Kapittel 5 Skydannelse og Nedbør

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kapittel 5 Skydannelse og Nedbør"

Transkript

1 Kapittel 5 Skydannelse og Nedbør Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB

2 Typer termodynamiske prosesser Vi skiller mellom to type termodynamiske prosesser i meteorologi. Adiabatiske prosesser: Ingen varmeutveksling med omgivelsene Diabatiske prosesser: Varmeutveksling med omgivelsene

3 Typer termodynamiske prosesser Adiabatisk prosess En adiabatisk prosess er en termodynamisk prosess der det ikke skjer varmeutveksling med omgivelsene. Dette er prosesser som er termisk isolert fra omgivelsene. Et eksempel vil være en luftpakke som når den stiger opp ikke utveksler luft med omgivelsene som har en annen temperatur og ikke absorberer stråling. Adiabatisk er gresk og betyr ugjennomtrengelig. Det finnes tre typer adiabatiske prosesser: 1. Tørr adiabatiske 2. Fuktig adiabatiske 3. Pseudo adiabatiske

4 Typer termodynamiske prosesser Merk:Det vil alltid være en forenkling å si at en prosess er adiabatisk, ettersom alle prosesser i større eller mindre grad vekselvirker med omgivelsene, men i en del tilfeller er varmeutvekslingen så liten at vi kan se bort fra den (f. eks. prosesser som foregår så raskt at det ikke er tid til å overføre mye varme). Det mye lettere å regne på prosesser ved å anta at de er adiabatisk. Diabatisk prosess En diabatiskprosess er det motsatte av en adiabatisk prosess. En diabatisk prosess vil utveksle varmeenergi med omgivelsene.

5 Adiabatisk oppstigning En viktig adiabatisk prosess i meteorologi er adiabatisk oppstigning. D.v.s. at luftpakker stiger opp uten å utveksle varme med omgivelsene. Fra Kap3. hadde vi en likning for potensiell temperatur som ga en direkte relasjon mellom en trykkforandring og temperatur forandringen hvis prosessen var adiabatisk. = / NB. θer temperaturen ved trykk p 0. Hvis en luftpakke stiger vil trykket synke og temperaturen synke i en adiabatisk prosess.

6 Adiabatiske prosesser Tørr adiabatisk prosess En tørradiabatiskprosess er en adiabatisk prosess der umettet luft stiger eller synker ned. Merk at lufta ikke trenger være tørr, men umettet. Den tørradiabatiske temperaturendringen angir hvor raskt en stigende pakke med umettet luft, vil bli avkjølt. Den tørradiabatiske temperaturendringen er -9.8 K/km. ø = = 9.8 [ ]

7 Adiabatiske prosesser Fuktig adiabatisk prosess En fuktigadiabatiskprosess er en adiabatisk prosess der mettet luft stiger eller synker ned. Den fuktigadiabatiske temperaturendringen angir hvor raskt en stigende pakke med mettetluft, vil bli avkjølt. Fuktigadiabatiske temperaturendringen er mindre enn den tørradiabatiske temperaturendringen (som regel rundt -5 K/km, avhengig av blandingsforholdet) fordi når en mettet luftpakke stiger vil man få kondensasjon som er en prosess som avgir varme.! = 1 + $ ' % & [ + $( ' ] % ) ( w: Blandingsforholdet[kg/kg] R d : spesifikgasskonstantfor tørrluft[j/(kgk)] R w : spesifikgasskonstantfor vanndamp [J/(kgK)] T: Temperatur[K] Cp: Spesifikk varmekapasitet[j/(kgk)] L: Latent varme ved fordampning[j/kg]

8 Adiabatiske prosesser Fuktigadiabatiske temperaturendringen ved forskjellig trykk og temperatur Trykk [hpa] Temperatur [⁰C]

9 Adiabatiske prosesser Pseudo-adiabatisk prosess I meteorlogisnakker man også om pseudo-adiabatiske prosesser. Detter er prosesser der vann har kondensert og falt ut som nedbør. Pseudo-adiabatiske prosesser er tilnærmet fuktigadiabatiske, men noe energi er utvekslet med omgivelsen i form av vanndråper som har falt ut.

10 Tørradiabatisk oppstigning Fuktigadiabatisk oppstigning 1000 m 10⁰C 15⁰C 500 m 15⁰C 17.5⁰C 0 m 20⁰C 20⁰C

11 Atmosfærisk Stabilitet Stabilitet er et mål på hvor stor kraft som må til for å få en luftpakke ut av en likevektsposisjon. Et mål på atmosfærisk stabilitet er såkalt statisk stabilitet (eller hydrostatisk stabilitet)som sier noe om hvor enkelt eller vanskelig det er å løfte en luftpakke vertikalt. Med andre ord forholdet mellom kreftene som virker ned på luftpakke og de som virker opp.

12 Atmosfærisk Stabilitet Vi tenker oss en atmosfære i hydrostatisk balanse og at vi setter inn en luftpakke med samme trykk som omkringliggende luft, men en annen tetthet. Denne vil da begynne å stige hvis tettheten er lavere eller synke hvis tettheten er høyere For luft i hydrostatisk balanse har vi: δpa + ρ ga = 0 For en luftpakke med samme trykk, men annen tetthet: δpa + ρ ga 0 pakke Avviket fra hydrostatisk balanse som gir en netto kraft opp eller ned blir da: F = ( ρ ρ )ga a pakke Avviket fra hydrostatisk balanse kalles ofte oppdriftskrefter a ρ a : tetthet til omkringliggende luft [kg/m 3 ] ρ pakke : tetthet til luftpakka [kg/m3] A: areal ρ a g ρ pakke g δp

13 Atmosfærisk Stabilitet For en pakke på 1 m 3 : * = +, +,- Tettheten kan byttes ut med trykk og temperatur (ideelle gass lov) p ρ, a a = ρ pakke RaTa pakke pakke pakke Hvis pakka har sammen mengde vanndamp (R a =R pakke ) som lufta rundt kan tettheten byttes ut med temperatur (vi har allerede antatt at p a =p pakke ) kan oppdriftskreftene skrives ved hjelp av temperatur * = ρ / +,- = 1 1,,- = R p T

14 Atmosfærisk Stabilitet Fra diskusjonen om tørr adiabatiske og fuktig adiabatiske temperaturforandringer med høyden vet vi hvordan temperaturen i luftpakka vil forandre seg når vi hever den adiabatisk 0 = 9.8 K/100m hvis den er umettet 1 2, ,- 5K/100m hvis den er mettet Hvis vi sammenlikner dette med temperaturforandringen med høyden for lufta omkring kan vi si noe om hvor statisk stabil luftpakka er.

