Det er to hovedårsaker til at vannstanden i sjøen varierer, og det er astronomisk tidevann og værets virkning på vannstanden.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Det er to hovedårsaker til at vannstanden i sjøen varierer, og det er astronomisk tidevann og værets virkning på vannstanden."

Transkript

1 Sist endret: Det er to hovedårsaker til at vannstanden i sjøen varierer, og det er astronomisk tidevann og værets virkning på vannstanden. Astronomisk tidevann Det astronomiske tidevannet er en følge av tiltrekningskreftene mellom jord, måne og sol og de relative bevegelsene i jord-måne-sol-systemet. Solas betydning er omtrent en tredel av månens betydning. De kreftene som produserer tidevannet er relativt små, men i store havbasseng er de sterke nok til å flytte på vannmassene slik at det dannes bølger. Bølgene forplanter seg inn i områder som er for små til at det dannes tidevannsbølger direkte og de blir påvirket av landmassene, bunntopografien og Corioliskraften. Corioliskraften Corioliskraften er en såkalt fiktiv kraft som oppstår på grunn av jordrotasjonen. Vann som beveger seg vil, uten ytre påvirkning, gå i en rett linje for en som ser jorden fra utsiden. En som står på jordoverflaten vil oppleve at vannstrømmen få en avbøyning mot høyre på den nordlige halvkulen og mot venstre på den sørlige halvkulen. Tidevannsbølgene kan være flere hundre kilometer lange, og når bølgelengden er lang i forhold til vanndypet kan forplantningshastigheten skrives som: c =?gd Der c = forplantningshastigheten, g = tyngdens akselerasjon og d = vanndypet. Er dybden 100 m, vil bølgen forplante seg med om lag 115 km/t og er dybden 1000 m, øker hastigheten til 360 km/t. Kelvinbølger Et annet viktig fenomen er at en bølge som forplanter seg på den nordlige halvkulen med en kyst på høyre side av bevegelsesretningen, vil få større bølgehøyde ved kysten enn lenger ut fra kysten. Slike bølger kalles Kelvinbølger. Det tidevannet vi opplever hos oss er egentlig dannet i Atlanterhavet. En del av den bølgen som dannes går østover i Den engelske kanal, og en del av bølgen forplanter seg inn i Norskehavet nord for Skottland. Her følger den norskekysten nordover, men sender også en arm sørover i Nordsjøen, og dette er det største bidraget til tidevannet i Nordsjøen og Skagerrak. Bølgen vandrer sørover som en Kelvinbølge og bidrar til store tidevannsforskjeller langs østkysten av 1 / 6

2 Storbritannia. Enkelt sagt vil bølgen re flekteres fra landområdene sør i Nordsjøen og vi får en ny bølge som går nordover. Der bølgetoppene fra de to bølgene møtes, får vi en forsterkning, og der en bølgetopp og en bølgedal møtes, vil bølgene delvis oppheve hverandre. I Nordsjøen fører dette til at vi får flere såkalte amfidromiske punkt hvor det omtrent ikke er tidevannsforskjeller. Et av disse punktene ligger vest for Egersund, og fører til at tidevannsforskjellene er små langs Jærkysten og i hele Skagerrak. Fra Stavanger og nordover øker tidevanns forskjellene jevnt og trutt, men tidspunktene for høy- og lavvann er omtrent de samme mellom Sunnhordland og Stad. Lofoten en vegg Fra Stad er det den direkte bølgen fra Atlanterhavet som tar over og går nordover som en Kelvinbølge med de største tidevannsforskjellene ved land. Lofotøyene fungerer som en vegg og setter en stopper for den delen av bølgen som har bygget seg mest opp, og i Narvik har vi de største tidevannsforskjellene i området. På nord- og vestsiden av Lofotøyene er tidevannsforskjellene mindre, men høy- og lavvann opptrer omtrent samtidig på de to sidene. På høyvann kan for eksempel vannstanden i Vestfjorden være cm større enn i Vesterålen, og dette er årsaken til de kraftige tidevannsstrømmene vi finner i området. Videre nordover går bølgen inn i Barentshavet og bølgehastigheten avtar fordi det er mye grunnere her enn i Norskehavet. På strekningen mellom Tromsø og Berlevåg er det små forskjeller i bølgehøyden, men så øker det litt mot Varangerfjorden. Målingene viser at i Norge finner vi de største tidevannsforskjellene ved Nesseby innerst i Varangerfjorden. Fra Mandal til Oslo bruker tidevannsbølgen ca 50 minutter, fra Mandal til Stavanger bruker den 5 timer 45 minutter og fra Stavanger til Kirkenes bruker den 6 timer 30 minutter. Forskjellene mellom det høyeste og laveste astronomiske tidevannet er 0,72 m i Oslo, 0,49 m ved Mandal, 1,8 m i Bergen, 2,61 m i Kristiansund, 3,79 m i Narvik, 2,66 m i Harstad og 3,95 m i Vadsø. Innover i de store fjordene er det omtrent ikke forskjeller i tidspunktene, men tidevannsforskjellene øker svakt. Værets virkning på vannstanden I tillegg til det astronomiske tidevannet kommer værets virkning på vannstanden. Lufttrykksvariasjoner, vindpåvirkning og variasjoner i temperatur- og saltinnhold er de viktigste årsakene. Synker lufttrykket med 1 hectopascal (hpa), vil vannet som en tommelfingerregel stige med 1 cm, og et kraftig lavtrykk på 960 hpa (50 hpa under normalt lufttrykk) vil føre til at vannet stiger med ca. 50 cm. Enda større påvirkning på vannstanden kan vi få når det blåser kraftig fra en retning, noe som fører til oppstuing av vann ved kysten. For norskekysten gjelder dette for det meste vind fra sør og vest. Er værbidraget ekstra stort, kalles det stormflo. Et stort bidrag fra været merkes best når det faller sammen med stort astronomiske tidevann. 2 / 6

