Grunnleggende værvarsling
|
|
- Helene Dalen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Offshore værvarsler
2 Introduksjon StormGeo er et internasjonalt selskap som leverer værtjenester til kunder over hele verden. Vi har hovedkontor i Bergen, i tillegg har vi kontor i Stockholm, København, Aberdeen, Baku, Houston og skal til å bygge opp kontor i Brasil Rio de Janeiro. Selskapet ble grunnlagt i 1997 av meteorolog og tv-presentør Siri Kalvig i sammarbeid med TV2. De første kundene var TV2 og VG, senere fikk vi energimeglere som brukte skreddersydde værvarsel for å ta viktige markedsbeslutninger. I 1998 produserte StormGeo sin første værtjeneste for den voksende vannkraftindustrien, og samme år ekspanderte vi inn i olje og gass markedet som er svært avhengige av presise værvarsel for å sikre trygge operasjoner og minimere kostnader. Fra den spede begynnelsen i 1998 har StormGeo blitt en stor leverandør av værtjenester til olje og gass markedet og i dag er dette vårt viktigste kundesegment. Våre største kunder er Statoil og Shell (UK). Vi er bemannet 24/7 365 dager i året for å betjene våre kunder til enhver tid og er det største kommersielle værselskap i Europa. 2
3 Innhold Introduksjon... 2 Grunnleggende værvarsling... 4 Produksjonssystem... 5 Bølger... 6 Varslingsutfordringer... 8 Værportal... 9 Ekstremvær Polare lavtrykk On site meteorolog
4 Grunnleggende værvarsling Moderne værvarsling er basert på observasjoner fra manuelle stasjoner, automat stasjoner, til dels radarer og ikke minst satellitter. Disse observasjonene blir implementer i en værmodell, som er basert på matematikk, fysiske lover og dynamikk, og danner en diagnose av atmosfæren, en starttilstand. Ved hjelp av svært kraftige datamaskiner vil så værmodellene regne ut værprognoser - modellvarsel for vind, bølger, nedbør, temperatur osv. Meteorologen sin oppgave blir deretter å vurdere modellvarslene. Er observasjoner og modell i samsvar? Hvirker modellvarslene rimelige? Er de ulike modellene enige elller uenige. StormGeo kjøper tilgang til den beste globale værmodellen den som verifiserer best. Denne er laget av forskere på European Center for Medium Range Weather Forecast i Reading i England. EC-modellen gir oppdaterte prognoser to ganger i døgnet, morgen og kveld. Oppløsningen i EC-modellen er 16 km, det vil si at den regner ut meteorologiske parameter for hver 16 km 16 km mellom gitterpunktene i modellen. Vi kjører lokalt i Bergen en annen værmodell WRF på begrenset områder. Denne har en oppløsning på helt ned i 1 km! God oppløsning har større betydning onshore enn offshore fordi en får en bedre beskrivelse av topografien. Det har vist seg at i værvarslene blir bedre med 1 km oppløsning blant annet ved Bautino, et sted ved det Kaspiske hav i Kasakhstan. Skjematisk fremstilling av grunnleggende værvarsling i dag 4
5 Produksjonssystem Produksjonsystemet for værvarsel inkludert offshore varsel i StormGeo blir kallet FPS Forecasting Production System. Modellprognoser går inn i en database Weather on Demand (WOD), går en inn på storm.no og søker på været i Sydney er det fra denne databasen varselet blir hentet. Dette er råvarsel fra modell som meteorolog ikke har vurdert. En del varsel, blant annet offshorevarslene går videre til en korreksjonsdatabase. Før varslene kommer hit kan de bli påført en automatisk korreksjon dersom det er hensiktsmessig. Ved hjelp av meteorologenes arbeidsverktøy Forecast Editor får vil tilgang til varslene i korreksjonsdatabasen og kan gjøre våre endringer før varslende blir distribuert til kundene. Skjematisk fremstilling av produksjonssystemet for meteorolog korrigerte varsel. 5
6 Bølger Vi har to typer bølger i havet, vindbølger og dønningsbølger. Vindbølger er laget av lokal vind og har vanligvis forholdsvis kort periode og er krappe. Dønninger over et område er laget av storstilte lavtrykksystemer ofte langt vekke fra området, de er lange og har lang periode som oftest de mest signifikante bølgene for offshoreindustrien. En bølgemodell har ingen bølger. Men den har kontroll på energimengdene i havet hvor store bølgene kan bli. Den har også kontroll på retningen energien kommer fra, frekvensen til energien hvordan bølgene fordeler seg mellom lange og korte. Dette kalles et komplett bølgespekter. Bølgefeltet på havet er ofte komplekst med flere dønningsfelt i tillegg til vindsjøen. Bølgespekteret viser hvor de ulike dønningsfeltene kommer fra og hvilke perioder de har. I spekteret over angir fargen energiinnholdet, til kraftigere rødfarge til mer energi mot denne retningen. De ulike sirklene angir perioden på bølgene. Slik ser en at en har to dønningsfelt, et som går mot øst med en periode i overkant av 10s og et annet dønningsfelt mot nord som er noe svakere og har ein periode på ca. 8s. Vinden blåser fra sørvest slik at vindsjøen går mot nordøst som indikert med blå farage. I tabellen under spekteret er ulike bølgeparametere angitt. Til å vurdere usikkerheten i bølgevarslene bruker meteorologene Ensemble Prediction System EPS og EPS-plott. Det er slik ECMWF i tillegg til å kjøre to hovedprognoser i døgnet også kjører 51 ensemble kjøringer to ganger i døgnet. Ensemble kjøringene har dårligere oppløsning enn hovedkjøringene. Og det er også slik at for 50 av disse er 6