15 Atmosfærisk Stabilitet Absolutt statisk ustabil: Omkringliggende luft har en temperaturforandringen med høyden som er mindre (mer negativ) enn den tørradiabatiske temperaturforandringen , < 9.8K/km Høyde, ø! Vi ser at en luftpakke som heves vil få en temperatur som er større enn lufta omkring, dermed er tettheten mindre og den vil fortsette å stige. Da er atmosfæren absolutt statisk ustabil Temperatur

16 Prosesser som skaper ustabilitet i luft Strålingsoppvarming av lavere luftlag og/eller avkjøling i høyere luftlag Tilstrømning (horisontal adveksjon eller turbulens) av varmluft i lavere nivå. Tilstrømning (horisontal adveksjon eller turbulens) av fuktig luft. Oppstigning (vertikal adveksjon eller turbulens) av luft som avkjøles adiabatisk.

17 Atmosfærisk Stabilitet Absolutt statisk stabil: Omkringliggende luft har en temperaturforandringen med høyden som er større (mindre negativ eller positiv) enn den fuktigadiabatiske temperaturforandringen , > 5* K/km * Verdien er avhengig av blandingsforholdet Høyde ø!, Vi ser at en luftpakke som heves vil få en temperatur som er mindre enn lufta omkring, dermed er tettheten større og pakka vil synke ned til nivået den kom fra. Da er atmosfæren absolutt statisk stabil Temperatur

18 Prosesser som skaper stabilitet i luft Strålingsavkjøling i lavere luftlag og/eller oppvarming i høyere luftlag (f.eks. inversjon). Tilstrømning (horisontal adveksjon eller turbulens) av kald luft i lavere nivå og/eller varm luft i høyere nivå. Tilstrømning (horisontal adveksjon eller turbulens) av tørr luft i lavere nivå. Nedsynkning (vertikal adveksjon eller turbulens) av luft som oppvarmes adiabatisk.

19 Atmosfærisk Stabilitet Nøytral skjikning: Omkringliggende luft har en temperaturforandringen med høyden som er lik den tørradiabatiske temperaturforandringen hvis lufta er umettet eller lik den fuktigadiabatiske hvis den er mettet Høyde, ø Vi ser at en luftpakke som heves vil få en temperatur som er lik lufta omkring, dermed er tettheten lik og pakka vil bli på det nivået den er hevet Da er atmosfæren nøytral Temperatur

20 Atmosfærisk Stabilitet Betinget statisk ustabil: Omkringliggende luft har en temperaturforandringen med høyden som er større (mindre negativ) enn den tørradiabatiske temperaturforandringen, men mindre (mer negativ) enn den fuktigadiabatiske 9.8 < 0 1 2, < 5* K/km *Verdien er avhengig av blandingsforholdet Høyde ø, Vi ser at en luftpakke som heves vil få en temperatur som er mindre enn lufta omkring (stabil), men løftes den lenge nok til at lufta blir mettet kan den etterhvert få en temperatur som er høyere enn lufta omkring (ustabil) og dermed fortsette å stige. Atmosfæren er da betinget statisk ustabil. Temperatur!

21 Kondensasjonsnivå for heving Kondensasjonsnivå for heving (eng: Liftingcondensationlevel, LCL) er høyden der en luftpakke som blir hevet adiabatisk vil bli mettet. Siden mengden vanndamp lufta kan holde før den blir mettet (relativ fuktighet=100%) er avhengig av temperaturen (ClausiusClapeyronslikning) vil en luftpakke som adiabatisk avkjøles (løfting av en luftpakke adiabatisk) når en høyde der relativ fuktighet blir 100%. Dvsat duggpunktstemperaturen blir lik den reelle temperaturen T d =T a

22 Kondensasjonsnivå for heving LCL eren god indikasjonpåhøydenavskybasen(bunnenav skyen) for skyer som har kondensert pga oppstigende luft (for eks. cumulusskyer) Høyde! LCL To forenklet likninger for høyden av LCL er: h`a` 125 & & ø h`a` %d Z [ Z \ Temperatur h LCL : Høyden av LCL [m] T: temperatur [⁰C] T d : duggpunktstemperatur [⁰C] RH: Relativ fuktighet [%]

23 Stigende luft, skydannelse og adiabatisk oppvarming

24 Skydannelse Skyer dannes ved at fuktig luft kondenserer. Kondensasjon kan oppnås enten ved at lufta avkjøles eller miksing av luft med forskjellig temperatur og fuktighet.

25 Skydannelse Hovedmekanismene for dette er: Luft varmes opp og den begynner å stige (pgatermisk turbulens også kalt fri konveksjon) og avkjøles dermed adiabatisk. Luft tvinges opp (f. eks. p.g.a.topografi eller fronter) og avkjøles adiabatisk. Storstilt oppstigning av luft (dvs. vertikal adveksjon) i f. eks. i lavtrykk som fører til adiabatisk avkjøling. Avkjøling gjennom kontakt med kald bakke eller kaldere luftlag (kontakt gjennom mekanisk turbulens). Blanding av luftpakker som begge er nær metning, men med forskjellig temperatur. Fordi metningstrykket øker eksponentielt med temperaturen kan gjennomsnittet av to umettede luftpakker gi metning.

