Vinterdrift jfcldi&feature=share
|
|
- Line Johannessen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Vinterdrift jfcldi&feature=share
2 Drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Stine Mikalsen/Øystein Larsen
3 Innhold Kapittel 11 Meteorologi og beslutningsstøtte Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) - prognoser - observasjoner Eksempler på ulike værsituasjoner Været og prognoser i dag
4 Verktøy for beslutningsstøtte hva finnes? Produkter fra meteorologisk institutt på Halo Observasjoner og WEB-kamerabilder fra Statens vegvesen sine værstasjoner Vegvær Værvarsler på yr.no, storm.no, radio, tv, aviser osv Det er viktig å vite forskjellen mellom observasjoner og prognoser Erfaring og lokalkunnskap!!
5 Halo Produkter: tekstvarsler (korttids, dag 2, langtid, kuling) meteogrammer (kort- og langtid) kart med fronter og trykklinjer (som på tv) radarbilder satellittbilder tilgang til eklima (database med tidligere observasjoner) Tilgang: entreprenører blir registrert av sin lokale byggherre med brukernavn og passord
6 Tekstvarsler Er bearbeidet av en meteorolog Kan gi en god pekepinn på været selv om det gjelder for et større område («Vestlandet», «Østafjells» ) Sier alltid noe om vinden, særlig når det er varsel om sterk vind! Sier alltid noe om temperaturen: «uendret, stigende eller synkende» Sier alltid noe om det blir nedbør og type nedbør
7 Meteogram, korttid (48 timer) Skydekke og skyhøyde Lufttrykk Lufttemperatur Duggpunktstemperatur Nedbør, 1-timersintervall Vindretning og -styrke Duggpunktstemperaturen Lufttrykket er vekten sier av noe lufta om oppå fuktigheten hodet. i lufta Endring om det i lufttrykk er 1 fare mm betyr for regn dugg endring = 1 eller cm av snø rim type på luft vegbanen i området.
8 Meteogram, langtid (9,5 døgn) Bare skydekke i korttidsperioden 6-timersintervall
9 Kilde: Forelesning av Sjur Wergeland på vinterkurs i Tromsø Snø: sammenhengende jevnt snøfall (sikre prognoser) Snøbyger: korte kraftige lokale snøfall (usikre prognoser)
10 Temperatur/fuktighet Ved en gitt temperatur kan luft bare inneholde en viss mengde vanndamp (gitt av temperaturen) 20 : ca 16 g vann per kg luft 10 : ca 8 g vann per kg luft 0 : ca 4 g vann per kg luft -10 : ca 2 g vann per kg luft -20 : ca 1 g vann per kg luft Varm luft kan inneholde mer fuktighet enn kald luft
11 Duggpunktstemperatur Duggpunktstemperatur = den temperaturen vi må avkjøle lufta til for å nå full metning (100% relativ fuktighet) og utfelling av fuktighet Ved vindstille vil lufta nærmest vegbanen få tilnærmet samme temperatur som vegbanen Er vegbanetemperaturen lavere enn duggpunktstemperaturen dannes dugg eller rim på vegbanen Hvis det er plussgrader i vegbanen får vi dugg Hvis det er minusgrader i vegbanen får vi rim/is
12 Hva betyr dette i praksis? Når vil vi få tørr og fuktig luft? Lufttemperatur og duggpunktstemperatur varierer: først tørr luft, så økende luftfuktighet fredag kveld og natt til lørdag, tørr luft lørdag og igjen fuktigere luft lørdag kveld.