7 starttilstanden litt endret. Det kan for eksempel være at temperatur og vindforhold er litt endret. Den 51 kjøringen kontroll kjøringen har akkurat samme starttilstand som hovedkjøringen, det er bare oppløsningen som er endret. Dersom disse 51 kjøringene avviker lite fra hovedkjøringen så vet en at prognosene er sikkre, mens til større avvik til usikrere er prognosene. Den blå kurven er den deterministiske hovedkjøringen, den røde kurven er kontrollkjøringen og den grønne kurven er gjennomsnittet av alle 50 ensemble kjøringene. I boksplotta ligger 50% av ensemblevarslene innenfor den bredeste rektangelet, 15% i de smalere og 10 % i strekene. Som en ser er de ulike varslene enige i starten av prognosen, mens usikkerheten øker utover. Men for eksempel ser varslene mer usikre ut fra fredag til søndag enn mandag i dette tilfelle. Meteorologen kan gå inn i en tabell å se hvor mange av ensemblekjøringene som gir bølghøyder over et gitt kriterie for en bestemt lokasjon og tidsperiode og bruke dette som beslutnigsstøtte til å anslå sannsynligheten for et værvindu. 7
8 Varslingsutfordringer I vårt varslingsverktøy for offshore varsel har vi tilgang til EC-hovedkjøring, ensemble prognoser, global værmodell fra USA og prognoser som vi kjører i Bergen. Således får vi fort oversikt over når værmodellene spriker. Da blir det en utfordring å bestemme seg for hva en skal varsle. Først må en finne ut grunnen til at modellene er uenige, deretter må en bestemme seg for hvilken modell som en tror på eller i det minste tror mest på. Hvis det er store sprik etter bare timer ut i prognosen må en se på om de ulike modellene samsvare med observasjoner i nåtid. Det er viktig å justere confidence i varslene ned til Medium eller Lav i en slik situasjon og forklare i teksten hvorfor varslene er usikre. Modellene spriker hva skal meteoroloogen varsle? 8
9 Værportal En offshore værportal består i hovedsak av tekst, tabell og plott. Teksten består igjen av tre deler. En synoptisk situasjon som beskriver lavtrykk og høytrykkpasseringer i øyeblikket, en beskrivelse av været sin utvikling neste fem døgn og en detaljtekst som begrunner confidence neste 48 timer viss den ikke er høy og om det er ventet nedbør, dis, tåke, torden neste 12 timer. I tabellen finner en varslet confidence, vind og sjø. Middelvind og vindkast i 10m og 50m, vindkast og vind i 50m er en faktor ( ) av vind i 10m. For bølger finner en signifikant bølgehøyde (Hs) for totalsjøen, maks bølgehøyde for totalsjøen, maks bølgehøyde kan variere, men er satt til en faktor på 1,7 av signifikant sjø som er en middelverdi, peak periode (Tp), og midlere bølgeperiode til totalsjøen. Videre finner en midlere retning, hs og periode til vindsjø og dønningsjø. Til slutt finnen en temperatur og sikt. Under beskrivelsen av de ulike parametrene er det en tom boks hvor en kan skrive inn enn verdi, for eksempel 3,5 m Hs og så får en merket rød alle tidspunkt hvor Hs er over dette kriteriet. Dette er en fin måte å få fram muligheten for værvindu. I plottene finner en den samme informasjon som i tabellene Ved å legge inn 15 m/s og 3,5 m som værkriterier i boksene under ws10 og Hs Total Sea kan en enkelt se når varselet er under dette kriteriet.. 9
10 Ekstremvær Ekstremvær på våre breddegrader blir skapt av den store temperaturforskjellen mellom ekvator og arktis. Den varme lufta fra sør strømmer nordover og møter den kalde lufta fra arktis som strømmer sørover, området der disse luftmassene møtes varierer og vi sier at her går polarfronten. Det er her de sterkeste lavtrykkene blir dannet. Det sterkeste lavtrykket i nyere tid er det som førte til nyttårsorkanen på Vestlandet 1. januar Nyttårsorkanen på vei inn mot Nordvestlandet kl januar Statfjord målte vindkast opp i 75 m/s! Foto: Met.no De høyeste bølgene blir generert av stormsystemer som beveger seg omtrent med samme hastighet som fasehastigheten til bølgene. Sjøen kan bli svært høy viss fetchen (distansen bølgene kan bygge seg opp på) er lang i disse tilfellene. I januar 2006 traff et slikt lavtrykk Haltenbanken. Et stormsenter bygde seg opp vest for Irland og gikk mot Haltenbanken, det blåste storm på sørsiden av lavtrykket og Hs på Haltenbanken ble målt opp til 13-14m! 10
