Oppgavesett nr.5 - GEF2200

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oppgavesett nr.5 - GEF2200"

Transkript

1 Oppgavesett nr.5 - GEF2200 Oppgave 1 a) Den turbulente vertikalfluksen av følbar varme (Q H ) i grenselaget i atmosfæren foregår ofte ved turbulente virvler. Hvilke to hovedmekanismer er opphav til dannelsen av slike virvler? Turbulens genereres termisk eller mekanisk (se M og B i likning 9.7 i boka). M kommer ofte av strømninger som bremses opp ved passering av rue og inhomogene overflater. B oppstår når man har temperaturforskjeller som det forsøkes å utjevne. b) Den tubulente vertikalfluksen av følbar varme (positiv oppover) uttrykkes ved Q H = ρc p w θ. Forklar hva w θ beskriver. w θ er en kovarians som forteller hvordan w og θ samvarierer. Vi bruker denne størrelsen til å avgjøre hvorvidt atmosfæren er statisk stabil (w θ < 0) eller ustabil (w θ > 0), og om varmetransporten skjer opp (w θ > 0) eller ned (w θ < 0) c) Gi en fysisk begrunnelse for at det er god grunn til å forvente at w θ er større enn null på dagtid. På dagtid varmes bakken opp, og den nederste delen av grenselaget blir ustabilt. Fra svaret på forrige deloppgave ser vi at dette er knyttet opp mot positive verdier av w θ. Se også Figur 9.8 i boka. d) Dersom vi i et horisontalt lag i grenselaget har at dq H dz > 0. Hva kan du si om temperaturendringen med tiden i dette laget? Fra Likning 9.10 i boka ser vi at temperaturen øker med tiden i et atmosfærelag hvor hvilket er det samme som at w θ z > 0, Q H z > 0. Vi har altså at temperaturen øker med tiden. 1

2 Oppgave 2 Fra observasjoner av vertikal bevegelse, temperatur og spesifikk fuktighet har vi en tidsserie gitt i Tabell 1. For w og q er det avviket fra middelet som er gitt, mens for T er det temperaturen selv som er gitt. Beregn de turbulente vertikale fluksene av følbar og latent varme. Du får bruk for at ρ = 1, 2 kgm 3, c p = 1004 J/K kg og at L v = 2, Jkg 1 Vi må først beregne temperaturavvikene T, og deretter gjøre en Reynoldsmidling for å finne w T og w q. Gjennomsnittet av T -verdiene i tabellen er 288,2. Dermed får vi verdiene i Tabell 2. Gjennomsnittet av T w blir 0,0822, mens gjennomsnittet av q w blir 0,0127. Bruker likningen for den turbulente vertikale fluksen av varme (Likning 9.9 i boka) og tilvarende for latent varme. Setter inn verdiene for får at: Q SH = ρc p w T = 1, , 0822 = 99 Q LH = ρl v w q = 1, 2 2, , 0127 = 38 Vi har altså at Q SH = 99 Wm 2, og at Q LH = 38 Wm 2. (NB! sjekk enhetene. Regn om og få at Wm 2 er det samme som kgs 3 ) Tabell 1: Tidsserie av perturbert vertikalbevegelse, w, perturbert spesifikk fuktighet, q, og temperatur, T. w [m/s] -0,6 0,4 0,8-0,3 0,3-0,5 0,3 0,7-0,5 T [K] ,4 288,6 287,5 287,3 288, ,4 288 q [g/kg] -0,05 0,04 0,14-0,18 0,15-0,06-0,5-0,09-0,08 2

3 Tabell 2: Tidsserie av T, T w, og q w. T -0,2 0,2 0,4-0,7-0,9 0,4 0,8 0,2-0,2 T w 0,12 0,08 0,32 0,21-0,27-0,2 0,24 0,14 0,1 q w 0,03 0,016 0,112 0,054 0,045 0,03-0,15-0,063 0,04 Oppgave 3 a) Forklar kort hva figur 9.9 i boka illustrerer. Figuren viser strålingsfluksene inn og ut av bakken. Positive verdier betyr nedgående strålingsfluks. F viser netto strålingsfluks ved bakken. b) Hva viser F L, og hvorfor er den størst på ettermiddagen? Langbølget stråling som blir emittert fra atmosfæren og absorbert av bakken. Denne fluksen avhenger av temperaturen til lufta, som vil være størst på ettermiddagen når sola har varmet opp lufta over lengre tid. c) F er veldig stor på dagtid, men det resulterer likevel ikke i en kraftig oppvarming av bakken. Hvorfor? Fordi store deler av energien blir transportert opp fra bakken igjen i form av latent og følbar varme (Se F Hs og F Es i Figur 9.10) Oppgave 4 Bruk Figur 1 til å svare på spørsmålene under a) Hvilke av figurene representerer hhv dagtid over tørr ørken, dagtid over våt bakke og nattid over våt bakke. Begrunn svarene. Den første figuren viser dagtid over våt bakke. Vi ser at fluksen av latent varme er stor siden bakken er våt, og at fluksen av følbar varme er ganske stor siden det er dagtid og bakken er varmere enn lufta over. Den andre figuren viser dagtid over tørr ørken. Vi ser at fluks av følbar varme er veldig stor pga høy overflatetemperatur, mens fluks av latent varme er liten pga lite fuktighet i og ved bakken. Den tredje figuren viser nattid over våt bakke. Vi ser at netto strålingsfluks går oppover, hvilket kjennetegner nattid uten innstråling av kortbølget stråling fra sola, men bare utgående langbølget stråling fra jorda. Vi ser at både følbar og latent varme transporteres ned til bakken for å kompensere for energitapet grunnet strålingsfluks. På dagtid ser vi at man får en netto konduksjon av 3

