Meteorologi for PPL-A

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Meteorologi for PPL-A"

Transkript

1 Meteorologi for PPL-A Del 4 Synoptisk meteorologi og klimatologi Foreleser: Morten Rydningen Met dag 4 r6

2

3 Synoptisk meteorologi Sammenfatning av et større innhold slik at det blir oversiktlig. SFK 3

4 Havarirapport/gruppeoppgave Du får nå utdelt en havarirapport Les gjennom rapporten og ta stilling til følgende: Hvordan var været? Kunne dette vært deg? Hva ville du gjort annerledes? SFK 4

5 Synoptisk Meteorologi Luftmasser Flyge- og landingsvær i varme og kalde luftmasser Sirkulasjon Trykksystemer Fronter Okklusjon Synoptiske kart Stasjonsmodeller og bunnkart SFK 5

6 Luftmasser En luftmasse er et stort område med luft der de fysiske forholdene er tilnærmet de samme Overgangssonen, nær bakken, mellom to ulike luftmasser er vanligvis ganske smal. Dette kalles en front SFK 6

7 Dannelse av luftmasser SFK 7

8 To hovedgrupper luftmasser Maritim luft Dannes over sjøområder Kontinental luft Dannes over landområder SFK 8

9 Klassifisering av luftmasser SFK 9

10 Eksempler på klassifisering av luftmasser SFK 10

11 Termodynamisk klassifisering SFK 11

12 Flyge- og landingsvær i varme og kalde luftmasser Flyging i varme luftmasser Kjøles nedenfra. Stort sett uforandret temperatur i høyden. Stabiliteten øker i de lavere luftlag, ofte med inversjon. Er luften fuktig vil nedkjølingen hurtig føre til kondensasjon og dannelse av tåke eller lav stratus. SFK 12

13 Flyge- og landingsvær i varme og kalde luftmasser Karakteristisk vær i forbindelse med en maritim varmluftsmasse: SFK 13

14 Flyge- og landingsvær i varme og kalde luftmasser Flyging i kalde luftmasser En kald luftmasse blir varmet opp nedenfra. Det dannes konveksjonsstrømmer som fører varme og fuktighet opp i høyere luftlag. Det kan dannes Cu og/eller CB hvis luften er fuktig nok og instabilliteten går høyt nok. Sikten utenom skyer og nedbør er som oftest god i kalde luftmasser. SFK 14

15 Flyge- og landingsvær i varme og kalde luftmasser Karakteristisk vær i forbindelse med en maritim kaldluftmasse SFK 15

16 Flyge- og landingsvær i varme og kalde luftmasser I kontinentale varm- og kaldluftmasser vil det som oftest være mindre fuktighet, nedbør og skyer. SFK 16

17 Sirkulasjon Lufta vil alltid prøve å utligne trykkforskjellene i atmosfæren Generelt strømmer luft ut fra høytrykk og inn mot lavtrykk SFK 17

18 Fremherskende situasjon på våre breddegrader Sørvestlig luftstrøm fra det stasjonære høytrykksystemet ved Azorene møter kald luft som strømmer sørover fra polområdet. Luftstrømmene danner vestavindsbeltet. Grensen mellom disse to områdene kalles polarfronten SFK 18

19 Lavtrykksdannelse På grunn av temperaturforskjellen vil skillet mellom varm og kald luft oppføre seg lignende skillet mellom sjø og luft. Det dannes bølger, og i polarfronten er disse bølgene lavtrykk. SFK 19

20 Trykksystemer SFK 20

21 Trykksystemer SFK 21

22 Trykksystemer Tråg SFK 22

23 MET - TRÅG SFK 23

24 MET - TRÅG Tråg: En blå strek, uten trekanter på, kalles et Tråg. Den viser et område med ekstra ustabil luft der det forventes kraftig bygenedbør, og kan hende også kraftige vindkast.

25 MET - TRÅG Tråg (eng. trough = trau, fordypning) utløper fra et lavtrykk, karakterisert med et v-formet isobarmønster, eller "lavtrykksrenne". Begrepet brukes også om områder med kraftig bygeaktivitet. I Norge brukes begrepet Tråg vanligvis om de linjene av byger som oppstår bak en kaldfront. Særlig om vinteren, når havet er varmt i forhold til polar/arktisk kaldluft, opptrer dette fenomenet nesten daglig.

26 MET - TRÅG

27 MET - TRÅG

28 MET - TRÅG

29 Fronter Fronter dannes fordi luftmasser med forskjellig temperatur ikke har lyst til å blande seg En front er linjen mellom to luftmasser på bakken Frontflaten er flaten mellom to luftmasser Varm luft er lettere enn kald luft, den vil derfor prøve å komme øverst SFK 29

30 Fronter SFK 30

31 Fronter Varmfront Den relativt varmeste luften er på fremmarsj Kaldfront Den relativt kaldeste luften er på fremmarsj SFK 31

32 VARMFRONT En Varmfront eksisterer når varm luft innhenter en kaldere luftmasse og blir presset oppover. Dette fører til skydannelse. Frontens skråning (frontal slope) har en gradient på mellom 1:150 og 1:200 32

33 VARMFRONT Skyene vil komme i denne rekkefølgen når du flyr mot en varmfront: Cirrus Cirrostratus Altostratus Nimbostratus stratus. 33

34 KALDFRONT En Kaldfront eksisterer når kald luft innhenter en varmere luftmasse. Den kalde luftmassen presser seg under den varmere luftmassen og hever den. Dette fører til skydannelse. Frontens skråning (frontal slope) har en gradient på 1:50 34

35 KALDFRONT På grunn av brattere helning, med mye aktivitet gir dette stor sannsynlighet for tordenvær. Regn i form av byger kan forventes, og vinden veer (markert endring med klokken) til vest eller til nordvest. Trykket blir høyere, og temperaturen og fuktigheten reduseres. 35