26 Skyer og Stabilitet Oppstigning p.g.a.termisk turbulens (fri konveksjon). Merk at den horsiontale utstrekningen er liten Oppstigning pga. storstilte vertikal vinder som skyldes at lavtrykket ved bakken vil dra luft inn mot senteret av lavtrykket. Denne lufta vil stige opp. Merk at den horisontale utstrekningen en størrelsesorden to større enn for oppstigning p.g.a. fri konveksjon

27 Skyer og Stabilitet Tvungen oppstigning pga. topografi Den horisontale utstrekningen er avhengig av fjellets størrelse Tvungen oppstigning pga. en varmfront (til høyre) og en kaldfront (til venstre). Mer om dette i kap. 8. Den horisontale utstrekningen kan være opptil 1000 km

28 Nedbørsprosesser At man har skyer betyr ikke at den kommer nedbør. For at man skal få nedbør må skydråpene vokse seg så store at gravitasjonen tar de ned til bakken. Dråper i varme skyer vokser i hovedsak ved: Kollisjoner og sammensmeltinger (koalesens) med andre dråper Dråper i kalde skyer vokser i hovedsak ved: Vekst fra vanndampfase

29 Vekst av skydråper I varme skyer er dråpene i væskeform. De dråpene som er noe større enn gjennomsnittet vil ha en annen fart og derfor kollidere med de mindre dråpene. De små dråpene som kolliderer med den store vil ha en tendens til å følge strømlinjene rundt den store dråpen og dermed unngå kollisjon, i tillegg vil en del som kolliderer ikke smelte sammen. Sammensmeltingsprosessen kaller koalesens. Vi kan da definere en oppsamlingseffektivitet (E) bestående av to ledd: e = fghfii jiiklmjgno fghfii lfnglnihgkgno jiiklmjgno njnhokl pik fghfii jiiklmjgno Figuren viser oppsamlingseffektivitet for to dråper med forskjellig radius

30 Vekst av skydråper Faktorer som influerer på oppsamlingseffektivitet: Mengden vann i skya Størrelsene på dråpene Tykkelsen på skya Vertikal vind i skya Elektriske ladninger i dråpene eller elektriske felt i skya. Figuren viser hvordan en skydråpe først kan stige og kollidere med andre dråper på veien opp til den blir så tung at den detter og forsetter å kollidere med andre dråper til den er ute av skya.

31 Vekst av ispartikler i skyer Bergeronsiskrystallteori I kalde skyer som er dominert av underkjølte skydråper er luft nesten mettet m.h.p. vann og overmettet m.h.p. is. Dvs. at hvis du har kalde skyer med underkjølte dråper vil disse begynne å fordampe, mens ispartiklene vil begynne å vokse. En måte og forstå dette på er å tenke seg at i utgangspunktet var lufta mettet mhpvann. Siden metning for is e s,is er mindre enn for vann e s (e s,is < e s )vil lufta være overmettet mhpis. Iskjernen vil da legge på seg vhakondensasjon og frysing. Da dropper vanndamptrykket rundt iskjernen og vi får transport av vanndamp fra lufta nær skydråpen og mot lufta nær iskjernen. Skydråpen vil begynne å fordampe fordi vanndamptrykket i lufta rundt dråpen er blitt mindre og nytt vann vil tilføres lufta slik at prosessen ikke stopper opp.

32 Vekst av ispartikler i skyer Figuren illustrerer hvordan iskjernen vokser og skydråpen minker Hvis der er betydelig fler underkjølte skydråper enn iskjerner vil Bergerons iskrystallteori gjøre at iskjernene vokser til de blir så store at de faller ut.

33 Vekst av ispartikler i skyer Blå linje viser at hvis man har mettet luft mhpvann (rød linje) så er lufta overmettet mhpis. Differansen mellom metning ved vann og is er gitt i som den blå linja. Vi ser at differansen er størst ved ca-14⁰c. På grunn av dette er veksten av ispartiklene størst ved -14⁰ C (figur under) Isvekst

34 Nedbørstyper Regn:vann i form av dråper med diameter > 0.5 mm. Jevn nedbør der mange av dråpene er mindre enn 0.5 mm kalles yr. En kort nedbørsepisode kalles en bygeog hvis den er svært kraftig (og som regel bare varer noen minutter) kalles det et skybrudd. Regn som fordamper før den når bakken, men kan ses som striper ned fra skyer kalles fallstriper (eng: virga) Snø:vann i fast form der iskrystaller er festet til hverandre i form av sekskantede flak, prismer eller nåler (avhengig av temp og fuktighet). Hagl:Hagl er nedbør i form av ispartikler eller isklumper. Hagl dannes av underkjølte vanndråper som fryser rundt en kondensasjonskjerne. Haglkorn kan ha en størrelse på noen få millimeter til mellom ti til 15 centimeter i ekstreme tilfeller. Hagl under 5 mm kalles ofte for sprøhagl (eng: graupel). Sludd:Sludd er snø som delvis har smeltet. Dvs. en blanding av snø og regn. :

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2200 Eksamensdag: 14. Juni 2013 Tid for eksamen: 09.00-12.00 Oppgavesettet er på 4 sider + Vedlegg 1 (1 side) Vedlegg 1: Sondediagram

Detaljer

Løsningsforslag: Gamle eksamner i GEO1030

Løsningsforslag: Gamle eksamner i GEO1030 Løsningsforslag: Gamle eksamner i GEO1030 Sara Blihner Deemer 1, 2017 Eksamen 2003 Oppgave 1 a Termodynamikkens første hovedsetning: H: varme tilført/tatt ut av systemet. p: trykket. H = p α + v T (1)

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 6

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 6 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 6 REVIEW QUESTIONS: 1 Beskriv fire mekanismer som gir løftet luft og dermed skydannelse Orografisk løfting over fjell. Frontal-løfting (varmfronter og kaldfronter) Konvergens.

