Kapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner
|
|
- Helen Olsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB
2 Luftmasser Luftmasser kan klassifiseres basert på temperatur og fuktighet. Temperaturen til en luftmasse blir definert som enten arktisk, polar,tropisk eller ekvatorial (arktisk luft er den kaldeste og tropisk og ekvatorial den varmeste). Fuktinnholdet til en luftmasse defineres som enten Maritim (fuktig) eller Kontinental (tørr). Temperatur og fuktighetsklassifikasjonen kan så brukes i kombinasjon F. eks: kontinental arktisk luftmasse ( kald og tørr).
3 Luftmasser Arktisk (A) Polar (P) Tropisk (T) ca cp ct Ekvatorial (E) Kontinental (c) Svært kald, tørr, stabil Kald, tørr, stabil Svært varm, tørr, ustabil nær bakken, stabil lenger opp Maritim (m) mp mt me Kjølig, fuktig, ustabil Varm, fuktig, ustabil Varm, svært fuktig, ustabil
4 Luftmasser
5 Synoptiske Fronter Fronter dannes der luftmasser med ulik tetthet (som oftest ulik temperatur) kommer i kontakt med hverandre. Grenseflaten mellom de to luftmassene kalles en frontflate. Fronter i atmosfæren er karakterisert ved: Skarpe horisontale temperaturforandringer Skarp kontrast i duggpunktstemperatur Forandring i vindretning Knekk i isobarene
6 Synoptiske Fronter Stasjonær front Ingen bevegelse Kald front - En front der kald luft overtar for varm Varm front En front der varm luft overtar for kald Okkludert front - En front der den kalde fronten har tatt igjen den varme Meteorologisk tegn
7 Synoptiske Fronter Typisk dele av luftmasser i et lavtrykk med en kaldfront i sørlig del av den nordlige kalde vinden og en varmfront i nordlige del av den varme sørlige vinden
8
9 Kald Front Kald front - En front som løfter varm og fuktig luft opp langs fronten (konveksjon). Ustabil luft bak fronten (kald luft over varm overflate)
10 Kaldfrontpassasje Trykk Temperatur og Duggpunktstemperatur Vindhastighet Vindretning
11 Varm Front Varm front Varm luft (mindre tetthet) glir over kald luft og gir store områder med stratiforme skyer. Stabil luft bak fronten (varm luft over kald overflate)
12 Varm Front passasje Trykk Temperatur og Duggpunktstemperatur Vindhastighet Vindretning
13 Okkludert Front Okkludert front - Kaldfronter beveger seg ofte raskere enn varmfronter og vi kan få en okklusjon der den kalde fronten har tatt igjen den varme. Varm luft skyves opp av kaldfronten og skysystemene over varm og kaldfronten smeltes sammen.
14 Okkludert Front
15 Okkludert Frontpassasje Trykk Temperatur og Duggpunktstemperatur Vindhastighet Vindretning
16 Stasjonær Front Stasjonær front - Grense mellom kalde og varme luftmasser, ingen bevegelse. Ofte forløper for en kald eller varmfront. Svak vind og ofte lite skyer
17 Ekstratropiske lavtrykk Ekstratropiske lavtrykk er lavtrykk på synoptisk skala. De skiller seg fra lavtrykkssystemer som oppstår i tropiske og polare strøk ved at de er knyttet opp til fronter og horisontale temperaturgradienter i områder kjent som barokline soner. «Ekstratropisk» betyr utenfor tropene dvs på midlere breddegrader. Vanligvis mellom 30 og 60 nord eller sør for ekvator Områder med ekstratropiske lavtrykk
18 Områder med ekstratropiske lavtrykk Hovedregionen for lavtryksaktiviteten på nordlige halvkule er over hav med to hovedstormbaner over nordlige Stillehavet og Nord Atlanteren.