36 KALDFRONT I et temperert klima er store mengder med cumulonimbus uvanlig på dette stadiet, men de er ikke uvanlige over landområder. Regnbeltene er relativt små sammenlignet med varmfronten og sikten vil bli merkbart forbedret. 36

37 OKKLUSJON Dette markerer siste stadiet av et frontalt lavtrykk, og oppstår på grunn av at kaldfronten beveger seg hurtigere enn varmfronten. Når den ene tar igjen den andre, vil varmesektoren (området mellom en varmog kaldfront) bli løftet fra bakken i sin helhet. Dette kalles okklusjon. 37

38 Kald okklusjon SFK 38

39 Varm okklusjon SFK 39

40 Værobservasjoner For å kunne varsle været er meteorologene avhengig av at det samles inn observasjoner av aktuell værsituasjon på samme tidspunkter I hele verden samles det inn observasjoner manuelt og automatisk hver tredje time hele døgnet (kl 00, 03, 06, 09, 12, 15, 18 og 21 UTC) All informasjonen spres i henhold til internasjonale samarbeidsavtaler, slik at man over hele verden kan nyttiggjøre seg denne informasjonen med minst mulig forsinkelse På norske flyplasser samles det også inn observasjoner. Observasjonene gjøres hver time eller halvtime Observasjonene må behandles og systematiseres for å kunne gi nyttig informasjon. Dette gjøres ved å plotte informasjonen inn på geografiske kart, såkalte bunnkart SFK 40

41 Stasjonsmodellen SFK 41

42 Symbolforklaringer SFK 42

43 Oppgave: Slå opp på side 135 og 136 og dekode informasjonen fra stasjonene med ring rundt. SFK 43

44 Klimatologi Klima: Vær over lengre tid Klassifisering av klima Oppdeling av klimaområder i Norge Været på vestlandet SFK 44

45 SFK 45

46 ITCZ Verdensklimaet SFK 46

47 Klimaområder i Norge Svenskegrensen-Lindesnes Lindesnes-Stadt Stadt-Namdalen Namdalen-Lofoten Lofoten-Nordkapp Nordkapp-Kirkenes I tillegg: Finnmarksvidda Indre fjord og dalstrøk på vestlandet Dalstrøkene i Øst-Norge Sentrale fjellstrøk SFK 47

48 Svenskegrensen-Lindesnes Stort sett greie flyforhold både sommer og vinter. Tåke kan være et problem i enkelte områder, og det kan være vindfullt i kyststrøk om vinteren. Lindesnes-Stadt Vestlandet! Om sommeren er det ofte bra flyvær, men se opp for tåka. Om vinteren er det ofte urolig flyvær og mye nedbør. Vestlige vinder er fremherskende. Stadt-Namdalen Som regel bedre flyvær enn på vestlandet, men ellers liknende forhold. Namdalen-Lofoten Sommeren er preget av rolige vindforhold, men se opp for havtåka, spesielt vest i Lofoten. Ligger det et varmt høytrykk over Sør-Norge kan det bli svært vanskelige forhold i dette området. Om vinteren er det ofte sterk vind i området. Lofoten-Nordkapp Vind fra nordvest fører ofte til dårlig flyvær. Generelt bra flyvær, men vind og snø kan skape problemer. Sommeren er kort, og vinteren er lang. Dette området har mørketid om vinteren. Tåke fra havet oppstår på sommeren. Vinteren fører med seg sterk vind og turbulens. Nordkapp-Kirkenes Sommeren er kort, men kan være fin. Vinteren er hard med mye vind, ofte storm, og det oppstår frostrøyk i fjordene. SFK 48

49 Finnmarksvidda Stort sett greie flyforhold hele året, (men kanskje litt dårlig med flyplasser?). Indre fjord og dalstrøk på vestlandet Turbulens, mye nedbør, ofte umulige VFR forhold. Dalstrøkene i Øst-Norge Stort sett gode flyforhold både sommer og vinter. Sentrale fjellstrøk Meget varierte forhold, dårlig dekning på værobservasjoner og værvarsel. Planlegg med gode marginer og ta forholdsregler angående nødutstyr og påkledning. SFK 49

50 Takk for i dag. SFK 50

Metorologi for PPL-A. Del 3 Tåke-nedbør-synsvidde-ising-vind Foreleser: Morten Rydningen. Met dag 3 r5

Metorologi for PPL-A. Del 3 Tåke-nedbør-synsvidde-ising-vind Foreleser: Morten Rydningen. Met dag 3 r5 Metorologi for PPL-A Del 3 Tåke-nedbør-synsvidde-ising-vind Foreleser: Morten Rydningen Met dag 3 r5 Tåke Tåke er egentlig skyer som ligger på bakken/havflaten Består av små vanndråper, mindre enn 1/100

Detaljer

MET-kompendium. Atmosfærens stabilitet Fronter Skyer. Utarbeidet av Morten Rydningen

MET-kompendium. Atmosfærens stabilitet Fronter Skyer. Utarbeidet av Morten Rydningen MET-kompendium Atmosfærens stabilitet Fronter Skyer Utarbeidet av Morten Rydningen Atmosfærens stabilitet Det er luftens temperatur som gir oss vind og vær. Luften varmes opp av bakken, bakken varmes opp

Detaljer

Kapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner

Kapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner Kapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Luftmasser Luftmasser kan klassifiseres basert på temperatur og fuktighet. Temperaturen til en luftmasse

Detaljer

Lavtrykksutløper (Tråg)

Lavtrykksutløper (Tråg) 1 Høytrykk Høytrykkskil (Rygg) Lavtrykk Lavtrykksutløper (Tråg) Sadelpunkt Front systemer 2 Høytrykk: Isobarene relativt langt fra hverandre Svak vind Blåser med klokka (clockwise) på den nordlige halvkule

Detaljer

Meteorologi for PPL. Morten Rydningen SFK 1. Met dag 2 r8

Meteorologi for PPL. Morten Rydningen SFK 1. Met dag 2 r8 Morten Rydningen Meteorologi for PPL Met dag 2 r8 SFK 1 SFK 2 Meteorologi. Del 2 Repetisjon fra del 1 Oppvarming og stabilitetsforhold Skyer torden SFK 3 Repetisjon fra del 1. Jorden og atmosfæren Luftstrømninger

Detaljer

Lærer Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn

Lærer Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn Klassen deles inn i grupper på ca. 3 personer. Hver gruppe får utdelt hver sitt temaløypehefte med oppgaver når de ankommer VilVite. Elevark skal være printet ut

Detaljer

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7.