3 Tidevannsforskjellene varierer i en månesyklus, og fra Vestlandet og nordover har vi størst forskjeller én til to dager etter ny- og fullmåne. Dette kalles spring, og kreftene fra solen og månen trekker i samme retning. På Sørlandet og i Oslofjorden kommer springperiodene to til fire dager før ny- og fullmåne. Nipp har vi når kreftene fra solen og måne virker mot hverandre. Det skjer etter at månen er halv og da er tidevannsforskjellene små. De fleste kraftige stormfloer kommer i springperioder, eksempelvis under ekstremværet Berit den 25. november På Sørlandet er det astronomiske tidevannet så lite at værbidraget kan dominere vannstandsendringene og vi kan få ekstreme vannstander også i nipp-perioder. Viktige vannstandsnivå De viktigste referansenivåene for vannstand er middelvann, laveste astronomiske tidevann (LAT), sjøkartnull, normalnull 1954 og middel høyvann. Middelvann Middelvann er gjennomsnittelig vannstand på et sted over en periode på 19 år. Middelvann beregnes ved å finne gjennomsnittet av vannstandsobservasjoner foretatt med faste tidsintervall over en periode på 19 år. Dette fordi tidevannet har en periode på omtrent 19 år før det er tilbake til utgangspunktet. Dagens middelvann er beregnet over perioden 1979 til Laveste Astronomiske Tidevann (LAT) Laveste astronomiske tidevann (LAT er laveste mulige vannstand uten værets virkning. Det vil si uten påvirkning fra blant annet vind, lufttrykk og temperatur. Sjøkartnull Sjøkartnull er nullnivå for dybder i sjøkart og høyder i tidevannstabeller. Sjøkartnull er fra 1. januar 2000 lagt til laveste astronomiske tidevann (LAT). Nord for Utsira er nivået lagt til laveste astronomiske tidevann (LAT) som er den laveste vannstanden vi kan ha dersom vi ser bort fra påvirkning fra været (der lufttrykksendringer og vind er viktigst). Mellom Utsira og svenskegrensen ligger sjøkartnull 20 cm lavere enn LAT, og i indre Oslofjord 30 cm lavere enn LAT. Årsaken til at sjøkartnull ligger lavere enn LAT i visse områder er at tidevannsforskjellene i disse områdene er små og vannstanden kan være dominert av værets påvirkning. 3 / 6

4 Normalnull 1954 (NN1954) Normalnull 1954 (NN1954) er nullnivå i det nasjonale høydesystemet fra NN1954 er fysisk knyttet til et fastmerke ved Tregde vannstandsmåler (nær Mandal). Høyden er bestemt på grunnlag av middelvannsberegninger fra Oslo, Nevlunghavn, Tregde, Stavanger, Bergen, Kjølsdal og Heimsjø. NN1954 avløses innen år 2015 av Normalnull 2000 (NN2000). Middel høyvann Middel høyvann er gjennomsnittet av alle høyvannene på et sted. Kystkonturen, linjen som skiller land og sjø i både landkart og sjøkart, er lagt til dette nivået. Gjentaksintervall Gjentaksinternavll er statistiske beregninger av hvor hyppig et høyvann eller lavvann av en viss størrelse vil opptre. Grunnlaget for beregningene er observert vannstand ved de permanente målestasjonene. For eksempel vil et ekstremt høyvann med 100 års gjentaksintervall i gjennomsnitt opptre en gang per 100 år. Gjentaksintervall kalles også returperiode. Nivåskisse De ulike nivåene er stedsavhengige. Nivåskisser for de enkelte stedene finner man ved å søke på stedsnavnet for så å velge «Vannstandsnivå» i menyen i. For å kunne bestemme høyder og dybder må man ha noe å referere til et nullnivå. Det finnes flere ulike referansenivåer i Norge for dybder og høyder i kart og annen geografisk informasjon. En høyde er meningsløs uten at vi vet hva referansenivået, det vil si nullnivået, er. Hva er for eksempel høyden til en person? Den kan jo være avstanden fra bakken til toppen av personens hode. Men om personen går opp på en krakk er høyden da 50 cm mer, ettersom referansenivået er bakken? Nasjonale høydesystemer 4 / 6

5 Alle offisielle geografiske data over land som har en høyde, har høyden gitt i et nasjonalt høydesystem, dvs. definert i forhold til et nullnivå. Slike data kan være for eksempel veier, bygninger og terreng. Vi skiller mellom referansenivåer for sjø og land. På sjøen er referansen for alle sjøkart i Norge sjøkartnull og for land er det høydesystemet Normal Null 1954 (NN1954) og Normal Null 2000 (NN2000). NN1954 er det gamle systemet som har vært brukt fram til nå (2010). NN2000 er det nye, mer nøyaktig systemet som er i ferd med å innføres i landets kommuner fra Begge systemene vil være i bruk i noen år fram i tid, inntil de fleste kommunene har gått over til NN2000. Høyde over havet Referansenivået, eller nullnivået, for de offisielle høydesystemene er teoretisk en potensialflate i jordens tyngdefelt. Dette referansenivået vil omtrent sammenfalle med midlere havnivå, og gi det vi i dagligtalen kaller høyder over havet. Forskjellen på NN1954 og NN2000 vil variere rundt omkring i landet, og utgjøre opp mot 30 cm. Forskjellen skyldes delvis landheving, samt at metodene som ble brukt for å bestemme nullnivået har endret seg mye siden 1953 da det gamle ble bestemt. NN2000 vil på sikt bli det eneste referansenivået for høyder over land, så planlegging bør legge dette til grunn. Sjøkartnull Dybder i sjøkartene har sjøkartnull som referansenivå. Sjøkartnull ligger så lavt at vannstanden sjelden er lavere, slik at båter ikke kjører på grunn. Nord for Utsira er nivået lagt til laveste astronomiske tidevann (LAT) som er den laveste vannstanden vi kan ha dersom vi ser bort fra påvirkning fra været (der lufttrykksendringer og vind er viktigst). Mellom Utsira og svenskegrensen ligger sjøkartnull 20 cm lavere enn LAT, og i indre Oslofjord 30 cm lavere enn LAT. Årsaken til at sjøkartnull ligger lavere enn LAT i visse områder er at tidevannsforskjellene i disse områdene er små og vannstanden kan være dominert av værets påvirkning. Viktig med riktig nivå Forskjellen mellom NN2000 og sjøkartnull varierer fra ca. 40 cm ved Egersund til omkring 2 meter ved Kirkenes. Det er derfor viktig å bruke riktig og felles referansenivå når en planlegger for fremtidig havnivåstigning. Ved planlegging for fremtidig havnivåstigning er det gjerne faren for at ting på land skal oversvømmes man må ta hensyn til. Det er derfor naturlig at NN2000 er referansenivået kommunene bør forholde seg til. Referansehøyder 5 / 6

6 Powered by TCPDF ( Tidevann? Back Next? Picture 1 of 1 jquery(function($){ new NggPaginatedGallery( '355', $('.ngg-imagebrowser'), $('#nggimagebrowser ngg-browser-prev, #ngg-imagebrowser ngg-browser-next') ) }); PDF generated by Nautikk.net 6 / 6

Vannstandsnivå. Fagdag om temadata i Møre og Romsdal Molde 5. mars 2013. Tor Tørresen Kartverket sjødivisjonen

Vannstandsnivå. Fagdag om temadata i Møre og Romsdal Molde 5. mars 2013. Tor Tørresen Kartverket sjødivisjonen Vannstandsnivå Fagdag om temadata i Møre og Romsdal Molde 5. mars 2013 Tor Tørresen Kartverket sjødivisjonen Kartverket sjødivisjonen driver et nettverk med 24 vannstandsmålere. Målerne er fordelt langs

Detaljer

ULIKE ROMLIGE SITUASJONER RUNDT STORE LUNGEGÅRDSVANN. Småbåthavn

ULIKE ROMLIGE SITUASJONER RUNDT STORE LUNGEGÅRDSVANN. Småbåthavn ULIKE ROMLIGE SITUASJONER RUNDT STORE LUNGEGÅRDSVANN Småbåthavn Masteroppgave i arkitektur NTNU Vår 2014 av Fredrikke Thuestad 2 INNHOLD Vannstandsnivå s. 5 Kart som viser hvor snitt er tatt s. 7 Snitt

Detaljer

Halsanvegen7, Verdal.