13 Kart med lavtrykk og fronter Lavtrykksentrum Okkludert front Trykklinje Kaldfront Varmfront En front er et skille mellom to luft-typer (temperatur) Ved varmfronten er varm luft på fremmarsj Ved kaldfronten er kald luft på fremmarsj
14 Satellittbilder Frontskyer Ser skyer, men ikke nedbør! Bygeskyer Vi kan kjenne igjen lavtrykk med fronter i satellittbildene Vi kan kjenne igjen skytypene L
15 Radarbilder Viser nedbør (regn, sludd, snø), men ikke skyer! Viktig hjelpemiddel for å varsle nedbør de nærmeste timene! MEN nedbøren kan ligge i le av terreng og vil da ikke vises på radarbildet (radarskygge)
16 Radarbilder «Dotter» = bygenedbør Jevnt felt = frontnedbør Radarskygge Radarskygge
17 Beslutningsstøtteverktøy SVV s værstasjoner Statens vegvesen har ca. 280 værstasjoner langs vegene Eies av regionene Nyttig verktøy for entreprenører i forbindelse med vinterdrift
18 Værstasjoner Plassert på strategiske steder langs vegnettet Steder som er spesielt utsatt for vind (fokkutsatte steder), tidlig frysing (kuldehull, broer, skyggepartier, nærheten av vann) og lignende Steder som representerer klimaforholdene i området på en best mulig måte (områderepresentative) Noen stasjoner er kombinert vær- og skredstasjon
19 SVV s værstasjoner Verdier som måles: lufttemperatur luftfuktighet (gir duggpunktstemperatur) vegbanetemperatur (overflate) kamera nedbør, intensitet/type/mengde vindhastighet og retning - stråling - dybdetemperatur i vegbane - restsalt, frysepunkt - vegtilstand, friksjon m.m
20 Tilgang til værobservasjoner fra SVV Vegvær: Brukere må registreres av Vegvær for å få brukernavn og passord navn epost telefonnr firma org.nr Send dette på e-post til (Thor-Anders Amundsen
21 Vegbanetemperatur en viktig måling! VEGbanetemperatur
22 Vegbanetemperatur ikke helt det samme som lufttemperatur Lufttemperaturen måles 2 meter over vegbanen og det kan være store forskjeller mellom temperaturen i 2 meter, og nede på vegbanen! Føreforholdene er gitt fra temperaturen i/på vegen, ikke 2 m over vegbanen! Derfor må vi se på vegbanetemperaturen for å avgjøre om det er fare for utfelling av dugg eller rim! Vegkroppen har høyere varmelagringskapasitet enn luft, dvs at vegkroppen kan holde på varme (og kulde) lengre enn lufta
23 Alle temperaturene varierer gjennom døgnet Lufttemperatur Det er varmest litt etter kl 12 på dagen Det er kaldest rett før soloppgang Dette er en typisk klarværssituasjon
24 ( RH Duggpunktstemperatur (og 0 C Lufttemperaturen blir aldri lik duggpunktstemperaturen. Fuktigheten vil ikke felles ut.
25 Vegbanetemperatur 0 C I dette området er vegbanetemperaturen lavere enn duggpunktstemperaturen OG frysetemperaturen. Fuktigheten vil felles ut som rim på vegbanen!
26 Fare for glatt vegbane Fare for glatt vegbane oppstår når vegbanetemperaturen er lavere enn duggpunktstemperaturen og vegbanetemperaturen samtidig er lavere enn 0 C Frysetemperaturen = 0 C for usaltet vegbane For saltet vegnett: fare for glatt vegbane oppstår når vegbanetemperaturen er lavere enn duggpunktstemperaturen og vegbanetemperaturen samtidig er lavere enn frysetemperaturen
27 Værsituasjon Avkjøling av vegbanen Det er klarvær (skyfritt) Det er vindstille så lufta er stabil og blandes ikke Om kvelden og natta kan vegbanetemperaturen avkjøles sånn at den er kaldere enn duggpunktstemperaturen Hvis man følger med på utviklingen av vegbanetemperatur og duggpunktstemperatur kan man se hvordan disse mest sannsynlig vil utvikle seg videre
28 Gruppeoppgaver - temperaturkurver?
29 Gruppeoppgaver - temperaturkurver?
30 Vegvær både observasjoner og prognoser Observasjoner fra værstasjoner nåtid historisk (for å se utvikling av en måleverdi, for eksempel vegbanetemperatur) Kamerabilder Prognoser for vegbanen vegbanetemperatur føreforhold (tørt, vått, is/glatt, snø, snøfokk, «fare»)
31 Prognoser for vegbanen Prognosemodell «legger været ned på vegbanen» Det lages prognoser for vegbanetemperatur og føreforhold for punkter og vegstrekninger Det produseres time-for-timeprognose for 10 timer fram i tid Prognosemodellen kjøres 24 ganger i døgnet hyppig oppdatering
32 Prognoseområder Østfold Oslo og Akershus Vestfold Buskerud Telemark Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms
33 Finne Startside kontraktsområde Søke etter værstasjon eller område Sist oppdatert Velge hva som vises i vegene på kartet (føreforhold eller vegbanetemperatur) Værstasjon
34 Søke etter værstasjon
35 Observasjoner i graf Observasjoner Prognoser Lufttemperatur (rød) Vegbanetemperatur (svart) Duggpunkt (lilla) Prognose på føreforhold i det punktet hvor værstasjonen står
36 WEB-kamerabilder på ormasjon/trafikkmeldinger/webkamera Kan bekrefte meteogrammer og observasjoner, særlig i forhold til nedbør Det er imidlertid vanskelig å sikkert se om vegbanen er glatt eller ikke!