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7. METEOROLOGI 1 1. Atmosfæren 2. Internasjonal Standard Atmosfære 3. Tetthet 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling 6. Isobarer 7. Fronter 8. Høydemåler innstilling 2 Luftens sammensetning: Atmosfæren

Detaljer

1030 METEOROLOGI - REPETISJON

1030 METEOROLOGI - REPETISJON 1030 METEOROLOGI - REPETISJON Instruktør: Morten Rydningen. Mob: 40454015. E-post: morten@rydningen.as Met dag 6 r1 1030 MET - ATMOSFÆREN Atmosfæren er delt inn i følgende lag: Vi starter fra bunnen: Troposfæren

Detaljer

Grunnleggende meteorologi og oseanografi for seilere

Grunnleggende meteorologi og oseanografi for seilere Grunnleggende meteorologi og oseanografi for seilere Presentasjon First 40 seilere, Son 4. februar 2009 Dette er Meteorologisk institutt Jan Erik Johnsen Kristen Gislefoss Sofia Jarl Windjusveen Andersen

Detaljer

Teori til trinn SP 1

Teori til trinn SP 1 Teori til trinn SP 1 Tema: Trekkraft, stabilitet, manøvrering, mikrometeorologi og regelverk. SP 1 - Bakkeglidning SP 2 - Høydeglidning Aerodynamikk og praktisk flygning Trekkraft, stabilitet, manøvrering,

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 6

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 6 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 6 REVIEW QUESTIONS: 1 Beskriv fire mekanismer som gir løftet luft og dermed skydannelse Orografisk løfting over fjell. Frontal-løfting (varmfronter og kaldfronter) Konvergens.

Detaljer

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 8

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 8 GEF1100 - Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 8 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 a) Basert på Figur 5.5 i boka (Figur 1 i dette dokumentet), hvorfor trenger vi en meridional sirkulasjon? Svar: Basert

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 REVIEW QUESTIONS: 1 Beskriv én-celle og tre-celle-modellene av den generelle sirkulasjonen Én-celle-modellen: Solen varmer opp ekvator mest konvergens. Luften stiger og søker

Detaljer

Vegmeteorologi og beslutningsstøtte

Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite? Hvordan kan jeg

Detaljer

SOMMER AV: KNUT PETTER RØNNE, FOTO: FRODE PEDERSEN

SOMMER AV: KNUT PETTER RØNNE, FOTO: FRODE PEDERSEN SOMMER VÆRET eller Med Norge på sidelinjen i fotball-vm, seiler været opp som sommerens store samtaleemne her hjemme. Som alltid. Men hva vet du egentlig om været? Hva er vær? Vær med på Båtlivs værguide.

Detaljer

NOEN BEGREP: Husk at selv om det regner på bakken der du er kan relativt luftfuktighet være lavere enn 100%.

NOEN BEGREP: Husk at selv om det regner på bakken der du er kan relativt luftfuktighet være lavere enn 100%. Vær/klima parametere Begrepsforklaring Kestrel- Winge Våpen as NOEN BEGREP: Teksten under er ment å gi en praktisk innføring i enkle begrep som relativ fuktighet, duggpunkttemperatur og en del andre parametere

Detaljer

Vegmeteorologi.

Vegmeteorologi. Vegmeteorologi stine.mikalsen@vegvesen.no Vær i Norge Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite?

Detaljer

Vegmeteorologi og beslutningsstøtte

Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Vær i Norge Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite? Hvordan

Detaljer

Dypdykk: sounding DUGGPUNKTS- TEMPERATUR FORVENTET LUFT- TEMPERATUR

Dypdykk: sounding DUGGPUNKTS- TEMPERATUR FORVENTET LUFT- TEMPERATUR Dypdykk: sounding DUGGPUNKTS- TEMPERATUR FORVENTET LUFT- TEMPERATUR Elin A. Hansen Sist oppdatert: 24.09.2017 200 300 400 500 600 Isobar Trykk (mb) - 40-30 - 20 Isoterm ( C) Temperatur 270 20 24 28 Våt-adiabat

Detaljer

Rapport etter kraftig nedbør i Longyearbyen november 2016.

Rapport etter kraftig nedbør i Longyearbyen november 2016. METinfo Nr. 15/2017 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Tromsø, 6. januar 2017 Rapport etter kraftig nedbør i Longyearbyen 7.- 8. november 2016. Trond Lien Sammendrag Den 7. og 8. november 2016 falt det uvanlig

Detaljer

Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær.

Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær. 1 Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær. Husker dere også at varm luft stiger og kald luft synker?

Detaljer

Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi

Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi Side 1 av 5 (GEOF100) Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi Fredag 6. desember 2013, kl. 09:00-14:00 Hjelpemidler:

Detaljer

Værvarslingsutfordringer i Barentshavet

Værvarslingsutfordringer i Barentshavet Værvarslingsutfordringer i Barentshavet Oslo 8. april 2014 Statsmeteorolog Sjur Wergeland 08.04.2014 sjurw@met.no Værvarslingsutfordringer i Barentshavet Geografi Værvarsling - Prinsippet Vintervær: Snøbyger.

Detaljer

Vegmeteorologi Vær i Norge. Innhold

Vegmeteorologi Vær i Norge. Innhold Vegmeteorologi stine.mikalsen@vegvesen.no Vær i Norge Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite?