Halsanvegen7, Verdal. RA PORT Halsanvegen7, Verdal. OPPDRAGSGIVER CoopInn-Trøndelag EMNE DATO/ REVISJON : 03. oktober 2014/ 00 DOKUMENTKODE : 415886-RIG-RAP-001 Dennerapportener utarbeidetav Multiconsulti egenregieller på oppdrag

Detaljer

Beregningene for tabellene over høy- og lavvann er utført av Kartverket Sjødivisjonen. Høy- og lavvannsklokkeslettene

Beregningene for tabellene over høy- og lavvann er utført av Kartverket Sjødivisjonen. Høy- og lavvannsklokkeslettene 1 Statens kartverk Sjø Beregningene for tabellene over høy- og lavvann er utført av Kartverket Sjødivisjonen. Høy- og lavvannsklokkeslettene er gitt i norsk normaltid. Ettertrykkstillatelse må innhentes

Detaljer

Vi har ikkje registrert særleg sårbare område eller objektar som treng særleg utgreiing.

Vi har ikkje registrert særleg sårbare område eller objektar som treng særleg utgreiing. Rosanalyse for Reguleringsplan nor Gnr. 15, Bnr. 150,158 og 4 Eivindvik, Gangstøklubben. Gulen kommune Ein risiko og sårbarhetsanalyse skal innehalde ein vurdering av reell naturrisiko og virksomhetsrisiko.

Detaljer

Figur 1: Oversiktskart (nedbørfelt og regulerings område)

Figur 1: Oversiktskart (nedbørfelt og regulerings område) Etter utbygging, vil noen områder endres fra ubebygd (skog, mark) til bebygd (hus, veier, osv.). Dette kan føre til økt avrenning av overflatevann pga. mindre infiltrasjon. Det er beregnet flomverdier

Detaljer

Nr. 14/2017 ISSN X METEOROLOGI Bergen, MET info. Ekstremværrapport. Hendelse: Vidar 12. januar 2017

Nr. 14/2017 ISSN X METEOROLOGI Bergen, MET info. Ekstremværrapport. Hendelse: Vidar 12. januar 2017 MET info Nr. 14/2017 ISSN 1894-759X METEOROLOGI, 20.01.2017 Ekstremværrapport Hendelse: Vidar 12. januar 2017 Foto: Wenche Orrebakken, Klar tale.no Foto: Haugesundsavis Sammendrag Under ekstremværet Vidar,

Detaljer

NOTAT. 1. Innledning. 2. Grunnforhold GEOTEKNISK VURDERING AV GRUNNFORHOLD FOR REGULERINGSPLAN VED LINNESSTRANDA

NOTAT. 1. Innledning. 2. Grunnforhold GEOTEKNISK VURDERING AV GRUNNFORHOLD FOR REGULERINGSPLAN VED LINNESSTRANDA NOTAT Oppdrag Kunde Notat nr. Til Linnesstranda Nor Bolig AS G-not-001 Nor Bolig AS v/ Christer Dramstad Aas Fra Kopi Morten Tveit Helge Martens, Rambøll GEOTEKNISK VURDERING AV GRUNNFORHOLD FOR REGULERINGSPLAN

Detaljer

Rapport. Trosavik Invest AS. OPPDRAG Endringer på havnivå - Trosaviga. EMNE Havnivå. DOKUMENTKODE RIM-RAP-01_rev01

Rapport. Trosavik Invest AS. OPPDRAG Endringer på havnivå - Trosaviga. EMNE Havnivå. DOKUMENTKODE RIM-RAP-01_rev01 Rapport Trosavik Invest AS OPPDRAG Endringer på havnivå - Trosaviga EMNE DOKUMENTKODE 216908-RIM-RAP-01_rev01 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult.

Detaljer

Stormfloa på norskekysten 25.-26. november 2011

Stormfloa på norskekysten 25.-26. november 2011 Stormfloa på norskekysten 25.-26. november 2011 av 1. Innledning Professor emeritus Bjørn Gjevik Universitetet i Oslo epost: bjorng@math.uio.no Dato 7. desember 2011 Den sterke stormen Berit førte til

Detaljer

1 Innledning Metode Beregnet havnivåstigning Havnivåstigning ved Harstad Skipsindustri Konklusjon...5 Referanser:...

1 Innledning Metode Beregnet havnivåstigning Havnivåstigning ved Harstad Skipsindustri Konklusjon...5 Referanser:... Oppdragsgiver: Harstad Skipsindustri AS Oppdrag: 532089 KU og planprogram Harstad skipsindustri Del: KU - Havnivåstigning Dato: 2013-07-02 Skrevet av: Lars Andre Uttakleiv (kartmodell av Kristen Fjeldstad)

Detaljer

RAPPORT. Ørnekula - havnivå OPPDRAGSGIVER. Kontrari AS EMNE. Havnivåendringer. DATO / REVISJON: 15. desember 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 217523-RIM-RAP-01

RAPPORT. Ørnekula - havnivå OPPDRAGSGIVER. Kontrari AS EMNE. Havnivåendringer. DATO / REVISJON: 15. desember 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 217523-RIM-RAP-01 RAPPORT Ørnekula - havnivå OPPDRAGSGIVER Kontrari AS EMNE Havnivåendringer DATO / REVISJON: 15. desember 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 217523-RIM-RAP-01 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi

Detaljer

Lakstronomi. Astronomi og moderne lakseoppdrett. av Arne Bjerge Trondheim Astronomiske Forening AKVA group Software AS

Lakstronomi. Astronomi og moderne lakseoppdrett. av Arne Bjerge Trondheim Astronomiske Forening AKVA group Software AS Lakstronomi Astronomi og moderne lakseoppdrett av Arne Bjerge Trondheim Astronomiske Forening AKVA group Software AS Min egen bakgrunn Interesse for natur og vitenskap, spesielt astronomi Yrke: programutvikler

Detaljer

T I D E V A N N S T A B E L L E R

T I D E V A N N S T A B E L L E R T I D E V A N N S T A B E L L E R F o r d e n n o r s k e k y s t m e d S v a l b a r d s a m t D o v e r, E n g l a n d 78. år g a n g 2 0 15 TIDEVANNSTABELLER TIDE TABLES for DEN NORSKE KYST MED SVALBARD