37 WEB-kamera
38 Været i dag
39 Lokale effekter
40 Lokale effekter nedbør pga fjell
41 Værsituasjoner som gir vanskelige føreforhold Våt vegbane som fryser nedbør har falt som regn. Etterfølges av rask oppklarning Vegbanetemperatur faller. Vannet fryser Rimdannelse ved høy luftfuktighet og påfølgende avkjøling av bakken (rask oppklarning etter skyet periode) rask avkjøling på klare netter (høy utstråling) om høsten vindstille fuktig luft som blåser inn over kaldt område (tåke) luft med varmegrader kan gi rimfrost på kald vegbane
42 Værsituasjon Oppklaring etter skyet periode Det har vært en periode (flere dager) med overskyet vær Temperaturene har vært stabile rundt 0 Celsius Skyer demper temperatursvingninger i lufta og på bakken og «lukker inne» varmen fra jorda Vi husker på at varm luft kan inneholde mer fuktighet enn kald luft...
43 Rimfrost
44 Værsituasjon Kuldegrop med nærhet til vann Vi er i et dalsøkk og det renner en elv gjennom dalen Det har vært en lengre periode med kald og klart vær Det er vindstille eller lite vind Hva kan skje? Hva bør vi passe på her?
45 Værsituasjon Kuldegrop med nærhet til vann
46 Andre vanskelige værsituasjoner Regn som fryser på bakken minusgrader i bakken/vegbanen, og nedbør faller som regn foregår over kort tid de relativt varme regndråpene (>0 C) gjør at vegbanen/bakken blir varmet opp slik at isen etter hvert vil smelte
47 Regn som fryser på bakken >0 C <0 C
48 Andre vanskelige værsituasjoner Underkjølt regn vinterstid (innlandet) i luftlaget et stykke over bakken er lufttemperaturen over 0 C flytende vann nærmest bakken ligger det et kaldt luftlag hvor temperaturen er under 0 C dråpene passerer gjennom dette kalde laget, avkjøles og blir underkjølte når disse dråpene treffer bakken, vil de fryse til is øyeblikkelig! varer ofte bare en time eller to
49 Underkjølt regn
50 Lokalkunnskap og erfaring Erfaring med lokalt klima, trafikk og vegnett Kjennskap til steder med: - kuldegroper - fuktige steder - stor fare for ising (skyggepartier, bruer, isolerte veger) - fokkproblemer - bekker utsatt for flom - skredfare, istapper - problempunkter for trafikken Gir bedre grunnlag for tolking av værmelding
51 Beslutningsgrunnlag - Erfaringer i kombinasjon med flere opplysninger Værstasjoner Værmelding Meteogram Kamera Beslutningsgrunnlag Værradar Lokal kunnskap Satellittbilder Andre informasjonskilder 51
52 Halo
53 Tilgang til værobservasjoner fra SVV Vegvær:
Vegmeteorologi og beslutningsstøtte
Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite? Hvordan kan jeg
DetaljerVegmeteorologi og beslutningsstøtte
Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Vær i Norge Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite? Hvordan
DetaljerVegmeteorologi og beslutningsstøtte
Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite? Hvordan kan jeg
DetaljerVegmeteorologi Vær i Norge. Innhold
Vegmeteorologi stine.mikalsen@vegvesen.no Vær i Norge Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite?
DetaljerVegmeteorologi.
Vegmeteorologi stine.mikalsen@vegvesen.no Vær i Norge Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite?
DetaljerVegmeteorologi og beslutningsstøtte
Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite? Hvordan kan jeg
DetaljerVær og vinterdrift. Vinterkonferansen 2012
Vær og vinterdrift Vinterkonferansen 2012 stine.mikalsen@vegvesen.no Vi kan ikke påvirke været hvorfor må vi vite noe om det da..? Innhold Klimaendringer Hva kan vi vente oss? Har dette noe å si for vinterdriften?
DetaljerVegmeteorologi og beslutningsstøtte. Kapittel E - Beslutningsstøtte
Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Kapittel E - Beslutningsstøtte 1 Innhold i presentasjon Generelt om vær og vegmeteorologi Hjelpemidler i vinterdriften - Klimastasjoner - Produkter fra met.no -Lokalkunnskap
DetaljerEtatsprogrammet Salt SMART Vær på veg-konferanse. Trondheim - 2. november 2010
Etatsprogrammet Salt SMART 2007-2011 Vær på veg-konferanse Trondheim - 2. november 2010 Åge Sivertsen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologi Målet for etatsprogrammet Salt SMART
DetaljerD2-ID9300e Bruk av salt
Filnavn: D2-ID9300e-BrukAvSalt-20111013 Henvisning: Kap. D1, prosess 95 Brøyting, rydding, strøing m.m. Dato: 2011-10-13 Innhold Bruk av salt metoder og utførelse Side 1 av 10 Bruk av salt metoder og utførelse
DetaljerVegVær Et system for innsamling, lagring og tilgjengeliggjøring av klimadata. Informasjonsdag Oslo 31. mars 2009
VegVær Et system for innsamling, lagring og tilgjengeliggjøring av klimadata Informasjonsdag Oslo 31. mars 2009 Fokusområder Statens vegvesen Fremkommelighet Trafikksikkerhet Miljøhensyn Bakgrunn 250 klimastasjoner
DetaljerDere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær.