Detaljer

Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved Vervarslinga på Vestlandet berit.hagen@met.no; anne.solveig.andersen@met.

Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved Vervarslinga på Vestlandet berit.hagen@met.no; anne.solveig.andersen@met. Ekstremvær Ekstremvær på i Vestlandet Trøndelag Erfaringer Ekstremvær og trender og hvordan tolke disse Fagseminar i Steinkjer 8. november 2012 Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved

Detaljer

Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga

Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga Jostein Mamen SAMMENDRAG Rapporten beskriver lokalklimaet i området. Generelt er det mildt og nedbørrikt. Inngrepene som vil bli gjort

Detaljer

Arktiske værfenomener

Arktiske værfenomener Arktiske værfenomener HMS-utfordringer i Nordområdene Helge Tangen, Regiondirektør Vervarslinga for Nord-Norge 24-25 mars 2014 Innhold Litt om Meteorologisk institutt i nord Arktisk vær Hvordan løser vi

Detaljer

Kapittel 5 Skydannelse og Nedbør

Kapittel 5 Skydannelse og Nedbør Kapittel 5 Skydannelse og Nedbør Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Typer termodynamiske prosesser Vi skiller mellom to type termodynamiske prosesser i meteorologi. Adiabatiske prosesser: Ingen

Detaljer

METEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden)

METEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden) METEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden) I bunn og grunn Bli kjent med de store linjene i boka METEROLOGI I PRAKSIS for oss hobbyflygere! Spørsmål

Detaljer

Litt om flyværet i Troms Tromsø flyklubb 19. mars 2013

Litt om flyværet i Troms Tromsø flyklubb 19. mars 2013 Litt om flyværet i Troms Tromsø flyklubb 19. mars 2013 Statsmeteorolog Sjur Wergeland, sjurw@met.no, Tromsø 19. mars 2013 Polarfronten H Azorerhøytrykket Vintervær i Nord-Norge Bestemmende faktorer Polare

Detaljer

Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011. Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær:

Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011. Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær: Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011 Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær: Avrenning særlig sterkt regn og snøsmelting Avrenning fra vanlig regn

Detaljer

- stabil og ustabil laginndeling og hvordan dette påvirker flyturen Inversjoner Redegjør for ulike typer av inversjoner:

- stabil og ustabil laginndeling og hvordan dette påvirker flyturen Inversjoner Redegjør for ulike typer av inversjoner: 05 Meteorologi Pensumet er identisk med pensum for LAPL. =Kjennskap, =Redegjør, =Forklar. Referanse Beskrivelse Vekt METEOROLOGI ATMOSFÆREN Atmosfærens sammensetning, utstrekning og vertikale inndeling

Detaljer

Skyer og VFR-flygning. Statsmeteorolog Sevim M.-Gulbrandsen

Skyer og VFR-flygning. Statsmeteorolog Sevim M.-Gulbrandsen Skyer og VFR-flygning Statsmeteorolog Sevim M.-Gulbrandsen Februar 2016 Hva forteller skyer flygeren? Skyer er et visuelt uttrykk for atmosfærens tilstand her og nå Skyenes endring over tid kan gi oss

Detaljer

Lufttrykket over A vil være høyere enn lufttrykket over B for alle høyder, siden temperaturen i alle høyder over A er høyere enn hos B.

Lufttrykket over A vil være høyere enn lufttrykket over B for alle høyder, siden temperaturen i alle høyder over A er høyere enn hos B. Oppgave 1 a) Trykket i atmosfæren avtar eksponentialt med høyden. Trykket er størst ved bakken, og blir mindre jo høyere opp i atmosfæren vi kommer. Trykket endrer seg etter formelen p = p s e (-z/ H)

Detaljer

DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice)

DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice) DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice) Oppgave 1 Hvilken av følgende variable vil generelt IKKE avta med høyden i troposfæren? a) potensiell temperatur b) tetthet c) trykk d) temperatur e) konsentrasjon

Detaljer

Vinterdrift jfcldi&feature=share

Vinterdrift  jfcldi&feature=share Vinterdrift http://www.youtube.com/watch?v=g6uer jfcldi&feature=share Drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Stine Mikalsen/Øystein Larsen Innhold Kapittel

Detaljer

met.info Ekstremværrapport

met.info Ekstremværrapport met.info no. 16/2014 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 25.08.2014 Ekstremværrapport Lena 9. og 10. august 2014 Sammendrag Lørdag 9. og søndag 10. august gikk et, for årstiden, kraftig lavtrykk inn i

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 4

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 4 ØSNINGSFORSAG, KAPITTE 4 REVIEW QUESTIONS: 1 va er partialtrykk? En bestemt gass sitt partialtrykk er den delen av det totale atmosfæretrykket som denne gassen utøver. Totaltrykk = summen av alle gassenes

Detaljer

Vær, vind og strøm Skagen Race 2015

Vær, vind og strøm Skagen Race 2015 Vær, vind og strøm Skagen Race 2015 Nils Melsom Kristensen Først værsituasjonen... 2 Situasjonen i dag 06UTC (08:00) 3 Varsel 12.05.2015 12UTC (14:00) 4 Varsel 13.05.2015 00UTC (02:00) 5 Varsel 13.05.2015

Detaljer

Rapport etter økt overvåking av vind januar 2017

Rapport etter økt overvåking av vind januar 2017 METinfo Nr. 17/17 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Tromsø, 10.02.2017 Rapport etter økt overvåking av vind januar 2017 Melding om økt overvåking for 18.januar 2017: Sterk vind og sterke vindkast Anita Ager-Wick

Detaljer

Løsningsforslag nr.4 - GEF2200

Løsningsforslag nr.4 - GEF2200 Løsningsforslag nr.4 - GEF2200 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 - Definisjoner og annet pugg s. 375-380 a) Hva er normal tykkelse på det atmosfæriske grenselaget, og hvor finner vi det? 1-2 km. fra bakken

Detaljer

FJELLFLYGING. Brief for BFK 19.feb.07

FJELLFLYGING. Brief for BFK 19.feb.07 FJELLFLYGING Brief for BFK 19.feb.07 Agenda - Generelt - Meteorologi - Vind og terreng analyse - Fjellflyging generelt - Fjellflygings teknikker Introduksjon til Fjellflyging - Hva er viktig: - Forstå

Detaljer

Rapport etter økt overvåking av pinsenedbør

Rapport etter økt overvåking av pinsenedbør METinfo Nr. 20/15 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Oslo, 02.06.2015 Rapport etter økt overvåking av pinsenedbør Nedbør mellom Lyngsalpan og Tanafjorden pinsen 2015 Sammendrag Et relativt stillstående nedbørområde

Detaljer

Vær og temperatur. Nivå 2.

