Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær:

Transkript

1 Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011 Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær: Avrenning særlig sterkt regn og snøsmelting Avrenning fra vanlig regn og snøsmelting Det farlige vannet Noen tanker og eksempler fra fornyelse / ombygging av kommunale gater og veg i Skien Gunnar Mosevoll Virksomhetsleder for vannforsyning og avløp Skien kommune, Bydrift NKF_Komunevegdagene 2011_Universel utforming og overvann_2011-1a.ppt 1

2 Universell utforming av kommunale veger og gater: Allment om overvannsavrenning og universell utforming En universelt utformet veg gir tilgjengelighet for alle aktuelle brukere. De fleste kommuneveger skal være godt nok tilgjengelig for fotgjengere, syklister og bilister og for dem som bruker rullestol. God nok tilgjengelighet innebærer: Minstekrav til fysisk utforming er tilfredsstilt: Eksempel: Vannrenne som krysser fortau, skal ikke hindre rullestol vesentlig Lang nok oppetid: Eksempel: Smeltevann som fryser til is om natten, skaper vesentlige hindringer mindre enn xx timer per år. Nedetid er uunngåelig, f. eks. ved underkjølt regn som fryser på bakken. 2

3 Universell utforming av kommunale veger og gater: Allment om overvannsavrenning og universell utforming Veiledninger og håndbøker: Universell utforming av veger og gater Veiledning fra Statens vegvesen, 2011 Standard for drift og vedlikehold Håndbok 11 fra Statens vegvesen, 2003 Temahefte til Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold Statens vegvesen 2003 Nedetid som skyldes overvann eller is: Nedetid: Tid der tilgjengeligheten ikke god nok. Håndbøkene og veiledningene gir ingen klare regler for hvilken nedetid pga. overvann eller is som kan godtas. 3

4 Universell utforming av kommunale veger og gater: Hvordan tenker våre innbyggere? Et eksempel fra kollektivtrafikanters hverdag: Betalingsvillighet for ulike tiltak (kroner per reise): Verdsetting av leskur på holdeplassen: Leskur uten sitteplass: kr 3,12 Leskur med sitteplass: kr 5,10 Nr. 1 av 16 tiltak Renhold og is-/snøfjerning på holdeplassen: Tilfredsstillende renhold: kr 3,62 Tilfredsstillende fjerning av snø og is: kr 4,97 Nr. 2 av 16 tiltak Hentet fra Kollektivtrafikanters verdsetting av tiltak for universell utforming Transportøkonomisk institutt, TØI-rapport 1039/2009 Hva kan vi lære av dette: Farlig snø og is vil innbyggerne ha fjernet Vi har ingen systematisk undersøkelse av overvannsavrenning og tilgjengelighet - men vet vi likevel noe om det? 4

5 Universell utforming av kommunale veger og gater: Hvordan tenker våre innbyggere om avledning av overvann? Hva klager våre innbyggere på: Smeltevann fra brøytekanter o. l., som fryser til is om natten Is pga. underkjølt regn Store dammer i gangveger og bilveger Dammer så dype av biler kan få motorstans Hva klager våre innbyggere ikke på: Avrenning av overvann fra intense regnskyll (så sant det ikke danner seg store dammer eller det graves ut jord og stein) Hvordan tar vi dette med oss i planleggingen av overvannsavledning: Avrenning fra særlig sterkt regn og snøsmelting Avrenning fra vanlig regn og snøsmelting Det farlige vannet (smeltevann som fryser til is - særlig på klare vårnetter): - Vi kan ikke strø med sand hver gang vann fryser til is! 5

6 Avrenning fra særlig sterkt regn og fra sterk snøsmelting NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring : Lufttemperaturen stiger Noe økning av årsnedbøren (varierer over landet) Dager med store nedbørmengder vil øke i alle landets nedbørregioner og i alle årstider Antall dager med snødekket bakke vil avta Virkningen på overvannsavrenningen i byer og tettsteder - min vurdering: Endringen i årsnedbøren betyr lite Økningen i antall dager med mye regn kan få stor betydning, særlig hvis også regnets intensitet og varighet også øker Økning av nedbørintensitet og -varighet skyldes i stor grad at lufttemperaturen øker, og at luften dermed kan oppta mer fuktighet. Kan vi tallfeste mulig klimaendring ytterligere? 6