Detaljer

BØLGER OG VANNSTAND I BERGEN KOMMUNE

BØLGER OG VANNSTAND I BERGEN KOMMUNE BØLGER OG VANNSTAND I BERGEN KOMMUNE Rev. Nr: 1 Dato: 15.11 2006 Emne: Vurdering av ekstremverdier av vannstand og bølgehøyder langs sjølinjen I Bergen kommune. Forfattere: Dag Kvamme Magnar Reistad Oppdragsgiver:

Detaljer

Langnesbukt RAPPORT 002. Alta kommune. Etablering av industriområde OPPDRAGSGIVER EMNE

Langnesbukt RAPPORT 002. Alta kommune. Etablering av industriområde OPPDRAGSGIVER EMNE RAPPORT 002 Langnesbukt OPPDRAGSGIVER Alta kommune EMNE Etablering av industriområde DATO / REVISJON: 20. februar 2015 / 00 DOKUMENTKODE: 712598-RIG-RAP-002 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult

Detaljer

Kunnskap om havnivåstigning

Kunnskap om havnivåstigning WWW.BJERKNES.UIB.NO Kunnskap om havnivåstigning Rapport: Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner Kristian Vasskog, Institutt for Geovitenskap, UiB og Bjerknessenteret for klimaforskning

Detaljer

STATENS KARTVERK SJØ. Lervigsveien 36, 4014 Stavanger Sentralbord: 51 85 87 00 Telefaks: 51 85 87 01 RAPPORT

STATENS KARTVERK SJØ. Lervigsveien 36, 4014 Stavanger Sentralbord: 51 85 87 00 Telefaks: 51 85 87 01 RAPPORT STATENS KARTVERK SJØ Lervigsveien 36, 4014 Stavanger Sentralbord: 51 85 87 00 Telefaks: 51 85 87 01 RAPPORT TITTEL Valg av metode for beregning av sjøkartnull (K 0 ) og Z 0 for norske havområder FORFATTER(E)

Detaljer

T I D E V A N N S T A B E L L E R

T I D E V A N N S T A B E L L E R T I D E V A N N S T A B E L L E R F o r d e n n o r s k e k y s t m e d S v a l b a r d s a m t D o v e r, E n g l a n d 79. år g a n g 2 0 16 TIDEVANNSTABELLER TIDE TABLES for DEN NORSKE KYST MED SVALBARD

Detaljer

NN Nytt høydegrunnlag i Ringebu kommune.

NN Nytt høydegrunnlag i Ringebu kommune. NN 2000 - Nytt høydegrunnlag i Ringebu kommune. Jobber du med kart eller andre høydebærende data? Da bør du vite at vi går over til nytt høydegrunnlag fra 1. juli 2011. Da blir alle høyder endret med opp

Detaljer

Om flo og fjære og kunsten å veie Månen

Om flo og fjære og kunsten å veie Månen Om flo og fjære og kunsten å veie Månen Jan Myrheim Institutt for fysikk NTNU 28. mars 2012 Innhold Målt flo og fjære i Trondheimsfjorden Teori for tidevannskrefter Hvordan veie Sola og Månen Friksjon

Detaljer

BARNEHAGE NATURLIGVIS TOMT OG KLIMA

BARNEHAGE NATURLIGVIS TOMT OG KLIMA BARNEHAGE NATURLIGVIS TOMT OG KLIMA VEILEDER: Eileen Garmann Johnsen STUDENT: Marie Lowzow Morland NTNU 2014 Sør trøndelag Ørlandet Brekstad Bruholmen Det store jordet Parkering Masse fugler!! Det store

Detaljer

Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 1 Tel: +47 72 89 37 50 Fax: +47 72 88 91 09 Oppdragsnr.

Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 1 Tel: +47 72 89 37 50 Fax: +47 72 88 91 09 Oppdragsnr. Til: Trygve Isaksen Fra: Arne E Lothe Dato: 2013-11-20 Bølge-effekter på revidert utbygging ved Sanden, Larvik BAKGRUNN Det er laget reviderte planer for utbygging ved Sanden i Larvik. I den forbindelse

Detaljer

T I D E V A N N S T A B E L L E R

T I D E V A N N S T A B E L L E R T I D E V A N N S T A B E L L E R F o r d e n n o r s k e k y s t m e d S v a l b a r d s a m t D o v e r, E n g l a n d 80. år g a n g 2 0 17 TIDEVANNSTABELLER TIDE TABLES for DEN NORSKE KYST MED SVALBARD

Detaljer

Høydegrunnlaget endres for første gang på over 50 år

Høydegrunnlaget endres for første gang på over 50 år Høydegrunnlaget endres for første gang på over 50 år Fra 16. juni 2015 blir alle høyder i Vestfold hevet med 5-13 cm. Jobber du med kart eller andre høydebærende data? Da bør du vite at vi går over til

Detaljer

Sikring mot stormflo og bølger ved Hanekammen, Henningsvær

Sikring mot stormflo og bølger ved Hanekammen, Henningsvær Til: Fra: Arne E Lothe Dato: 2012-05-22 Sikring mot stormflo og bølger ved Hanekammen, Henningsvær INNLEDNING I forbindelse med gjenoppbygging etter en stormskade på bygninger ved Hanekammen, Henningsvær,

Detaljer

T I D E V A N N S T A B E L L E R F o r d e n n o r s k e k y s t m e d S v a l b a r d s a m t D o v e r, E n g l a n d. 81.

T I D E V A N N S T A B E L L E R F o r d e n n o r s k e k y s t m e d S v a l b a r d s a m t D o v e r, E n g l a n d. 81. T I D E V A N N S T A B E L L E R F o r d e n n o r s k e k y s t m e d S v a l b a r d s a m t D o v e r, E n g l a n d 81. år g a n g 2 0 18 TIDEVANNSTABELLER TIDE TABLES for DEN NORSKE KYST MED SVALBARD

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse med Detaljregulering for Felt B7b, Skorpefjell

Risiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse med Detaljregulering for Felt B7b, Skorpefjell Risiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse med Detaljregulering for Felt B7b, Skorpefjell I forbindelse med planarbeidet er det utfylt sjekkliste/kontrollspørsmål for miljøkonsekvensanalyse og ROS-analyse.