Vær og temperatur. Nivå 2. PP-presentasjon 6 Vær og temperatur. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 Når det er varmt, fordamper vann. Vann går over til vanndamp. Den varme lufta går oppover der lufta er

Detaljer

Grunnleggende værvarsling

Grunnleggende værvarsling Offshore værvarsler Introduksjon StormGeo er et internasjonalt selskap som leverer værtjenester til kunder over hele verden. Vi har hovedkontor i Bergen, i tillegg har vi kontor i Stockholm, København,

Detaljer

no. 25/2015 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 15.12.2015 met.info Ekstremværrapport Hendelse: Roar 1-2. oktober 2015

no. 25/2015 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 15.12.2015 met.info Ekstremværrapport Hendelse: Roar 1-2. oktober 2015 met.info no. 25/2015 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 15.12.2015 Ekstremværrapport Hendelse: Roar 1-2. oktober 2015 Sammendrag Torsdag 1. og fredag 2. oktober 2015 ga et lavtrykk, med en stor og åpen

Detaljer

Lær deg å bruke meteogram, (og få MER og sikrere flytid!)

Lær deg å bruke meteogram, (og få MER og sikrere flytid!) Lær deg å bruke meteogram, (og få MER og sikrere flytid!) ( til den ferske pilot, eller deg som ikke er har gjort deg kjent med dette via internett før.) Meteogrammer er ikke noe mer mystisk enn at det

Detaljer

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

no. 14/2013 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Oslo, 09.07.2013 MET info Ekstremværrapport Hendelse: Geir, 21.06.2013

no. 14/2013 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Oslo, 09.07.2013 MET info Ekstremværrapport Hendelse: Geir, 21.06.2013 MET info no. 14/2013 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Oslo, 09.07.2013 Ekstremværrapport Hendelse: Geir, 21.06.2013 Sammendrag Geir satte ikke noen absolutte nedbørrekorder dette døgnet, men flere stasjoner

Detaljer

Hendelse: Kraftig nedbør og storflom i Sør- og Midt-Troms, 14. og 15. i juli 2012

Hendelse: Kraftig nedbør og storflom i Sør- og Midt-Troms, 14. og 15. i juli 2012 EKSTREMVÆR RAPPORT Hendelse: Kraftig nedbør og storflom i Sør- og Midt-Troms, 14. og 15. i juli 2012 Publisert dato: 28. august 2012 Rapportert av: Gunnar Noer og Geir Bøyum, v/vnn 1: Ekstern del: 1.1

Detaljer

Nr. 14/2017 ISSN X METEOROLOGI Bergen, MET info. Ekstremværrapport. Hendelse: Vidar 12. januar 2017

Nr. 14/2017 ISSN X METEOROLOGI Bergen, MET info. Ekstremværrapport. Hendelse: Vidar 12. januar 2017 MET info Nr. 14/2017 ISSN 1894-759X METEOROLOGI, 20.01.2017 Ekstremværrapport Hendelse: Vidar 12. januar 2017 Foto: Wenche Orrebakken, Klar tale.no Foto: Haugesundsavis Sammendrag Under ekstremværet Vidar,

Detaljer

Obligatorisk oppgave 1

Obligatorisk oppgave 1 Obligatorisk oppgave 1 Oppgave 1 a) Trykket avtar eksponentialt etter høyden. Dette kan vises ved å bruke formlene og slik at, hvor skalahøyden der er gasskonstanten for tørr luft, er temperaturen og er

Detaljer

GEO1030: Løsningsforslag kap. 7 og 8

GEO1030: Løsningsforslag kap. 7 og 8 GEO1030: Løsningsforslag kap. 7 og 8 Sara M. Blichner September 28, 2017 Kapittel 7 Review questions 1 Hva bestemmer terminalhastigheten til fallende skydråper og regndråper? Forholdet mellom tyngdekraften

Detaljer

TEORIHEFTE PARAGLIDING METEOROLOGI OG AERODYNAMIKK. Av Roger Larsen og Vidar Larsen

TEORIHEFTE PARAGLIDING METEOROLOGI OG AERODYNAMIKK. Av Roger Larsen og Vidar Larsen TEORIHEFTE PARAGLIDING METEOROLOGI OG AERODYNAMIKK Av Roger Larsen og Vidar Larsen TEORI PP2 SIDE 2 INNHOLD 1 METEOROLOGI 4 1.1 HVA LAGER VÆRET 5 1.2 HØYTRYKK OG LAVTRYKK 6 1.2.1 Luftrykk 6 1.2.2 Høytrykk

Detaljer

EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg

EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg MULIGE SAMMENHENGER MELLOM ØKT DRIVHUSEFFEKT OG EKSTREMVÆR OBSERVERTE FORANDRINGER I EKSTREMVÆR FREMTIDIGE SCENARIER USIKKERHETER HVOR MYE HAR

Detaljer

GEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6

GEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6 GEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6 Sara M. Blichner September 15, 2016 Kapittel 5 Critical thinking 1. Alkohol har lavere kokepunkt enn vann (78,4 C mot 100 C for vann) og dermed fordamper alkoholen