4 Figur 1: Flukser av netto stråling F, følbar varme F Hs og latent varme F Es varme ned til bakken, mens det på natta går motsatt vei for å kompensere for energitapet ved bakken gjennom stråling. b) Se for deg en tilsvarende figurer over hav. Hva ville ha vært annerledes?den latente varmefluksen ville ha vært større da det er mer fuktighet tilgjengelig. F Gs gjennom det øverste laget i vannet ville ha vært større pga turbulent miksing (energien kan lettere transporteres lenger ned enn i bakken). c) Hvordan skiller døgnvariasjonen i overflatetemperaturen til bakken seg fra overflatetemperaturen til hav? Forklar hvorfor man har denne forskjellen. Pga denne miksingen i det øverste laget i havet og det faktum at spesifikk varmekapasitet til vann er mye større enn for jord (spesifikk varmekapasitet = energien som trengs for å øke temperaturen med 1 C), vil havoverflaten holde ca konstant temperatur gjennom hele døgnet, mens bakken vil være flere grader varmere om dagen enn om natta grunnet økt innstråling fra sola. d) Under vindfulle forhold blir varm luft transportert over kald, fuktig overflate. Tegn er tilsvarende skisse som i Figur 1 som viser de ulike fluksene. Hva kalles den latente varmens respons på disse forholdene? Se Figur 9.11d) i boka. Oasis-effekten. Oppgave 5 a) På hvilke tre måter kan energi overføres fra et sted til et annet? 1) Konduksjon: molekyler med høy temperatur vibrerer eller kolliderer med molekyler 4

5 med lavere temperatur. Varmeledning. Massen forflytter seg ikke, men det må være kontakt mellom objektene som overfører energi seg i mellom). 2) Konveksjon: masse med høy temperatur forflytter seg til et sted med lavere temperatur. Strøminger. 3) Stråling: transport av energi gjennom elektromagetiske bølger. Sender og mottaker av energien trenger ikke å være i kontakt med hverandre, og det skjer ikke noen form for massetransport. b) Fluks av følbar varme mellom bakken og den overliggende lufta skjer i en kombinasjon av to ulike former for energioverføring. Hvilke? I de nederste millimetrene over bakken har vi konduksjon pga høy temperaturgradient og null miksing. Litt høyere opp er ikke temperaturgradienten like stor og miksingen er ikke lengre neglisjerbar. Her overføres energien i form av konveksjon. c) Forklar hva følgende likning beskriver og hva alle faktorene står for: Q H = ρc p C H V (T s T air ) Likingen beskriver fluks av følbar varme mellom bakken og lufta, oppgitt i enhetene W m 2. Dette er den kinematiske fluksen av følbar varme (Kms 1 ) multiplisert med tettheten til luft, ρ, og spesifikk varmekapasitet til luft ved konstant trykk, c p. C H er en dimensjonsløs varmetransportskoeffisient, V er vindhastigheten 10 meter over bakken (ms 1 ), mens T s er overflatetemperaturen (K) og T air er temperaturen til lufta 2 meter over bakken (K). d) Hva er typisk størrelse for C H fra forrige deloppgave, og hvordan varierer den med V? mellom 0,001 og 0,005. Når det er lite vind er C H stor. Når vinden øker, avtar C H. Se rød kurve i Figur 9.13 i boka. e) Skriv opp et tilsvarende uttrykk for fluks av latent varme. Q E = ρl v C E V (q(t s ) q a ). Se forklaring på faktorene i boka. Oppgave 6 Studer figur 9.16 i boka. Hvor og når har vi inversjon, hvorfor har denne inversjonen oppstått, og hvilke konsekvenser får den? Vi husker fra tidligere at inversjon er temperaturøkning med høyden. Vi ser at vi har inversjon på toppen av grenselaget (mixed layer) på dagtid, og både over bakken (stable boundary layer) og på toppen av grenselaget (residual layer) om natta. Om dagen vil stråling fra sola varme opp bakken. Varm luft vil stige opp og genererer turbulens, i likhet med vindstress. Dette fører til at luften i det nederste laget av troposfæren blir godt mikset (luft med høy potensiell temperatur ovenifra blir blandet med luft med lav potensiell 5

6 temperatur nedenifra. Så langt opp som turbulensen strekker seg får vi nøytral sjiktning (den potensielle temperaturen er konstant med høyden), og man vil følgelig få et temperaturhopp like over. Se Figur 9.15 i boka.). Om natta vil man i tillegg ha et inversjonslag lengre ned pga strålingsavkjøling av bakken. Inversjon fører til at luft blir fanget under et visst nivå og har vanskeligheter for å trenge gjennom. Luften under blir derfor godt mikset. I dette området kan det hope seg opp med forurensing (siden det har vanskeligheter for å spres videre opp i atmosfæren). Det er også lettere å få dannet lagskyer med stor horisontal utstrekning og lav vertikal utstrekning (som stratocumulus) da den fuktige luften ikke bare blir videre transportert oppover. 6