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2200 Eksamensdag: 14. Juni 2013 Tid for eksamen: 09.00-12.00 Oppgavesettet er på 4 sider + Vedlegg 1 (1 side) Vedlegg 1: Sondediagram

Detaljer

GEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6

GEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6 GEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6 Sara M. Blichner September 15, 2016 Kapittel 5 Critical thinking 1. Alkohol har lavere kokepunkt enn vann (78,4 C mot 100 C for vann) og dermed fordamper alkoholen

Detaljer

Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi

Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi Side 1 av 5 (GEOF100) Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi Fredag 6. desember 2013, kl. 09:00-14:00 Hjelpemidler:

Detaljer

Repetisjonsforelsening GEF2200

Repetisjonsforelsening GEF2200 Repetisjonsforelsening GEF2200 Termodynamikk TD. Førstehovedsetning. dq=dw+du Nyttige former: dq = c v dt + pdα dq = c p dt αdp Entalpi (h) h = u+pα dh = c p dt v/konstant trykk (dp=0) dq=dh Adiabatiske

Detaljer

Kapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner

Kapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner Kapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Luftmasser Luftmasser kan klassifiseres basert på temperatur og fuktighet. Temperaturen til en luftmasse

Detaljer

GEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6

GEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6 GEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6 Sara M. Blichner September 18, 2017 Kapittel 5 Review questions 3 Forklar konseptene ekvilibrium og metning. Vi ser for oss en vannoverflate med helt tørr luft over.

Detaljer

Oppgavesett nr.5 - GEF2200

Oppgavesett nr.5 - GEF2200 Oppgavesett nr.5 - GEF2200 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 a) Den turbulente vertikalfluksen av følbar varme (Q H ) i grenselaget i atmosfæren foregår ofte ved turbulente virvler. Hvilke to hovedmekanismer

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO HJEMMEEKSAMEN: GEO 1030 Vind, strøm og klima Atmosfæredelen Basert på undervisningen etter utvalgte deler av Aguado & Burt: Weather and Climate, 7th edition UTDELES: 26. oktober 2016,

Detaljer

GEO1030 høsten 2016: Løsningsforslag til hjemmeeksamen 1

GEO1030 høsten 2016: Løsningsforslag til hjemmeeksamen 1 GEO1030 høsten 2016: Løsningsforslag til hjemmeeksamen 1 October 28, 2016 OPPGAVE 1 Forskjellen mellom variable og permanente gasser er hvor mye andelen de utgjør av atmosfæren varierer i tid og rom. Permanente

Detaljer

Kapittel 4 Fuktighet, kondensasjon og skyer

Kapittel 4 Fuktighet, kondensasjon og skyer Kapittel 4 Fuktighet, kondensasjon og skyer Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Fuktighet Mengden vanndamp i atmosfæren kan betegnes på en rekke forskjellige måter. Masse vann per volum (vanndamptetthet,

Detaljer

METEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden)

METEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden) METEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden) I bunn og grunn Bli kjent med de store linjene i boka METEROLOGI I PRAKSIS for oss hobbyflygere! Spørsmål

Detaljer

Meteorologi for PPL. Morten Rydningen SFK 1. Met dag 2 r8

Meteorologi for PPL. Morten Rydningen SFK 1. Met dag 2 r8 Morten Rydningen Meteorologi for PPL Met dag 2 r8 SFK 1 SFK 2 Meteorologi. Del 2 Repetisjon fra del 1 Oppvarming og stabilitetsforhold Skyer torden SFK 3 Repetisjon fra del 1. Jorden og atmosfæren Luftstrømninger

Detaljer

NOEN BEGREP: Husk at selv om det regner på bakken der du er kan relativt luftfuktighet være lavere enn 100%.

NOEN BEGREP: Husk at selv om det regner på bakken der du er kan relativt luftfuktighet være lavere enn 100%. Vær/klima parametere Begrepsforklaring Kestrel- Winge Våpen as NOEN BEGREP: Teksten under er ment å gi en praktisk innføring i enkle begrep som relativ fuktighet, duggpunkttemperatur og en del andre parametere

Detaljer

Løsningsforslag nr.4 - GEF2200

Løsningsforslag nr.4 - GEF2200 Løsningsforslag nr.4 - GEF2200 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 - Definisjoner og annet pugg s. 375-380 a) Hva er normal tykkelse på det atmosfæriske grenselaget, og hvor finner vi det? 1-2 km. fra bakken

Detaljer

MET-kompendium. Atmosfærens stabilitet Fronter Skyer. Utarbeidet av Morten Rydningen

MET-kompendium. Atmosfærens stabilitet Fronter Skyer. Utarbeidet av Morten Rydningen MET-kompendium Atmosfærens stabilitet Fronter Skyer Utarbeidet av Morten Rydningen Atmosfærens stabilitet Det er luftens temperatur som gir oss vind og vær. Luften varmes opp av bakken, bakken varmes opp

Detaljer

GEO1030: Løsningsforslag kap. 7 og 8

GEO1030: Løsningsforslag kap. 7 og 8 GEO1030: Løsningsforslag kap. 7 og 8 Sara M. Blichner September 28, 2017 Kapittel 7 Review questions 1 Hva bestemmer terminalhastigheten til fallende skydråper og regndråper? Forholdet mellom tyngdekraften

Detaljer

Dypdykk: sounding DUGGPUNKTS- TEMPERATUR FORVENTET LUFT- TEMPERATUR

Dypdykk: sounding DUGGPUNKTS- TEMPERATUR FORVENTET LUFT- TEMPERATUR Dypdykk: sounding DUGGPUNKTS- TEMPERATUR FORVENTET LUFT- TEMPERATUR Elin A. Hansen Sist oppdatert: 24.09.2017 200 300 400 500 600 Isobar Trykk (mb) - 40-30 - 20 Isoterm ( C) Temperatur 270 20 24 28 Våt-adiabat

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 4

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 4 ØSNINGSFORSAG, KAPITTE 4 REVIEW QUESTIONS: 1 va er partialtrykk? En bestemt gass sitt partialtrykk er den delen av det totale atmosfæretrykket som denne gassen utøver. Totaltrykk = summen av alle gassenes

Detaljer

Løsningsforslag: oppgavesett kap. 9 (2 av 3) GEF2200

Løsningsforslag: oppgavesett kap. 9 (2 av 3) GEF2200 Løsningsforslag: oppgavesett kap. 9 (2 av 3) GEF2200 s.m.blichner@geo.uio.no Oppgave 1 a) Den turbulente vertikaluksen av følbar varme (Q H ) i grenselaget i atmosfæren foregår ofte ved turbulente virvler.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEO1030 Eksamensdag: 9. desember, 2016 Tid for eksamen: 9-13 Oppgavesettet er på: 3 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Lufttrykket over A vil være høyere enn lufttrykket over B for alle høyder, siden temperaturen i alle høyder over A er høyere enn hos B.