Detaljer

Oppgavesett nr.5 - GEF2200

Oppgavesett nr.5 - GEF2200 Oppgavesett nr.5 - GEF2200 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 a) Den turbulente vertikalfluksen av følbar varme (Q H ) i grenselaget i atmosfæren foregår ofte ved turbulente virvler. Hvilke to hovedmekanismer

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2 ØNINGFORAG, KAPITTE REVIEW QUETION: Hva er forskjellen på konduksjon og konveksjon? Konduksjon: Varme overføres på molekylært nivå uten at molekylene flytter på seg. Tenk deg at du holder en spiseskje

Detaljer

klima 1 3 år Aktiviteter 3 5 år Tema og aktiviteter

klima 1 3 år Aktiviteter 3 5 år Tema og aktiviteter klima Luft Det er luft nesten overalt på jorda. Vinden kommer av at det er mye luft noen steder, og mindre luft andre steder. 1 3 år Aktiviteter Vind, blåse, luft, ballong, pust Kjenne på luft ved hjelp

Detaljer

Ekstremvær og varsling en stor utfordring

Ekstremvær og varsling en stor utfordring Ekstremvær og varsling en stor utfordring John Smits, Fagseminar: Varsling av naturfare, nå og i fremtiden. 21/4 2015 MET I vinden siden1866 Instituttet skal arbeide for at myndigheter, næringslivet, institusjoner

Detaljer

VÆRET. Tim Bartlett. Norsk utgave ved Jon Winge INNLEDNING 2 VÆRKART 4 HØY-, LAVTRYKK; FRONTER 5 VARSLE VINDEN 10 VÆRVARSLING 11 VINDENDRINGER 12

VÆRET. Tim Bartlett. Norsk utgave ved Jon Winge INNLEDNING 2 VÆRKART 4 HØY-, LAVTRYKK; FRONTER 5 VARSLE VINDEN 10 VÆRVARSLING 11 VINDENDRINGER 12 Tim Bartlett VÆRET Norsk utgave ved Jon Winge INNLEDNING 2 VÆRKART 4 HØY-, LAVTRYKK; FRONTER 5 VARSLE VINDEN 10 VÆRVARSLING 11 VINDENDRINGER 12 SKYER OG REGN 14 TÅKE og TORDENVÆR 18 TERMINOLOGI 20 Å TEGNE

Detaljer

Kapittel 3 Temperatur

Kapittel 3 Temperatur Kapittel 3 Temperatur Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Varmeoverføring og temperaturforandring I boka står det lite om hvordan varmeoverføring og temperaturforandringer henger sammen, men her

Detaljer

Vegmeteorologi og beslutningsstøtte. Kapittel E - Beslutningsstøtte

Vegmeteorologi og beslutningsstøtte. Kapittel E - Beslutningsstøtte Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Kapittel E - Beslutningsstøtte 1 Innhold i presentasjon Generelt om vær og vegmeteorologi Hjelpemidler i vinterdriften - Klimastasjoner - Produkter fra met.no -Lokalkunnskap

Detaljer

TEMA FOR TIMEN: Generelt om værtjenesten i Norge. Værtjenestekontor. Hjelpemidler. IGA prognoser og Signifikant værkart. Snowtam

TEMA FOR TIMEN: Generelt om værtjenesten i Norge. Værtjenestekontor. Hjelpemidler. IGA prognoser og Signifikant værkart. Snowtam TEMA FOR TIMEN: Generelt om værtjenesten i Norge Værtjenestekontor Hjelpemidler IGA prognoser og Signifikant værkart Snowtam UTVIKLING AV VÆRTJENESTEN Med sterk interesse i sjøfart og fiske har Norge vært

Detaljer

Verdt å merke seg fra året er ekstremværet Tor som den 30. jan kom med vindstyrker helt opp mot 49 m/s i kastene. Det er heftig!

Verdt å merke seg fra året er ekstremværet Tor som den 30. jan kom med vindstyrker helt opp mot 49 m/s i kastene. Det er heftig! VÆRÅRET 2016. Statistisk blir det omtrent som et gjennomsnittlig år både på målte temperaturer og nedbør. Litt merkelig at temperaturen blir akkurat som snittet 1993-2015 all den stund offisiell statistikk

Detaljer

Oppdateringsseminar 5. 6. februar 2011. Landinger og Avganger

Oppdateringsseminar 5. 6. februar 2011. Landinger og Avganger Landinger og Avganger 2009 Under avgang 1. Gyro skjente ut av banen under avgang. Gyroen ble liggende på siden og tok fyr. Totalhavari. 2. Venstre vinge treffer korn under avgang. Flyet dreier kraftig

Detaljer

VINDBEREGNINGER BODØ AIRPORT HOTELL

VINDBEREGNINGER BODØ AIRPORT HOTELL Beregnet til Drivhuset Sanfo AS Dokument type Vindanalyse Dato Desember 2014 VINDBEREGNINGER BODØ AIRPORT HOTELL BODØ AIRPORT HOTELL Revisjon 000 Dato 2014/12/05 Utført av Jenny Skeide Skårn Kontrollert

Detaljer

Meteorologi for PPL. Morten Rydningen. Medlem SFK fra 2001 PPL-A 2002 CPL/IR FI Ca 900 flytimer. HMSK-konsulent Gift To barn SFK 1.