Detaljer

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT LABERGET NY LOKALITET. Posisjon midtpunkt anlegg: 60.45.005N

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT LABERGET NY LOKALITET. Posisjon midtpunkt anlegg: 60.45.005N Strømrapport Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT LABERGET NY LOKALITET Iht. NS9415:2009 For Engesund Fiskeoppdrett AS Kontaktpersoner: Svein Eivind Gilje Posisjon midtpunkt anlegg: 60.45.005N 05.17.921Ø

Detaljer

Norges offisielle HØYDESYSTEM og REFERANSENIVÅER

Norges offisielle HØYDESYSTEM og REFERANSENIVÅER Norges offisielle HØYDESYSTEM og REFERANSE Desember 1995 Henvendelser kan rettes til: Statens kartverk Til salgs i Statens kartverk Geodesidivisjonen Bestillingsnummer: 4509 Kartverksveien Pris: kr. 96,-

Detaljer

Flom og stormflo. Stormflo fra sjø/hav og flom i utløp vassdrag - statistisk koblede eller uavhengige hendelser

Flom og stormflo. Stormflo fra sjø/hav og flom i utløp vassdrag - statistisk koblede eller uavhengige hendelser Flom og stormflo Stormflo fra sjø/hav og flom i utløp vassdrag - statistisk koblede eller uavhengige hendelser Pål Christie Ryalen, Kjartan Orvedal (red) 83 2015 R A P P O R T Flom og stormflo Utgitt av:

Detaljer

Delrapport 4.4 Maritime forhold Grindjordområdet

Delrapport 4.4 Maritime forhold Grindjordområdet Narvik Havn KF Nye Narvik havn Delrapport 4.4 Maritime forhold Grindjordområdet Utdrag av Delrapport 3.3 2013-02-07 Oppdragsnr. 5125439 1 Stedlige forhold 1.1 BESKRIVELSE AV STEDET Grindjord ligger i

Detaljer

Forklaring og sammenligning: ROS analyse rapport

Forklaring og sammenligning: ROS analyse rapport Til: Fra: Skivika båt- og havneforening Onno Musch Dato 2016-05-31 Forklaring og sammenligning: ROS analyse rapport I dette notatet er det gitt forklaringer for forskjellene mellom notatet utarbeidet av

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse med Detaljregulering for vestsida av Askjevågen

Risiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse med Detaljregulering for vestsida av Askjevågen Risiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse med Detaljregulering for vestsida av Askjevågen I forbindelse med planarbeidet er det utfylt sjekkliste/kontrollspørsmål for miljøkonsekvensanalyse og ROS-analyse.

Detaljer

met.info Ekstremværrapport

met.info Ekstremværrapport met.info no. 16/2014 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 25.08.2014 Ekstremværrapport Lena 9. og 10. august 2014 Sammendrag Lørdag 9. og søndag 10. august gikk et, for årstiden, kraftig lavtrykk inn i

Detaljer

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY Strømrapport Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY Iht. NS9415:2009 For Marine Harvest Norway ASA Posisjon for strømmålinger: 59 27.928N 06 01.558Ø Kontaktperson: Stein Klem Utført av Arild Heggland

Detaljer

Fasit til hjemmeeksamen i oseanografidelen av GEO1030 Vind, strøm og klima

Fasit til hjemmeeksamen i oseanografidelen av GEO1030 Vind, strøm og klima Fasit til hjemmeeksamen i oseanografidelen av GEO1030 Vind, strøm og klima Oppgave 1 a) Det er fire krefter som sammen og hver for seg driver overflatestrømmer i havene. Hvilke krefter er dette? Kompendiet

Detaljer

Vurderinger av flom og vannstand

Vurderinger av flom og vannstand 1 Vurderinger av flom og vannstand For reguleringsplanene på Møllendal er det gjort vurderinger av hvordan området kan bli utsatt for økende havnivå og flom i Møllendalselven Havnivå DMNI (2006) har gjort

Detaljer

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT LINDVIK

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT LINDVIK Strømrapport Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 12966 LINDVIK Iht. NS9415:2009 For Marine Harvest Norway AS Posisjon for strømmålinger: 59 28.445N 05 58.396Ø Kontaktperson: Ingrid Lundamo Utført av Arild

Detaljer

Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 3 Tel: Fax: Oppdragsnr.

Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 3 Tel: Fax: Oppdragsnr. Til: Rissa Kommune Fra: Arne E. Lothe Dato: 2013-11-29 Havneforhold i Hasselvika/Hysneset Original : 2013-08-30 Revisjon 1: 2013-11-29 lagt til kommentarer til mulig justering av ny kai INNLEDNING Rissa

Detaljer

Strøm og Bølger, Sistranda

Strøm og Bølger, Sistranda Til: Fra: Onno Musch Dato 2017-02-28 Strøm og Bølger, Sistranda Massene som skal mudres fra området innenfor moloene, er planlagt deponert i et deponi område like utenfor moloåpningen, som vist i Figur

Detaljer

Ekstremværrapport. Hendelse: Urd 26. desember met. info. no. 18/2017 ISSN X METEOROLOGI Bergen,

Ekstremværrapport. Hendelse: Urd 26. desember met. info. no. 18/2017 ISSN X METEOROLOGI Bergen, no. 18/2017 ISSN 1894-759X METEOROLOGI, 28.03.2017 met. info Ekstremværrapport Hendelse: Urd 26. desember 2016 Rapportert av: Anne-Mette Olsen og Martin Granerød Med bidrag fra: Hans Olav Hygen og Jostein

Detaljer

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7.

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7. METEOROLOGI 1 1. Atmosfæren 2. Internasjonal Standard Atmosfære 3. Tetthet 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling 6. Isobarer 7. Fronter 8. Høydemåler innstilling 2 Luftens sammensetning: Atmosfæren

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 4

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 4 ØSNINGSFORSAG, KAPITTE 4 REVIEW QUESTIONS: 1 va er partialtrykk? En bestemt gass sitt partialtrykk er den delen av det totale atmosfæretrykket som denne gassen utøver. Totaltrykk = summen av alle gassenes

Detaljer

Nils M. Kristensen. John Smits. Vær, vind og strøm. Færderseilasen 2015. Meteorologisk institutt

Nils M. Kristensen. John Smits. Vær, vind og strøm. Færderseilasen 2015. Meteorologisk institutt John Smits Nils M. Kristensen Vær, vind og strøm Færderseilasen 2015 Husker du i fjor? Færder fyr: 2 11.06.2015 Skipperbriefing Færderseilasen 2015 Husker du i fjor? Færder fyr: 3 11.06.2015 Skipperbriefing

Detaljer

met.info no. 14/2015 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 02.02.2015 Ekstremværrapport Hendelse: Nina 10. januar 2015

met.info no. 14/2015 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 02.02.2015 Ekstremværrapport Hendelse: Nina 10. januar 2015 met.info no. 14/2015 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 02.02.2015 Ekstremværrapport Hendelse: Nina 10. januar 2015 Sammendrag Lørdag den 10. januar 2015 kom et kraftig lavtrykk inn på Vestlandet. Dette

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Reguleringsplan: Kverndalen 67B Kommune: Bamble Kommune Forslagsstiller: Sverre Smemo Dato: 4 Juli 2016 Skrevet av: Sverre Smemo Kvalitetskontroll: Marion Smemo 1 Bakgrunn