19 Fordeling av nedbør og vanndamp i et lavtrykk NEDBØR VANNDAMP (WVP) L L
20 Fordeling av vind rundt et lavtrykk VIND L
21 Den Norske Syklonmodellen Den Norske Syklonmodellen (polarfront teorien) er en generell beskrivelse av utvikling av et lavtrykk som skyldes horisontale temperaturkontraster (også kalt baroklin utvikling). Utviklet ved Bergensskolen i meteorologi mellom 1. og 2. verdenskrig. V. Bjerknes, J. Bjerknes, H. Solberg, T. Bergeron, C.-G. Rossby, S. Petterssen, E. Palmén og C. L. Godske
22 Den Norske Syklonmodellen Nedbør Stasjonær front: Utviklingen starter med en front som opprettholdes av f.eks. et høytrykk på hver side. Syklogenese: Den kalde luft fra nord og varme fra sør kan under de rette atmosfæriske betingelsen gi en tilt av den stasjonære fronten. Parallelt begynner luftmassene å sirkulere mot klokken på den nordlige halvkule som følge av Coriolis-kraften Modent stadium: Vi får kaldluftsadveksjon til venstre og varmluftsadveksjon til høyre for lavtrykket. Dette gir en knekk på isobaren. Varm luft heves opp vha. konvergens i lavtrykket.
23 Den Norske Syklonmodellen Nedbør Tidlig okklusjon: Kaldfronten vil ta igjen varmfronten (hvorfor er et kompleks spørsmål som skyldes både forskjellige vindhastigheter i høyden forskjellig stabilitet nær bakken) Framskreden oklusjon: Ettersom kaldfronten tar igjen varmfronten vil den kutte av varmluftstransporten og Den horisontale temperaturforskjellen vil ikke kunne opprettholdes. Lavtrykket vil svekkes. Varmsektor løftes over bakken. I siste fase av vil lavtrykket bevege seg vekk fra frontsonen (cut-off low)
24 Skyinndeling gjennom en kald og varmfront
25 Trykk ved havnivå og i ca5000 m L
26 Temperatur i nedre troposfære Kalde luftmasser L Varme luftmasser
27 Den Norske Syklonmodellen Hvordan blir lavtrykkene mer intense? Lavtrykkene får energien sin fra potensiell energi som går over til kinetisk energi. Intensivering av lavtrykk er relativt kompliser. Men innebærer ofte kald nedsynkende luft og varm oppadstigende luft som under visse forutsetninger gir redusert potensiell energi til fordel for økt kinetisk energi. Alternativt kan latent varmefrigjøring (nedbør) i varm sektor (mellom varm og kaldfronten) gir oppadstigende varm luft og lavere trykk ved bakken.
28 Lavtrykk og jetstrømmen En viktig faktor i utviklingen av ekstratropiske lavtrykk er hvordan lavtrykssenteret ved bakken er lokalisert i forhold til bølgene på jetstrømmen. I disse bølgene dannes konvergente og divergente luftstrømmer pga sammentrykking og utviding av avstanden mellom isobarene.
29 Lavtrykk og jetstrømmen For at et lavtrykk skal kunne få lavere trykk må det kunne kvitte seg med masse raskere enn det blir fylt igjen ved at luft strømmer mot lavtrykket. For at dette skal skje bør senter av lavtrykket ligge i en sone med divergerende luft i høyden. Det betyr at lavtrykket i høyden bør ligge vest for lavtrykket ved bakken
Meteorologi for PPL-A
Meteorologi for PPL-A Del 4 Synoptisk meteorologi og klimatologi Foreleser: Morten Rydningen Met dag 4 r6 Synoptisk meteorologi Sammenfatning av et større innhold slik at det blir oversiktlig. SFK 3 Havarirapport/gruppeoppgave
DetaljerGEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 8
GEF1100 - Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 8 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 a) Basert på Figur 5.5 i boka (Figur 1 i dette dokumentet), hvorfor trenger vi en meridional sirkulasjon? Svar: Basert
Detaljer1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7.
METEOROLOGI 1 1. Atmosfæren 2. Internasjonal Standard Atmosfære 3. Tetthet 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling 6. Isobarer 7. Fronter 8. Høydemåler innstilling 2 Luftens sammensetning: Atmosfæren
DetaljerLØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 6
LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 6 REVIEW QUESTIONS: 1 Beskriv fire mekanismer som gir løftet luft og dermed skydannelse Orografisk løfting over fjell. Frontal-løfting (varmfronter og kaldfronter) Konvergens.
DetaljerDEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice)
DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice) Oppgave 1 Hvilken av følgende variable vil generelt IKKE avta med høyden i troposfæren? a) potensiell temperatur b) tetthet c) trykk d) temperatur e) konsentrasjon
DetaljerGEF1100 ENSO: El Niño -Southern Oscillation
GEF1100 ENSO: El Niño -Southern Oscillation Ada Gjermundsen Oktober 2017 Teleconnections El Niño-Southern Oscillation (ENSO): Periodisk variasjon (hvert 2-7 år) i havoverflatetemperaturer (El Niño) og
DetaljerKapittel 5 Skydannelse og Nedbør
Kapittel 5 Skydannelse og Nedbør Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Typer termodynamiske prosesser Vi skiller mellom to type termodynamiske prosesser i meteorologi. Adiabatiske prosesser: Ingen
DetaljerGrunnleggende meteorologi og oseanografi for seilere
Grunnleggende meteorologi og oseanografi for seilere Presentasjon First 40 seilere, Son 4. februar 2009 Dette er Meteorologisk institutt Jan Erik Johnsen Kristen Gislefoss Sofia Jarl Windjusveen Andersen
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 8. oktober 2015 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet
DetaljerLØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8
LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 REVIEW QUESTIONS: 1 Beskriv én-celle og tre-celle-modellene av den generelle sirkulasjonen Én-celle-modellen: Solen varmer opp ekvator mest konvergens. Luften stiger og søker
DetaljerUniversitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi
Side 1 av 5 (GEOF100) Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi Fredag 6. desember 2013, kl. 09:00-14:00 Hjelpemidler:
DetaljerKapittel 6 Trykk og vind
Kapittel 6 Trykk og vind Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Newtons 2. lov For å forstå hvorfor vi har vinder starter vi med Newtons andre lov sier at akselerasjonen til et legeme er direkte proporsjonal
DetaljerGEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 7
GEF1100 - Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 7 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 - Geostrofisk balanse a) Vi har geostrofisk balanse, fẑ u = 1 ρ p Hvilke krefter er i balanse? Svar: Corioliskraften
DetaljerGEO1030: Løsningsforslag kap. 9 og 14
GEO1030: Løsningsforslag kap. 9 og 14 Sara M. Blichner October 16, 2017 Kapittel 9 Review questions: 1 Hva er kravene for at et område skal kunne være et opphavsområde for luftmasser (source region)? Det
DetaljerLØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 4
ØSNINGSFORSAG, KAPITTE 4 REVIEW QUESTIONS: 1 va er partialtrykk? En bestemt gass sitt partialtrykk er den delen av det totale atmosfæretrykket som denne gassen utøver. Totaltrykk = summen av alle gassenes
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Navn : _FASIT UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveiseksamen i: GEF 1000 Klimasystemet Eksamensdag: Tirsdag 19. oktober 2004 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet
DetaljerKapittel 7 Atmosfærisk Sirkulasjon
Kapittel 7 Atmosfærisk Sirkulasjon Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Lengdeskalaer for atm. sirkulasjon Atmosfærisk sirkulasjon oppstår på forskjellige lengde og tidsskalaer i atmosfæren. Som regel
DetaljerKORTFATTET løsningsforslag (Forventer mer utdypende
KORTFATTET løsningsforslag (Forventer mer utdypende svar på del 2). DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice) Oppgave 1 Hvilken av følgende variable vil generelt IKKE avta med høyden i troposfæren? a)
DetaljerMETEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden)
METEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden) I bunn og grunn Bli kjent med de store linjene i boka METEROLOGI I PRAKSIS for oss hobbyflygere! Spørsmål
DetaljerMET-kompendium. Atmosfærens stabilitet Fronter Skyer. Utarbeidet av Morten Rydningen
MET-kompendium Atmosfærens stabilitet Fronter Skyer Utarbeidet av Morten Rydningen Atmosfærens stabilitet Det er luftens temperatur som gir oss vind og vær. Luften varmes opp av bakken, bakken varmes opp
DetaljerMetorologi for PPL-A. Del 3 Tåke-nedbør-synsvidde-ising-vind Foreleser: Morten Rydningen. Met dag 3 r5