Lufttrykket over A vil være høyere enn lufttrykket over B for alle høyder, siden temperaturen i alle høyder over A er høyere enn hos B. Oppgave 1 a) Trykket i atmosfæren avtar eksponentialt med høyden. Trykket er størst ved bakken, og blir mindre jo høyere opp i atmosfæren vi kommer. Trykket endrer seg etter formelen p = p s e (-z/ H)

Detaljer

Metorologi for PPL-A. Del 3 Tåke-nedbør-synsvidde-ising-vind Foreleser: Morten Rydningen. Met dag 3 r5

Metorologi for PPL-A. Del 3 Tåke-nedbør-synsvidde-ising-vind Foreleser: Morten Rydningen. Met dag 3 r5 Metorologi for PPL-A Del 3 Tåke-nedbør-synsvidde-ising-vind Foreleser: Morten Rydningen Met dag 3 r5 Tåke Tåke er egentlig skyer som ligger på bakken/havflaten Består av små vanndråper, mindre enn 1/100

Detaljer

Kapittel 3 Temperatur

Kapittel 3 Temperatur Kapittel 3 Temperatur Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Varmeoverføring og temperaturforandring I boka står det lite om hvordan varmeoverføring og temperaturforandringer henger sammen, men her

Detaljer

Quiz fra kapittel 4. Convection. Høsten 2015 GEF1100 - Klimasystemet

Quiz fra kapittel 4. Convection. Høsten 2015 GEF1100 - Klimasystemet Convection Høsten 2015 4.3.1 The adiabatic lapse rate (in unsaturated air) 4.3.2 Potential temperature 4.5.2 Saturated adiabatic lapse rate 4.5.3 Equivalent potential temperature Spørsmål #1 Hva stemmer

Detaljer

Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi Løsningsforslag

Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi Løsningsforslag Side 1 av 10. GEOF100, høst 2014 Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi Løsningsforslag Fredag 5. desember 2014,

Detaljer

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7.

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7. METEOROLOGI 1 1. Atmosfæren 2. Internasjonal Standard Atmosfære 3. Tetthet 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling 6. Isobarer 7. Fronter 8. Høydemåler innstilling 2 Luftens sammensetning: Atmosfæren

Detaljer

GEF1100: kapittel 6. Ada Gjermundsen. September 2017

GEF1100: kapittel 6. Ada Gjermundsen. September 2017 GEF1100: kapittel 6 Ada Gjermundsen September 2017 Hvem er jeg? (forha pentligvis snart Dr.) Ada Gjermundsen ada.gjermundsen@geo.uio.no adagjermundsen@gmail.com Studerer varmetransport i atmosfære og hav

Detaljer

Obligatorisk oppgave 1

Obligatorisk oppgave 1 Obligatorisk oppgave 1 Oppgave 1 a) Trykket avtar eksponentialt etter høyden. Dette kan vises ved å bruke formlene og slik at, hvor skalahøyden der er gasskonstanten for tørr luft, er temperaturen og er

Detaljer

a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen:

a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen: Oppgave 1 a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen: pz ( ) = p e s z/ H Der skalahøyden H er gitt ved H=RT/g b. Anta at bakketrykket

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF1 Eksamensdag: 3. November 9 Tid for eksamen: 9.-1. Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Lavtrykksutløper (Tråg)

Lavtrykksutløper (Tråg) 1 Høytrykk Høytrykkskil (Rygg) Lavtrykk Lavtrykksutløper (Tråg) Sadelpunkt Front systemer 2 Høytrykk: Isobarene relativt langt fra hverandre Svak vind Blåser med klokka (clockwise) på den nordlige halvkule

Detaljer

Sky i flaske. Innledning. Rapport 2 NA154L, Naturfag 1 del 2. Håvard Jeremiassen. Lasse Slettli

Sky i flaske. Innledning. Rapport 2 NA154L, Naturfag 1 del 2. Håvard Jeremiassen. Lasse Slettli Sky i flaske Rapport 2 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et eksperiment som viser skydannelse. Formålet er konkretisert et værfenomen, og der

Detaljer

Fuktig luft. Faseovergang under trippelpunktet < > 1/71

Fuktig luft. Faseovergang under trippelpunktet < > 1/71 Fuktig luft 1/71 Faseovergang under trippelpunktet Fuktig luft som blanding at to gasser 2/71 Luft betraktes som en ren komponent Vanndamp og luft oppfører seg som en blanding av nær ideelle gasser 3/71

Detaljer

a. Tegn en skisse over temperaturfordelingen med høyden i atmosfæren.

a. Tegn en skisse over temperaturfordelingen med høyden i atmosfæren. Oppgave 1 a. Tegn en skisse over temperaturfordelingen med høyden i atmosfæren. Hvorfor er temperaturfordelingen som den er mellom ca. 12 og ca. 50 km? Svar: Her finner vi ozonlaget. Ozon (O 3 ) absorberer

Detaljer

Løsningsforslag: oppgavesett kap. 9 (1 av 3) GEF2200

Løsningsforslag: oppgavesett kap. 9 (1 av 3) GEF2200 Løsningsforslag: oppgavesett kap. 9 ( av 3) GEF s.m.blichner@geo.uio.no Oppgave - Denisjoner og annet pugg s. 375-38 a) Hva er normal tykkelse på det atmosfæriske grenselaget, og hvor nner vi det? ˆ -

Detaljer

Vegmeteorologi.

Vegmeteorologi. Vegmeteorologi stine.mikalsen@vegvesen.no Vær i Norge Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite?