1 Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær. Husker dere også at varm luft stiger og kald luft synker?
DetaljerHL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00
Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets
DetaljerBerit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved Vervarslinga på Vestlandet berit.hagen@met.no; anne.solveig.andersen@met.
Ekstremvær Ekstremvær på i Vestlandet Trøndelag Erfaringer Ekstremvær og trender og hvordan tolke disse Fagseminar i Steinkjer 8. november 2012 Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved
DetaljerMeteorologi for PPL-A
Meteorologi for PPL-A Del 4 Synoptisk meteorologi og klimatologi Foreleser: Morten Rydningen Met dag 4 r6 Synoptisk meteorologi Sammenfatning av et større innhold slik at det blir oversiktlig. SFK 3 Havarirapport/gruppeoppgave
DetaljerKapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner
Kapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Luftmasser Luftmasser kan klassifiseres basert på temperatur og fuktighet. Temperaturen til en luftmasse
DetaljerStatens vegvesen D2-ID9300a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-ID9300a Bruk av salt
Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 D2-ID9300a Bruk av salt Innhold 1 Generelt om bruk av salt... 2 2 Krav til natriumklorid (NaCl)... 3 3 Spredemetoder for salt... 3 4 Ulike hensikter med bruk av salt...
DetaljerEkstremvær fra meteorologens perspektiv
Ekstremvær fra meteorologens perspektiv Statsmeteorolog Kristin Seter Foto: Bjørn Kollen Foto: MET Foto: Bård Gudim Foto: Henny Stokseth Berge Meteorologisk Institutt ble etablert 1866 for å varsle farlig
DetaljerVurdering av is- og rimdannelse i forbindelse med ny hovedtilførselsvei i Alna-området
Vurdering av is- og rimdannelse i forbindelse med ny hovedtilførselsvei i Alna-området Jostein Mamen og Øyvind Nordli Sammendrag Rapporten beskriver klimaet i området, og ser på faktorer som påvirker isdannelse.
DetaljerStatens vegvesen D2-ID9300a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2-ID9300a Bruk av salt
Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 D2-ID9300a Bruk av salt Innhold 1 Generelt om bruk av salt... 2 2 Krav til natriumklorid (NaCl)... 3 3 Spredemetoder for salt... 3 4 Ulike hensikter med bruk av salt...
DetaljerSalt SMART. Etatsprogrammet Salt SMART Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen. Forum Bilvask 09.
Salt SMART Etatsprogrammet Salt SMART Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen Forum Bilvask 09. juni 2011 Del I Hvordan utnytter vi saltets egenskaper? Hensikten med bruk
DetaljerKapittel 11 Meteorologi og beslutningsstøtte
Kapittel 11 Meteorologi og beslutningsstøtte Stine Mikalsen, Statens vegvesen 11.1 Innledning... 2 11.2 Begreper og værfenomener... 2 11.2.1 Grunnleggende begreper... 2 11.2.2 Fronter og lavtrykkssystem...