Metorologi for PPL-A Del 3 Tåke-nedbør-synsvidde-ising-vind Foreleser: Morten Rydningen Met dag 3 r5 Tåke Tåke er egentlig skyer som ligger på bakken/havflaten Består av små vanndråper, mindre enn 1/100
DetaljerVegmeteorologi og beslutningsstøtte
Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite? Hvordan kan jeg
DetaljerLøsningsforslag nr.4 - GEF2200
Løsningsforslag nr.4 - GEF2200 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 - Definisjoner og annet pugg s. 375-380 a) Hva er normal tykkelse på det atmosfæriske grenselaget, og hvor finner vi det? 1-2 km. fra bakken
DetaljerLærer Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn
Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn Klassen deles inn i grupper på ca. 3 personer. Hver gruppe får utdelt hver sitt temaløypehefte med oppgaver når de ankommer VilVite. Elevark skal være printet ut
DetaljerLøsningsforslag: Gamle eksamner i GEO1030
Løsningsforslag: Gamle eksamner i GEO1030 Sara Blihner Deemer 1, 2017 Eksamen 2003 Oppgave 1 a Termodynamikkens første hovedsetning: H: varme tilført/tatt ut av systemet. p: trykket. H = p α + v T (1)
DetaljerLøsningsforslag: oppgavesett kap. 9 (1 av 3) GEF2200
Løsningsforslag: oppgavesett kap. 9 ( av 3) GEF s.m.blichner@geo.uio.no Oppgave - Denisjoner og annet pugg s. 375-38 a) Hva er normal tykkelse på det atmosfæriske grenselaget, og hvor nner vi det? ˆ -
DetaljerVegmeteorologi og beslutningsstøtte
Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Vær i Norge Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite? Hvordan
DetaljerVestlandsregnet - blir det våtere enn før?
Vestlandsregnet - blir det våtere enn før? Ellen Viste, Asgeir Sorteberg og Tore Furevik Nevn Bergen, og folk tenker på været. På regnet. Alle vet at det regner i Bergen. Men hvorfor gjør det det? Og regner
DetaljerOppgavesett nr.5 - GEF2200
Oppgavesett nr.5 - GEF2200 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 a) Den turbulente vertikalfluksen av følbar varme (Q H ) i grenselaget i atmosfæren foregår ofte ved turbulente virvler. Hvilke to hovedmekanismer
DetaljerGEO1030: Løsningsforslag kap. 7 og 8
GEO1030: Løsningsforslag kap. 7 og 8 Sara M. Blichner September 28, 2017 Kapittel 7 Review questions 1 Hva bestemmer terminalhastigheten til fallende skydråper og regndråper? Forholdet mellom tyngdekraften
DetaljerNorsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011. Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær:
Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011 Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær: Avrenning særlig sterkt regn og snøsmelting Avrenning fra vanlig regn
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO HJEMMEEKSAMEN: GEO 1030 Vind, strøm og klima Atmosfæredelen Basert på undervisningen etter utvalgte deler av Aguado & Burt: Weather and Climate, 7th edition UTDELES: 26. oktober 2016,
DetaljerNOEN BEGREP: Husk at selv om det regner på bakken der du er kan relativt luftfuktighet være lavere enn 100%.
Vær/klima parametere Begrepsforklaring Kestrel- Winge Våpen as NOEN BEGREP: Teksten under er ment å gi en praktisk innføring i enkle begrep som relativ fuktighet, duggpunkttemperatur og en del andre parametere
DetaljerLØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3
LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer
DetaljerVegmeteorologi og beslutningsstøtte
Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite? Hvordan kan jeg
DetaljerKapittel 3 Temperatur
Kapittel 3 Temperatur Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Varmeoverføring og temperaturforandring I boka står det lite om hvordan varmeoverføring og temperaturforandringer henger sammen, men her
DetaljerVegmeteorologi og beslutningsstøtte
Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite? Hvordan kan jeg
DetaljerRegneoppgaver i GEOF110 Innføring i atmosfærens og havets dynamikk
Regneoppgaver i GEOF110 Innføring i atmosfærens og havets dynamikk Dato 17. januar 2014 Oppgavegjennomgang, i hovedsak, fredager kl. 1015-1200 i Auditorium 105 helge.drange@gfi.uib.no 1. Polare koordinater
DetaljerGlobale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet
Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk
DetaljerVegmeteorologi.
Vegmeteorologi stine.mikalsen@vegvesen.no Vær i Norge Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite?
