Vannstandsnivå. Fagdag om temadata i Møre og Romsdal Molde 5. mars Tor Tørresen Kartverket sjødivisjonen

Transkript

1 Vannstandsnivå Fagdag om temadata i Møre og Romsdal Molde 5. mars 2013 Tor Tørresen Kartverket sjødivisjonen

2 Kartverket sjødivisjonen driver et nettverk med 24 vannstandsmålere. Målerne er fordelt langs norskekysten, og en er i Ny-Ålesund på Svalbard. I Møre og Romsdal er det vannstandsmåler i Ålesund og Kristiansund. Observasjoner fra målerne er tilgjengelig på kartverkets nettsted Det er mulig å få vannstandsdata tilpasset de fleste steder langs kysten ved å søke på et stedsnavn.

3 Figuren viser deler av det skjermbildet som vises på etter at brukeren har søkt etter vannstandsdata for Molde. Dataene er basert på den mest representative av de faste vannstandsmålerne i regionen. Disse dataene er så tids- og høydekorrigert for å gi den beste tilpasningen til Molde. Korreksjonene er funnet fra vannstandsmålinger på steder utenom de faste stasjonene. For Molde er det brukt data fra vannstandsmåleren i Ålesund. Tidskorreksjonen mellom de to stedene er 0 minutter, men tidevannsforskjellene i Molde er litt større enn i Ålesund og høyden er multiplisert med en faktor på 1,07. Beregnet tidevann rød kurve Etter å ha målt vannstanden på et sted (minst i en måned, men helst i flere år) er det mulig å analysere dataene for å bestemme karakteristikkene til tidevannet. Dette kan igjen brukes til å bestemme tidevannet for et hvilket som helst tidspunkt, og er også grunnlaget for tidevannstabeller. Beregnet tidevann blir også kalt astronomisk tidevann fordi det bare tar med innvirkningen fra sol og måne, været sin påvirkning på vannstanden er ikke inkludert. Observert vannstand blå kurve Vannstanden på et sted er summen av det astronomiske tidevannet og været sin virkning på vannstanden. Det er dette som måles av vannstandsmålerne og som publiseres som observert vannstand.

4 Værets virkning gul kurve Det er spesielt lufttrykksvariasjoner og vind som får vannstanden til å variere. Differensen mellom observert vannstand og beregnet tidevann er et utrykk for været sin virkning på vannstanden, og dette er vist i den gule kurven på figuren. Vannstandsvarsel grønn kurve Ved hjelp av modeller beregner Meteorologisk institutt værets virkning på vannstanden 5 døgn fram i tid. Beregningene blir fortløpende justert ved hjelp av observasjoner fra Kartverket. Disse prognosene blir lagt til kartverkets beregnede vannstand og vi får et vannstandsvarsel som er vist i figuren. Brukeren kan velge å få dataene presentert relativt sjøkartnull, middelvann eller NN Det kan også velges tidsperiode både framover og bakover i tid. Videre kan brukeren velge intervall mellom hver registrering (en time, 10 minutter eller tidspunkt og høyde for høy- og lavvann). Dataene kan hentes ut som en pdf-fil eller txt-fil.

5 Mange ulike referansenivå er i bruk. De viktigste er: Middelvann Gjennomsnittlig høyde av sjøens overflate på et sted over en periode på 19 år. Middelvann beregnes som gjennomsnittet av vannstandsobservasjoner foretatt med faste tidsintervall - fortrinnsvis over en periode på 19 år fordi tidevannet har en periode på omtrent 19 år. Dagens middelvann er beregnet over perioden 1979 til Normalnull 1954 (NN 1954) Nullnivå i det nasjonale høydesystemet fra NNN1954 er fysisk knyttet til et fastmerke ved Tregde vannstandsmåler (nær Mandal). Høyden er bestemt på grunnlag av middelvannsberegninger fra Oslo, Nevlunghavn, Tregde, Stavanger, Bergen, Kjølsdal og Heimsjø. NN1954 avløses innen år 2015 av Normalnull 2000 (NN2000). Middel høyvann Gjennomsnittet av alle høyvannene på et sted. Kystkonturen, linjen som skiller land og sjø i både landkart og sjøkart, er lagt til dette nivået.

6 Laveste astronomiske tidevann (LAT) Laveste mulige vannstand uten værets virkning, det vil si uten påvirkning fra blant annet vind, lufttrykk og temperatur. I praksis bestemmes LAT ved å lage tidevannstabeller for 19 år og plukke ut det laveste tidevannet. Sjøkartnull Nullnivå for dybder i sjøkart og høyder i tidevannstabeller. Sjøkartnull er fra 1. januar 2000 lagt til laveste astronomiske tidevann (LAT). Langs Sørlandskysten og i Oslofjorden er tidevannsvariasjonene små i forhold til værets virkning på vannstanden (vind, lufttrykk og temperatur). Sjøkartnull er derfor av sikkerhetsmessige grunner lagt 20 cm lavere enn LAT langs kysten fra svenskegrensen til Utsira og 30 cm lavere enn LAT i indre Oslofjord (innenfor Drøbaksundet). Gjentaksintervall Statistiske beregninger av hvor hyppig et ekstremt høyvann/lavvann av en viss størrelse vil opptre. Grunnlaget for beregningene er observert vannstand (ca 60 år i Kristiansund og 50 år i Ålesund). For eksempel vil et ekstremt høyvann med 100 års gjentaksintervall i gjennomsnitt opptre en gang per 100 år. Gjentaksintervall kalles også returperiode. Nivåskisse En skisse som viser de viktigste vannstandsnivåene for et sted, inkludert høy- og lavvann med ulike gjentaksintervall, kan hentes ved å gå inn på søke opp stedet og velge Vannstandsnivå fra menyen på venstre side. Skissen kan lastes ned som en pdf-fil. Figuren under viser første side av en pdf-utskrift av vannstandsnivå for Molde, side 2 på utskriften gir forklaringer til begrepene som brukes. Øverst på skissen er det oppgitt at landhevingen er 3,4 mm pr år. Dette er en absolutt landheving fra modellene til Geodesidivisjonen i Kartverket, dvs landhevingen i forhold til jordsenteret. Den relative landhevingen mellom land og hav er mye mindre siden vannstanden også har steget i mange år. Vannstandsmålerne måler den relative forskjellen mellom land og hav, men vi snakker om små verdier og må ha mange år med data for å kunne se en trend.

7