DetaljerKompetansekrav - Vinterdrift
Kompetansekrav - Vinterdrift Styring av vinterdrift A1 Rodeplanlegging og omdisponering av ressurser A2 A3 A4 A5 A6 A7 A8 A9 A10 A11 Overvåking og tolking av værprognoser Overvåking og tolking av data
DetaljerKravspesifikasjon Værstasjoner
Kravspesifikasjon Værstasjoner Teknologidagene Vær på veg 2014 Bakgrunn Første versjon 1.0 utarbeidet i samarbeid med Meteorologisk Institutt. Gjeldende versjon i dag er 1.2. Målsettinger: Samler ensartet
DetaljerGrunnleggende meteorologi og oseanografi for seilere
Grunnleggende meteorologi og oseanografi for seilere Presentasjon First 40 seilere, Son 4. februar 2009 Dette er Meteorologisk institutt Jan Erik Johnsen Kristen Gislefoss Sofia Jarl Windjusveen Andersen
DetaljerKlima og vær i Nittedal Klimaendringer. av Knut Harstveit
Klima og vær i Nittedal Klimaendringer av Knut Harstveit Innhold Generelt om vær og klima Litt teori Tåkeforhold og lokalklima i Nittedal Observerte dataserier av Temperatur Nedbør Snø Temperaturen i Nittedal
DetaljerBehov for beslutningsstøtte for drift og vedlikehold
Behov for beslutningsstøtte for drift og vedlikehold Vær på veg-konferansen Trondheim 1. nov. 2010 Leif Bakløkk Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen Drift og vedlikehold kan være en stor utfordring Været
DetaljerD2-ID9300a Bruk av salt
D2-ID9300a Bruk av salt Filnavn: D2I-95-1 Instruks for bruk av salt (statens vegvesen) Henvisning: Kap. D1 prosess 95 Brøyting, rydding, strøing m.m. Dato: 2013-07-01 Innhold Bruk av salt - Metode, utførelse
DetaljerPersonell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002
Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og
DetaljerKapittel 5 Skydannelse og Nedbør
Kapittel 5 Skydannelse og Nedbør Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Typer termodynamiske prosesser Vi skiller mellom to type termodynamiske prosesser i meteorologi. Adiabatiske prosesser: Ingen
DetaljerVinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer Teknologidagene
Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer Teknologidagene 2017-10-23 Åsmund Holen ViaNova Plan og Trafikk AS Utfordring Høytrafikkerte veger driftes om vinteren blant annet med bruk av
Detaljerno. 17/2015 ISSN 1894/759x METEOROLOGI Tromsø, 05.03.2015 METinfo Ekstremværrapport Ole, 7. februar 2015
METinfo no. 17/2015 ISSN 1894/759x METEOROLOGI Tromsø, 05.03.2015 Ekstremværrapport Ole, 7. februar 2015 Sammendrag Lørdag 7. februar 2015 kom et kraftig lavtrykk inn mot Nordland og Troms. Det førte
DetaljerEkstremvær og varsling en stor utfordring
Ekstremvær og varsling en stor utfordring John Smits, Fagseminar: Varsling av naturfare, nå og i fremtiden. 21/4 2015 MET I vinden siden1866 Instituttet skal arbeide for at myndigheter, næringslivet, institusjoner
DetaljerVedlegg 8 - PWOM - Ising på fartøy
Ref.id.: KS&SMS-3-2.13.8.1.1-10 [] Side 1 av 6 1.1 Sjøsprøytising Sjøsprøyt som fryser er den vanligste formen for ising og også den farligste. Frossen sjøsprøyt på dekk og overbygg kan redusere stabiliteten,
DetaljerOpplæring i drift og vedlikehold for operatører
Opplæring i drift og vedlikehold for operatører Vinterdrift Statens vegvesens rapporter Nr. 131 Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologi Juni 2012 Statens vegvesens
DetaljerFAKTA 06/2017 Skredvær
FAKTA 06/2017 NVE forvalter landets vann- og energiressurser, varsler naturfarer og forebygger flom- og skredskader. Vi har hovedkontor i Oslo og regionkontor i Narvik, Trondheim, Hamar, Førde og Tønsberg.
DetaljerArktiske værfenomener
Arktiske værfenomener HMS-utfordringer i Nordområdene Helge Tangen, Regiondirektør Vervarslinga for Nord-Norge 24-25 mars 2014 Innhold Litt om Meteorologisk institutt i nord Arktisk vær Hvordan løser vi
DetaljerMeteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008
Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Hans Olav Hygen og Ketil Isaksen (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT I forbindelse med at deler av Sørlandet ble rammet av et kraftig
DetaljerRapport etter førjulstorm Svalbard
METinfo Nr. 17/2016 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Oslo, 18.02.2016 Rapport etter førjulstorm Svalbard 18.-19. desember 2015 Sammendrag Den 18 og 19 desember lå et kraftig lavtrykk sør for Svalbard, og ga
DetaljerEvakuering i Tokheim i Odda mars 2017
Evakuering i Tokheim i Odda 20-23. mars 2017 Frode Sandersen, NGI Seminar 29-30. november 2017 Bakgrunn Stort snøskred ved bebyggelsen Kalvanes 17. mars https://www.nrk.no/hordaland/snoras-rett-over-boliger-i-odda_-_-det-er-det-storste-jeghar-sett-1.13431468
DetaljerOm tabellene. Januar - februar 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2018
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - desember 2018
Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer
DetaljerPeriodeplan for 7.trinn uke 39
Periodeplan for 7.trinn uke 39 Uke 39 Ordenselever: Carina og Henrik, Markus og Gabriela Tid Mandag 24.09 Tirsdag 25.09 Onsdag 26.09 Torsdag 27.09 Fredag 28.09 08:30 DKS - fortellerstund 09:00 Fortellerstund
DetaljerNorge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no
Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??