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF1100 Eksamensdag: 11. oktober Tid for eksamen: 15.00-18.00 Oppgavesettet er på sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 REVIEW QUESTIONS: 1 Beskriv én-celle og tre-celle-modellene av den generelle sirkulasjonen Én-celle-modellen: Solen varmer opp ekvator mest konvergens. Luften stiger og søker

Detaljer

Vegmeteorologi og beslutningsstøtte. Kapittel E - Beslutningsstøtte

Vegmeteorologi og beslutningsstøtte. Kapittel E - Beslutningsstøtte Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Kapittel E - Beslutningsstøtte 1 Innhold i presentasjon Generelt om vær og vegmeteorologi Hjelpemidler i vinterdriften - Klimastasjoner - Produkter fra met.no -Lokalkunnskap

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO 1 UNIVERSITETET I OSLO FASIT TIL HJEMMEEKSAMEN: GEO 1030 Vind, strøm og klima Atmosfæredelen Basert på undervisningen etter utvalgte deler av Aguado & Burt: Weather and Climate, 3rd edition UTDELT: 1.

Detaljer

Vegmeteorologi og beslutningsstøtte

Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Vær i Norge Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite? Hvordan

Detaljer

Språkform: Bokmål Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk Tlf.: (direkte) / (mobil) / (sekretær)

Språkform: Bokmål Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk Tlf.: (direkte) / (mobil) / (sekretær) Side 1 av 9 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU) - TRONDHEIM INSTITUTT FOR ENERGI OG PROSESSTEKNIKK Faglig kontakt under eksamen: Språkform: Bokmål Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk

Detaljer

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 8

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 8 GEF1100 - Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 8 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 a) Basert på Figur 5.5 i boka (Figur 1 i dette dokumentet), hvorfor trenger vi en meridional sirkulasjon? Svar: Basert

Detaljer

Vegmeteorologi Vær i Norge. Innhold

Vegmeteorologi Vær i Norge. Innhold Vegmeteorologi stine.mikalsen@vegvesen.no Vær i Norge Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite?

Detaljer

Vegmeteorologi og beslutningsstøtte

Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite? Hvordan kan jeg

Detaljer

Figur 1. Skisse over initialprofilet av θ(z) før grenselagsblanding

Figur 1. Skisse over initialprofilet av θ(z) før grenselagsblanding Høyde (km) Eksamen GEF2200 6 5 4 θ(z) 2 1 0 285 290 295 00 05 10 Potentiell Temeratur (K) Figur 1. Skisse over initialrofilet av θ(z) før grenselagsblanding Ogave 1. a. Anta at otentiell temeratur (θ(z))

Detaljer

Teori til trinn SP 1

Teori til trinn SP 1 Teori til trinn SP 1 Tema: Trekkraft, stabilitet, manøvrering, mikrometeorologi og regelverk. SP 1 - Bakkeglidning SP 2 - Høydeglidning Aerodynamikk og praktisk flygning Trekkraft, stabilitet, manøvrering,

Detaljer

Kapittel 6 Trykk og vind

Kapittel 6 Trykk og vind Kapittel 6 Trykk og vind Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Newtons 2. lov For å forstå hvorfor vi har vinder starter vi med Newtons andre lov sier at akselerasjonen til et legeme er direkte proporsjonal

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 19. august 2016 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).

Detaljer

Meteorologi for PPL-A

Meteorologi for PPL-A Meteorologi for PPL-A Del 4 Synoptisk meteorologi og klimatologi Foreleser: Morten Rydningen Met dag 4 r6 Synoptisk meteorologi Sammenfatning av et større innhold slik at det blir oversiktlig. SFK 3 Havarirapport/gruppeoppgave

Detaljer

GEF2200 Atmosfærefysikk 2016

GEF2200 Atmosfærefysikk 2016 GEF2200 Atmosfærefysikk 2016 Løsningsforslag til oppgavesett 5 WH06 6.8 j. Husk at den adiabatiske LWC er definert i forhold til en luftpakke (et lukket system).innblanding (entrainment) av tørrere omkringliggende

Detaljer

Oppgavesett kap. 6 (3 av..) GEF2200

Oppgavesett kap. 6 (3 av..) GEF2200 Oppgavesett kap. 6 (3 av..) GEF2200 s.m.blichner@geo.uio.no Exercise 1 - Denitions ect What do we call droplets in the liquid phase with temperatures below 0 C? What changes when an embryo of ice exceeds

Detaljer

Luft og gassegenskaper

Luft og gassegenskaper KAPITTEL 1 Luft og gassegenskaer Luft Ren. tørr luft: 78% volum nitrogen, 21% oksygen og 1% av rundt 14 andre gasser omtrent samme forhold o til ca. 20 km høyde ved sjøflaten er massetettheten ρ 1, 209

Detaljer

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 9

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 9 GEF1100 - Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 9 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 a) Når vi studerer havet, jobber vi ofte med følgende variable: tetthet, trykk, høyden til havoverflaten, temperatur,

Detaljer

Skyer og VFR-flygning. Statsmeteorolog Sevim M.-Gulbrandsen

Skyer og VFR-flygning. Statsmeteorolog Sevim M.-Gulbrandsen Skyer og VFR-flygning Statsmeteorolog Sevim M.-Gulbrandsen Februar 2016 Hva forteller skyer flygeren? Skyer er et visuelt uttrykk for atmosfærens tilstand her og nå Skyenes endring over tid kan gi oss

Detaljer

EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg

EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg MULIGE SAMMENHENGER MELLOM ØKT DRIVHUSEFFEKT OG EKSTREMVÆR OBSERVERTE FORANDRINGER I EKSTREMVÆR FREMTIDIGE SCENARIER USIKKERHETER HVOR MYE HAR

Detaljer

Oppgavesett kap. 6 (3 av..) GEF2200

Oppgavesett kap. 6 (3 av..) GEF2200 Oppgavesett kap. 6 (3 av..) GEF2200 s.m.blichner@geo.uio.no Exercise 1 - Definitions ect (a) What do we call droplets in the liquid phase with temperatures below 0 C? Supercooled droplets (b) What changes