Løsningsforslag nr.4 - GEF2200

Løsningsforslag nr.4 - GEF2200 Løsningsforslag nr.4 - GEF2200 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 - Definisjoner og annet pugg s. 375-380 a) Hva er normal tykkelse på det atmosfæriske grenselaget, og hvor finner vi det? 1-2 km. fra bakken

Detaljer

Figur 1. Skisse over initialprofilet av θ(z) før grenselagsblanding

Figur 1. Skisse over initialprofilet av θ(z) før grenselagsblanding Høyde (km) Eksamen GEF2200 6 5 4 θ(z) 2 1 0 285 290 295 00 05 10 Potentiell Temeratur (K) Figur 1. Skisse over initialrofilet av θ(z) før grenselagsblanding Ogave 1. a. Anta at otentiell temeratur (θ(z))

Detaljer

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 9

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 9 GEF1100 - Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 9 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 a) Når vi studerer havet, jobber vi ofte med følgende variable: tetthet, trykk, høyden til havoverflaten, temperatur,

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer

Detaljer

a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen:

a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen: Oppgave 1 a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen: pz ( ) = p e s z/ H Der skalahøyden H er gitt ved H=RT/g b. Anta at bakketrykket

Detaljer

a. Tegn en skisse over temperaturfordelingen med høyden i atmosfæren.

a. Tegn en skisse over temperaturfordelingen med høyden i atmosfæren. Oppgave 1 a. Tegn en skisse over temperaturfordelingen med høyden i atmosfæren. Hvorfor er temperaturfordelingen som den er mellom ca. 12 og ca. 50 km? Svar: Her finner vi ozonlaget. Ozon (O 3 ) absorberer

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 8. oktober 2015 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF1 Eksamensdag: 3. November 9 Tid for eksamen: 9.-1. Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 6

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 6 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 6 REVIEW QUESTIONS: 1 Beskriv fire mekanismer som gir løftet luft og dermed skydannelse Orografisk løfting over fjell. Frontal-løfting (varmfronter og kaldfronter) Konvergens.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Navn : _FASIT UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveiseksamen i: GEF 1000 Klimasystemet Eksamensdag: Tirsdag 19. oktober 2004 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2 ØNINGFORAG, KAPITTE REVIEW QUETION: Hva er forskjellen på konduksjon og konveksjon? Konduksjon: Varme overføres på molekylært nivå uten at molekylene flytter på seg. Tenk deg at du holder en spiseskje

Detaljer

DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice)

DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice) DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice) Oppgave 1 Hvilken av følgende variable vil generelt IKKE avta med høyden i troposfæren? a) potensiell temperatur b) tetthet c) trykk d) temperatur e) konsentrasjon

Detaljer

Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi

Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi Side 1 av 5 (GEOF100) Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi Fredag 6. desember 2013, kl. 09:00-14:00 Hjelpemidler:

Detaljer

Obligatorisk oppgave 1

Obligatorisk oppgave 1 Obligatorisk oppgave 1 Oppgave 1 a) Trykket avtar eksponentialt etter høyden. Dette kan vises ved å bruke formlene og slik at, hvor skalahøyden der er gasskonstanten for tørr luft, er temperaturen og er

Detaljer

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 10 og 11

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 10 og 11 GEF1100 - Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 10 og 11 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 Vi skiller mellom to ulike sirkulasjoner i havet. Hvilke? Hvordan drives disse? 1) Den vinddrevene sirkulasjonen.

Detaljer

GEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6

GEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6 GEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6 Sara M. Blichner September 15, 2016 Kapittel 5 Critical thinking 1. Alkohol har lavere kokepunkt enn vann (78,4 C mot 100 C for vann) og dermed fordamper alkoholen

Detaljer

METEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden)

METEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden) METEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden) I bunn og grunn Bli kjent med de store linjene i boka METEROLOGI I PRAKSIS for oss hobbyflygere! Spørsmål

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 14/8 2015

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 14/8 2015 Løsningsforslag til eksamen i FYS000, 4/8 205 Oppgave a) For den første: t = 4 km 0 km/t For den andre: t 2 = = 0.4 t. 2 km 5 km/t + 2 km 5 km/t Den første kommer fortest fram. = 0.53 t. b) Dette er en

Detaljer

Teknologi og forskningslære

Teknologi og forskningslære Teknologi og forskningslære Problemstilling: Hva skal til for at Store Lungegårdsvanet blir dekket av et 30cm tykt islag? Ingress: Jeg valgte å forske på de første 30cm i Store Lungegårdsvannet. akgrunnen

Detaljer

Kapittel 5 Skydannelse og Nedbør

Kapittel 5 Skydannelse og Nedbør Kapittel 5 Skydannelse og Nedbør Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Typer termodynamiske prosesser Vi skiller mellom to type termodynamiske prosesser i meteorologi. Adiabatiske prosesser: Ingen

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 13/6 2016

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 13/6 2016 Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 13/6 2016 Oppgave 1 a) Sola skinner både på snøen og på treet. Men snøen er hvit og reflekterer det meste av sollyset. Derfor varmes den ikke så mye opp. Treet er

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 4

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 4 ØSNINGSFORSAG, KAPITTE 4 REVIEW QUESTIONS: 1 va er partialtrykk? En bestemt gass sitt partialtrykk er den delen av det totale atmosfæretrykket som denne gassen utøver. Totaltrykk = summen av alle gassenes

Detaljer

KORTFATTET løsningsforslag (Forventer mer utdypende

KORTFATTET løsningsforslag (Forventer mer utdypende KORTFATTET løsningsforslag (Forventer mer utdypende svar på del 2). DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice) Oppgave 1 Hvilken av følgende variable vil generelt IKKE avta med høyden i troposfæren? a)

Detaljer

Kan vi stole på klimamodellenes profetier for Arktis?