Meteorologi for PPL. Morten Rydningen. Medlem SFK fra 2001 PPL-A 2002 CPL/IR FI Ca 900 flytimer. HMSK-konsulent Gift To barn SFK 1. Morten Rydningen Medlem SFK fra 2001 PPL-A 2002 CPL/IR FI Ca 900 flytimer HMSK-konsulent Gift To barn Meteorologi for PPL Met dag 1 r8 SFK 1 Meteorologi Meteorologi er læren eller vitenskapen om fenomenene

Detaljer

Løsningsforslag: oppgavesett kap. 9 (1 av 3) GEF2200

Løsningsforslag: oppgavesett kap. 9 (1 av 3) GEF2200 Løsningsforslag: oppgavesett kap. 9 ( av 3) GEF s.m.blichner@geo.uio.no Oppgave - Denisjoner og annet pugg s. 375-38 a) Hva er normal tykkelse på det atmosfæriske grenselaget, og hvor nner vi det? ˆ -

Detaljer

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Hans Olav Hygen og Ketil Isaksen (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT I forbindelse med at deler av Sørlandet ble rammet av et kraftig

Detaljer

Værvarsling i forandringenes tid Hvor sikre er værvarsler nå når alt er i endring?

Værvarsling i forandringenes tid Hvor sikre er værvarsler nå når alt er i endring? Værvarsling i forandringenes tid Hvor sikre er værvarsler nå når alt er i endring? John Smits, meteorologisk institutt john.smits@met.no Klima og transport, 6. mars 2008 Først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

no. 17/2015 ISSN 1894/759x METEOROLOGI Tromsø, 05.03.2015 METinfo Ekstremværrapport Ole, 7. februar 2015

no. 17/2015 ISSN 1894/759x METEOROLOGI Tromsø, 05.03.2015 METinfo Ekstremværrapport Ole, 7. februar 2015 METinfo no. 17/2015 ISSN 1894/759x METEOROLOGI Tromsø, 05.03.2015 Ekstremværrapport Ole, 7. februar 2015 Sammendrag Lørdag 7. februar 2015 kom et kraftig lavtrykk inn mot Nordland og Troms. Det førte

Detaljer

1. Om Hedmark. 6 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Om Hedmark

1. Om Hedmark. 6 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Om Hedmark 1. Om Hedmark 6 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Om Hedmark 1.1 Et stort og skogfylt fylke Hedmark er det største i fylket i Sør-Norge med et areal på 27 388 km2. Fylkets areal utgjør 7,1% av hele Norge.

Detaljer

Nye kilder til meteorologidata

Nye kilder til meteorologidata Nye kilder til meteorologidata Ivar Seierstad Teknologidagene 12. okt 2011 Forutsigbarhet som funksjon av værsituasjon Høy prediktabilitet for ensemblemidlet Lav prediktabilitet for ensemblemidlet ECMWF

Detaljer

Dypdykk i klimadatabasen

Dypdykk i klimadatabasen Dypdykk i klimadatabasen Rekorder og kuriositeter fra Meteorologisk institutts klimaarkiv Jostein Mamen Jostein Mamen (f.1956) Cand. real 1984. Forsker ved Klimadivisjonen på Meteorologisk institutt, seksjon

Detaljer

Vurdering av is- og rimdannelse i forbindelse med ny hovedtilførselsvei i Alna-området

Vurdering av is- og rimdannelse i forbindelse med ny hovedtilførselsvei i Alna-området Vurdering av is- og rimdannelse i forbindelse med ny hovedtilførselsvei i Alna-området Jostein Mamen og Øyvind Nordli Sammendrag Rapporten beskriver klimaet i området, og ser på faktorer som påvirker isdannelse.

Detaljer

Prinsipper for termografiske målinger Appendix til Oslo Termografi, fase I og II

Prinsipper for termografiske målinger Appendix til Oslo Termografi, fase I og II Prinsipper for termografiske målinger Appendix til Oslo Termografi, fase I og II Område ved Ullevål sykehus Oslo: Postboks 54, 1454 Fagerstrand, 66 91 69 49, oslo@termografi.no Side 2 av 8 Oppdragsgiver

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO HJEMMEEKSAMEN: GEO 1030 Vind, strøm og klima Atmosfæredelen Basert på undervisningen etter utvalgte deler av Aguado & Burt: Weather and Climate, 7th edition UTDELES: 26. oktober 2016,

Detaljer

Giftlokket i Bergen; Sannhet eller mediaoppstyr?

Giftlokket i Bergen; Sannhet eller mediaoppstyr? [Spiss 2013, sannhet eller medieoppstyr] 1 ; Sannhet eller mediaoppstyr? Resultatene fra målingene viste at det var inversjon. Det var også ganske høye konsentrasjoner av de giftige nitrogenoksidene. På

Detaljer

Øvelser GEO1010 Naturgeografi. Løsningsforslag: 2 - GLASIOLOGI

Øvelser GEO1010 Naturgeografi. Løsningsforslag: 2 - GLASIOLOGI Øvelser GEO1010 Naturgeografi Løsningsforslag: 2 - GLASIOLOGI Oppgave 1 Figur 1: Vertikalsnitt av en bre. Akkumulasjonsområdet er den delen av breoverflaten som har overskudd av snø i løpet av året. Her

Detaljer

Meteorologileksikon A-F

Meteorologileksikon A-F Meteorologi og klima Meteorologileksikon A - F Meteorologileksikon A-F Leksikonet er foreløpig ikke komplett. Derfor kan det hende du finner henvisninger til begreper og ord som ennå ikke er forklart her.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Navn : _FASIT UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveiseksamen i: GEF 1000 Klimasystemet Eksamensdag: Tirsdag 19. oktober 2004 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet

Detaljer

Løsningsforslag: oppgavesett kap. 9 (2 av 3) GEF2200

Løsningsforslag: oppgavesett kap. 9 (2 av 3) GEF2200 Løsningsforslag: oppgavesett kap. 9 (2 av 3) GEF2200 s.m.blichner@geo.uio.no Oppgave 1 a) Den turbulente vertikaluksen av følbar varme (Q H ) i grenselaget i atmosfæren foregår ofte ved turbulente virvler.