DetaljerVinterdrift / TS Lillehammer Oppfølging av nedbørsperioder sesongen 2005/2006 SINTEF Teknologi og samfunn
N-07/06 NOTAT Vinterdrift / TS Lillehammer Oppfølging av nedbørsperioder sesongen 2005/2006 Torgeir Vaa, Terje Lindland og Terje Giæver SINTEF Teknologi og samfunn Transportsikkerhet og -informatikk Oktober
DetaljerVærvarslingsutfordringer i Barentshavet
Værvarslingsutfordringer i Barentshavet Oslo 8. april 2014 Statsmeteorolog Sjur Wergeland 08.04.2014 sjurw@met.no Værvarslingsutfordringer i Barentshavet Geografi Værvarsling - Prinsippet Vintervær: Snøbyger.
DetaljerBilene som ikke har fått oblater har en eller flere av manglene under:
Østfold Antall oblatpliktige: 153 220 Antall tildelte oblater: 127 224 Får ikke oblater: 25 840 Solgt, men ikke omregistrert: 3571 Mangler forsikring: 5956 Ikke godkjent EU-kontroll: 7375 Ikke betalt årsavgift:
DetaljerNils M. Kristensen. John Smits. Vær, vind og strøm. Færderseilasen Meteorologisk institutt
John Smits Nils M. Kristensen Vær, vind og strøm Færderseilasen 2017 Meteorologisk institutt Husker du i fjor? Færder fyr: 2 08.06.2017 Skipperbriefing Færderseilasen 2017 Husker du i fjor? Færder fyr:
Detaljerno. 25/2015 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 15.12.2015 met.info Ekstremværrapport Hendelse: Roar 1-2. oktober 2015
met.info no. 25/2015 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 15.12.2015 Ekstremværrapport Hendelse: Roar 1-2. oktober 2015 Sammendrag Torsdag 1. og fredag 2. oktober 2015 ga et lavtrykk, med en stor og åpen
DetaljerUniversitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi
Side 1 av 5 (GEOF100) Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi Fredag 6. desember 2013, kl. 09:00-14:00 Hjelpemidler:
DetaljerRapport etter kraftig nedbør i Longyearbyen november 2016.
METinfo Nr. 15/2017 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Tromsø, 6. januar 2017 Rapport etter kraftig nedbør i Longyearbyen 7.- 8. november 2016. Trond Lien Sammendrag Den 7. og 8. november 2016 falt det uvanlig
Detaljerno. 14/2013 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Oslo, 09.07.2013 MET info Ekstremværrapport Hendelse: Geir, 21.06.2013
MET info no. 14/2013 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Oslo, 09.07.2013 Ekstremværrapport Hendelse: Geir, 21.06.2013 Sammendrag Geir satte ikke noen absolutte nedbørrekorder dette døgnet, men flere stasjoner
DetaljerSTATENS VEGVESENS RAPPORTER
Vegdirektoratet Vegavdelingen Drift, vedlikehold og vegteknologi 13.02.2018 Underkjølt regn og andre værforhold som gir hurtig glatt veg STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 148 Erik Johansen (NTB Scanpix)
Detaljer«Frå Jæren til Kvitenova»
Vær på Veg 2014 «Frå Jæren til Kvitenova» Statens vegvesen Region vest Veg- og Transportavdelinga Seksjon Geodata Faggruppe Trafikk- og Værdata John Børre Veum 08.10.14 16.10.2014 Vær på Veg 2014 «Frå
DetaljerKLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014
KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER 1 Vannforsk 24. april 2014 1. VED OVERSVØMMELSE VIL VEG OG JERNBANE OFTE VÆRE EN BARRIERE ELLER ET FLOMLØP Hvorfor en utfordring: For lite plass blir
DetaljerDet matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2200 Eksamensdag: 14. Juni 2013 Tid for eksamen: 09.00-12.00 Oppgavesettet er på 4 sider + Vedlegg 1 (1 side) Vedlegg 1: Sondediagram
DetaljerMetorologi for PPL-A. Del 3 Tåke-nedbør-synsvidde-ising-vind Foreleser: Morten Rydningen. Met dag 3 r5
Metorologi for PPL-A Del 3 Tåke-nedbør-synsvidde-ising-vind Foreleser: Morten Rydningen Met dag 3 r5 Tåke Tåke er egentlig skyer som ligger på bakken/havflaten Består av små vanndråper, mindre enn 1/100
DetaljerStatens vegvesen D2-IC0833a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-IC0833a Krav til kompetanse i vinterdrift 2015-05-01
Statens vegvesen D2-IC0833a - 1 D2-IC0833a Krav til kompetanse i vinterdrift Innhold 1 Styring av vinterdrift: Krav til kompetanse... 2 2 Utførelse av vinterdrift: Krav til kompetanse... 4 3 Opplæring
DetaljerNOEN BEGREP: Husk at selv om det regner på bakken der du er kan relativt luftfuktighet være lavere enn 100%.
