vind og strøm Lars Petter Røed og John Smits Skippermøtet Færderseilasen 16. juni 2011 Unike brukere pr. uke 12. juni: 3.7 mill? tom uke 23, 2011 2008 2009 2010 Husker du ifjor? Blindern Tristein

Detaljer

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? WWW.BJERKNES.UIB.NO Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? av Tore Furevik & Helge Drange Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen Seminar CTIF NORGE, klima og

Detaljer

Svinøy fyr en viktig meteorologisk utpost

Svinøy fyr en viktig meteorologisk utpost No. 15/2005 ISSN 1503-8017 Observasjon Oslo, 02.09.2005 Svinøy fyr en viktig meteorologisk utpost (Foto: Steve M. Røyset) I september 2005 feirer Svinøy fyr sitt 100-årsjubileum. Samtidig er det 50 år

Detaljer

Hvordan du kan observere og beskrive været. Eleven skal kunne fortelle om og beskrive ulike værtegn. Eleven skal kunne navnet på ulike typer vær.

Hvordan du kan observere og beskrive været. Eleven skal kunne fortelle om og beskrive ulike værtegn. Eleven skal kunne navnet på ulike typer vær. TID MN DLMÅL LÆINGSKJNNTGN/ VUDINGSKITI VÆ G VIND Lære om: Høy Middels Lav Hva en meteorolog gjør. måloppnåelse måloppnåelse måloppnåelse Mylder grunnbok side 6-27 Hvorfor vi har like typer vær. Høy måloppnåelse:

Detaljer

Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag

Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag Tellus 10 10.trinn 2011 NAVN: 1 Hvorfor er det så viktig at nettopp DU lærer om dette? Det er viktig fordi.. 2 Energikilder bare noen varer evig s. 207-209

Detaljer

UKEPLAN UKE 7 UKE: 7 DATO: GRUPPE: E

UKEPLAN UKE 7 UKE: 7 DATO: GRUPPE: E UKEPLAN UKE 7 UKE: 7 DATO:13.-17.02.17 GRUPPE: E Ukens tema: Norsk: Norsk start 5-7: Natur og miljø (kapittel 15) Ukas ord 4: Ord med m og mm (16-17) (trim, tam, flom, drøm, gram, trimme, tamme, drømme)

Detaljer

Kosmos YF Naturfag 2. Stråling og radioaktivitet Nordlys. Figur side 131

Kosmos YF Naturfag 2. Stråling og radioaktivitet Nordlys. Figur side 131 Stråling og radioaktivitet Nordlys Figur side 131 Antallet solflekker varierer med en periode på ca. elleve år. Vi hadde et maksimum i 2001, og vi venter et nytt rundt 2011 2012. Stråling og radioaktivitet

Detaljer

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 9

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 9 GEF1100 - Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 9 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 a) Når vi studerer havet, jobber vi ofte med følgende variable: tetthet, trykk, høyden til havoverflaten, temperatur,

Detaljer

Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved Vervarslinga på Vestlandet berit.hagen@met.no; anne.solveig.andersen@met.

Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved Vervarslinga på Vestlandet berit.hagen@met.no; anne.solveig.andersen@met. Ekstremvær Ekstremvær på i Vestlandet Trøndelag Erfaringer Ekstremvær og trender og hvordan tolke disse Fagseminar i Steinkjer 8. november 2012 Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved

Detaljer

Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011. Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær:

Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011. Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær: Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011 Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær: Avrenning særlig sterkt regn og snøsmelting Avrenning fra vanlig regn

Detaljer

Vær og vind. NATURFAG Kapittel 1. Vær og vind. Læreplanmål

Vær og vind. NATURFAG Kapittel 1. Vær og vind. Læreplanmål Kapittel 1 Vær og vind Naturfag Kapittel 1 Vær og vind Her skal du lære: hva en meteorolog gjør hvorfor vi har ulike typer vær hvordan du kan observere og beskrive været Læreplanmål Bruke måleinstrumenter,

Detaljer

Denne teksten er en oversettelse av en originaltekst fra ThinkerSmith, og er lisensiert i henhold til retningslinjene nederst på siden.

