Kapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner"

Transkript

1 Kapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB

2 Luftmasser Luftmasser kan klassifiseres basert på temperatur og fuktighet. Temperaturen til en luftmasse blir definert som enten arktisk, polar,tropisk eller ekvatorial (arktisk luft er den kaldeste og tropisk og ekvatorial den varmeste). Fuktinnholdet til en luftmasse defineres som enten Maritim (fuktig) eller Kontinental (tørr). Temperatur og fuktighetsklassifikasjonen kan så brukes i kombinasjon F. eks: kontinental arktisk luftmasse ( kald og tørr).

3 Luftmasser Arktisk (A) Polar (P) Tropisk (T) ca cp ct Ekvatorial (E) Kontinental (c) Svært kald, tørr, stabil Kald, tørr, stabil Svært varm, tørr, ustabil nær bakken, stabil lenger opp Maritim (m) mp mt me Kjølig, fuktig, ustabil Varm, fuktig, ustabil Varm, svært fuktig, ustabil

4 Luftmasser

5 Synoptiske Fronter Fronter dannes der luftmasser med ulik tetthet (som oftest ulik temperatur) kommer i kontakt med hverandre. Grenseflaten mellom de to luftmassene kalles en frontflate. Fronter i atmosfæren er karakterisert ved: Skarpe horisontale temperaturforandringer Skarp kontrast i duggpunktstemperatur Forandring i vindretning Knekk i isobarene

6 Synoptiske Fronter Stasjonær front Ingen bevegelse Kald front - En front der kald luft overtar for varm Varm front En front der varm luft overtar for kald Okkludert front - En front der den kalde fronten har tatt igjen den varme Meteorologisk tegn

7 Synoptiske Fronter Typisk dele av luftmasser i et lavtrykk med en kaldfront i sørlig del av den nordlige kalde vinden og en varmfront i nordlige del av den varme sørlige vinden

8

9 Kald Front Kald front - En front som løfter varm og fuktig luft opp langs fronten (konveksjon). Ustabil luft bak fronten (kald luft over varm overflate)

10 Kaldfrontpassasje Trykk Temperatur og Duggpunktstemperatur Vindhastighet Vindretning

11 Varm Front Varm front Varm luft (mindre tetthet) glir over kald luft og gir store områder med stratiforme skyer. Stabil luft bak fronten (varm luft over kald overflate)

12 Varm Front passasje Trykk Temperatur og Duggpunktstemperatur Vindhastighet Vindretning

13 Okkludert Front Okkludert front - Kaldfronter beveger seg ofte raskere enn varmfronter og vi kan få en okklusjon der den kalde fronten har tatt igjen den varme. Varm luft skyves opp av kaldfronten og skysystemene over varm og kaldfronten smeltes sammen.

14 Okkludert Front

15 Okkludert Frontpassasje Trykk Temperatur og Duggpunktstemperatur Vindhastighet Vindretning

16 Stasjonær Front Stasjonær front - Grense mellom kalde og varme luftmasser, ingen bevegelse. Ofte forløper for en kald eller varmfront. Svak vind og ofte lite skyer

17 Ekstratropiske lavtrykk Ekstratropiske lavtrykk er lavtrykk på synoptisk skala. De skiller seg fra lavtrykkssystemer som oppstår i tropiske og polare strøk ved at de er knyttet opp til fronter og horisontale temperaturgradienter i områder kjent som barokline soner. «Ekstratropisk» betyr utenfor tropene dvs på midlere breddegrader. Vanligvis mellom 30 og 60 nord eller sør for ekvator Områder med ekstratropiske lavtrykk

18 Områder med ekstratropiske lavtrykk Hovedregionen for lavtryksaktiviteten på nordlige halvkule er over hav med to hovedstormbaner over nordlige Stillehavet og Nord Atlanteren.

19 Fordeling av nedbør og vanndamp i et lavtrykk NEDBØR VANNDAMP (WVP) L L

20 Fordeling av vind rundt et lavtrykk VIND L

21 Den Norske Syklonmodellen Den Norske Syklonmodellen (polarfront teorien) er en generell beskrivelse av utvikling av et lavtrykk som skyldes horisontale temperaturkontraster (også kalt baroklin utvikling). Utviklet ved Bergensskolen i meteorologi mellom 1. og 2. verdenskrig. V. Bjerknes, J. Bjerknes, H. Solberg, T. Bergeron, C.-G. Rossby, S. Petterssen, E. Palmén og C. L. Godske

22 Den Norske Syklonmodellen Nedbør Stasjonær front: Utviklingen starter med en front som opprettholdes av f.eks. et høytrykk på hver side. Syklogenese: Den kalde luft fra nord og varme fra sør kan under de rette atmosfæriske betingelsen gi en tilt av den stasjonære fronten. Parallelt begynner luftmassene å sirkulere mot klokken på den nordlige halvkule som følge av Coriolis-kraften Modent stadium: Vi får kaldluftsadveksjon til venstre og varmluftsadveksjon til høyre for lavtrykket. Dette gir en knekk på isobaren. Varm luft heves opp vha. konvergens i lavtrykket.