7 Avrenning fra særlig sterkt regn og fra sterk snøsmelting De viktigste nedbørtypene: Frontnedbør: Skapes ved bølger i frontflaten mellom varm og kald luft. Hos oss er polarfronten (ved omkring 60 graders bredde) den viktigste frontflaten. Orografisk nedbør: Konvektiv nedbør: Dannes når fuktig luft tvinges til værs over hindringer som fjell og åser Dannes ved særlig ustabile luftmasser. De typiske ettermiddagsbygene om sommeren er konvektiv nedbør. Hva er dimensjonerende for overvannsavrenningen i byer og tettsteder: Konvektiv nedbør og frontnedbør betyr mest Jo større nedbørfeltet er, desto større betydning får frontnedbøren. Får vi økt hyppighet av skadeflommer som i Drivdalen sommeren 2003, må vi endre dagens dimensjoneringsregler drastisk. (I dette tilfellet strømmet varm og fuktig luft fra Mellom-Europa opp over Sverige til den møtte kald luft fra Norskehavet over Dovre og Trollheimen.) 7

8 Det meste av nedbøren i Norge skapes som frontnedbør Utarbeidet av Wilhelm Bjerknes og Bergensskolen i meteorologi (hentet fra Wikipedia) 8

9 Avrenning fra særlig sterkt regn og fra sterk snøsmelting Snøsmelting: Smeltevarme fra innstråling alene Smeltevarme fra innstråling og fra regn Gir vanligvis lite vann Gir ikke særlig mye vann Smeltevarme fra innstråling, fra regn og Kan ved sterk vind gi svært mye vann fra kondensasjon av fuktig luft (vind) Eksempel: Bodø 1981 Smeltevarme fra innstråling og fra sterk, varm vind Regn gir fasthetsbrudd, slik at en blanding av snø og vann renner av Er snødekket tett, kan det bli svært mye vann Eksempel: Seine vårer i Finmark Kan bli mye vann Eksempel: Kystnære deler av Trøndelag 9

10 Eksempel på intenst sommerregn (frontnedbør) Venstre bilde er prognose for værkartet fra 14. august 2008 kl. 02 norsk sommertid Høyre bilde er prognose for værkartet for 14. august 2008 kl. 14 norsk sommer tid Fronten (okklusjon) i Oslofjorden / Skagerrak beveget seg sakte nordover og ga meget sterkt regn over Østlandet Skien: 46 mm på 3 timer og 73 mm på 10 timer To kraftige byger med 21 mm og 20 mm hver på 60 minutter Største nedbør på 5 minutter: 4,4 mm Mange kjelleroversvømmelser 10

11 Universell utforming av kommunale veger og gater: Hva betyr overvannsavrenningen? Aktuelle tiltak? Problem: Det er stor fare for at flomtoppene for overvann i tettbygde områder kan øke vesentlig. Økningen kan bli så stor at dagens avløpsnett ikke tar unna, noe som vi har sett tendenser til allerede. Vi vet ikke hvor stor økningen kan bli, og vi vet ikke hva vi skal dimensjonere avløpsnettet for. Det blir svært kostbart å øke kapasiteten til avløpsnettet. Hva gjør vi da? Løsning: Bruke ubebygde flater og kommunale veger som flomveg? Nedbør: Mye regn: Spørsmål: Svært mye regn: <20 Går det ut over kravene til universell utforming 1 år: 8760 av kommunale veger og gater? I forbindelse med omlegging av VA-ledninger, bygger Skien kommune om 1-3 km kommunal veg i året. Spørsmålet er forsøkt svart på gjennom eksempler fra Skien. Varighet (timer pr. år): 11

12 Vannet samler seg i flomveger - her må vi sette inn tiltak Hovedflomveg Flomvegen starter oppe i skogen, går gjennom bebygde områder før den ender i Skienselva Flomveger både følger og krysser veger 12

13 Boligbygging i flomveger: Hensynssoner i reguleringsplaner kan øke oppmerksomheten om flomveger Burde denne boligen vært bygget? 13

14 Eksempel: Flomveger og infrastruktur-striper på gamle Rødmyr 14