Kan vi stole på klimamodellenes profetier for Arktis? Kan vi stole på klimamodellenes profetier for Arktis? Øyvind Byrkjedal Geofysisk Institutt og Bjerknessenteret, Universitetet I Bergen Profetier for Arktis Observert trend 1953-2003, vinter Modellert trend

Detaljer

Kapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner

Kapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner Kapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Luftmasser Luftmasser kan klassifiseres basert på temperatur og fuktighet. Temperaturen til en luftmasse

Detaljer

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7.

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7. METEOROLOGI 1 1. Atmosfæren 2. Internasjonal Standard Atmosfære 3. Tetthet 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling 6. Isobarer 7. Fronter 8. Høydemåler innstilling 2 Luftens sammensetning: Atmosfæren

Detaljer

Quiz fra kapittel 2. The global energy balance. Høsten 2015 GEF1100 - Klimasystemet

Quiz fra kapittel 2. The global energy balance. Høsten 2015 GEF1100 - Klimasystemet The global energy balance Høsten 2015 2.1 Planetary emission temperature 2.2 The atmospheric absorption spectrum 2.3 The greenhouse effect Spørsmål #1 Hva stemmer IKKE om solarkonstanten? a) På jorda er

Detaljer

VEDLEGG : Grunnkurs vindforhold

VEDLEGG : Grunnkurs vindforhold VEDLEGG : Grunnkurs vindforhold Introduksjon til Vindkraft En vindturbin omformer den kinetiske energien fra luft i bevegelse til mekanisk energi gjennom vingene og derifra til elektrisk energi via turbinaksling,

Detaljer

Bygningsmaterialer (5/6):

Bygningsmaterialer (5/6): Bygningsmaterialer (5/6): * Varmetransport i byggematerialer, * Frysing av jord Stefan Jacobsen Høgskolen i Narvik Varmetransportformer Ledning Stråling Konveksjon + Varmeovergang i grenseflater mellom

Detaljer

Obligatorisk oppgave 2

Obligatorisk oppgave 2 Obligatorisk oppgave 2 Oppgave 1 a) Coriolisparameteren er definert ved 2Ωsin hvor Ω er jordas vinkelhastighet og er breddegradene. Med andre ord har vi at er lik to ganger Jordens vinkelhastighet multiplisert

Detaljer

Kapittel 2 Energi, varme og temperatur

Kapittel 2 Energi, varme og temperatur Kapittel 2 Energi, varme og temperatur Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Temperatur Temperatur er en indikator for varmeenergi og er direkte knyttet til tilfeldige bevegelser i atomer og molekyler

Detaljer

Repetisjonsoppgaver GEF1100

Repetisjonsoppgaver GEF1100 Repetisjonsoppgaver GEF1100 2014 g Tyngdeakselerasjonen 9.81 m/s 2 Ω Jordas vinkelfart 7.27 10 5 s 1 R Gasskonstanten for tørr luft 287.05 J/(K kg) c p Spesifikk varmekapasitet for luft ved konstant trykk

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO 1 UNIVERSITETET I OSLO FASIT TIL HJEMMEEKSAMEN: GEO 1030 Vind, strøm og klima Atmosfæredelen Basert på undervisningen etter utvalgte deler av Aguado & Burt: Weather and Climate, 3rd edition UTDELT: 1.

Detaljer

Quiz fra kapittel 3. The vertical structure of the atmosphere. Høsten 2015 GEF1100 - Klimasystemet

Quiz fra kapittel 3. The vertical structure of the atmosphere. Høsten 2015 GEF1100 - Klimasystemet The vertical structure of the atmosphere Høsten 2015 3.1 Vertical distribution of temperature and greenhouse gases 3.2 The relationship between pressure and density: Hydrostatic balance 3.3 Vertical structure

Detaljer

GEF1100 PÅ F/F TRYGVE BRAARUD :00-15:00

GEF1100 PÅ F/F TRYGVE BRAARUD :00-15:00 GEF10 PÅ F/F TRYGVE BRAARUD.09.15 12:00-15:00 Pulje F 1 Deltakere Mannskap: Sindre Holm Tom Opsahl Instruktører: Lærer: Åsmund Bakketun Ole Henrik Botvar Kristian Ingvaldsen Eyvind Aas Studenter: Gruppe

Detaljer

Manual til laboratorieøvelse. Solfanger. Foto: Stefan Tiesen, Flickr.com. Versjon: 15.01.14

Manual til laboratorieøvelse. Solfanger. Foto: Stefan Tiesen, Flickr.com. Versjon: 15.01.14 Manual til laboratorieøvelse Solfanger Foto: Stefan Tiesen, Flickr.com Versjon: 15.01.14 Teori Energi og arbeid Arbeid er et mål på bruk av krefter og har symbolet W. Energi er et mål på lagret arbeid

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF10 Eksamensdag:. desember 011 Tid for eksamen: 14:30-17:30 Oppgavesettet er på 3 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Administrasjonsbygget, rom Aud. Max.