11 Polare lavtrykk Polare lavtrykk er nordlige breddegrader sitt svar på tropiske sykloner. Akkurat som tropiske sykloner, henter polare lavtrykk energien sin fra havet. Når svært kald luft fra Arktis strømmer sørover Barentshavet og Norskehavet vil havoverflata være svært varm i forhold til luftmassene over. Atmosfæren blir svært instabil og den forholdsvis varme fuktige lufta over havet vil stige og frigjøre energi som kan gi seg uttrykk i et polart lavtrykk. Polare lavtrykk var tidligere svært vanskelig å varsle på grunn av manglende observasjoner i nordlige farvann. De utvikler seg på en liten horisontal skala, og tidligere når modellene hadde dårlig oppløysing var de dermed vanskelig å fange de opp. Typisk vær forbundet med polare lavtrykk er kraftige byger, torden og vind opp i sterk kuling/liten storm kraftige vindkast. Som følge av kraftfullt vær og manglende varslingskvalitet har meteorologene vinterstid hatt stort fokus på potensialet for utvikling av disse lavtrykkene. Heldigvis har utviklingen i meteorologien de siste årene med stadig bedre observasjoner fra satellitter og bedre oppløsning i værmodellene gjort til at varslingen av polare lavtrykk i dag er mye bedre. Polart lavtrykk like sør for Lofoten 15. mars Polare lavtrykk blir stort sett bra varslet innenfor 12-24t og fanget opp innen 36 t. Men det er fortsatt usikkerhet knyttet til nøyaktig plassering og intensitet på disse lavtrykkene. 11
12 On site meteorolog Ved særlig værsensitive operasjoner hender det at kunder bestiller on site meteorolog. Ved å være tilstede lokalt kan meteorologen være tilstede på alle relevante møter og gi fyldig og forklarende presentasjon av værmeldingene. Meteorologen har bare et område å konsentrere seg om, og har hele tiden tilgang til observasjoner. Det er også en ekstra trygghet for de ansvarlige, for eksempel tow master som hele tiden kan kontakte meteorologen som har 100% fokus på været knyttet til denne operasjonen. En kan selvsagt bestille utfyllende tjenester fra Bergen. Det er mulig å få daglig telefonmøte og daglig dokument som vurderer mulighetene for værvindu, men vakthavende offshore meteorolog har selvsagt ikke mulighet til å fokusere så mye på en operasjon som en on site meteorolog. Jack up riggen West Epsilon skulle frakobles Huldra og slepes til Ølen i august Dette var en svært værsensitiv operasjon.under frakoplingen var følgende værkriterier: dønning Hs under 1 m, peak periode under 7s, og middelvind i 10m ikke over 15kt.On site meteorolog var med på denne operasjonen. StormGeo Roar Teigen Meteorologist (work) (mobile) 12
Ekstremvêrrapport. METinfo. Hending: Tor 29.-30. januar 2016. no. 14/2016 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 02.02.2016. Foto: Ole Johannes Øvretveit
METinfo no. 14/2016 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 02.02.2016 Ekstremvêrrapport Hending: Tor 29.-30. januar 2016 Foto: Ole Johannes Øvretveit Foto: Remi Sagen/NRK Samandrag Under ekstremvêret Tor
DetaljerVærvarslingsutfordringer i Barentshavet
Værvarslingsutfordringer i Barentshavet Oslo 8. april 2014 Statsmeteorolog Sjur Wergeland 08.04.2014 sjurw@met.no Værvarslingsutfordringer i Barentshavet Geografi Værvarsling - Prinsippet Vintervær: Snøbyger.
DetaljerRapport etter økt overvåking av vind januar 2017
METinfo Nr. 17/17 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Tromsø, 10.02.2017 Rapport etter økt overvåking av vind januar 2017 Melding om økt overvåking for 18.januar 2017: Sterk vind og sterke vindkast Anita Ager-Wick
DetaljerArktiske værfenomener
Arktiske værfenomener HMS-utfordringer i Nordområdene Klimatiske forhold og betydning for arbeidsmiljøet Helge Tangen, Regiondirektør Vervarslinga for Nord-Norge 23-24 april 2014 Innhold Litt om Meteorologisk
DetaljerArktiske værfenomener
Arktiske værfenomener HMS-utfordringer i Nordområdene Helge Tangen, Regiondirektør Vervarslinga for Nord-Norge 24-25 mars 2014 Innhold Litt om Meteorologisk institutt i nord Arktisk vær Hvordan løser vi
Detaljernotat EKSTREMVÆR RAPPORT Til:Metdir. Jens Sunde Hendelsen: Vera Dato: Torsdag Rapportert av: Frode Hassel, Unni Nilssen
notat Til:Metdir. Jens Sunde EKSTREMVÆR RAPPORT Hendelsen: Vera Dato: Torsdag 20.11 2008 Rapportert av: Frode Hassel, Unni Nilssen 1: Innledning: Hendelsen «Vera» skyldtes et intenst polart lavtrykk som
DetaljerMeteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008
Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Hans Olav Hygen og Ketil Isaksen (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT I forbindelse med at deler av Sørlandet ble rammet av et kraftig
DetaljerBerit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved Vervarslinga på Vestlandet berit.hagen@met.no; anne.solveig.andersen@met.