DetaljerTeori til trinn SP 1
Teori til trinn SP 1 Tema: Trekkraft, stabilitet, manøvrering, mikrometeorologi og regelverk. SP 1 - Bakkeglidning SP 2 - Høydeglidning Aerodynamikk og praktisk flygning Trekkraft, stabilitet, manøvrering,
DetaljerGEO1030 høsten 2016: Løsningsforslag til hjemmeeksamen 1
GEO1030 høsten 2016: Løsningsforslag til hjemmeeksamen 1 October 28, 2016 OPPGAVE 1 Forskjellen mellom variable og permanente gasser er hvor mye andelen de utgjør av atmosfæren varierer i tid og rom. Permanente
DetaljerGEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6
GEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6 Sara M. Blichner September 15, 2016 Kapittel 5 Critical thinking 1. Alkohol har lavere kokepunkt enn vann (78,4 C mot 100 C for vann) og dermed fordamper alkoholen
DetaljerGEF1100 Klimavariabilitet
GEF1100 Klimavariabilitet Ada Gjermundsen Oktober 2017 Klimavariabilitet Klimavariabilitet: langtids variasjoner eller endringer i gjennomsnittstilstanden intraseasonal climate variability: månedlige variasjoner
DetaljerVegmeteorologi Vær i Norge. Innhold
Vegmeteorologi stine.mikalsen@vegvesen.no Vær i Norge Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite?
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
1 UNIVERSITETET I OSLO FASIT TIL HJEMMEEKSAMEN: GEO 1030 Vind, strøm og klima Atmosfæredelen Basert på undervisningen etter utvalgte deler av Aguado & Burt: Weather and Climate, 3rd edition UTDELT: 1.
DetaljerGEF1100 Oppsummering kapittel 6, 7 og 8
GEF1100 Oppsummering kapittel 6, 7 og 8 Ada Gjermundsen Oktober 2017 Oppsummering kapittel 6 Eulersk derivert: (forankret i rom) C t Lagransk derivert: (følger strømmen) DC Dt = C t Figure: http://earthobservatory.
DetaljerGEF1100: kapittel 8. Ada Gjermundsen. Oktober 2017
GEF1100: kapittel 8 Ada Gjermundsen Oktober 2017 Midtveis eksamen Pensum: Til og med kap 6. Midtveiseksamen blir denne gang uten flervalgsoppgaver. Det blir både teorispørsmål og regneoppgaver. Tillatte
DetaljerQuiz fra kapittel 4. Convection. Høsten 2016 GEF Klimasystemet
Convection Høsten 2016 4.3.1 The adiabatic lapse rate (in unsaturated air) 4.3.2 Potential temperature 4.5.2 Saturated adiabatic lapse rate 4.5.3 Equivalent potential temperature Spørsmål #1 Hva stemmer
DetaljerDypdykk: sounding DUGGPUNKTS- TEMPERATUR FORVENTET LUFT- TEMPERATUR
Dypdykk: sounding DUGGPUNKTS- TEMPERATUR FORVENTET LUFT- TEMPERATUR Elin A. Hansen Sist oppdatert: 24.09.2017 200 300 400 500 600 Isobar Trykk (mb) - 40-30 - 20 Isoterm ( C) Temperatur 270 20 24 28 Våt-adiabat
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
DetaljerFJELLFLYGING. Brief for BFK 19.feb.07
FJELLFLYGING Brief for BFK 19.feb.07 Agenda - Generelt - Meteorologi - Vind og terreng analyse - Fjellflyging generelt - Fjellflygings teknikker Introduksjon til Fjellflyging - Hva er viktig: - Forstå
DetaljerDet matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2200 Eksamensdag: 14. Juni 2013 Tid for eksamen: 09.00-12.00 Oppgavesettet er på 4 sider + Vedlegg 1 (1 side) Vedlegg 1: Sondediagram
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 9. oktober 2014 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet
DetaljerVinterdrift jfcldi&feature=share
Vinterdrift http://www.youtube.com/watch?v=g6uer jfcldi&feature=share Drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Stine Mikalsen/Øystein Larsen Innhold Kapittel
DetaljerQuiz fra kapittel 5. The meridional structure of the atmosphere. Høsten 2015 GEF1100 - Klimasystemet
The meridional structure of the atmosphere Høsten 2015 5.1 Radiative forcing and temperature 5.2 Pressure and geopotential height 5.3 Moisture 5.4 Winds Spørsmål #1 Ta utgangspunkt i figuren under. Hva
DetaljerDet matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2200 Eksamensdag: 19. mars 2018 Tid for eksamen: 14.30-16.30 Oppgavesettet er på 3 sider Vedlegg: Sondediagram Tillatte
DetaljerArktiske værfenomener
Arktiske værfenomener HMS-utfordringer i Nordområdene Helge Tangen, Regiondirektør Vervarslinga for Nord-Norge 24-25 mars 2014 Innhold Litt om Meteorologisk institutt i nord Arktisk vær Hvordan løser vi
DetaljerHvordan kan det globale vindsystemet påvirke flom og tørke?