23 Den Norske Syklonmodellen Nedbør Tidlig okklusjon: Kaldfronten vil ta igjen varmfronten (hvorfor er et kompleks spørsmål som skyldes både forskjellige vindhastigheter i høyden forskjellig stabilitet nær bakken) Framskreden oklusjon: Ettersom kaldfronten tar igjen varmfronten vil den kutte av varmluftstransporten og Den horisontale temperaturforskjellen vil ikke kunne opprettholdes. Lavtrykket vil svekkes. Varmsektor løftes over bakken. I siste fase av vil lavtrykket bevege seg vekk fra frontsonen (cut-off low)

24 Skyinndeling gjennom en kald og varmfront

25 Trykk ved havnivå og i ca5000 m L

26 Temperatur i nedre troposfære Kalde luftmasser L Varme luftmasser

27 Den Norske Syklonmodellen Hvordan blir lavtrykkene mer intense? Lavtrykkene får energien sin fra potensiell energi som går over til kinetisk energi. Intensivering av lavtrykk er relativt kompliser. Men innebærer ofte kald nedsynkende luft og varm oppadstigende luft som under visse forutsetninger gir redusert potensiell energi til fordel for økt kinetisk energi. Alternativt kan latent varmefrigjøring (nedbør) i varm sektor (mellom varm og kaldfronten) gir oppadstigende varm luft og lavere trykk ved bakken.

28 Lavtrykk og jetstrømmen En viktig faktor i utviklingen av ekstratropiske lavtrykk er hvordan lavtrykssenteret ved bakken er lokalisert i forhold til bølgene på jetstrømmen. I disse bølgene dannes konvergente og divergente luftstrømmer pga sammentrykking og utviding av avstanden mellom isobarene.

29 Lavtrykk og jetstrømmen For at et lavtrykk skal kunne få lavere trykk må det kunne kvitte seg med masse raskere enn det blir fylt igjen ved at luft strømmer mot lavtrykket. For at dette skal skje bør senter av lavtrykket ligge i en sone med divergerende luft i høyden. Det betyr at lavtrykket i høyden bør ligge vest for lavtrykket ved bakken

Meteorologi for PPL-A

Meteorologi for PPL-A Meteorologi for PPL-A Del 4 Synoptisk meteorologi og klimatologi Foreleser: Morten Rydningen Met dag 4 r6 Synoptisk meteorologi Sammenfatning av et større innhold slik at det blir oversiktlig. SFK 3 Havarirapport/gruppeoppgave

Detaljer

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 8

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 8 GEF1100 - Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 8 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 a) Basert på Figur 5.5 i boka (Figur 1 i dette dokumentet), hvorfor trenger vi en meridional sirkulasjon? Svar: Basert

Detaljer

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7.

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7. METEOROLOGI 1 1. Atmosfæren 2. Internasjonal Standard Atmosfære 3. Tetthet 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling 6. Isobarer 7. Fronter 8. Høydemåler innstilling 2 Luftens sammensetning: Atmosfæren

Detaljer

DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice)

DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice) DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice) Oppgave 1 Hvilken av følgende variable vil generelt IKKE avta med høyden i troposfæren? a) potensiell temperatur b) tetthet c) trykk d) temperatur e) konsentrasjon

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 6

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 6 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 6 REVIEW QUESTIONS: 1 Beskriv fire mekanismer som gir løftet luft og dermed skydannelse Orografisk løfting over fjell. Frontal-løfting (varmfronter og kaldfronter) Konvergens.