Detaljer

Meteorologisk institutt

Meteorologisk institutt Meteorologisk institutt John Smits Nils M. Kristensen Vær, vind og strøm Færderseilasen 2014 Meteorologisk institutt Husker du i fjor? Færder fyr: 3 Husker du i fjor? Færder fyr: 4 Værinfo på nettet Kilder

Detaljer

Stormflo- og bølgeanalyse, Flåm

Stormflo- og bølgeanalyse, Flåm Til: Fra: Jan Olav Åsarmoen Møller Onno Musch Dato 2016-05-09 Stormflo- og bølgeanalyse, Flåm Reguleringsplan for Flåm krever vurdering av stormflo, havnivåstigning og oppskyllingshøyde av bølgene. I dette

Detaljer

Bølgevurdering - Ørnekula

Bølgevurdering - Ørnekula RAPPORT Bølgevurdering - Ørnekula OPPDRAGSGIVER Frode Teigen v/ Kontrari AS EMNE Bølgevurdering og oppskyllingsestimat ved Ørnekula DATO / REVISJON: 8.mai 2014 / 01 DOKUMENTKODE: 712898-RIMT-RAP-001 Denne

Detaljer

no. 17/2015 ISSN 1894/759x METEOROLOGI Tromsø, 05.03.2015 METinfo Ekstremværrapport Ole, 7. februar 2015

no. 17/2015 ISSN 1894/759x METEOROLOGI Tromsø, 05.03.2015 METinfo Ekstremværrapport Ole, 7. februar 2015 METinfo no. 17/2015 ISSN 1894/759x METEOROLOGI Tromsø, 05.03.2015 Ekstremværrapport Ole, 7. februar 2015 Sammendrag Lørdag 7. februar 2015 kom et kraftig lavtrykk inn mot Nordland og Troms. Det førte

Detaljer

Vurderinger av strømforhold

Vurderinger av strømforhold Trondheim havn Vurderinger av strømforhold Grønøra vest - Orkanger 2014-03-24 Oppdragsnr.: 5141107 Dagens situasjon - Lavvann Saltvann Ferskvann Oppdragsnr.: 5141107 J02 2014-03-24 Endelig versjon Bård

Detaljer

Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi

Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi Side 1 av 5 (GEOF100) Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi Fredag 6. desember 2013, kl. 09:00-14:00 Hjelpemidler:

Detaljer

Nansen Environmental and Remote Sensing Center. Vann og mat konferansen, Grand, 18. oktober 2012 Jan Even Øie Nilsen

Nansen Environmental and Remote Sensing Center. Vann og mat konferansen, Grand, 18. oktober 2012 Jan Even Øie Nilsen Om 100 år Sannsynlige rammer for stigning av havnivå i et 100 års-perspektiv, i cm relativt til land. Drange, H., J.E.Ø. Nilsen, K. Richter, A. Nesje (2012). Oppdatert framskriving av havstigning langs

Detaljer

Beregningene for tabellene over høy- og lavvann er utført av Kartverket Sjødivisjonen. Høy- og lavvannsklokkeslettene

Beregningene for tabellene over høy- og lavvann er utført av Kartverket Sjødivisjonen. Høy- og lavvannsklokkeslettene 1 Statens kartverk Sjø Beregningene for tabellene over høy- og lavvann er utført av Kartverket Sjødivisjonen. Høy- og lavvannsklokkeslettene er gitt i norsk normaltid. Ettertrykkstillatelse må innhentes

Detaljer

Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved Vervarslinga på Vestlandet berit.hagen@met.no; anne.solveig.andersen@met.

Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved Vervarslinga på Vestlandet berit.hagen@met.no; anne.solveig.andersen@met. Ekstremvær Ekstremvær på i Vestlandet Trøndelag Erfaringer Ekstremvær og trender og hvordan tolke disse Fagseminar i Steinkjer 8. november 2012 Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved

Detaljer

BARNEHAGE NATURLIGVIS SKISSEBOK/PROSESS

BARNEHAGE NATURLIGVIS SKISSEBOK/PROSESS BARNEHAGE NATURLIGVIS SKISSEBOK/PROSESS VEILEDER: Eileen Garmann Johnsen STUDENT: Marie Lowzow Morland NTNU 2014 Å møte fobier gjennom lek som kan omhandle høyde- eller vannskrekk har ofte en antifobisk

Detaljer

Narvik Nye Havn. 1. Sikkerhetsopplegg ved utfylling av Narvikterminalen, Fagernes 2. Aktuelle geotekniske undersøkelser gjennomført i Håkvik

Narvik Nye Havn. 1. Sikkerhetsopplegg ved utfylling av Narvikterminalen, Fagernes 2. Aktuelle geotekniske undersøkelser gjennomført i Håkvik Narvik Nye Havn 1. Sikkerhetsopplegg ved utfylling av Narvikterminalen, Fagernes 2. Aktuelle geotekniske undersøkelser gjennomført i Håkvik 1 Narvikterminalen, Stabilitet Fagernes av Utfordrende fylling

Detaljer

PROSJEKTLEDER. Kjetil Arne Vaskinn OPPRETTET AV. Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand. Morten Søvde REGION MIDT

PROSJEKTLEDER. Kjetil Arne Vaskinn OPPRETTET AV. Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand. Morten Søvde REGION MIDT KUNDE / PROSJEKT Statens Vegvesen, Region midt PROSJEKTLEDER Kjetil Arne Vaskinn PROSJEKTNUMMER 26838001 OPPRETTET AV Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand DISTRIBUSJON: FIRMA NAVN TIL: STATENS VEGVESEN,

Detaljer

Ekstremvêrrapport. METinfo. Hending: Tor 29.-30. januar 2016. no. 14/2016 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 02.02.2016. Foto: Ole Johannes Øvretveit

Ekstremvêrrapport. METinfo. Hending: Tor 29.-30. januar 2016. no. 14/2016 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 02.02.2016. Foto: Ole Johannes Øvretveit METinfo no. 14/2016 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 02.02.2016 Ekstremvêrrapport Hending: Tor 29.-30. januar 2016 Foto: Ole Johannes Øvretveit Foto: Remi Sagen/NRK Samandrag Under ekstremvêret Tor

Detaljer

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? WWW.BJERKNES.UIB.NO Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? av Tore Furevik & Helge Drange Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen Seminar CTIF NORGE, klima og

Detaljer

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 8

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 8 GEF1100 - Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 8 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 a) Basert på Figur 5.5 i boka (Figur 1 i dette dokumentet), hvorfor trenger vi en meridional sirkulasjon? Svar: Basert

Detaljer

Norges offisielle HØYDESYSTEMER og REFERANSENIVÅER

Norges offisielle HØYDESYSTEMER og REFERANSENIVÅER Norges offisielle høydesystemer og referansenivåer Side 1 av 51 Norges offisielle HØYDESYSTEMER og REFERANSENIVÅER Fundamentalpunkt for NN1954, ved Tregde i Mandal kommune. Norges offisielle høydesystemer