Hvordan kan det globale vindsystemet påvirke flom og tørke? Fagpedagogisk dag 29. oktober 2015 Irene Brox Nilsen i.b.nilsen@geo.uio.no Atmosfæremodellen CCSM, National Center for Atmospheric Research,
Detaljerno. 14/2013 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Oslo, 09.07.2013 MET info Ekstremværrapport Hendelse: Geir, 21.06.2013
MET info no. 14/2013 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Oslo, 09.07.2013 Ekstremværrapport Hendelse: Geir, 21.06.2013 Sammendrag Geir satte ikke noen absolutte nedbørrekorder dette døgnet, men flere stasjoner
DetaljerMeteorologi for PPL. Morten Rydningen SFK 1. Met dag 2 r8
Morten Rydningen Meteorologi for PPL Met dag 2 r8 SFK 1 SFK 2 Meteorologi. Del 2 Repetisjon fra del 1 Oppvarming og stabilitetsforhold Skyer torden SFK 3 Repetisjon fra del 1. Jorden og atmosfæren Luftstrømninger
DetaljerEKSTREMVÆR - HVA KAN VI VENTE OSS? ANNE BRITT SANDØ Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret
EKSTREMVÆR - HVA KAN VI VENTE OSS? ANNE BRITT SANDØ Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret Klimakonferansen for fiskeri- og havbruksnæringen, Trondheim 17.-18. November 2015 Norsk klimaservicesenter
DetaljerLøsningsforslag: Gamle eksamner i GEO1030
Løsningsforslag: Gamle eksamner i GEO1030 Sara Blihner Deemer 8, 2016 Eksamen 2003 Oppgave 1 a Termoynamikkens første hovesetning: H: varme tilført/tatt ut av systemet. p: trykket. H = p α + v T (1) α:
DetaljerLøsningsforslag: oppgavesett kap. 9 (2 av 3) GEF2200
Løsningsforslag: oppgavesett kap. 9 (2 av 3) GEF2200 s.m.blichner@geo.uio.no Oppgave 1 a) Den turbulente vertikaluksen av følbar varme (Q H ) i grenselaget i atmosfæren foregår ofte ved turbulente virvler.