EKSAMENSOPPGAVE. Administrasjonsbygget, rom Aud. Max. EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: MNF-6002 Videreutdanning i naturfag for lærere, Naturfag trinn 2 Dato: Mandag 26. september 2016 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: Administrasjonsbygget, rom Aud. Max. Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Quiz fra kapittel 5. The meridional structure of the atmosphere. Høsten 2015 GEF1100 - Klimasystemet

Quiz fra kapittel 5. The meridional structure of the atmosphere. Høsten 2015 GEF1100 - Klimasystemet The meridional structure of the atmosphere Høsten 2015 5.1 Radiative forcing and temperature 5.2 Pressure and geopotential height 5.3 Moisture 5.4 Winds Spørsmål #1 Ta utgangspunkt i figuren under. Hva

Detaljer

Løsningsforslag eksamen TFY desember 2010.

Løsningsforslag eksamen TFY desember 2010. Løsningsforslag eksamen TFY4115 10. desember 010. Oppgave 1 a) Kreftene på klossene er vist under: Siden trinsene og snorene er masseløse er det bare to ulike snordrag T 1 og T. b) For å finne snordraget

Detaljer

Termisk balanse. http://www.qrg.northwestern.edu/projects/vss/docs/thermal/3-what-materials-are-used-for-thermal-control.html

Termisk balanse. http://www.qrg.northwestern.edu/projects/vss/docs/thermal/3-what-materials-are-used-for-thermal-control.html Termisk balanse 1 http://www.qrg.northwestern.edu/projects/vss/docs/thermal/3-what-materials-are-used-for-thermal-control.html Kort oversikt over de viktige faktorene Varmebalanse i vakuum, stråling Materialoverflaters

Detaljer

Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 7

Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 7 Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 7 Jon Walter Lundberg 26.02.2015 7.06 a) Et system mottar en varme på 1200J samtidig som det blir utført et arbeid på 400J på det. Hva er endringen i den indre

Detaljer

Teori til trinn SP 1

Teori til trinn SP 1 Teori til trinn SP 1 Tema: Trekkraft, stabilitet, manøvrering, mikrometeorologi og regelverk. SP 1 - Bakkeglidning SP 2 - Høydeglidning Aerodynamikk og praktisk flygning Trekkraft, stabilitet, manøvrering,

Detaljer

Oblig 2 GEF2200 Våren 2016

Oblig 2 GEF2200 Våren 2016 Oblig 2 GEF2200 Våren 2016 Utleveres: 15. april Innlevering: 4. mai Krav: Besvarelsen må minst tilfredsstille kravene til en karakter C ved en normal eksamen. Besvarelser som ikke tilfredsstiller dette

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNVERSTETET OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 14. august 2015 Tid for eksamen: 14.30-18.30, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).

Detaljer

Løsningsforslag Matematisk modellering Øving 2, høst 2005

Løsningsforslag Matematisk modellering Øving 2, høst 2005 Løsningsforslag Matematisk modellering Øving 2, høst 2005 Arne Morten Kvarving / Harald Hanche-Olsen 18. september 2005 Oppgave 3 The Boussinesq transformation: Vi skal se på ligningen ( Pe u T x + v T

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Elektromagnetisk bølge 1/23/2017. Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling

AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Elektromagnetisk bølge 1/23/2017. Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling De viktigste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs

Detaljer

Fysikkolympiaden 1. runde 27. oktober 7. november 2014

Fysikkolympiaden 1. runde 27. oktober 7. november 2014 Norsk Fysikklærerforening i samarbeid med Skolelaboratoriet Universitetet i Oslo Fysikkolympiaden 1. runde 7. oktober 7. november 014 Hjelpemidler: Tabell og formelsamlinger i fysikk og matematikk Lommeregner

Detaljer

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag. Eksamen i: Fysikk for tretermin (FO911A)

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag. Eksamen i: Fysikk for tretermin (FO911A) Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Fysikk for tretermin (FO911A) Målform: Bokmål Dato: 26/11-2014 Tid: 5 timer Antall sider (inkl. forside): 5 Antall oppgaver: 5 Tillatte

Detaljer

FYSIKK-OLYMPIADEN

FYSIKK-OLYMPIADEN Norsk Fysikklærerforening I samarbeid med Skolelaboratoriet, Fysisk institutt, UiO FYSIKK-OLYMPIADEN 04 05 Andre runde: 5/ 05 Skriv øverst: Navn, fødselsdato, e-postadresse og skolens navn Varighet: klokketimer

Detaljer

U-verdi og kaldras. GFs beregningsprogram. U-verdi beregning

U-verdi og kaldras. GFs beregningsprogram. U-verdi beregning 01.03.2013 U-verdi og kaldras GFs beregningsprogram U-verdi beregning Verktøy for beregning av U-verdi påvirket av forskjellige parameter og for beregning av kaldras U-verdi beregning Språk: Norsk Developed