Detaljer

Vinterdrift jfcldi&feature=share

Vinterdrift  jfcldi&feature=share Vinterdrift http://www.youtube.com/watch?v=g6uer jfcldi&feature=share Drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Stine Mikalsen/Øystein Larsen Innhold Kapittel

Detaljer

1030 METEOROLOGI - REPETISJON

1030 METEOROLOGI - REPETISJON 1030 METEOROLOGI - REPETISJON Instruktør: Morten Rydningen. Mob: 40454015. E-post: morten@rydningen.as Met dag 6 r1 1030 MET - ATMOSFÆREN Atmosfæren er delt inn i følgende lag: Vi starter fra bunnen: Troposfæren

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Navn : _FASIT UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveiseksamen i: GEF 1000 Klimasystemet Eksamensdag: Tirsdag 19. oktober 2004 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet

Detaljer

KJ1042 Øving 3: Varme, arbeid og termodynamikkens første lov

KJ1042 Øving 3: Varme, arbeid og termodynamikkens første lov KJ1042 Øving 3: arme, arbeid og termodynamikkens første lov Ove Øyås Sist endret: 17. mai 2011 Repetisjonsspørsmål 1. Hvordan ser Ideell gasslov ut? Ideell gasslov kan skrives P nrt der P er trykket, volumet,

Detaljer

Løsningsforslag eksamen TFY desember 2010.

Løsningsforslag eksamen TFY desember 2010. Løsningsforslag eksamen TFY4115 10. desember 010. Oppgave 1 a) Kreftene på klossene er vist under: Siden trinsene og snorene er masseløse er det bare to ulike snordrag T 1 og T. b) For å finne snordraget

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 8. oktober 2015 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet

Detaljer

Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 7

Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 7 Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 7 Jon Walter Lundberg 26.02.2015 7.06 a) Et system mottar en varme på 1200J samtidig som det blir utført et arbeid på 400J på det. Hva er endringen i den indre

Detaljer

Quiz fra kapittel 3. The vertical structure of the atmosphere. Høsten 2015 GEF1100 - Klimasystemet

Quiz fra kapittel 3. The vertical structure of the atmosphere. Høsten 2015 GEF1100 - Klimasystemet The vertical structure of the atmosphere Høsten 2015 3.1 Vertical distribution of temperature and greenhouse gases 3.2 The relationship between pressure and density: Hydrostatic balance 3.3 Vertical structure

Detaljer

DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice)

DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice) DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice) Oppgave 1 Hvilken av følgende variable vil generelt IKKE avta med høyden i troposfæren? a) potensiell temperatur b) tetthet c) trykk d) temperatur e) konsentrasjon

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola

AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola I dag Hva består Sola av? Hvor får den energien fra? Hvordan er Sola bygd opp? + solflekker, utbrudd, solvind og andre rariteter 1 Hva består Sola av? Hydrogen

Detaljer

Eksempler og oppgaver 9. Termodynamikkens betydning 17

Eksempler og oppgaver 9. Termodynamikkens betydning 17 Innhold Eksempler og oppgaver 9 Kapittel 1 Idealgass 20 Termodynamikkens betydning 17 1.1 Definisjoner og viktige ideer 22 1.2 Temperatur 22 1.3 Indre energi i en idealgass 23 1.4 Trykk 25 1.5 Tilstandslikningen

Detaljer

Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011. Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær:

Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011. Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær: Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011 Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær: Avrenning særlig sterkt regn og snøsmelting Avrenning fra vanlig regn

Detaljer

Legeringer og fasediagrammer. Frey Publishing

Legeringer og fasediagrammer. Frey Publishing Legeringer og fasediagrammer Frey Publishing 1 Faser En fase er en homogen del av et materiale En fase har samme måte å ordne atomene, som lik gitterstruktur eller molekylstruktur, over alt. En fase har

Detaljer

Hyperbar avfuktning, termodynamisk regneeksempel

Hyperbar avfuktning, termodynamisk regneeksempel Hyperbar avfuktning, termodynamisk regneeksempel Et klimaanlegg i en dykkerklokke skal levere luft med svært nøyaktig regulering av lufttilstanden. Anlegget skal i tillegg til å kjøle luften fjerne fuktighet.

Detaljer

Den spesifike (molare) smeltevarmen for is er den energi som trengs for å omdanne 1 kg (ett mol) is med temperatur 0 C til vann med temperatur 0 C.

Den spesifike (molare) smeltevarmen for is er den energi som trengs for å omdanne 1 kg (ett mol) is med temperatur 0 C til vann med temperatur 0 C. Øvelse 1 Faseoverganger Denne øvelsen går ut på å bestemme smeltevarmen for is og fordampningsvarmen for vann ved 100 C. Trykket skal i begge tilfeller være lik atmosfæretrykket. 1.1 Smeltevarmen Den spesifike

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 14/8 2015

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 14/8 2015 Løsningsforslag til eksamen i FYS000, 4/8 205 Oppgave a) For den første: t = 4 km 0 km/t For den andre: t 2 = = 0.4 t. 2 km 5 km/t + 2 km 5 km/t Den første kommer fortest fram. = 0.53 t. b) Dette er en

Detaljer

Grunnleggende meteorologi og oseanografi for seilere

Grunnleggende meteorologi og oseanografi for seilere Grunnleggende meteorologi og oseanografi for seilere Presentasjon First 40 seilere, Son 4. februar 2009 Dette er Meteorologisk institutt Jan Erik Johnsen Kristen Gislefoss Sofia Jarl Windjusveen Andersen

Detaljer

Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær.

Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær. 1 Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær. Husker dere også at varm luft stiger og kald luft synker?