Denne teksten er en oversettelse av en originaltekst fra ThinkerSmith, og er lisensiert i henhold til retningslinjene nederst på siden. Mine Robotvenner Uten datamaskin Denne teksten er en oversettelse av en originaltekst fra ThinkerSmith, og er lisensiert i henhold til retningslinjene nederst på siden. Mine Robotvenner introduserer elevene

Detaljer

Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter

Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter Hvorfor kan ikke steiner flyte? er et skoleprogram hvor elevene får prøve seg som forskere ved bruk av den

Detaljer

Hvordan kan det globale vindsystemet påvirke flom og tørke?

Hvordan kan det globale vindsystemet påvirke flom og tørke? Hvordan kan det globale vindsystemet påvirke flom og tørke? Fagpedagogisk dag 29. oktober 2015 Irene Brox Nilsen i.b.nilsen@geo.uio.no Atmosfæremodellen CCSM, National Center for Atmospheric Research,

Detaljer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimautfordringen globalt og lokalt Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter Numerisk modellering xx(fortid,

Detaljer

DYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK

DYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK DYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK For elever fra 1. 5. trinn Del C: Notatark til kartleggingsleder Elev: Født: Skole: Klassetrinn: Kartleggingsleder: Andre til stede: Sted og dato for kartlegging:

Detaljer

Klimavariasjoner og -endring

Klimavariasjoner og -endring Klimavariasjoner og -endring helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner Lufttemperatur Havtemperatur Havnivå 2008 2009 2010 2011 2012 For 100 år siden (1903-1912) Siste tiår (2003-2012) Endring av varmeinnhold

Detaljer

klima 1 3 år Aktiviteter 3 5 år Tema og aktiviteter

klima 1 3 år Aktiviteter 3 5 år Tema og aktiviteter klima Luft Det er luft nesten overalt på jorda. Vinden kommer av at det er mye luft noen steder, og mindre luft andre steder. 1 3 år Aktiviteter Vind, blåse, luft, ballong, pust Kjenne på luft ved hjelp

Detaljer

Et eksperimentbasert undervisningstilbud i geologi og klima for grunnskolen

Et eksperimentbasert undervisningstilbud i geologi og klima for grunnskolen Et eksperimentbasert undervisningstilbud i geologi og klima for grunnskolen Undervisningstilbudet «SPOR - På sporet av fortidens klima» I forbindelse med Polarårprosjektet SciencePub er det utarbeidet

Detaljer

Dette eksemplet forutsetter at du allerede har gjennomgått Kom i gang med tavler 1.

Dette eksemplet forutsetter at du allerede har gjennomgått Kom i gang med tavler 1. Kom i gang 2: En sekvens av tavler for strukturert skriving En sekvens av tavler for strukturert skriving I dette eksemplet vil vi lage et miljø for å bygge setninger ved hjelp av et strukturert sett med

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3 okmål Lete etter mat Her er tre prosjekter som handler om hva små skapninger spiser, og hvordan de leter etter mat. Først må du finne ordentlige maur,

Detaljer

PP-presentasjon 1. Jorda. Nivå 1. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

PP-presentasjon 1. Jorda. Nivå 1. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen PP-presentasjon 1 Jorda. Nivå 1. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 jorda Basiskunnskap 2013 2 sola Basiskunnskap 2013 3 Jorda får varme fra sola Det er varmest rundt ekvator Rundt

Detaljer

no. 17/2015 ISSN 1894/759x METEOROLOGI Tromsø, 05.03.2015 METinfo Ekstremværrapport Ole, 7. februar 2015

no. 17/2015 ISSN 1894/759x METEOROLOGI Tromsø, 05.03.2015 METinfo Ekstremværrapport Ole, 7. februar 2015 METinfo no. 17/2015 ISSN 1894/759x METEOROLOGI Tromsø, 05.03.2015 Ekstremværrapport Ole, 7. februar 2015 Sammendrag Lørdag 7. februar 2015 kom et kraftig lavtrykk inn mot Nordland og Troms. Det førte