Detaljer

Turbulensmålinger i atmosfæren

Turbulensmålinger i atmosfæren Turbulensmålinger i atmosfæren Hva er turbulens? De aller fleste av oss har opplevd turbulens mens vi satt på flyet. Uten forvarsel begynner flyet å riste, enten i forbindelse med landingen eller høyt

Detaljer

FYS2140 Kvantefysikk, Obligatorisk oppgave 2. Nicolai Kristen Solheim, Gruppe 2

FYS2140 Kvantefysikk, Obligatorisk oppgave 2. Nicolai Kristen Solheim, Gruppe 2 FYS2140 Kvantefysikk, Obligatorisk oppgave 2 Nicolai Kristen Solheim, Gruppe 2 Obligatorisk oppgave 2 Oppgave 1 a) Vi antar at sola med radius 6.96 10 stråler som et sort legeme. Av denne strålingen mottar

Detaljer

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveisksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 27. mars 2014 Tid for eksamen: 15.00-17.00, 2 timer Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: Formelark

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVEITETET I OLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveisksamen i: FY1000 Eksamensdag: 17. mars 2016 Tid for eksamen: 15.00-18.00, 3 timer Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: Formelark (2

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 REVIEW QUESTIONS: 1 Beskriv én-celle og tre-celle-modellene av den generelle sirkulasjonen Én-celle-modellen: Solen varmer opp ekvator mest konvergens. Luften stiger og søker

Detaljer

FJELLFLYGING. Brief for BFK 19.feb.07

FJELLFLYGING. Brief for BFK 19.feb.07 FJELLFLYGING Brief for BFK 19.feb.07 Agenda - Generelt - Meteorologi - Vind og terreng analyse - Fjellflyging generelt - Fjellflygings teknikker Introduksjon til Fjellflyging - Hva er viktig: - Forstå

Detaljer

T L) = ---------------------- H λ A T H., λ = varmeledningsevnen og A er stavens tverrsnitt-areal. eks. λ Al = 205 W/m K

T L) = ---------------------- H λ A T H., λ = varmeledningsevnen og A er stavens tverrsnitt-areal. eks. λ Al = 205 W/m K Side av 6 ΔL Termisk lengdeutvidelseskoeffisient α: α ΔT ------, eks. α Al 24 0-6 K - L Varmekapasitet C: Q mcδt eks. C vann 486 J/(kg K), (varmekapasitet kan oppgis pr. kg, eller pr. mol (ett mol er N

Detaljer

Prinsipper for termografiske målinger Appendix til Oslo Termografi, fase I og II

Prinsipper for termografiske målinger Appendix til Oslo Termografi, fase I og II Prinsipper for termografiske målinger Appendix til Oslo Termografi, fase I og II Område ved Ullevål sykehus Oslo: Postboks 54, 1454 Fagerstrand, 66 91 69 49, oslo@termografi.no Side 2 av 8 Oppdragsgiver

Detaljer

Lærer Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn

Lærer Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn Klassen deles inn i grupper på ca. 3 personer. Hver gruppe får utdelt hver sitt temaløypehefte med oppgaver når de ankommer VilVite. Elevark skal være printet ut

Detaljer

ICE-Havis Arild Sundfjord NP, Tromsø, 07.06.2011

ICE-Havis Arild Sundfjord NP, Tromsø, 07.06.2011 ICE-Havis Arild Sundfjord NP, Tromsø, 07.06.2011 Innhold Hovedmål for prosjektet Eksempler på prosesser som studeres F u es Motivasjon og hovedmål for prosjektet Vi klarer ikke forklare og simulere observerte

Detaljer

CO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer

CO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer CO 2 og karbonbudsjettet Betydning for klima og klimaendringer Hvorfor er CO 2 viktig som drivhusgass? N 2, O 2 og edelgasser: Har ikke dipolmoment Disse er ikke drivhusgasser Svartlegemestråling fra legemer

Detaljer

Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga

Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga Jostein Mamen SAMMENDRAG Rapporten beskriver lokalklimaet i området. Generelt er det mildt og nedbørrikt. Inngrepene som vil bli gjort

Detaljer

Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR. v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.

Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR. v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange. Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.no Hvorfor studere den øvre atmosfæren? ALOMAR forskningsinfrastruktur til

Detaljer

Eksamen i FYS-0100. Oppgavesettet, inklusiv ark med formler, er på 8 sider, inkludert forside. FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI

Eksamen i FYS-0100. Oppgavesettet, inklusiv ark med formler, er på 8 sider, inkludert forside. FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI Eksamen i FYS-0100 Eksamen i : Fys-0100 Generell fysikk Eksamensdag : 23. februar, 2012 Tid for eksamen : kl. 9.00-13.00 Sted : Administrasjonsbygget, Rom B154 Hjelpemidler : K. Rottmann: Matematisk Formelsamling,

Detaljer

Hva sier byggereglene om :

Hva sier byggereglene om : Kap 14. Energi Energieffektivitet Hva sier byggereglene om : 14.1 Generelle krav om energi Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at lavt energibehov og miljøriktig energiforsyning fremmes. Energikravene

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 10. juni 2014 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).