Detaljer

Kapittel 5 Skydannelse og Nedbør

Kapittel 5 Skydannelse og Nedbør Kapittel 5 Skydannelse og Nedbør Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Typer termodynamiske prosesser Vi skiller mellom to type termodynamiske prosesser i meteorologi. Adiabatiske prosesser: Ingen

Detaljer

Grunnleggende meteorologi og oseanografi for seilere

Grunnleggende meteorologi og oseanografi for seilere Grunnleggende meteorologi og oseanografi for seilere Presentasjon First 40 seilere, Son 4. februar 2009 Dette er Meteorologisk institutt Jan Erik Johnsen Kristen Gislefoss Sofia Jarl Windjusveen Andersen

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 8. oktober 2015 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 REVIEW QUESTIONS: 1 Beskriv én-celle og tre-celle-modellene av den generelle sirkulasjonen Én-celle-modellen: Solen varmer opp ekvator mest konvergens. Luften stiger og søker

Detaljer

Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi

Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi Side 1 av 5 (GEOF100) Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi Fredag 6. desember 2013, kl. 09:00-14:00 Hjelpemidler:

Detaljer

Kapittel 6 Trykk og vind

Kapittel 6 Trykk og vind Kapittel 6 Trykk og vind Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Newtons 2. lov For å forstå hvorfor vi har vinder starter vi med Newtons andre lov sier at akselerasjonen til et legeme er direkte proporsjonal

Detaljer

METEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden)

METEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden) METEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden) I bunn og grunn Bli kjent med de store linjene i boka METEROLOGI I PRAKSIS for oss hobbyflygere! Spørsmål

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 4

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 4 ØSNINGSFORSAG, KAPITTE 4 REVIEW QUESTIONS: 1 va er partialtrykk? En bestemt gass sitt partialtrykk er den delen av det totale atmosfæretrykket som denne gassen utøver. Totaltrykk = summen av alle gassenes

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Navn : _FASIT UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveiseksamen i: GEF 1000 Klimasystemet Eksamensdag: Tirsdag 19. oktober 2004 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet

Detaljer

MET-kompendium. Atmosfærens stabilitet Fronter Skyer. Utarbeidet av Morten Rydningen

MET-kompendium. Atmosfærens stabilitet Fronter Skyer. Utarbeidet av Morten Rydningen MET-kompendium Atmosfærens stabilitet Fronter Skyer Utarbeidet av Morten Rydningen Atmosfærens stabilitet Det er luftens temperatur som gir oss vind og vær. Luften varmes opp av bakken, bakken varmes opp

Detaljer

Metorologi for PPL-A. Del 3 Tåke-nedbør-synsvidde-ising-vind Foreleser: Morten Rydningen. Met dag 3 r5

Metorologi for PPL-A. Del 3 Tåke-nedbør-synsvidde-ising-vind Foreleser: Morten Rydningen. Met dag 3 r5 Metorologi for PPL-A Del 3 Tåke-nedbør-synsvidde-ising-vind Foreleser: Morten Rydningen Met dag 3 r5 Tåke Tåke er egentlig skyer som ligger på bakken/havflaten Består av små vanndråper, mindre enn 1/100

Detaljer

Kapittel 7 Atmosfærisk Sirkulasjon

Kapittel 7 Atmosfærisk Sirkulasjon Kapittel 7 Atmosfærisk Sirkulasjon Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Lengdeskalaer for atm. sirkulasjon Atmosfærisk sirkulasjon oppstår på forskjellige lengde og tidsskalaer i atmosfæren. Som regel

Detaljer

Løsningsforslag nr.4 - GEF2200

Løsningsforslag nr.4 - GEF2200 Løsningsforslag nr.4 - GEF2200 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 - Definisjoner og annet pugg s. 375-380 a) Hva er normal tykkelse på det atmosfæriske grenselaget, og hvor finner vi det? 1-2 km. fra bakken

Detaljer

Lærer Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn

Lærer Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn Klassen deles inn i grupper på ca. 3 personer. Hver gruppe får utdelt hver sitt temaløypehefte med oppgaver når de ankommer VilVite. Elevark skal være printet ut

Detaljer

KORTFATTET løsningsforslag (Forventer mer utdypende

KORTFATTET løsningsforslag (Forventer mer utdypende KORTFATTET løsningsforslag (Forventer mer utdypende svar på del 2). DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice) Oppgave 1 Hvilken av følgende variable vil generelt IKKE avta med høyden i troposfæren? a)

Detaljer

Løsningsforslag: Gamle eksamner i GEO1030

Løsningsforslag: Gamle eksamner i GEO1030 Løsningsforslag: Gamle eksamner i GEO1030 Sara Blihner Deemer 1, 2017 Eksamen 2003 Oppgave 1 a Termodynamikkens første hovedsetning: H: varme tilført/tatt ut av systemet. p: trykket. H = p α + v T (1)

Detaljer

Vegmeteorologi og beslutningsstøtte

Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite? Hvordan kan jeg

Detaljer

Løsningsforslag: oppgavesett kap. 9 (1 av 3) GEF2200

Løsningsforslag: oppgavesett kap. 9 (1 av 3) GEF2200 Løsningsforslag: oppgavesett kap. 9 ( av 3) GEF s.m.blichner@geo.uio.no Oppgave - Denisjoner og annet pugg s. 375-38 a) Hva er normal tykkelse på det atmosfæriske grenselaget, og hvor nner vi det? ˆ -

Detaljer

Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011. Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær:

Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011. Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær: Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011 Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær: Avrenning særlig sterkt regn og snøsmelting Avrenning fra vanlig regn

Detaljer

NOEN BEGREP: Husk at selv om det regner på bakken der du er kan relativt luftfuktighet være lavere enn 100%.