Detaljer

met.info no. 14/2015 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 02.02.2015 Ekstremværrapport Hendelse: Nina 10. januar 2015

met.info no. 14/2015 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 02.02.2015 Ekstremværrapport Hendelse: Nina 10. januar 2015 met.info no. 14/2015 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 02.02.2015 Ekstremværrapport Hendelse: Nina 10. januar 2015 Sammendrag Lørdag den 10. januar 2015 kom et kraftig lavtrykk inn på Vestlandet. Dette

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Klimakonkurranse 2008

Klimakonkurranse 2008 Klimakonkurranse 2008 Klimaet i Bodø, sei og stigende havtemperatur Bodø videregående skole ST1A Marcela Halsos, Birgitte Belden, Karoline Wik og Victoria Albriktsen 1 Forord I denne rapporten har vi tatt

Detaljer

Grunnleggende meteorologi og oseanografi for seilere

Grunnleggende meteorologi og oseanografi for seilere Grunnleggende meteorologi og oseanografi for seilere Presentasjon First 40 seilere, Son 4. februar 2009 Dette er Meteorologisk institutt Jan Erik Johnsen Kristen Gislefoss Sofia Jarl Windjusveen Andersen

Detaljer

Vi begynte å lure på det med fingeravtrykk. Er det virkelig slik at. alle mennesker har forskjellig type fingeravtrykk?

Vi begynte å lure på det med fingeravtrykk. Er det virkelig slik at. alle mennesker har forskjellig type fingeravtrykk? Vi begynte å lure på det med fingeravtrykk. Er det virkelig slik at alle mennesker har forskjellig type fingeravtrykk? Vi startet med å undersøke det litt på nettet Hvis du undersøker fingerspissene med

Detaljer

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

Frognerparken (bildet) er typisk med sine historiske trær. Også Bygdøy allé, Nationaltheateret og Karl Johans gate har trær som er historiske.

Frognerparken (bildet) er typisk med sine historiske trær. Også Bygdøy allé, Nationaltheateret og Karl Johans gate har trær som er historiske. Graving ved trær 31.07.2002 Trær skal erstattes - økonomiske konsekvenser Et stort tre representerer en langt større verdi enn et lite, nyplantet tre. Ved taksering kan verdien i kroner utgjøre mange ganger

Detaljer

Oppdragsgiver: Oddbjørn Hindenes Lokalklimaanalyse småbåthavn Åsgård Lindås kommune Dato:

Oppdragsgiver: Oddbjørn Hindenes Lokalklimaanalyse småbåthavn Åsgård Lindås kommune Dato: Oppdragsgiver: Oppdrag: 607542-01 Lokalklimaanalyse småbåthavn Åsgård Lindås kommune Dato: 22.06.2016 Skrevet av: Nina Rieck Kvalitetskontroll: Skriv inn LOKALKLIMAVURDERING ÅSGARD, LINDÅS KOMMUNE INNHOLD

Detaljer

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter Energi og vann Varme Vi bruker mye energi for å holde det varmt inne. Ved å senke temperaturen med to grader sparer man en del energi. Redusert innetemperatur gir dessuten et bedre innemiljø. 1 3 år Aktiviteter

Detaljer

TOPPTIPS Hør på det Mister Maker sier og følg hans råd og instrukser. Send dine beste kunstverk til galleriet vårt. Kanskje du får en premie!

TOPPTIPS Hør på det Mister Maker sier og følg hans råd og instrukser. Send dine beste kunstverk til galleriet vårt. Kanskje du får en premie! P2 Entertainment Hurtigstartsguide for appen Mister Maker: Vi klarer det! FOR DE FORESATTE Mister Maker: Vi klarer det! byr på unike og morsomme funksjoner som lar ditt barn fullstendig utforske sin kreative

Detaljer