Ekstremvær Ekstremvær på i Vestlandet Trøndelag Erfaringer Ekstremvær og trender og hvordan tolke disse Fagseminar i Steinkjer 8. november 2012 Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved
DetaljerArktisk vær og Klima kunnskap og utfordringer
Arktisk vær og Klima kunnskap og utfordringer Helge Tangen, Regiondirektør Vervarslinga for Nord-Norge 28. oktober 2015 Vær- og havvarsling i Arktis Hva kan vi? Hva er utfordringene? Haaland, Lauritz (1855-1938)
Detaljerno. 14/2013 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Oslo, 09.07.2013 MET info Ekstremværrapport Hendelse: Geir, 21.06.2013
MET info no. 14/2013 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Oslo, 09.07.2013 Ekstremværrapport Hendelse: Geir, 21.06.2013 Sammendrag Geir satte ikke noen absolutte nedbørrekorder dette døgnet, men flere stasjoner
Detaljermet.info Ekstremværrapport
met.info no. 16/2014 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 25.08.2014 Ekstremværrapport Lena 9. og 10. august 2014 Sammendrag Lørdag 9. og søndag 10. august gikk et, for årstiden, kraftig lavtrykk inn i
DetaljerKapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner
Kapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Luftmasser Luftmasser kan klassifiseres basert på temperatur og fuktighet. Temperaturen til en luftmasse
DetaljerPåregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100
Vervarslinga på Vestlandet Allégt. 70 5007 BERGEN 19. mai 006 Flora kommune ved Øyvind Bang-Olsen Strandgata 30 6900 Florø Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram
Detaljerno. 17/2015 ISSN 1894/759x METEOROLOGI Tromsø, 05.03.2015 METinfo Ekstremværrapport Ole, 7. februar 2015
METinfo no. 17/2015 ISSN 1894/759x METEOROLOGI Tromsø, 05.03.2015 Ekstremværrapport Ole, 7. februar 2015 Sammendrag Lørdag 7. februar 2015 kom et kraftig lavtrykk inn mot Nordland og Troms. Det førte
DetaljerVærvarsling i forandringenes tid Hvor sikre er værvarsler nå når alt er i endring?
Værvarsling i forandringenes tid Hvor sikre er værvarsler nå når alt er i endring? John Smits, meteorologisk institutt john.smits@met.no Klima og transport, 6. mars 2008 Først litt om Meteorologisk institutt
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 8. oktober 2015 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet
DetaljerMET report. Klimalaster NORDLINK Gilevann-Vollesfjord. Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS)
MET report no. 1/2014 Climate Klimalaster NORDLINK Gilevann-Vollesfjord Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Utsikt fra helikopter ved mast 128/129
DetaljerEkstremvær fra meteorologens perspektiv
Ekstremvær fra meteorologens perspektiv Statsmeteorolog Kristin Seter Foto: Bjørn Kollen Foto: MET Foto: Bård Gudim Foto: Henny Stokseth Berge Meteorologisk Institutt ble etablert 1866 for å varsle farlig
DetaljerQuiz fra kapittel 5. The meridional structure of the atmosphere. Høsten 2015 GEF1100 - Klimasystemet
The meridional structure of the atmosphere Høsten 2015 5.1 Radiative forcing and temperature 5.2 Pressure and geopotential height 5.3 Moisture 5.4 Winds Spørsmål #1 Ta utgangspunkt i figuren under. Hva
DetaljerPetermanns flytende isshelf brekker opp
Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling Thormøhlensgate 47 5006 Bergen tlf. +47 55 205800 faks +47 55 205801 admin@nersc.no kontakt: Prof. Ola M. Johannessen tlf +47 901 35 336 ola.johannessen@nersc.no
DetaljerMeteorologi for PPL-A
Meteorologi for PPL-A Del 4 Synoptisk meteorologi og klimatologi Foreleser: Morten Rydningen Met dag 4 r6 Synoptisk meteorologi Sammenfatning av et større innhold slik at det blir oversiktlig. SFK 3 Havarirapport/gruppeoppgave
DetaljerRetning og stryke. Vindkast
Luftas bestanddeler beveger seg i alle retninger. Den horisontale bevegelsen kalles vind. Denne bevegelsen karakteriseres ved vindhastigheten (f.eks. knop, m/s eller Beaufort) og vindretningen, den retningen
DetaljerArktiske vær og Helikoptertransport
Arktiske vær og Helikoptertransport HMS-utfordringer i Nordområdene Klimatiske forhold og vær med betydning for helikopterlogistikk og -beredskap Helge Tangen, Regiondirektør Vervarslinga for Nord-Norge
DetaljerRapport etter kraftig nedbør i Longyearbyen november 2016.
METinfo Nr. 15/2017 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Tromsø, 6. januar 2017 Rapport etter kraftig nedbør i Longyearbyen 7.- 8. november 2016. Trond Lien Sammendrag Den 7. og 8. november 2016 falt det uvanlig
DetaljerNord-Norges verste uvær
Nord-Norges verste uvær Vidar Eng Tidligere tiders ekstremvær måtte folk takle uten hjelp. Når vi nærmer oss vår egen tid, øker muligheten til å varsle uværet, og til å få hjelp fra storsamfunnet etter
DetaljerMeteorologiske utfordringer i nord
Meteorologiske utfordringer i nord Helge Tangen, Regiondirektør Meteorologisk institutt, Vervarslinga for Nord- Norge Bodø 19 februar 2013 Innhold Meteorologisk institutt og strategi for nordområdene Utfordringer
DetaljerRigg Posisjonering i nordområdene
Rigg Posisjonering i nordområdene HMS utfordringer i nordområdene 24.-25.Mars 2014 Classification: Internal Statoil Rigg Posisjonering 2 Classification: Internal Hvem er vi? EXP EE GOP GRP Verifiserer
DetaljerStyrtregn i Bærum
METinfo Nr. 27/2019 METEOROLOGI Oslo, 02.09.2019 Styrtregn i Bærum 07.08.2019 Jakob Bork og Lars Grinde, med bidrag fra Laila Fodnes Sidselrud, Per Egil Haga, Morten Køltzow og Thomas Nipen Sammendrag
DetaljerGEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM
GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerRapport etter førjulstorm Svalbard
METinfo Nr. 17/2016 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Oslo, 18.02.2016 Rapport etter førjulstorm Svalbard 18.-19. desember 2015 Sammendrag Den 18 og 19 desember lå et kraftig lavtrykk sør for Svalbard, og ga
DetaljerLærerveiledning Aktivitet 1: Skoletur med spøkelser?