Detaljer

Metorologi for PPL-A. Del 3 Tåke-nedbør-synsvidde-ising-vind Foreleser: Morten Rydningen. Met dag 3 r5

Metorologi for PPL-A. Del 3 Tåke-nedbør-synsvidde-ising-vind Foreleser: Morten Rydningen. Met dag 3 r5 Metorologi for PPL-A Del 3 Tåke-nedbør-synsvidde-ising-vind Foreleser: Morten Rydningen Met dag 3 r5 Tåke Tåke er egentlig skyer som ligger på bakken/havflaten Består av små vanndråper, mindre enn 1/100

Detaljer

Løsningsforslag Øving 8

Løsningsforslag Øving 8 Løsningsforslag Øving 8 TEP4100 Fluidmekanikk, Vår 016 Oppgave 5-78 Løsning En vannslange koblet til bunnen av en tank har en dyse som er rettet oppover. Trykket i slangen økes med en pumpe og høyden av

Detaljer

Fysikk 3FY AA6227. Elever. 6. juni Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag

Fysikk 3FY AA6227. Elever. 6. juni Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag E K S A M E N LÆRINGSSENTERET Fysikk 3FY AA6227 Elever 6. juni 2003 Bokmål Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag Les opplysningene på neste side. Eksamenstid:

Detaljer

Eksamen i FYS Oppgavesettet, inklusiv ark med formler, er på 7 sider, inkludert forside. FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI

Eksamen i FYS Oppgavesettet, inklusiv ark med formler, er på 7 sider, inkludert forside. FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI Eksamen i FYS-0100 Eksamen i : Fys-0100 Generell fysikk Eksamensdag : 16. desember, 2011 Tid for eksamen : kl. 9.00-13.00 Sted : Åsgårdveien 9 Hjelpemidler : K. Rottmann: Matematisk Formelsamling, O. Øgrim:

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Sola

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Sola AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola I dag Hva består Sola av? Hvor får den energien fra? Hvordan er Sola bygd opp? + solflekker, utbrudd, solvind og andre rariteter Hva består Sola av? Hydrogen

Detaljer

Universitetet i Stavanger Institutt for petroleumsteknologi

Universitetet i Stavanger Institutt for petroleumsteknologi Universitetet i Stavanger Institutt for petroleumsteknologi Side 1 av 6 Faglig kontakt under eksamen: Professor Ingve Simonsen Telefon: 470 76 416 Eksamen i PET110 Geofysikk og brønnlogging Mar. 09, 2015

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Oppgave 1 Eksamen i: GEF2210 Eksamensdag: 10. desember 2008 Tid for eksamen: 14.30 17.30 Oppgavesettet er på 3 sider Vedlegg: Ingen

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveisksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 21. mars 2013 Tid for eksamen: 15.00-17.00, 2 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola

AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola I dag Hva består Sola av? Hvor får den energien fra? Hvordan er Sola bygd opp? + solflekker, utbrudd, solvind og andre rariteter 1 Hva består Sola av? Hydrogen

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS-MEK 1110 Eksamensdag: 16 mars 2016 Tid for eksamen: 15:00 18:00 (3 timer) Oppgavesettet er på 4 sider Vedlegg: Formelark

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF1100 Eksamensdag: 10. desember 2015 Tid for eksamen: 09:00-13:00 Oppgavesettet er på sider 7 Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Kinematikk i to og tre dimensjoner

Kinematikk i to og tre dimensjoner Kinematikk i to og tre dimensjoner 4.2.216 Innleveringsfrist oblig 1: Tirsdag, 9.eb. kl.18 Innlevering kun via: https://devilry.ifi.uio.no/ Devilry åpnes snart. YS-MEK 111 4.2.216 1 v [m/s] [m] Eksempel:

Detaljer

Oppgave 1. Svaralternativer. Oppgave 2. Svaralternativer

Oppgave 1. Svaralternativer. Oppgave 2. Svaralternativer Oppgave 1 To biljardkuler med samme masse m kolliderer elastisk. Den ene kulen er blå og ligger i ro før kollisjonen, den andre er rød og beveger seg med en fart v 0,r = 5 m s mot sentrum av den blå kula

Detaljer

i Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling www.nersc.no

i Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling www.nersc.no i Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling www.nersc.no NANSEN SENTER FOR MILJØ OG FJERNMÅLING (NERSC) er en forskningsstiftelse som ligger på Marineholmen. I vår forskning benytter vi oss av målinger,

Detaljer

2,0atm. Deretter blir gassen utsatt for prosess B, der. V 1,0L, under konstant trykk P P. P 6,0atm. 1 atm = 1,013*10 5 Pa.

2,0atm. Deretter blir gassen utsatt for prosess B, der. V 1,0L, under konstant trykk P P. P 6,0atm. 1 atm = 1,013*10 5 Pa. Oppgave 1 Vi har et legeme som kun beveger seg langs x-aksen. Finn den gjennomsnittlige akselerasjonen når farten endres fra v 1 =4,0 m/s til v = 0,10 m/s i løpet av et tidsintervall Δ t = 1,7s. a) = -0,90

Detaljer

Biogenetisk varme - en ny energiteknologi

Biogenetisk varme - en ny energiteknologi Biogenetisk varme - en ny energiteknologi Velkommen til en introduksjon av Biogenetisk varme (Her kan du evt. legge inn noen linjer selv på vegne av Aktiv- hus?) Egenskaper Lydløs, energieffektiv, tilnærmet

Detaljer

Løsningsforslag Eksamen i Fys-mek1110 våren 2008

Løsningsforslag Eksamen i Fys-mek1110 våren 2008 Løsningsforslag Eksamen i Fys-mek0 våren 008 Side av 0 Oppgave a) Atwoods fallmaskin består av en talje med masse M som henger i en snor fra taket. I en masseløs snor om taljen henger to masser m > m >

Detaljer

NOEN BEGREP: Husk at selv om det regner på bakken der du er kan relativt luftfuktighet være lavere enn 100%.