NOEN BEGREP: Husk at selv om det regner på bakken der du er kan relativt luftfuktighet være lavere enn 100%. Vær/klima parametere Begrepsforklaring Kestrel- Winge Våpen as NOEN BEGREP: Teksten under er ment å gi en praktisk innføring i enkle begrep som relativ fuktighet, duggpunkttemperatur og en del andre parametere

Detaljer

Oppgavesett nr.5 - GEF2200

Oppgavesett nr.5 - GEF2200 Oppgavesett nr.5 - GEF2200 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 a) Den turbulente vertikalfluksen av følbar varme (Q H ) i grenselaget i atmosfæren foregår ofte ved turbulente virvler. Hvilke to hovedmekanismer

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO HJEMMEEKSAMEN: GEO 1030 Vind, strøm og klima Atmosfæredelen Basert på undervisningen etter utvalgte deler av Aguado & Burt: Weather and Climate, 7th edition UTDELES: 26. oktober 2016,

Detaljer

Vegmeteorologi og beslutningsstøtte

Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Vær i Norge Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite? Hvordan

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer

Detaljer

Vegmeteorologi.

Vegmeteorologi. Vegmeteorologi stine.mikalsen@vegvesen.no Vær i Norge Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite?

Detaljer

GEO1030: Løsningsforslag kap. 7 og 8

GEO1030: Løsningsforslag kap. 7 og 8 GEO1030: Løsningsforslag kap. 7 og 8 Sara M. Blichner September 28, 2017 Kapittel 7 Review questions 1 Hva bestemmer terminalhastigheten til fallende skydråper og regndråper? Forholdet mellom tyngdekraften

Detaljer

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

Teori til trinn SP 1

Teori til trinn SP 1 Teori til trinn SP 1 Tema: Trekkraft, stabilitet, manøvrering, mikrometeorologi og regelverk. SP 1 - Bakkeglidning SP 2 - Høydeglidning Aerodynamikk og praktisk flygning Trekkraft, stabilitet, manøvrering,

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO 1 UNIVERSITETET I OSLO FASIT TIL HJEMMEEKSAMEN: GEO 1030 Vind, strøm og klima Atmosfæredelen Basert på undervisningen etter utvalgte deler av Aguado & Burt: Weather and Climate, 3rd edition UTDELT: 1.

Detaljer

Kapittel 3 Temperatur

Kapittel 3 Temperatur Kapittel 3 Temperatur Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Varmeoverføring og temperaturforandring I boka står det lite om hvordan varmeoverføring og temperaturforandringer henger sammen, men her

Detaljer

Regneoppgaver i GEOF110 Innføring i atmosfærens og havets dynamikk

Regneoppgaver i GEOF110 Innføring i atmosfærens og havets dynamikk Regneoppgaver i GEOF110 Innføring i atmosfærens og havets dynamikk Dato 17. januar 2014 Oppgavegjennomgang, i hovedsak, fredager kl. 1015-1200 i Auditorium 105 helge.drange@gfi.uib.no 1. Polare koordinater

Detaljer

GEO1030 høsten 2016: Løsningsforslag til hjemmeeksamen 1

GEO1030 høsten 2016: Løsningsforslag til hjemmeeksamen 1 GEO1030 høsten 2016: Løsningsforslag til hjemmeeksamen 1 October 28, 2016 OPPGAVE 1 Forskjellen mellom variable og permanente gasser er hvor mye andelen de utgjør av atmosfæren varierer i tid og rom. Permanente

Detaljer

Vegmeteorologi Vær i Norge. Innhold

Vegmeteorologi Vær i Norge. Innhold Vegmeteorologi stine.mikalsen@vegvesen.no Vær i Norge Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite?