Detaljer

Lærer Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn

Lærer Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn Klassen deles inn i grupper på ca. 3 personer. Hver gruppe får utdelt hver sitt temaløypehefte med oppgaver når de ankommer VilVite. Elevark skal være printet ut

Detaljer

Mulige effekter av havnivåstigning og stormflo på norsk energiforsyning

Mulige effekter av havnivåstigning og stormflo på norsk energiforsyning Mulige effekter av havnivåstigning og stormflo på norsk energiforsyning 3 2015 R A P P O R T Mulige effekter av havnivåstigning og stormflo på norsk energiforsyning En kartlegging av status Norges vassdrags-

Detaljer

Klima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Klima i Norge Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimainorge-2100/ Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Publisert 23.11.2015 av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens

Detaljer

Foto: Moss Havn André Staalstrøm (NIVA) og Karina Hjelmervik (HIVE) Oktober 2013 1

Foto: Moss Havn André Staalstrøm (NIVA) og Karina Hjelmervik (HIVE) Oktober 2013 1 Foto: Moss Havn André Staalstrøm (NIVA) og Karina Hjelmervik (HIVE) Oktober 2013 1 Innledning Moss ligger på østsiden av Breiangen i Oslofjorden, på innsiden av Jeløya (Figur 1). Jeløya er kun skilt fra

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet

Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet Risiko- og sårbarhet (ROS) 23.05.16 Innhold Klimaendringer... 3... 3 Høyere temperatur... 3 Mer økt og ekstrem nedbør... 3 Havnivåstigning... 3 Vind...

Detaljer

KONGSFJORDBRUKET FORPROSJEKT MOLO

KONGSFJORDBRUKET FORPROSJEKT MOLO FORPRO53EKT MOLO 2 (11) KONGSFJORDBRUKET FORPROSJEKT MOLO AS Oppdragsnr.: 1350002796 Oppdragsnavn: KONGSFJORDBRUKET AS - MOLO Dokument nr.: 002 Filnavn: 1350002796_Kongsfjordbruket AS - Forprosjekt molo_ver2.docx

Detaljer

Vær, vind og strøm. Lars Petter Røed og John Smits. Skippermøtet Færderseilasen 16. juni Skippermøtet 16. juni 2011

Vær, vind og strøm. Lars Petter Røed og John Smits. Skippermøtet Færderseilasen 16. juni Skippermøtet 16. juni 2011 Vær, vind og strøm Lars Petter Røed og John Smits Skippermøtet Færderseilasen 16. juni 2011 Unike brukere pr. uke 12. juni: 3.7 mill? tom uke 23, 2011 2008 2009 2010 Husker du ifjor? Blindern Tristein

Detaljer

Vind, bølger, strøm og vannstand ved Full City s havari.

Vind, bølger, strøm og vannstand ved Full City s havari. Vind, bølger, strøm og vannstand ved Full City s havari. Knut A. Iden og Magnar Reistad (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT Rapporten er en dokumentasjon av værforholdene 30. og 31. juli 2009 for

Detaljer

REPORTASJEN KLIMA. krype FOTO: ARNFINN LIE

REPORTASJEN KLIMA. krype FOTO: ARNFINN LIE REPORTASJEN KLIMA Havnivå krype FOTO: ARNFINN LIE 20 TEKNISK UKEBLAD 1813 et kan nedover Global havnivåstigning blir ikke rettferdig fordelt. De neste hundre årene kan havet synke i Tromsø, Trondheim og

Detaljer

Teknologi og forskningslære

Teknologi og forskningslære Teknologi og forskningslære Problemstilling: Hva skal til for at Store Lungegårdsvanet blir dekket av et 30cm tykt islag? Ingress: Jeg valgte å forske på de første 30cm i Store Lungegårdsvannet. akgrunnen

Detaljer

Høydegrunnlaget endres for første gang på over 50 år

Høydegrunnlaget endres for første gang på over 50 år Høydegrunnlaget endres for første gang på over 50 år Fra 1. desember 2014 blir alle høyder hevet med ca 0-7 cm. Jobber du med kart eller andre høydebærende data? Da bør du vite at vi går over til nytt

Detaljer

Nils M. Kristensen. John Smits. Vær, vind og strøm. Færderseilasen Meteorologisk institutt

Nils M. Kristensen. John Smits. Vær, vind og strøm. Færderseilasen Meteorologisk institutt John Smits Nils M. Kristensen Vær, vind og strøm Færderseilasen 2017 Meteorologisk institutt Husker du i fjor? Færder fyr: 2 08.06.2017 Skipperbriefing Færderseilasen 2017 Husker du i fjor? Færder fyr:

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 14/8 2015

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 14/8 2015 Løsningsforslag til eksamen i FYS000, 4/8 205 Oppgave a) For den første: t = 4 km 0 km/t For den andre: t 2 = = 0.4 t. 2 km 5 km/t + 2 km 5 km/t Den første kommer fortest fram. = 0.53 t. b) Dette er en

Detaljer

Havnivåstigning og stormflo i arealplanlegging

Havnivåstigning og stormflo i arealplanlegging Havnivåstigning og stormflo i arealplanlegging Fagseminar Vestfold og Telemark 1.Juni 2017 Seniorrådgiver Guro Andersen På Tomasjordnes har vannet nådd opp til husveggen, og slår inn døra på en av inngangene.

Detaljer

Høydegrunnlaget endres for første gang på over 50 år

Høydegrunnlaget endres for første gang på over 50 år Høydegrunnlaget endres for første gang på over 50 år Fra 1. desember 2013 blir alle høyder hevet med 11-15 cm. Jobber du med kart eller andre høydebærende data? Da bør du vite at vi går over til nytt høydegrunnlag

Detaljer

Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO Tiller Notat nr.: 3 Tel: Fax: Oppdragsnr.

Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO Tiller Notat nr.: 3 Tel: Fax: Oppdragsnr. Til: Rissa Kommune Fra: Arne E. Lothe Dato: 2013-08 - 30 Havneforhold i Hasselvika/Hysneset INNLEDNING Rissa Kommune ønsker å endre anløpsstedet for hurtigbåten i Hasselvika/Hysneset slik at overføring

Detaljer

Vannstands- og bølgevurdering - Veiholmen

Vannstands- og bølgevurdering - Veiholmen RAPPORT Vannstands- og bølgevurdering - Veiholmen OPPDRAGSGIVER Asplan Viak EMNE Vannstands- og bølgevurdering ved Veiholmen DATO / REVISJON: 14. mars 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 712185-RIMT-RAP-001 Denne

Detaljer

FLOMVANNSTANDER I PORSGRUNN

FLOMVANNSTANDER I PORSGRUNN 09.2013 FLOMVANNSTANDER I PORSGRUNN NOTAT ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no 09.2014 FLOMVANNSTANDER FRA SKIEN TIL PORSGRUNN NOTAT

Detaljer

Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 1 Tel: +47 72 89 37 50 Fax: +47 72 88 91 09

Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 1 Tel: +47 72 89 37 50 Fax: +47 72 88 91 09 Til: Norconsult / Martina Fra: Arne E Lothe Dato: 2012-10-24 Myklebust Sjøbad - sirkulasjon i bassenget HENSIKT Dette notatet gjelder sirkulasjon i et planlagt sjøbad ved kysten nær Myklebust, Sola Kommune.

