Klima og vær i Nittedal Klimaendringer. av Knut Harstveit

Transkript

1 Klima og vær i Nittedal Klimaendringer av Knut Harstveit

2 Innhold Generelt om vær og klima Litt teori Tåkeforhold og lokalklima i Nittedal Observerte dataserier av Temperatur Nedbør Snø

3 Temperaturen i Nittedal bestemmes av to hovedkilder Stråling Bevegelse av luftmasser

4 og klimagasser

5 Korbølget stråling fra sola

6 og klimagasser Langbølget stråling fra jord og atmosfære (all stråling ligger i det infrarøde området, også kalt varmestråling).

7 Netto solstråling Netto langbølget utstråling Netto langbølget utstråling Strålingsforhold ved klarvær om sommeren

8 Netto solstråling Netto langbølget utstråling Netto solstråling Netto langbølget utstråling Strålingsforhold ved klarvær om vinteren

9 Netto solstråling Langbølget utstråling Langbølget tilbakestråling Strålingsforhold ved overskyet vær

10 Strålingsforhold i atmosfæren Virker lokalt ved oppvarming/avkjøling av landskapet Skyer fører til at solstrålingen til bakken hindres Skyer fører til at langbølget varmestråling i mindre grad avkjøler bakken Endring av gass- sammensetning og støvinnhold i lufta kan fører til endrede strålingsforhold Stråling påvirker luftmassedannelser også over store landområder (for eksempel Russland) som kan påvirke været andre steder

11 Sirkulasjon og luftmassetransport

12 Typisk vintersituasjon L H

13 Typisk sommersituasjon L H

14 Lokal avkjøling i klarvær og lite vind

15 Inversjon Stor netto langbølget utstråling (skyfritt, lav eller ingen sol) Stille vær eller lav vindhastighet Kaldluft

16 Hvorfor blir det spesielt kaldt på Måsan? Kald- lufts opphopning Delvis blokkering av luftstrøm

17 Lokale temperaturforhold ved økende vind

18 Økende vind 400 moh -5 C 300 moh -4 C 200 moh -3 C

19 Lokale nedbør- og temperaturforhold ved vind og nedbør

20 Lave skyer og vind Hvorfor legger så snøen seg lettere på toppene? 400 moh 0 C 300 moh 1 C

21 Tåke og tåketyper Tåke er et værfenomen som karakteriseres ved at sikten er mindre enn 1000 m. Typisk sikt i tåka er rundt 100 m. Tåke skyldes at luft er mettet med vanndamp og overskuddet felles ut som dråper. Tåke kan dannes: I godværsperioder ved at luft avkjøles som følge av stor utstråling fra bakken (strålingståke), eller kald luft siger ut over litt varmere vann (alvedans, frostrøyk) I mer uværspregede situasjoner ved at fuktig luft presses over landskapet og avkjøles (uværståke, skytåke)

22 Strålingståke

23 Tåke på Holterkollen Foto K.H. Skytåke

24 Skytåke over Gaustatoppen Tåke på Gaustatoppen

25 Tåke forekomster I Norge er strålingståke vanligst i lavlandet og nede i dalbunner, mens skytåka er vanligst på åser og fjell. Steder med mye skytåke: Varingskollen, Tryvasshøgda, Holmenkollen, toppene på Hurumlandet. Steder med strålingståke: Mo - sletta, Hellerudsletta, Kjeller flyplass Bemerk: Steder med skytåke har mye oftere tåke enn steder med strålingståke Gjelleråsen fungerer ofte som et værskille. I situasjoner med lavt skydekke kan det være tåke i øvre Grorud - dalen og på Gjelleråsen, mens turen ned til Kjul viser oppklaring. I andre tilfelle kan det være strålingståke eller frostrøyk nede i Nittedal, og vi kjører opp av tåka mot Gjelleråsen.

26 Foto av lavt skydekke over Gjelleråsen Foto: K. Harstveit 7.aug 2014

27 Klimaendringer

28 Temperaturutvikling på Østlandet fra

29 Temperaturkorrelasjoner mellom Hakadal og Blindern for april måned Interpolert

30 Utvikling av bjørkesprett* i Nittedal *Data for bjørkesprett er innsamlet av Hugo Parr

31 Antall dager med maksimumstemperatur over 20 C i Hakadal Begge stasjoner har observasjoner fra 2007, 2008 og Jernbanestasjonen får høyere maksimumstemperatur om sommeren. Avviket i antall dager over 20 C mellom stasjonene i disse tre årene er brukt til å lage en forlenget serie for Bliksrudhagan

32 Nedbørutvikling på Østlandet fra

33 Nedbørutvikling på Bjørnholt i Nordmarka,

34 Nedbørutvikling i Hakadal og på Bjørnholt,

35 Nedbør i form av snø i Hakadal Nedbør er definert som snø når temperaturen under nedbørepisoden ligger under +1.1 C. Diagrammet viser opptelling av samlet nedbør under slike temperaturforhold

36 Maksimum snødybde

37 Antall dager med snø på marka X X observasjon mangler

38 Antall dager med snø på marka på Bjørnholt, 1954/ /18 X X observasjon mangler

39 Antall dager med skiføre i Hakadal, 1982/ /18

40 Antall dager med skiføre på Bjørnholt, 1954/ /18 x X observasjon mangler

41 Konklusjon - klimaendringer Vi har vist: Temperaturøkning på Østlandet siste 120 år. Økning i april - temperatur på Blindern og Hakadal. Dette er korrelert med dato for bjørkesprett 220 moh ved Nittedal stasjon. Bjørkesprett har endret seg fra første halvdel av mai (omkring 1980) til slutten av april (2018). Antall nordiske sommerdager har økt i Hakadal de siste 35 år. Økning i årlig nedbørmengde både i Hakadal og i Nordmarka de siste 65 år. Samlet nedbør som snø avtar. Snødekket endrer seg, både antall dager med snø på marka, antall dager med skiføre og maksimum snødybde. Undersøkelsen alene kan ikke fastslå at dette er varige klimaendringer og sier heller ikke noe om årsakene til disse, men passer godt med det som er funnet i andre studier rundt i Norge og Verden, og med klimamodellstudier.