Detaljer

Meteorologisk vurdering av planlagt luftsportsenter i Sørum kommune

Meteorologisk vurdering av planlagt luftsportsenter i Sørum kommune MET report no. 01/2017 ISSN 2387-4201 Climate Meteorologisk vurdering av planlagt luftsportsenter i Sørum kommune Harold Mc Innes, Jostein Mamen, Knut Helge Midtbø Title: Meteorologisk vurdering av planlagt

Detaljer

METEOROLOGI Bok 3 Michael Katz Nedre Romerike Flyklubb 5. august 2009

METEOROLOGI Bok 3 Michael Katz Nedre Romerike Flyklubb 5. august 2009 METEOROLOGI Bok 3 Michael Katz Nedre Romerike Flyklubb michael@katz.no 5. august 2009 Innhold 1 Trykk og temperatur 3 1.1 Trykkhøydemåleren.................................... 3 2 Stabilitetsforhold 3

Detaljer

Hvordan kan det globale vindsystemet påvirke flom og tørke?

Hvordan kan det globale vindsystemet påvirke flom og tørke? Hvordan kan det globale vindsystemet påvirke flom og tørke? Fagpedagogisk dag 29. oktober 2015 Irene Brox Nilsen i.b.nilsen@geo.uio.no Atmosfæremodellen CCSM, National Center for Atmospheric Research,

Detaljer

Løsningsforslag: Gamle eksamner i GEO1030

Løsningsforslag: Gamle eksamner i GEO1030 Løsningsforslag: Gamle eksamner i GEO1030 Sara Blihner Deemer 1, 2017 Eksamen 2003 Oppgave 1 a Termodynamikkens første hovedsetning: H: varme tilført/tatt ut av systemet. p: trykket. H = p α + v T (1)

Detaljer

Kapittel 4 Fuktighet, kondensasjon og skyer

Kapittel 4 Fuktighet, kondensasjon og skyer Kapittel 4 Fuktighet, kondensasjon og skyer Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Fuktighet Mengden vanndamp i atmosfæren kan betegnes på en rekke forskjellige måter. Masse vann per volum (vanndamptetthet,

Detaljer

a. Tegn en skisse over temperaturfordelingen med høyden i atmosfæren.

a. Tegn en skisse over temperaturfordelingen med høyden i atmosfæren. Oppgave 1 a. Tegn en skisse over temperaturfordelingen med høyden i atmosfæren. Hvorfor er temperaturfordelingen som den er mellom ca. 12 og ca. 50 km? Svar: Her finner vi ozonlaget. Ozon (O 3 ) absorberer

Detaljer

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt helge.drange@gfi.uib.no Observerte endringer di CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (millionde eler) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 mill

Detaljer

Utarbeidet 24. september av handelsavdelingen ved :

Utarbeidet 24. september av handelsavdelingen ved : Rekordvarm sommer ga ikke rekordlave priser Kraftmarkedet har hatt stigende priser gjennom sommeren Norske vannmagasiner har god fyllingsgrad ved inngangen til høsten Forventes «normale» vinterpriser Utarbeidet

Detaljer

Oppdragsgiver: Oddbjørn Hindenes Lokalklimaanalyse småbåthavn Åsgård Lindås kommune Dato:

Oppdragsgiver: Oddbjørn Hindenes Lokalklimaanalyse småbåthavn Åsgård Lindås kommune Dato: Oppdragsgiver: Oppdrag: 607542-01 Lokalklimaanalyse småbåthavn Åsgård Lindås kommune Dato: 22.06.2016 Skrevet av: Nina Rieck Kvalitetskontroll: Skriv inn LOKALKLIMAVURDERING ÅSGARD, LINDÅS KOMMUNE INNHOLD

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Naturfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 7.trinn Lærer: Per Magne Kjøde Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Uke 34-36

Detaljer

Sky i flaske. Innledning. Rapport 2 NA154L, Naturfag 1 del 2. Håvard Jeremiassen. Lasse Slettli

Sky i flaske. Innledning. Rapport 2 NA154L, Naturfag 1 del 2. Håvard Jeremiassen. Lasse Slettli Sky i flaske Rapport 2 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et eksperiment som viser skydannelse. Formålet er konkretisert et værfenomen, og der

Detaljer

Hvordan finne løft Inngang i bobla Effektiv sentrering Ut av bobla

Hvordan finne løft Inngang i bobla Effektiv sentrering Ut av bobla Innhold momenter for termikkflyging: Hvordan finne løft Inngang i bobla Effektiv sentrering Ut av bobla Presentasjonen er laget med hjelp fra ressurser i Os Aeroklubb og Hallingdal Flyklubb. NLF takker!

Detaljer

VINDBEREGNINGER SJØGATA 29-31, BODØ

VINDBEREGNINGER SJØGATA 29-31, BODØ Beregnet til Sjøgata Utvikling Bodø AS Dokument type Vindanalyse Dato August 2015 VINDBEREGNINGER SJØGATA 29-31, BODØ SJØGATA 29-31, BODØ Revisjon 000 Dato 2014/08/21 Utført av Jenny Skeide Skårn Kontrollert

Detaljer

Godt Vann Drammen Værstasjonenes betydning i varsling

Godt Vann Drammen Værstasjonenes betydning i varsling Godt Vann Drammen Værstasjonenes betydning i varsling Juleseminar 3.desember 2015 Lars Grinde, Meteorologisk institutt, Klimaavdelingen 07.12.2015 Meteorologisk institutt Kommunenes og METs felles mål

Detaljer

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima?

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Bjørn Egil Kringlebotn Nygaard bjornen@met.no Vi skal snakke om: Hva vet vi om klimaendringer Klima og ekstremvær påvirkning på kraftledningsnettet

Detaljer

Kraftige vindkast i Ofoten og Sør-Troms

Kraftige vindkast i Ofoten og Sør-Troms METinfo Nr. 16/2015 ISSN 1894-759 METEOROLOGI ø, 05.03.2015 Kraftige vindkast i Ofoten og Sør- Rapport etter uvær i Ofoten og Sør- 29-01-2015 Matilda Hallerstig Sammendrag Torsdag 29.01.2015 oppsto store

Detaljer