Vær/klima parametere Begrepsforklaring Kestrel- Winge Våpen as NOEN BEGREP: Teksten under er ment å gi en praktisk innføring i enkle begrep som relativ fuktighet, duggpunkttemperatur og en del andre parametere
DetaljerDette notatet sammenligner rekrutteringsbehovet i de ulike KS-regionene. Disse regionene er:
1. Innledning KS har beregnet rekrutteringsbehovet i de ulike KS-regionene fram mot 224. Dette notatet gir en kort gjennomgang av resultatene. Beregningene er gjort med utgangspunkt i data fra KS PAI-register,
DetaljerGodt Vann Drammen Værstasjonenes betydning i varsling
Godt Vann Drammen Værstasjonenes betydning i varsling Juleseminar 3.desember 2015 Lars Grinde, Meteorologisk institutt, Klimaavdelingen 07.12.2015 Meteorologisk institutt Kommunenes og METs felles mål
DetaljerOm tabellene. Periode:
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerMottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerOm tabellene. Periode:
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerMottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerNorsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011. Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær:
Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011 Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær: Avrenning særlig sterkt regn og snøsmelting Avrenning fra vanlig regn
Detaljer1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7.
METEOROLOGI 1 1. Atmosfæren 2. Internasjonal Standard Atmosfære 3. Tetthet 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling 6. Isobarer 7. Fronter 8. Høydemåler innstilling 2 Luftens sammensetning: Atmosfæren
DetaljerSkred langs vegen skredregistrering og sjekkliste ved skredutrykning
Skred langs vegen skredregistrering og sjekkliste ved skredutrykning Sara Skutlaberg, Statens vegvesen Skred langs vegen Statens vegvesen er ansvarlig for 55.000 km veg langs det norske vegnettet 539 vegstrekninger,
DetaljerDypdykk: sounding DUGGPUNKTS- TEMPERATUR FORVENTET LUFT- TEMPERATUR
Dypdykk: sounding DUGGPUNKTS- TEMPERATUR FORVENTET LUFT- TEMPERATUR Elin A. Hansen Sist oppdatert: 24.09.2017 200 300 400 500 600 Isobar Trykk (mb) - 40-30 - 20 Isoterm ( C) Temperatur 270 20 24 28 Våt-adiabat
DetaljerHb111/R610 Vedlikehodsstandarden
Håndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 17. november 2015 Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Innhold i presentasjon
DetaljerEndelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom
MET report no. 20/2014 Climate ISSN 2387-4201 Endelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom Harold Mc Innes Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk institutt Meteorological
DetaljerVæret i vekstsesongen 2015
VOL. 1 NR. 3 NOVEMBER 2 Været i vekstsesongen 2 Halvard Hole, Berit Nordskog og Håvard Eikemo NIBIO Plantehelse, Høgskoleveien 7, 13 ÅS E-post: berit.nordskog@nibio.no Sommeren 2 vil bli husket som kald
Detaljermet.info no. 14/2015 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 02.02.2015 Ekstremværrapport Hendelse: Nina 10. januar 2015
met.info no. 14/2015 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 02.02.2015 Ekstremværrapport Hendelse: Nina 10. januar 2015 Sammendrag Lørdag den 10. januar 2015 kom et kraftig lavtrykk inn på Vestlandet. Dette
DetaljerVinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer
Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen - Åsmund Holen ViaNova Plan og
Detaljerjuni Vegtrafikkindeksen
juni Vegtrafikkindeksen 2007 Vegtrafikkindeksen juni 2007 Det var 3,6 meir trafikk i juni 2007 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 3,1. Det var 3,3 meir trafikk med lette
DetaljerVær og hendelser på vegnettet datainnsamling Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Vær og hendelser på vegnettet datainnsamling Roald Aabøe, Vegdirektoratet DP 2 med oppstartsmøte på birken ble stoppet av ekstremvær Utfordringer (1) Masse data Grunnlaget for plassering av SVV s klimastasjoner
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2018
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2018 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar måned var det i over
DetaljerLØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 6
LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 6 REVIEW QUESTIONS: 1 Beskriv fire mekanismer som gir løftet luft og dermed skydannelse Orografisk løfting over fjell. Frontal-løfting (varmfronter og kaldfronter) Konvergens.