DetaljerObligatorisk oppgave 1
Obligatorisk oppgave 1 Oppgave 1 a) Trykket avtar eksponentialt etter høyden. Dette kan vises ved å bruke formlene og slik at, hvor skalahøyden der er gasskonstanten for tørr luft, er temperaturen og er
DetaljerMIDTVEISEKSAMEN I GEF 1000 KLIMASYSTEMET TORSDAG
MIDTVEISEKSAMEN I GEF 1000 KLIMASYSTEMET TORSDAG 23.10.2003 Det er 17 oppgaver, fordelt på 5 sider. 1) Hvilken av følgende påstander er riktig? a) Vanndamp er den nestviktigste drivhusgassen. b) Vanndamp
DetaljerRepetisjonsoppgaver GEF1100
Repetisjonsoppgaver GEF1100 2014 g Tyngdeakselerasjonen 9.81 m/s 2 Ω Jordas vinkelfart 7.27 10 5 s 1 R Gasskonstanten for tørr luft 287.05 J/(K kg) c p Spesifikk varmekapasitet for luft ved konstant trykk
DetaljerLavtrykksutløper (Tråg)
1 Høytrykk Høytrykkskil (Rygg) Lavtrykk Lavtrykksutløper (Tråg) Sadelpunkt Front systemer 2 Høytrykk: Isobarene relativt langt fra hverandre Svak vind Blåser med klokka (clockwise) på den nordlige halvkule
DetaljerQuiz fra kapittel 1. Characteristics of the atmosphere. Høsten 2016 GEF Klimasystemet
Characteristics of the atmosphere Høsten 2016 1.2 Chemical composition of the atmosphere 1.3 Physical properties of air Spørsmål #1 Hva stemmer IKKE om figuren under? a) Den viser hvordan konsentrasjonen
DetaljerRepetisjonsforelsening GEF2200
Repetisjonsforelsening GEF2200 Termodynamikk TD. Førstehovedsetning. dq=dw+du Nyttige former: dq = c v dt + pdα dq = c p dt αdp Entalpi (h) h = u+pα dh = c p dt v/konstant trykk (dp=0) dq=dh Adiabatiske
DetaljerOppgaver i GEOF100, høst 2014
Oppgaver i GEOF100, høst 2014 Gjennomgang mandag 1. sep kl 1215-14 i Foredragssal 200, og tirsdag 2. sep kl 1215-14 i Auditorium 105 Helge Drange Geofysisk institutt 1. Forskjellen i havnivå mellom to
DetaljerFAKTA 06/2017 Skredvær
FAKTA 06/2017 NVE forvalter landets vann- og energiressurser, varsler naturfarer og forebygger flom- og skredskader. Vi har hovedkontor i Oslo og regionkontor i Narvik, Trondheim, Hamar, Førde og Tønsberg.
Detaljera. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen:
Oppgave 1 a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen: pz ( ) = p e s z/ H Der skalahøyden H er gitt ved H=RT/g b. Anta at bakketrykket
DetaljerHva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?
WWW.BJERKNES.UIB.NO Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? av Tore Furevik & Helge Drange Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen Seminar CTIF NORGE, klima og
DetaljerEKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg
EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg MULIGE SAMMENHENGER MELLOM ØKT DRIVHUSEFFEKT OG EKSTREMVÆR OBSERVERTE FORANDRINGER I EKSTREMVÆR FREMTIDIGE SCENARIER USIKKERHETER HVOR MYE HAR
DetaljerGrunnleggende værvarsling
Offshore værvarsler Introduksjon StormGeo er et internasjonalt selskap som leverer værtjenester til kunder over hele verden. Vi har hovedkontor i Bergen, i tillegg har vi kontor i Stockholm, København,
DetaljerKlimatilpasning tenke globalt og handle lokalt
Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt helge.drange@gfi.uib.no Observerte endringer di CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (millionde eler) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 mill
DetaljerGEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 9
GEF1100 - Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 9 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 a) Når vi studerer havet, jobber vi ofte med følgende variable: tetthet, trykk, høyden til havoverflaten, temperatur,
DetaljerLufttrykket over A vil være høyere enn lufttrykket over B for alle høyder, siden temperaturen i alle høyder over A er høyere enn hos B.
Oppgave 1 a) Trykket i atmosfæren avtar eksponentialt med høyden. Trykket er størst ved bakken, og blir mindre jo høyere opp i atmosfæren vi kommer. Trykket endrer seg etter formelen p = p s e (-z/ H)
DetaljerKlimautfordringen globalt og lokalt
Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter Numerisk modellering xx(fortid,
DetaljerSOMMER AV: KNUT PETTER RØNNE, FOTO: FRODE PEDERSEN
SOMMER VÆRET eller Med Norge på sidelinjen i fotball-vm, seiler været opp som sommerens store samtaleemne her hjemme. Som alltid. Men hva vet du egentlig om været? Hva er vær? Vær med på Båtlivs værguide.
DetaljerVær og temperatur. Nivå 2.
PP-presentasjon 6 Vær og temperatur. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 Når det er varmt, fordamper vann. Vann går over til vanndamp. Den varme lufta går oppover der lufta er
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 11. desember 2014 Tid for eksamen: 9:00 13:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEO1030 Eksamensdag: 9. desember, 2016 Tid for eksamen: 9-13 Oppgavesettet er på: 3 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:
DetaljerUkesoppgaver GEF1100
Ukesoppgaver GEF1100 uke 46, 2014 Oppgave 1 Figur 11.2 i læreboka (Atmosphere, Ocean and Climate Dynamics) viser leddene i energibalansen på havoverflaten (likning (11-5) i læreboka). a) Hvilke prosesser
DetaljerHva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?
Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste
DetaljerQuiz fra kapittel 4. Convection. Høsten 2015 GEF1100 - Klimasystemet
Convection Høsten 2015 4.3.1 The adiabatic lapse rate (in unsaturated air) 4.3.2 Potential temperature 4.5.2 Saturated adiabatic lapse rate 4.5.3 Equivalent potential temperature Spørsmål #1 Hva stemmer
DetaljerKlima og vær i Nittedal Klimaendringer. av Knut Harstveit
Klima og vær i Nittedal Klimaendringer av Knut Harstveit Innhold Generelt om vær og klima Litt teori Tåkeforhold og lokalklima i Nittedal Observerte dataserier av Temperatur Nedbør Snø Temperaturen i Nittedal
DetaljerDet matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2200 Eksamensdag: 14. Juni 2013 Tid for eksamen: 09.00-12.00 Oppgavesettet er på 4 sider + Vedlegg 1 (1 side) Vedlegg 1: Sondediagram
DetaljerBerit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved Vervarslinga på Vestlandet berit.hagen@met.no; anne.solveig.andersen@met.
Ekstremvær Ekstremvær på i Vestlandet Trøndelag Erfaringer Ekstremvær og trender og hvordan tolke disse Fagseminar i Steinkjer 8. november 2012 Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Kandidatnr. UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midttermineksamen i: GEF1000 Eksamensdag: 8. oktober 2007 Tid for eksamen: 09:00-12:00 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg:
DetaljerMÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember 2010
MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING 21 Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene. Kald, vindstille og stabil luft medførte høye konsentrasjonene av
DetaljerSe teoriboka s Dypdykk: sounding FORVENTET LUFT- TEMPERATUR DUGGPUNKTS- TEMPERATUR
Se teoriboka s. 142-146 Dypdykk: sounding DUGGPUNKTS- TEMPERATUR FORVENTET LUFT- TEMPERATUR Elin A. Hansen Sist oppdatert: 01.05.2018 Kalkulator: link En sounding dekker den delen av atmosfæren hvor skyer
DetaljerVegmeteorologi og beslutningsstøtte. Kapittel E - Beslutningsstøtte
Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Kapittel E - Beslutningsstøtte 1 Innhold i presentasjon Generelt om vær og vegmeteorologi Hjelpemidler i vinterdriften - Klimastasjoner - Produkter fra met.no -Lokalkunnskap
DetaljerTEORIHEFTE PARAGLIDING METEOROLOGI OG AERODYNAMIKK. Av Roger Larsen og Vidar Larsen
TEORIHEFTE PARAGLIDING METEOROLOGI OG AERODYNAMIKK Av Roger Larsen og Vidar Larsen TEORI PP2 SIDE 2 INNHOLD 1 METEOROLOGI 4 1.1 HVA LAGER VÆRET 5 1.2 HØYTRYKK OG LAVTRYKK 6 1.2.1 Luftrykk 6 1.2.2 Høytrykk
DetaljerLitt om flyværet i Troms Tromsø flyklubb 19. mars 2013
Litt om flyværet i Troms Tromsø flyklubb 19. mars 2013 Statsmeteorolog Sjur Wergeland, sjurw@met.no, Tromsø 19. mars 2013 Polarfronten H Azorerhøytrykket Vintervær i Nord-Norge Bestemmende faktorer Polare
DetaljerGlobal oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB
Global oppvarming følger for vær og klima Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Hovedbudskap Holde fast på hva vi vet sikkert: at konsentrasjonen av drivhusgasser øker og at dette skyldes menneskers
DetaljerKlimautfordringen globalt og lokalt
Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2015, 7.3 milliarder Geofysisk institutt Data: U.S. Universitetet Census
DetaljerKlimavariasjoner og -endring
Klimavariasjoner og -endring helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner Lufttemperatur Havtemperatur Havnivå 2008 2009 2010 2011 2012 For 100 år siden (1903-1912) Siste tiår (2003-2012) Endring av varmeinnhold
Detaljer