Detaljer

GEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6

GEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6 GEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6 Sara M. Blichner September 15, 2016 Kapittel 5 Critical thinking 1. Alkohol har lavere kokepunkt enn vann (78,4 C mot 100 C for vann) og dermed fordamper alkoholen

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Dypdykk: sounding DUGGPUNKTS- TEMPERATUR FORVENTET LUFT- TEMPERATUR

Dypdykk: sounding DUGGPUNKTS- TEMPERATUR FORVENTET LUFT- TEMPERATUR Dypdykk: sounding DUGGPUNKTS- TEMPERATUR FORVENTET LUFT- TEMPERATUR Elin A. Hansen Sist oppdatert: 24.09.2017 200 300 400 500 600 Isobar Trykk (mb) - 40-30 - 20 Isoterm ( C) Temperatur 270 20 24 28 Våt-adiabat

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2200 Eksamensdag: 14. Juni 2013 Tid for eksamen: 09.00-12.00 Oppgavesettet er på 4 sider + Vedlegg 1 (1 side) Vedlegg 1: Sondediagram

Detaljer

FJELLFLYGING. Brief for BFK 19.feb.07

FJELLFLYGING. Brief for BFK 19.feb.07 FJELLFLYGING Brief for BFK 19.feb.07 Agenda - Generelt - Meteorologi - Vind og terreng analyse - Fjellflyging generelt - Fjellflygings teknikker Introduksjon til Fjellflyging - Hva er viktig: - Forstå

Detaljer

Vinterdrift jfcldi&feature=share

Vinterdrift  jfcldi&feature=share Vinterdrift http://www.youtube.com/watch?v=g6uer jfcldi&feature=share Drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Stine Mikalsen/Øystein Larsen Innhold Kapittel

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 9. oktober 2014 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet

Detaljer

Quiz fra kapittel 5. The meridional structure of the atmosphere. Høsten 2015 GEF1100 - Klimasystemet

Quiz fra kapittel 5. The meridional structure of the atmosphere. Høsten 2015 GEF1100 - Klimasystemet The meridional structure of the atmosphere Høsten 2015 5.1 Radiative forcing and temperature 5.2 Pressure and geopotential height 5.3 Moisture 5.4 Winds Spørsmål #1 Ta utgangspunkt i figuren under. Hva

Detaljer

no. 14/2013 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Oslo, 09.07.2013 MET info Ekstremværrapport Hendelse: Geir, 21.06.2013

no. 14/2013 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Oslo, 09.07.2013 MET info Ekstremværrapport Hendelse: Geir, 21.06.2013 MET info no. 14/2013 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Oslo, 09.07.2013 Ekstremværrapport Hendelse: Geir, 21.06.2013 Sammendrag Geir satte ikke noen absolutte nedbørrekorder dette døgnet, men flere stasjoner

Detaljer

Arktiske værfenomener

Arktiske værfenomener Arktiske værfenomener HMS-utfordringer i Nordområdene Helge Tangen, Regiondirektør Vervarslinga for Nord-Norge 24-25 mars 2014 Innhold Litt om Meteorologisk institutt i nord Arktisk vær Hvordan løser vi

Detaljer

Hvordan kan det globale vindsystemet påvirke flom og tørke?

Hvordan kan det globale vindsystemet påvirke flom og tørke? Hvordan kan det globale vindsystemet påvirke flom og tørke? Fagpedagogisk dag 29. oktober 2015 Irene Brox Nilsen i.b.nilsen@geo.uio.no Atmosfæremodellen CCSM, National Center for Atmospheric Research,

Detaljer

Meteorologi for PPL. Morten Rydningen SFK 1. Met dag 2 r8

Meteorologi for PPL. Morten Rydningen SFK 1. Met dag 2 r8 Morten Rydningen Meteorologi for PPL Met dag 2 r8 SFK 1 SFK 2 Meteorologi. Del 2 Repetisjon fra del 1 Oppvarming og stabilitetsforhold Skyer torden SFK 3 Repetisjon fra del 1. Jorden og atmosfæren Luftstrømninger

Detaljer

Løsningsforslag: oppgavesett kap. 9 (2 av 3) GEF2200

Løsningsforslag: oppgavesett kap. 9 (2 av 3) GEF2200 Løsningsforslag: oppgavesett kap. 9 (2 av 3) GEF2200 s.m.blichner@geo.uio.no Oppgave 1 a) Den turbulente vertikaluksen av følbar varme (Q H ) i grenselaget i atmosfæren foregår ofte ved turbulente virvler.