NOEN BEGREP: Husk at selv om det regner på bakken der du er kan relativt luftfuktighet være lavere enn 100%. Vær/klima parametere Begrepsforklaring Kestrel- Winge Våpen as NOEN BEGREP: Teksten under er ment å gi en praktisk innføring i enkle begrep som relativ fuktighet, duggpunkttemperatur og en del andre parametere

Detaljer

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-

Detaljer

Meteorologi for PPL-A

Meteorologi for PPL-A Meteorologi for PPL-A Del 4 Synoptisk meteorologi og klimatologi Foreleser: Morten Rydningen Met dag 4 r6 Synoptisk meteorologi Sammenfatning av et større innhold slik at det blir oversiktlig. SFK 3 Havarirapport/gruppeoppgave

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Eksempler og oppgaver 9. Termodynamikkens betydning 17

Eksempler og oppgaver 9. Termodynamikkens betydning 17 Innhold Eksempler og oppgaver 9 Kapittel 1 Idealgass 20 Termodynamikkens betydning 17 1.1 Definisjoner og viktige ideer 22 1.2 Temperatur 22 1.3 Indre energi i en idealgass 23 1.4 Trykk 25 1.5 Tilstandslikningen

Detaljer

2T kapittel 3 Modellering og bevis Løsninger til innlæringsoppgavene

2T kapittel 3 Modellering og bevis Løsninger til innlæringsoppgavene T kapittel 3 Modellering og bevis Løsninger til innlæringsoppgavene 3.1 a Modellen gir følgende verdier for årene i oppgaven: År 1955 1985 015 Folketall (millioner) 3,5 4, 4,8 b Setter vi inn for = 00

Detaljer

Impuls, bevegelsesmengde, energi. Bevaringslover.

Impuls, bevegelsesmengde, energi. Bevaringslover. Impuls, bevegelsesmengde, energi. Bevaringslover. Kathrin Flisnes 19. september 2007 Bevegelsesmengde ( massefart ) Når et legeme har masse og hastighet, viser det seg fornuftig å definere legemets bevegelsesmengde

Detaljer

Fysikkonkurranse 1. runde 6. - 17. november 2000

Fysikkonkurranse 1. runde 6. - 17. november 2000 Norsk Fysikklærerforening Norsk Fysisk Selskaps faggruppe for undervisning Fysikkonkurranse 1. runde 6. - 17. november 000 Hjelpemidler: Tabeller og formler i fysikk og matematikk Lommeregner Tid: 100

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET FAKULTET FOR MASKINTEKNIKK EKSAMEN I EMNE SIO 7030 ENERGI OG PROSESSTEKNIKK

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET FAKULTET FOR MASKINTEKNIKK EKSAMEN I EMNE SIO 7030 ENERGI OG PROSESSTEKNIKK Side 1 av 5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET FAKULTET FOR MASKINTEKNIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Truls Gundersen Tlf.: 9371 / 9700 Språkform: Bokmål EKSAMEN I EMNE SIO 7030 ENERGI

Detaljer

EKSAMEN VÅREN 2006 SENSORTEORI. Klasse OM2 og KJK2

EKSAMEN VÅREN 2006 SENSORTEORI. Klasse OM2 og KJK2 SJØKRIGSSKOLEN Tirsdag 30.05.06 EKSAMEN VÅREN 2006 Klasse OM2 og KJK2 Tillatt tid: 5 timer Hjelpemidler: Formelsamling Sensorteori KJK2 og OM2 Teknisk formelsamling Tabeller i fysikk for den videregående

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag Når vi ser januar måned under

Detaljer

Øvelser GEO1010 Naturgeografi. Løsningsforslag: 2 - GLASIOLOGI

Øvelser GEO1010 Naturgeografi. Løsningsforslag: 2 - GLASIOLOGI Øvelser GEO1010 Naturgeografi Løsningsforslag: 2 - GLASIOLOGI Oppgave 1 Figur 1: Vertikalsnitt av en bre. Akkumulasjonsområdet er den delen av breoverflaten som har overskudd av snø i løpet av året. Her

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Prosessteknologi FO173N, 9 studiepoeng, AMMT, HiST,. august 2007 Side 1 (av 6) HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR MAT- OG MEDISINSK TEKNOLOGI Kandidatnr: Eksamensdato:.august 2007 Varighet: Fagnummer:

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK Naturfag fysikk 1 Hvor mye strøm går det i en leder når man belaster lysnettet som har en spenning på 220 V med en effekt på 2 200 W? A) 100 A B) 10 A C) 1,0 A D)

Detaljer

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Hans Olav Hygen og Ketil Isaksen (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT I forbindelse med at deler av Sørlandet ble rammet av et kraftig

Detaljer