Detaljer

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt helge.drange@gfi.uib.no Observerte endringer di CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (millionde eler) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 mill

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2210 Eksamensdag: 9. oktober 2017 Tid for eksamen: 09:00-11:00 Oppgavesettet er på 2 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Kontroller

Detaljer

FJELLFLYGING. Brief for BFK 19.feb.07

FJELLFLYGING. Brief for BFK 19.feb.07 FJELLFLYGING Brief for BFK 19.feb.07 Agenda - Generelt - Meteorologi - Vind og terreng analyse - Fjellflyging generelt - Fjellflygings teknikker Introduksjon til Fjellflyging - Hva er viktig: - Forstå

Detaljer

FYS2160 Laboratorieøvelse 1

FYS2160 Laboratorieøvelse 1 FYS2160 Laboratorieøvelse 1 Faseoverganger (H2013) Denne øvelsen går ut på å bestemme smeltevarmen for is og fordampningsvarmen for vann ved 100 C (se teori i del 5.3 i læreboka 1 ). Trykket skal i begge

Detaljer

Legeringer og fasediagrammer. Frey Publishing

Legeringer og fasediagrammer. Frey Publishing Legeringer og fasediagrammer Frey Publishing 1 Faser En fase er en homogen del av et materiale En fase har samme måte å ordne atomene, som lik gitterstruktur eller molekylstruktur, over alt. En fase har

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

KJ1042 Øving 5: Entalpi og entropi

KJ1042 Øving 5: Entalpi og entropi KJ1042 Øving 5: Entalpi og entropi Ove Øyås Sist endret: 17. mai 2011 Repetisjonsspørsmål 1. Hva er varmekapasitet og hva er forskjellen på C P og C? armekapasiteten til et stoff er en målbar fysisk størrelse

Detaljer

BallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter

BallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter Lærerveiledning BallongMysteriet Passer for: Varighet: 5. - 7. trinn 60 minutter BallongMysteriet er et skoleprogram hvor elevene får teste ut egne hypoteser, og samtidig lære om sentrale egenskaper til

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

KOSMOS. Energi for framtiden: 8 Solfangere og solceller Figur side 161. Solfangeranlegg. Forbruker. Solfanger Lager. Pumpe/vifte

KOSMOS. Energi for framtiden: 8 Solfangere og solceller Figur side 161. Solfangeranlegg. Forbruker. Solfanger Lager. Pumpe/vifte Energi for framtiden: 8 Solfangere og solceller Figur side 161 Solfanger Lager Forbruker Pumpe/vifte Solfangeranlegg Energi for framtiden: 8 Solfangere og solceller Figur side 162 Varmt vann Beskyttelsesplate

Detaljer

Oppgave 1. Svaralternativer. Oppgave 2. Svaralternativer

Oppgave 1. Svaralternativer. Oppgave 2. Svaralternativer Oppgave 1 To biljardkuler med samme masse m kolliderer elastisk. Den ene kulen er blå og ligger i ro før kollisjonen, den andre er rød og beveger seg med en fart v 0,r = 5 m s mot sentrum av den blå kula

Detaljer

Manual til laboratorieøvelse Varmepumpe

Manual til laboratorieøvelse Varmepumpe Manual til laboratorieøvelse Varmepumpe Versjon 06.02.14 Teori Energi og arbeid Arbeid er et mål på bruk av krefter og har symbolet W. Energi er et mål på lagret arbeid det vil si at energi kan omsettes

Detaljer

Reversible prosesser: Termisk likevekt under hele prosessen Langsomt og kontrollert. [H&S] Kap.11. (1. hovedsetning.) Kretsprosesser.

Reversible prosesser: Termisk likevekt under hele prosessen Langsomt og kontrollert. [H&S] Kap.11. (1. hovedsetning.) Kretsprosesser. ka [H&S] Ka.. (. hovedsetning.) Kretsrosesser. Forelest tidligere:. Energibevarelse:. hovedsetning Y&F 9.-4. rbeid og (,V)-diagram Y&F 9.2.5 Gassers C og C V Y&F 9.7 Foreleses nå:.2 Reversible rosesser

Detaljer

«LA OSS SNAKKE OM VÆRET!»

«LA OSS SNAKKE OM VÆRET!» HiOA-tema 2015 nr 1 «LA OSS SNAKKE OM VÆRET!» Værbok for lærere i grunnskolen, videregående opplæring og lærerutdanning 2. utgave Av Pål J. Kirkeby Hansen Fakultet for lærerutdanning og internasjonale

Detaljer

Øvelser GEO1010 Naturgeografi. Løsningsforslag: 2 - GLASIOLOGI

Øvelser GEO1010 Naturgeografi. Løsningsforslag: 2 - GLASIOLOGI Øvelser GEO1010 Naturgeografi Løsningsforslag: 2 - GLASIOLOGI Oppgave 1 Figur 1: Vertikalsnitt av en bre. Akkumulasjonsområdet er den delen av breoverflaten som har overskudd av snø i løpet av året. Her

Detaljer

Observert undertrykk i urinpose/slange etter start bruk av ecinput.

Observert undertrykk i urinpose/slange etter start bruk av ecinput. Observert undertrykk i urinpose/slange etter start bruk av ecinput. (e.g fravær av gass fra gassdannende bakterier). GRETHE KARIN MADSEN* *Konsulentfirma, medisinsk forskning og utvikling. Tillegg til

Detaljer

- Kinetisk og potensiell energi Kinetisk energi: Bevegelses energi. Kinetiske energi er avhengig av masse og fart. E kin = ½ mv 2

- Kinetisk og potensiell energi Kinetisk energi: Bevegelses energi. Kinetiske energi er avhengig av masse og fart. E kin = ½ mv 2 Kapittel 6 Termokjemi (repetisjon 1 23.10.03) 1. Energi - Definisjon Energi: Evnen til å utføre arbeid eller produsere varme Energi kan ikke bli dannet eller ødelagt, bare overført mellom ulike former

Detaljer

GEO1030: Løsningsforslag kap. 9 og 14

GEO1030: Løsningsforslag kap. 9 og 14 GEO1030: Løsningsforslag kap. 9 og 14 Sara M. Blichner October 16, 2017 Kapittel 9 Review questions: 1 Hva er kravene for at et område skal kunne være et opphavsområde for luftmasser (source region)? Det

Detaljer