DetaljerVeisalt engasjerer NAFs medlemmer! SVVs saltkonferanse, 27. og 28. oktober 2010. Christina Bu, NAF
Veisalt engasjerer NAFs medlemmer! SVVs saltkonferanse, 27. og 28. oktober 2010. Christina Bu, NAF NAF - Norges Automobil-Forbund 02.11.2010 1 Undersøkelse om salting NAF har over 500.000 medlemmer Ca.
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2018
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2018 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I mars måned var det i over 82 %
DetaljerArktisk vær og Klima kunnskap og utfordringer
Arktisk vær og Klima kunnskap og utfordringer Helge Tangen, Regiondirektør Vervarslinga for Nord-Norge 28. oktober 2015 Vær- og havvarsling i Arktis Hva kan vi? Hva er utfordringene? Haaland, Lauritz (1855-1938)
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2018
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2018 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I januar måned var det i over
DetaljerEkstremværrapport. met.info. Hendelse: Mons, 30-31.12.2014. Rapportert av Gunnar Noer, Hanne Sigrund Byhring, Håvard Larsen
met.info 20/2014 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Tromsø 13.02.2015 Ekstremværrapport Hendelse: Mons, 30-31.12.2014 Rapportert av Gunnar Noer, Hanne Sigrund Byhring, Håvard Larsen Sammendrag En mild og fuktig
DetaljerMÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember 2010
MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING 21 Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene. Kald, vindstille og stabil luft medførte høye konsentrasjonene av
DetaljerHvilken nettside er best på værprognoser?
SPISS aturfaglige artikler av elever i videregående opplæring Forfatter: Sander Dønnum, Jessheim videregående skole Yr eller Storm? år man skal sjekke værprognoser, er det ofte disse sidene som blir brukt.
Detaljerklima 1 3 år Aktiviteter 3 5 år Tema og aktiviteter
klima Luft Det er luft nesten overalt på jorda. Vinden kommer av at det er mye luft noen steder, og mindre luft andre steder. 1 3 år Aktiviteter Vind, blåse, luft, ballong, pust Kjenne på luft ved hjelp
DetaljerLavtrykksutløper (Tråg)
1 Høytrykk Høytrykkskil (Rygg) Lavtrykk Lavtrykksutløper (Tråg) Sadelpunkt Front systemer 2 Høytrykk: Isobarene relativt langt fra hverandre Svak vind Blåser med klokka (clockwise) på den nordlige halvkule
DetaljerSalt SMART seminar Styring av vinterdrift/saltpraksis gjennom funksjonskontraktene
Salt SMART seminar 27.02.2007 Styring av vinterdrift/saltpraksis gjennom funksjonskontraktene Sjefingeniør Magne Smeland Statens vegvesen Region øst Veg- og trafikkavdelingen Funksjonskontrakter Funksjonskontrakt
DetaljerMET info. Ekstremværrapport. Hendelse: Nedbør desember + Aina, desember 2017
MET info Nr. 25/2017 ISSN 1894-759X METEOROLOGI, 19.12.2017 Ekstremværrapport Hendelse: Nedbør 4.-8. desember + Aina, desember 2017 [ Anne-Mette Olsen, Mette S. Skjerdal og Merete H. Øiestad ] Med bidrag
DetaljerOpplæring drift og vedlikehold
Opplæring drift og vedlikehold Modul V2 Beslutningsstøtte og meteorologi Vegdirektoratet Desember 2010 2 3 Forord Modul V2 Beslutningsstøtte og meteorologi inngår i Statens vegvesen sitt opplæringssystem
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2019
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2019 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St. Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I mars var det i over 98 % av tiden
DetaljerImplementering av resultatene fra Salt SMART prosjektet. Lars Aksnes Fungerende vegdirektør
Implementering av resultatene fra Salt SMART prosjektet Lars Aksnes Fungerende vegdirektør Forutsetning for å ta i bruk resultatene Trafikksikkerheten og fremkommeligheten skal ikke bli dårligere når alternative
DetaljerVinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer
21.10.2015 Fagdag Vinterdrift Region midt Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Bakgrunn Saltet har temperaturbegrensinger Ikke
DetaljerTeknologi og forskningslære
Teknologi og forskningslære Problemstilling: Hva skal til for at Store Lungegårdsvanet blir dekket av et 30cm tykt islag? Ingress: Jeg valgte å forske på de første 30cm i Store Lungegårdsvannet. akgrunnen
Detaljer