Detaljer

Repetisjonsoppgaver GEF1100

Repetisjonsoppgaver GEF1100 Repetisjonsoppgaver GEF1100 2014 g Tyngdeakselerasjonen 9.81 m/s 2 Ω Jordas vinkelfart 7.27 10 5 s 1 R Gasskonstanten for tørr luft 287.05 J/(K kg) c p Spesifikk varmekapasitet for luft ved konstant trykk

Detaljer

Lavtrykksutløper (Tråg)

Lavtrykksutløper (Tråg) 1 Høytrykk Høytrykkskil (Rygg) Lavtrykk Lavtrykksutløper (Tråg) Sadelpunkt Front systemer 2 Høytrykk: Isobarene relativt langt fra hverandre Svak vind Blåser med klokka (clockwise) på den nordlige halvkule

Detaljer

SOMMER AV: KNUT PETTER RØNNE, FOTO: FRODE PEDERSEN

SOMMER AV: KNUT PETTER RØNNE, FOTO: FRODE PEDERSEN SOMMER VÆRET eller Med Norge på sidelinjen i fotball-vm, seiler været opp som sommerens store samtaleemne her hjemme. Som alltid. Men hva vet du egentlig om været? Hva er vær? Vær med på Båtlivs værguide.

Detaljer

Repetisjonsforelsening GEF2200

Repetisjonsforelsening GEF2200 Repetisjonsforelsening GEF2200 Termodynamikk TD. Førstehovedsetning. dq=dw+du Nyttige former: dq = c v dt + pdα dq = c p dt αdp Entalpi (h) h = u+pα dh = c p dt v/konstant trykk (dp=0) dq=dh Adiabatiske

Detaljer

Obligatorisk oppgave 1

Obligatorisk oppgave 1 Obligatorisk oppgave 1 Oppgave 1 a) Trykket avtar eksponentialt etter høyden. Dette kan vises ved å bruke formlene og slik at, hvor skalahøyden der er gasskonstanten for tørr luft, er temperaturen og er

Detaljer

a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen:

a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen: Oppgave 1 a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen: pz ( ) = p e s z/ H Der skalahøyden H er gitt ved H=RT/g b. Anta at bakketrykket

Detaljer

Grunnleggende værvarsling

Grunnleggende værvarsling Offshore værvarsler Introduksjon StormGeo er et internasjonalt selskap som leverer værtjenester til kunder over hele verden. Vi har hovedkontor i Bergen, i tillegg har vi kontor i Stockholm, København,

Detaljer

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? WWW.BJERKNES.UIB.NO Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? av Tore Furevik & Helge Drange Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen Seminar CTIF NORGE, klima og

Detaljer

EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg

EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg MULIGE SAMMENHENGER MELLOM ØKT DRIVHUSEFFEKT OG EKSTREMVÆR OBSERVERTE FORANDRINGER I EKSTREMVÆR FREMTIDIGE SCENARIER USIKKERHETER HVOR MYE HAR

Detaljer

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt helge.drange@gfi.uib.no Observerte endringer di CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (millionde eler) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 mill

Detaljer

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 9

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 9 GEF1100 - Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 9 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 a) Når vi studerer havet, jobber vi ofte med følgende variable: tetthet, trykk, høyden til havoverflaten, temperatur,

Detaljer

Lufttrykket over A vil være høyere enn lufttrykket over B for alle høyder, siden temperaturen i alle høyder over A er høyere enn hos B.

Lufttrykket over A vil være høyere enn lufttrykket over B for alle høyder, siden temperaturen i alle høyder over A er høyere enn hos B. Oppgave 1 a) Trykket i atmosfæren avtar eksponentialt med høyden. Trykket er størst ved bakken, og blir mindre jo høyere opp i atmosfæren vi kommer. Trykket endrer seg etter formelen p = p s e (-z/ H)

Detaljer

Vær og temperatur. Nivå 2.

Vær og temperatur. Nivå 2. PP-presentasjon 6 Vær og temperatur. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 Når det er varmt, fordamper vann. Vann går over til vanndamp. Den varme lufta går oppover der lufta er

Detaljer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimautfordringen globalt og lokalt Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter Numerisk modellering xx(fortid,

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 11. desember 2014 Tid for eksamen: 9:00 13:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet

Detaljer

Ukesoppgaver GEF1100

Ukesoppgaver GEF1100 Ukesoppgaver GEF1100 uke 46, 2014 Oppgave 1 Figur 11.2 i læreboka (Atmosphere, Ocean and Climate Dynamics) viser leddene i energibalansen på havoverflaten (likning (11-5) i læreboka). a) Hvilke prosesser

Detaljer

Quiz fra kapittel 4. Convection. Høsten 2015 GEF1100 - Klimasystemet

Quiz fra kapittel 4. Convection. Høsten 2015 GEF1100 - Klimasystemet Convection Høsten 2015 4.3.1 The adiabatic lapse rate (in unsaturated air) 4.3.2 Potential temperature 4.5.2 Saturated adiabatic lapse rate 4.5.3 Equivalent potential temperature Spørsmål #1 Hva stemmer

Detaljer

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2200 Eksamensdag: 14. Juni 2013 Tid for eksamen: 09.00-12.00 Oppgavesettet er på 4 sider + Vedlegg 1 (1 side) Vedlegg 1: Sondediagram

Detaljer

Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved Vervarslinga på Vestlandet berit.hagen@met.no; anne.solveig.andersen@met.

Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved Vervarslinga på Vestlandet berit.hagen@met.no; anne.solveig.andersen@met. Ekstremvær Ekstremvær på i Vestlandet Trøndelag Erfaringer Ekstremvær og trender og hvordan tolke disse Fagseminar i Steinkjer 8. november 2012 Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved

Detaljer

Vegmeteorologi og beslutningsstøtte. Kapittel E - Beslutningsstøtte

Vegmeteorologi og beslutningsstøtte. Kapittel E - Beslutningsstøtte Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Kapittel E - Beslutningsstøtte 1 Innhold i presentasjon Generelt om vær og vegmeteorologi Hjelpemidler i vinterdriften - Klimastasjoner - Produkter fra met.no -Lokalkunnskap

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember 2010

MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember 2010 MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING 21 Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene. Kald, vindstille og stabil luft medførte høye konsentrasjonene av

Detaljer

Litt om flyværet i Troms Tromsø flyklubb 19. mars 2013

Litt om flyværet i Troms Tromsø flyklubb 19. mars 2013 Litt om flyværet i Troms Tromsø flyklubb 19. mars 2013 Statsmeteorolog Sjur Wergeland, sjurw@met.no, Tromsø 19. mars 2013 Polarfronten H Azorerhøytrykket Vintervær i Nord-Norge Bestemmende faktorer Polare

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEO1030 Eksamensdag: 9. desember, 2016 Tid for eksamen: 9-13 Oppgavesettet er på: 3 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB

Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Global oppvarming følger for vær og klima Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Hovedbudskap Holde fast på hva vi vet sikkert: at konsentrasjonen av drivhusgasser øker og at dette skyldes menneskers

Detaljer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimautfordringen globalt og lokalt Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2015, 7.3 milliarder Geofysisk institutt Data: U.S. Universitetet Census

Detaljer

Fuktig luft. Faseovergang under trippelpunktet < > 1/71

Fuktig luft. Faseovergang under trippelpunktet < > 1/71 Fuktig luft 1/71 Faseovergang under trippelpunktet Fuktig luft som blanding at to gasser 2/71 Luft betraktes som en ren komponent Vanndamp og luft oppfører seg som en blanding av nær ideelle gasser 3/71

Detaljer

TEORIHEFTE PARAGLIDING METEOROLOGI OG AERODYNAMIKK. Av Roger Larsen og Vidar Larsen

TEORIHEFTE PARAGLIDING METEOROLOGI OG AERODYNAMIKK. Av Roger Larsen og Vidar Larsen TEORIHEFTE PARAGLIDING METEOROLOGI OG AERODYNAMIKK Av Roger Larsen og Vidar Larsen TEORI PP2 SIDE 2 INNHOLD 1 METEOROLOGI 4 1.1 HVA LAGER VÆRET 5 1.2 HØYTRYKK OG LAVTRYKK 6 1.2.1 Luftrykk 6 1.2.2 Høytrykk

Detaljer

Klimavariasjoner og -endring

Klimavariasjoner og -endring Klimavariasjoner og -endring helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner Lufttemperatur Havtemperatur Havnivå 2008 2009 2010 2011 2012 For 100 år siden (1903-1912) Siste tiår (2003-2012) Endring av varmeinnhold

Detaljer

Rapport etter økt overvåking av pinsenedbør

Rapport etter økt overvåking av pinsenedbør METinfo Nr. 20/15 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Oslo, 02.06.2015 Rapport etter økt overvåking av pinsenedbør Nedbør mellom Lyngsalpan og Tanafjorden pinsen 2015 Sammendrag Et relativt stillstående nedbørområde

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF1 Eksamensdag: 3. November 9 Tid for eksamen: 9.-1. Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

a. Tegn en skisse over temperaturfordelingen med høyden i atmosfæren.

a. Tegn en skisse over temperaturfordelingen med høyden i atmosfæren. Oppgave 1 a. Tegn en skisse over temperaturfordelingen med høyden i atmosfæren. Hvorfor er temperaturfordelingen som den er mellom ca. 12 og ca. 50 km? Svar: Her finner vi ozonlaget. Ozon (O 3 ) absorberer