Lærerveiledning Aktivitet 1: Skoletur med spøkelser? Tidsbruk: 10 minutter Målet med denne øvelsen er at elevene skal vurdere ulike forklaringer, redegjøre for valgene sine og begrunne hvorfor ikke alle
DetaljerMETEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden)
METEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden) I bunn og grunn Bli kjent med de store linjene i boka METEROLOGI I PRAKSIS for oss hobbyflygere! Spørsmål
DetaljerHendelse: Vindhendelse oransje nivå Vestlandet og Trøndelag juni 2018
Nr. [19] / [2018] ISSN 1894-759X METEOROLOGI MET info, 25.06.2018 Hendelse: Vindhendelse oransje nivå Vestlandet og Trøndelag 14. - 15. juni 2018 Mette S. Skjerdal og Martin Granerød Med bidrag fra Jostein
DetaljerFør du tar i bruk produktet ditt, må du følge instruksjonene i denne bruksanvisingen.
Bruksanvisning Introduksjon Med Mete-On 3 holder du en global nyvinning i hendene dine. Det er bare Mete-On 3 og Mete-On 1 som bruker METEOTIME-funksjonen når denne bruksanvisningen trykkes! Før du tar
DetaljerKraftige vindkast i Ofoten og Sør-Troms
METinfo Nr. 16/2015 ISSN 1894-759 METEOROLOGI ø, 05.03.2015 Kraftige vindkast i Ofoten og Sør- Rapport etter uvær i Ofoten og Sør- 29-01-2015 Matilda Hallerstig Sammendrag Torsdag 29.01.2015 oppsto store
DetaljerMET info. Case studie av MEPS
Nr. MET info 16/2018 ISSN 1894-759X METEOROLOGI, 17.01.2018 Case studie av MEPS Styrtregn 6. aug 2016 og langvarig nedbør Vestlandet 8. aug 2016 Anders Doksæter Sivle, Eldbjørg Moxnes, Eivind Støylen 5007
DetaljerEkstremsituasjoner -erfaringer og beredskapsmessige utfordringer
Ekstremsituasjoner -erfaringer og beredskapsmessige utfordringer Nettkonferansen 2008 Vidar Jakobsen Agder Energi Nett Agder Energi Produsent 7,8 TWh nr. 4 i Norge Marked (LOS) bedrift/privat nr. 2 og
DetaljerDelrapport 4.4 Maritime forhold Grindjordområdet
Narvik Havn KF Nye Narvik havn Delrapport 4.4 Maritime forhold Grindjordområdet Utdrag av Delrapport 3.3 2013-02-07 Oppdragsnr. 5125439 1 Stedlige forhold 1.1 BESKRIVELSE AV STEDET Grindjord ligger i
DetaljerGrunnleggende meteorologi og oseanografi for seilere
Grunnleggende meteorologi og oseanografi for seilere Presentasjon First 40 seilere, Son 4. februar 2009 Dette er Meteorologisk institutt Jan Erik Johnsen Kristen Gislefoss Sofia Jarl Windjusveen Andersen
DetaljerTema 3: Tekniske problemstillinger omkring vindkraft. Tove Risberg Kjeller Vindteknikk AS
Tema 3: Tekniske problemstillinger omkring vindkraft Tove Risberg Kjeller Vindteknikk AS Agenda Metoder for vindressurskartlegging Verifikasjon av metodene Nytteverdi av vind- og isingskart Eksempler for
DetaljerRapportert av: Geir Bøyum, VNN, med god hjelp av Eirik Samuelsen
EKSTREMVÆR RAPPORT Hendelse: Fase A-varsel på sterke vindkast. Dato: 29-30.12.2012 Rapportert av: Geir Bøyum, VNN, med god hjelp av Eirik Samuelsen 1: INNLEDNING: Et kraftig lavtrykk ved Island og høytrykk
DetaljerSvinøy fyr en viktig meteorologisk utpost
No. 15/2005 ISSN 1503-8017 Observasjon Oslo, 02.09.2005 Svinøy fyr en viktig meteorologisk utpost (Foto: Steve M. Røyset) I september 2005 feirer Svinøy fyr sitt 100-årsjubileum. Samtidig er det 50 år
DetaljerNr. 14/2017 ISSN X METEOROLOGI Bergen, MET info. Ekstremværrapport. Hendelse: Vidar 12. januar 2017
MET info Nr. 14/2017 ISSN 1894-759X METEOROLOGI, 20.01.2017 Ekstremværrapport Hendelse: Vidar 12. januar 2017 Foto: Wenche Orrebakken, Klar tale.no Foto: Haugesundsavis Sammendrag Under ekstremværet Vidar,
DetaljerNordland Økning til østlig sterk kuling utsatte steder, stiv kuling i Lofoten og Vesterålen. Litt snø, mest i indre strøk.