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 REVIEW QUESTIONS: 1 Beskriv én-celle og tre-celle-modellene av den generelle sirkulasjonen Én-celle-modellen: Solen varmer opp ekvator mest konvergens. Luften stiger og søker

Detaljer

Ekstremvannsanalyse i sjø ved utvalgte stasjoner

Ekstremvannsanalyse i sjø ved utvalgte stasjoner Flomsonekartprosjektet Ekstremvannsanalyse i sjø ved utvalgte stasjoner Henriette Hansen Lars Roald 11 2000 D O K U M E N T Ekstremvannstandsanalyse i sjø ved utvalgte stasjoner Statens kartverk Sjøkartverket

Detaljer

PROSJEKTLEDER. Kjetil Arne Vaskinn OPPRETTET AV. Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand. Morten Søvde REGION MIDT

PROSJEKTLEDER. Kjetil Arne Vaskinn OPPRETTET AV. Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand. Morten Søvde REGION MIDT KUNDE / PROSJEKT Statens Vegvesen, Region midt PROSJEKTLEDER Kjetil Arne Vaskinn PROSJEKTNUMMER 26838001 OPPRETTET AV Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand DISTRIBUSJON: FIRMA NAVN TIL: STATENS VEGVESEN,

Detaljer

Prosjekt Indre Viksfjord Indre Viksfjord Vel MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013

Prosjekt Indre Viksfjord Indre Viksfjord Vel MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013 MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013 MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TOM MAI 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. HELSE, MILJØ OG SIKKERHET - HMS... 2 3. YTRE MILJØ... 2 4. AKTIVITETER

Detaljer

Notat01_Tres.doc PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER Arne E. Lothe 6

Notat01_Tres.doc PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER Arne E. Lothe 6 NOTAT SINTEF Byggforsk AS Kyst og havnelaboratoriet Postadresse: 7465 Trondheim Besøk: Klæbuveien 153 Telefon: 73 59 61 88 Telefaks: 73 59 23 76 GJELDER Bølgeforhold ved ny vegfylling/bru over Tresfjorden

Detaljer

Hvor kommer magnetarstråling fra?

Hvor kommer magnetarstråling fra? Hvor kommer magnetarstråling fra? Fig 1 En nøytronstjerne Jeg kom over en interessant artikkel i januar 2008 nummeret av det norske bladet Astronomi (1) om magnetarstråling. Magnetarer er roterende nøytronstjerner

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 8. oktober 2015 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet

Detaljer

MET info Hendelserapport

MET info Hendelserapport MET info Hendelserapport METEOROLOGI, 26.10.2017 METinfo 23-17 Nedbørhendelsen i Agderfylkene 20 oktober - 22 oktober 2017] [Vibeke Thyness, Jostein Mamen, Bjart Eriksen, Eldbjørg Moxnes] Satellittbilde

Detaljer

Obligatorisk oppgave 2

Obligatorisk oppgave 2 Obligatorisk oppgave 2 Oppgave 1 a) Coriolisparameteren er definert ved 2Ωsin hvor Ω er jordas vinkelhastighet og er breddegradene. Med andre ord har vi at er lik to ganger Jordens vinkelhastighet multiplisert

Detaljer

Norconsult AS Klæbuveien 127 B, NO-7031 Trondheim Notat nr.: 1 Tel: Fax: Oppdragsnr.:

Norconsult AS Klæbuveien 127 B, NO-7031 Trondheim Notat nr.: 1 Tel: Fax: Oppdragsnr.: Til: Prosjektet Fra: Arne E. Lothe Dato: 2015-03-17 Deponier, Rogfast Versjon a Versjon b 2015-03-13: Original 2015-03-17: Presisert grenselinjer i Arsvågen (Indre/Ytre); kommentar om valg av skråningshelninger;

Detaljer

Det moderne nivellement 100 år

Det moderne nivellement 100 år Per Chr. Bratheim Per Chr. Bratheim: Modern precise levelling for 100 years This is a popular presentation to celebrate the 100th anniversary of precise levelling in Norway. In 1916 the Norwegian Mapping

Detaljer

Bølge og vindvurdering ved Ånstadsjøen, Sortland

Bølge og vindvurdering ved Ånstadsjøen, Sortland VEDLEGG 2 Bølge og vindvurdering ved Ånstadsjøen, Sortland OPPDRAGSGIVER Sortland Havn DOKUMENTKODE: 712272-RIMT-RAP-001 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde.

Detaljer

Havnivåstigning Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner

Havnivåstigning Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner Havnivåstigning Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner Revidert utgave (2009) Forord Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) innehar rollen som sekretariat for den nasjonale

Detaljer

Harstad havan Bølgemønster i havna. Harstad Havn KF v/lennart Jensen. N-Harstad havn-nov06.doc PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER

Harstad havan Bølgemønster i havna. Harstad Havn KF v/lennart Jensen. N-Harstad havn-nov06.doc PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER BEHANDLING UTTALELSE ORIENTERING ETTER AVTALE NOTAT GJELDER SINTEF Byggforsk AS Kyst og havnelaboratoriet Harstad havan Bølgemønster i havna Postadresse: 7465 Trondheim Besøk: Klæbuveien 153 Telefon: 73

Detaljer

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

Eksamen 05.12.2012. MAT0010 Matematikk Grunnskoleeksamen for voksne deltakere DEL 2. Bokmål

Eksamen 05.12.2012. MAT0010 Matematikk Grunnskoleeksamen for voksne deltakere DEL 2. Bokmål Eksamen 05.12.2012 MAT0010 Matematikk Grunnskoleeksamen for voksne deltakere DEL 2 Bokmål Bokmål Eksamensinformasjon for Del 2 Eksamenstid Hjelpemidler til Del 2 09.00 14.00, totalt 5 timer Del 1 og Del

Detaljer

DEL 2A BESKRIVELSE AV KONTRAKTSARBEIDET GRILSTAD MARINA MUDRING

DEL 2A BESKRIVELSE AV KONTRAKTSARBEIDET GRILSTAD MARINA MUDRING TRONDHEIM KOMMUNE DEL 2A BESKRIVELSE AV KONTRAKTSARBEIDET GRILSTAD MARINA MUDRING INNHOLDSFORTEGNELSE 1. PROSJEKTETS ART OG OMFANG... 3 2. OPPDRAGSGIVERS ORGANISASJON... 5 3. ORGANISERING AV HMS-ARBEIDET...

Detaljer