Detaljer

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Hans Olav Hygen og Ketil Isaksen (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT I forbindelse med at deler av Sørlandet ble rammet av et kraftig

Detaljer

Arktiske værfenomener

Arktiske værfenomener Arktiske værfenomener HMS-utfordringer i Nordområdene Klimatiske forhold og betydning for arbeidsmiljøet Helge Tangen, Regiondirektør Vervarslinga for Nord-Norge 23-24 april 2014 Innhold Litt om Meteorologisk

Detaljer

VEDLEGG : Grunnkurs vindforhold

VEDLEGG : Grunnkurs vindforhold VEDLEGG : Grunnkurs vindforhold Introduksjon til Vindkraft En vindturbin omformer den kinetiske energien fra luft i bevegelse til mekanisk energi gjennom vingene og derifra til elektrisk energi via turbinaksling,

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF1100 Eksamensdag: 11. oktober Tid for eksamen: 15.00-18.00 Oppgavesettet er på sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Månedsrapport luftforurensninger November og desember 2012

Månedsrapport luftforurensninger November og desember 2012 Oslo kommune Månedsrapport luftforurensninger November og desember 2012 Noe forurenset luft i november og desember Både i november og desember var de registrerte forurensningsnivåene generelt lavere enn

Detaljer

1030 METEOROLOGI - REPETISJON

1030 METEOROLOGI - REPETISJON 1030 METEOROLOGI - REPETISJON Instruktør: Morten Rydningen. Mob: 40454015. E-post: morten@rydningen.as Met dag 6 r1 1030 MET - ATMOSFÆREN Atmosfæren er delt inn i følgende lag: Vi starter fra bunnen: Troposfæren

Detaljer

Kapittel 4 Fuktighet, kondensasjon og skyer

Kapittel 4 Fuktighet, kondensasjon og skyer Kapittel 4 Fuktighet, kondensasjon og skyer Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Fuktighet Mengden vanndamp i atmosfæren kan betegnes på en rekke forskjellige måter. Masse vann per volum (vanndamptetthet,

Detaljer

Variabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon

Variabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon WWW.BJERKNES.UIB.NO Variabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon Hvordan påvirker dypvannsdannelesen i det nordlige Atlanterhavet den større sirkulasjonen i Atlanterhavet? VEILEDERE: Helge

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 19/8 2016

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 19/8 2016 Løsningsforslag til eksamen i FY1000, 19/8 016 Oppgave 1 a) C D A B b) I inusert A + B I ien strømmen går mot høyre vil magnetfeltet peke ut av planet inne i strømsløyfa. Hvis vi velger positiv retning

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Naturfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 7.trinn Lærer: Per Magne Kjøde Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Uke 34-36

Detaljer

tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt

tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt Hvor Hva vet vi sikkert om klimakrisen? Hva vet vi ikke? Blir hetebølgene hetere? Flykter torsken fra våre farvann? Vitenskapsmagasinet

Detaljer

AutoFlux - ka E det me gjørr?

AutoFlux - ka E det me gjørr? AutoFlux - ka E det me gjørr? En undersøkelse av luft-sjø gjensidig påvirkning Eller Ikke meterologi alene Eller Fire fluxer Av Margaret Yelland og Robin Pascal Oversettelse til husbruk. Ø.S September

Detaljer

Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga

Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga Jostein Mamen SAMMENDRAG Rapporten beskriver lokalklimaet i området. Generelt er det mildt og nedbørrikt. Inngrepene som vil bli gjort

Detaljer

Petermanns flytende isshelf brekker opp

Petermanns flytende isshelf brekker opp Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling Thormøhlensgate 47 5006 Bergen tlf. +47 55 205800 faks +47 55 205801 admin@nersc.no kontakt: Prof. Ola M. Johannessen tlf +47 901 35 336 ola.johannessen@nersc.no

Detaljer

Retning og stryke. Vindkast

Retning og stryke. Vindkast Luftas bestanddeler beveger seg i alle retninger. Den horisontale bevegelsen kalles vind. Denne bevegelsen karakteriseres ved vindhastigheten (f.eks. knop, m/s eller Beaufort) og vindretningen, den retningen

Detaljer

GEO1030: Løsningsforslag kap. 3 og 4

GEO1030: Løsningsforslag kap. 3 og 4 GEO1030: Løsningsforslag kap. 3 og 4 Sara M. Blichner September 3, 2017 Kapittel 3 Review question 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Begge

Detaljer