RAPPORT etter uvær i Ofoten og Sør- Hendelse: Kraftige vindkast i Ofoten og Sør-, 29.01.2015 Publisert dato: 25.01.2015 Rapportert av: Matilda Hallerstig, VNN 1 Ekstern del: 1.1 Kort beskrivelse på stikkords
Detaljerno. 25/2015 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 15.12.2015 met.info Ekstremværrapport Hendelse: Roar 1-2. oktober 2015
met.info no. 25/2015 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 15.12.2015 Ekstremværrapport Hendelse: Roar 1-2. oktober 2015 Sammendrag Torsdag 1. og fredag 2. oktober 2015 ga et lavtrykk, med en stor og åpen
DetaljerMET report. Endelige klimalaster Namsos - Roan. Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS)
MET report no. 2/2014 Climate Endelige klimalaster Namsos - Roan Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk institutt Meteorological Institute
DetaljerOffentlig journal. Forespørsel om justering av temperatur etc - innsynsbegjæring. Forespørsel om justering av temperatur etc 2012/122-1 246/2012
Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 13.02-17.02 2012, Dokumenttype:,, Status: J,A 02.03.2012 Forespørsel om justering av temperatur etc - innsynsbegjæring Forespørsel om justering av temperatur
DetaljerKonsekvenser av mulige klimaendringer mht design og drift av konstruksjoner på norsk sokkel
Classification: Internal Status: Draft Konsekvenser av mulige klimaendringer mht design og drift av konstruksjoner på norsk sokkel Noen innledende betraktninger rundt aktuelle endringer i værparametre
DetaljerStrømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY
Strømrapport Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY Iht. NS9415:2009 For Marine Harvest Norway ASA Posisjon for strømmålinger: 59 27.928N 06 01.558Ø Kontaktperson: Stein Klem Utført av Arild Heggland
DetaljerEKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg
EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg MULIGE SAMMENHENGER MELLOM ØKT DRIVHUSEFFEKT OG EKSTREMVÆR OBSERVERTE FORANDRINGER I EKSTREMVÆR FREMTIDIGE SCENARIER USIKKERHETER HVOR MYE HAR
DetaljerER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK?
FORARBEID SORT GULL 5.-7. TRINN Velkommen til Teknisk museum og undervisningsopplegget Sort gull! Sort gull handler om det norske oljeeventyret og hva funnet av olje på norsk sokkel har betydd for Norge
DetaljerBruk av EPS-data og kommunikasjon av usikkerhet. Hva vet vi og hva vet vi ikke? Anders Doksæter Sivle 27 Oktober 2017
Bruk av EPS-data og kommunikasjon av usikkerhet Hva vet vi og hva vet vi ikke? Anders Doksæter Sivle 27 Oktober 2017 If not provided, people attempt to estimate forecast uncertainty themselves Og, estimatet
DetaljerVærdata fra Meteorologisk institutt. Viel Ødegaard med bidrag fra Jan Erik Haugen Meteorologisk institutt, FoU
Værdata fra Meteorologisk institutt Viel Ødegaard med bidrag fra Jan Erik Haugen Meteorologisk institutt, FoU Oversikt datapolitikk datatyper observasjoner klimadata prognoser klimascenarier dataportaler
DetaljerUtarbeidet 06. mai av handelsavdelingen ved :
* Temperaturer og nedbør betydelig over normalen har avverget vårknipen. * Den hydrologiske balansen fortsatte bedringen i april * Spenning rundt kjernekraftens fremtid etter Fukushima katastrofen * Høye
DetaljerOppsummering med vekt på resultater.
Oppsummering med vekt på resultater. Kommuner som var med i prosjekt Hjortmerk. Resultater Hjortens trekk og trekkmønster, side 26-49 Figur 11. (a) Prosentvis trekkende dyr (koller og bukker for alle
DetaljerUndring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger?
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger? 4. - 5. trinn 1 dag Undring i fjæra er et pedagogisk program utviklet av Statens
Detaljermet.info no. 14/2015 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 02.02.2015 Ekstremværrapport Hendelse: Nina 10. januar 2015
met.info no. 14/2015 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 02.02.2015 Ekstremværrapport Hendelse: Nina 10. januar 2015 Sammendrag Lørdag den 10. januar 2015 kom et kraftig lavtrykk inn på Vestlandet. Dette
DetaljerHvilken nettside er best på værprognoser?
SPISS aturfaglige artikler av elever i videregående opplæring Forfatter: Sander Dønnum, Jessheim videregående skole Yr eller Storm? år man skal sjekke værprognoser, er det ofte disse sidene som blir brukt.
DetaljerBYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS. Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen
BYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI FAGRAPPORT 1.11.2010 1 Byggrelaterte
DetaljerOppdatering fra forskningen på kobling mellom naturfare og vær
WWW.BJERKNES.UIB.NO Oppdatering fra forskningen på kobling mellom naturfare og vær Martin Miles Uni Research, Bjerknessenteret og Institutt for geografi, UiB Disposisjon I. Introduksjon: Naturskade og
DetaljerVarsling av oljedrift og drivende gjenstander i Arktis. Bruce Hackett, met.no
Varsling av oljedrift og drivende gjenstander i Arktis Bruce Hackett, met.no Presentert ved NorACIA-seminaret, Forskningsparken i Oslo, 24. september 2007 Oversikt Hva er beredskapstjenestene? Hvordan
DetaljerLærer Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn
Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn Klassen deles inn i grupper på ca. 3 personer. Hver gruppe får utdelt hver sitt temaløypehefte med oppgaver når de ankommer VilVite. Elevark skal være printet ut
DetaljerEndringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader
Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader Ketil Isaksen Folkemøte om klimaendringer Bystyresalen i Kristiansund, 18. mars 2014 1 Innhold Globale klimaendringer Klimaendringer
DetaljerLØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2
ØNINGFORAG, KAPITTE REVIEW QUETION: Hva er forskjellen på konduksjon og konveksjon? Konduksjon: Varme overføres på molekylært nivå uten at molekylene flytter på seg. Tenk deg at du holder en spiseskje
DetaljerRapport etter økt overvåking av pinsenedbør
METinfo Nr. 20/15 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Oslo, 02.06.2015 Rapport etter økt overvåking av pinsenedbør Nedbør mellom Lyngsalpan og Tanafjorden pinsen 2015 Sammendrag Et relativt stillstående nedbørområde
DetaljerAlle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden
Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt
DetaljerRAPPORT ETTER EKSTREMVÆRET «EMIL» 3-4. JANUAR 2012
RAPPORT ETTER EKSTREMVÆRET «EMIL» 3-4. JANUAR 2012 1: Innledning: Et stormsenter på 959 hpa lå over N-Skottland tirsdag 3.januar kl 08 UTC og produserte vinder av orkan styrke i dette området. Vinden gjorde
DetaljerEvaluering av farledsvarslingen i BarentsWatch
METinfo Nr. 21/2015 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 11.06.2015 Evaluering av farledsvarslingen i BarentsWatch Birgitte Rugaard Furevik og Karen Helén Doublet Bakgrunn Farledsvarslene på BarentsWatch-portalen
DetaljerDØRBANKING. - Avmystifisering. Har du noen gang hatt en dørselger på døra som selger dører? www.frp.no
DØRBANKING - Avmystifisering Har du noen gang hatt en dørselger på døra som selger dører? Fremskrittspartiets Hovedorganisasjon Karl Johans gate 25-0159 OSLO Tlf.: 23 13 54 00 - Faks: 23 13 54 01 E-post:
DetaljerAschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6
5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?
DetaljerÅrssummen for gradtall for Norge på 3819 er den nest laveste i årene 1957 2015.
1955 1957 1959 1961 1963 1965 1967 1969 1971 1973 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017 2019 METEO NORGE Ref.: MN001/2016/BA Oslo
DetaljerMaritim varsling ved Meteorologisk Institutt
Maritim varsling ved Meteorologisk Institutt Birgitte Rugaard Furevik Værvarslinga på Vestlandet Meteorologisk Institutt Tre varslingskontorer Blindern Tromsø Bergen Forskningsafdeling på CIENS i Oslo
DetaljerHva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?
WWW.BJERKNES.UIB.NO Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? av Tore Furevik & Helge Drange Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen Seminar CTIF NORGE, klima og
DetaljerTeori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse
Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse Flere grunner til å se på denne teorien tidlig i kurset De neste gangene skal vi bl.a. se på hva slags kontrakter
DetaljerForeldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0
Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0 Du sitter foran datamaskinene og har fått i oppgave fra skolen å øve Tempolex med barnet
DetaljerINTERN RAPPORT EKSTREMVÆRRAPPORT NR 4/2008. Ulrik
INTERN RAPPORT EKSTREMVÆRRAPPORT NR 4/2008 Ulrik Til: Kopi: Meteorologidirektør Jens Sunde Arkivet, VA, VV, VNN Rapportert av: Anne-Mette Olsen (VV), Anne Haaland Simonsen (VV) og Trond Lien (VNN) Fenomen:
DetaljerVFKURVE3 Enkel gjennomgang av vannføringskurve-tilpasning
VFKURVE3 Enkel gjennomgang av vannføringskurve-tilpasning Hvordan kombinere målinger og faglig kunnskap for å finne sammenhengen mellom vannstand og vannføring. Motivasjon Ønsker her å foreta en kvikk
DetaljerMånedsbrev for januar
Månedsbrev for januar Hei allesammen! Vi håper dere har hatt en flott jul, romjul og nyttårsfeiring. Vi ønsker å starte dette året med å takke dere for en fantastiskt fin høst! Med så flotte barn, foreldre
DetaljerSOMMER AV: KNUT PETTER RØNNE, FOTO: FRODE PEDERSEN
SOMMER VÆRET eller Med Norge på sidelinjen i fotball-vm, seiler været opp som sommerens store samtaleemne her hjemme. Som alltid. Men hva vet du egentlig om været? Hva er vær? Vær med på Båtlivs værguide.
DetaljerPreken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15
Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer
DetaljerHvordan bruke Helsegris for produsenter Innhold:
Hvordan bruke Helsegris for produsenter Innhold: 1. Logge seg inn i Helsegris som produsent 2. Godta vilkårene for å bruke Helsegris 3. Oppdatere kontaktinformasjonen 4. Kommer alltid til meny/forsiden
DetaljerEKSTREMVÆR - NEDBØR Presentasjon 12.09.2012 VA-dagene i Midt-Norge. Statsmeteorolog Dag Kvamme Vervarslinga Vestlandet Dag Kvamme
EKSTREMVÆR - NEDBØR Presentasjon 12.09.2012 VA-dagene i Midt-Norge Statsmeteorolog Dag Kvamme Vervarslinga Vestlandet Dag Kvamme VA-2012, Værnes, 12. september 2012 Styrtregn og flom blir det enda verre
DetaljerHvordan kan det globale vindsystemet påvirke flom og tørke?
Hvordan kan det globale vindsystemet påvirke flom og tørke? Fagpedagogisk dag 29. oktober 2015 Irene Brox Nilsen i.b.nilsen@geo.uio.no Atmosfæremodellen CCSM, National Center for Atmospheric Research,
Detaljer: subs x = 2, f n x end do
Oppgave 2..5 a) Vi starter med å finne de deriverte til funksjonen av orden opp til og med 5 i punktet x = 2. Det gjør vi ved å bruke kommandoen diff f x, x$n der f x er uttrykket som skal deriveres, x
DetaljerSnart får du automatisk strømmåler! Fordeler for både deg og samfunnet
Snart får du automatisk strømmåler! Fordeler for både deg og samfunnet Hva er smart strøm? Det elektroniske hjertet i huset ditt! Innen 1. januar 2019 er det pålagt at alle strømkunder i Norge skal ha
DetaljerInstitutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse
Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 4. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,
DetaljerHvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv?
Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter
Detaljer3. desember. En kuriositet: etter to dager har det nå kommet nøyaktig like mye nedbør som hele desember i fjor, 39,8 mm! Og mer er i vente...
ÅRET 2013 Væråret 2013 ble faktisk en aning kaldere enn gjennomsnittet siden 1993 her i Møllebakken, mens gjennomsnittstemperaturen for hele landet er 1,0 over normalen. Igjen ser vi altså at normalen
DetaljerIntelligent teknologi Redusert klimapåvirkning
NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2008 Annonser Intelligent teknologi Redusert klimapåvirkning Høyteknologiske løsninger og smart ingeniørkunst er våre beste verktøy for å oppfylle våre forpliktelser om reduserte
DetaljerPiggfrie dekk i de største byene
TØI rapport 493/2 Forfatter: Lasse Fridstøm Oslo 2, 4 sider Sammendrag: Piggfrie dekk i de største byene For å undersøke om økt bruk av piggfrie dekk har negative følger for trafikksikkerheten har en analysert
DetaljerVi tenner hodelyktene og det vakre, snødekte skoglandskapet åpenbarer seg. Over oss er det skyfritt og stjerneklart. Herlig.
Nordmarka på langs Tekst og foto: Sølve H. Paulsen og Joel Gillberg Halv seks, fredag ettermiddag, møtes vi under tavla på Oslo S. Fire staute mannfolk med hver vår sekk pakket med mat, sovepose og varme
DetaljerForsker på hestens termoreguleringsevne
Forsker på hestens termoreguleringsevne Av Grete H.M. Jørgensen (Bioforsk Nord Tjøtta), Knut E. Bøe (NMBU) og Cecilie M. Mejdell (Veterinærinstituttet) Foto: Bioforsk Foto: Bioforsk Fryser hesten om vinteren?
DetaljerLokale og regionale klimascenarier for Norge
Lokale og regionale klimascenarier for Norge V/ / Eirik J. Førland, Meteorologisk institutt, Oslo Seminar-Veidirektoratet Veidirektoratet,, Gardermoen 29.mars 2007 Regionale og lokale klimascenarier lages
DetaljerMET info. Ekstremværrapport. Hendelse: Nedbør desember + Aina, desember 2017
MET info Nr. 25/2017 ISSN 1894-759X METEOROLOGI, 19.12.2017 Ekstremværrapport Hendelse: Nedbør 4.-8. desember + Aina, desember 2017 [ Anne-Mette Olsen, Mette S. Skjerdal og Merete H. Øiestad ] Med bidrag
DetaljerBRUKERVEILEDNING MS-MRS 2.1
BRUKERVEILEDNING MS-MRS 2.1 HVA SKAL/KAN REGISTRERES NÅR SKAL DET REGISTRERES NY-DIAGNOSTISERT PASIENT PROSPEKTIV REGISTRERING RETROSPEKTIV REGISTRERING ELEKTRONISK REGISTRERING VIA HELSENETT AV MS PASIENTER
DetaljerMangfold av helsetilbud: Er Sola helsekommunen i Rogaland? I Sola sentrum florerer det av ulike helsetilbud for enhver sykdom eller lidelse. Det finnes over 20 private helseforeteak i tillegg til rundt
DetaljerEndringer i energibildet og konsekvenser for Forus
SpareBank 1 SR-Bank Markets Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus Forusmøtet 2014 29. April 2014 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom, Sparebank 1 SR-Bank - 1 - Hvor store blir endringene og hvordan
DetaljerSkogens røtter og menneskets føtter
Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite
DetaljerHISTORIKK. Meteorologisk institutt met.no
HISTORIKK SINTEF (Karl Eidsvik, Torjørn Utnes) utførte simuleringer av strøm med CFD-modell for Værnes, Værøy o.s.v.. I disse ble vind og skiktning spesifisert på rendene av modellen Etter 1995 kom det
DetaljerDå Dagmar kom på julebesøk til Hardanger. Hadde vurderingar av jordskredfaren i forkant hatt nokon betyding?
Då Dagmar kom på julebesøk til Hardanger Hadde vurderingar av jordskredfaren i forkant hatt nokon betyding? Korleis var vermeldingane i forkant av Dagmar? 24-25 desember Tekstvarsel vermeldinga til kl
Detaljer