Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen?"

Transkript

1 Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen?

2 Litt historikk og noen myter

3 CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (milliondeler) 1958

4 Observert og forventet innhold av CO 2 i atmosfæren 960 ppm 550 ppm CO 2 (ppm) 280 ppm 200 ppm 5.8 C Temperatur ( o C) I dag: Høyeste nivå på år 0 C 1.4 C År 2100: Høyeste nivå på opptil 20 millioner år -8 C Økningen skyldes i hovedsak (ca. 80%) forbrenning av kull, olje og gass; resten i hovedsak skogshogst og endring i bruk av land 650, ,000 år

5 Observert global temperatur Temperaturendring ( C) Broecker, W.: 1975 Står vi på terskelen til en betydelig, global oppvarming? Science, : Anslå framtidige CO 2 -utslipp 2: Anslå framtidig innhold av CO 2 i atmosfæren 3: Beregn global temperaturendring

6 Temperaturendring ( C) den pågående nedkjølingen vil, etter et tiår eller så, føre til en betydelig oppvarming grunnet karbondioksid tidlig i neste århundre vil økende innhold av karbondioksid føre til at den globale temperaturen overstiger temperaturen for de siste 1000 år

7 Global temperatur øker (men store korttidsvariasjoner) Temperaturendring ( C) GISS HadCRU RSS UAH

8 Global temperatur øker (men store korttidsvariasjoner) Temperaturendring ( C) Observert global temperatur, siste 12 måneder GISS HadCRU RSS UAH

9

10 Global temperatur øker (men store korttidsvariasjoner) Temperaturendring ( C) Observert global temperatur, siste 12 måneder GISS El Niño HadCRU RSS UAH Mt Pinatubo La Niña

11

12 Hvorfor oppvarming siste år? Solinnstråling Kosmisk stråling Avstand sol-jord Vulkaner Nei (avtagende) Nei (mangelfull kunnskap) Nei (nokså konstant) Nei (kortvarige bidrag) Atmosfærens innhold av drivhusgasser og partikler Ja, god kunnskap Naturlig klimavariasjon Ja, men kan ikke forklare oppvarmingen siden 1950

13 Hovedutfordring Klimaendringen er global og den skjer raskt

14 I dag (Ensemble Mean IPCC 4AR, Scenario A2)

15 I dag ~3 mill år 1 Utslippsreduksjon 2 Tilpasning 3 Ansvar 4 Energi, teknologi, effektivisering og forbruk 5 Muligheter (Ensemble Mean IPCC 4AR, Scenario A2)

16 Utfordringer: Økt temperatur + redusert nedbør (i sør) Økt nedbør (tropene + i nord) Havstigning (globalt) Forsurning av havet

17 Antall somre i som forventes varmere enn varmeste sommer observert i perioden (SRES A1B) 45 N 30 S Prosent (%) Battisti og Naylor (2009)

18 Hvor ekstrem vil sommerens hetebølge i Russland være i framtidens klima?

19 Temperaturavvik 9. mai-9. august 2010 Moskva, +4.7 C Arkangelsk, +3.3 C Arkangelsk Vologda, +3.9 C St. Petersburg Vologda St. Petersburg, +3.7 C Riga Moskva Riga, +2.3 C

20 Temperaturavvik 9. mai-9. august 2010 Tallinn, +2.6 C Smolensk, +4.1 C Arkangelsk Kursk, +5.5 C Tallinn St. Petersburg Vologda Riga Moskva Smolensk Kiev, +4.4 C Kiev Kursk Typisk C over normalen (3 mnd)

21 IPCC AR4, WG1 (2007) C B1 B C A1B A1B C A2 A2

22 1-1.5 C C B1 B C C A1B A1B C C A2 IPCC AR4, WG1 (2007) Uten betydelige utslipsskutt, kan vi forvente at framtidig normalsommer blir som hetebølgen i Russland 2010 A2

23 Forventet endring i nedbør (SRES A1B) VåtereDryer Tørrere Stigende temperatur + redusert nedbør er og vil være en utfordring for jordbruk, samfunn og økosystemer

24 Områder utsatt for permanent tørke Solomon et al. (2009)

25 M. Bentsen, NERSC/Bjerknes

26 Bergen, 14. september 2005

27 M. Bentsen, Helge NERSC Drange

28 14. sep 2005

29 Lars Andreas Roald, NVE

30 Lars Andreas Roald, NVE

31 Togradersmålet

32 Togradersmålet: Konsekvenser av å vente (litt) med å kutte utslippene Globale CO 2 -utslipp (Gt-C) 2011 Påkrevet utslippskutt (ca.) 3.7 % per år WBGU (2009)

33 Togradersmålet: Konsekvenser av å vente (litt) med å kutte utslippene Globale CO 2 -utslipp (Gt-C) Påkrevet utslippskutt (ca.) 3.7 % per år 5.3 % per år WBGU (2009)

34 Togradersmålet: Konsekvenser av å vente (litt) med å kutte utslippene Globale CO 2 -utslipp (Gt-C) Påkrevet utslippskutt (ca.) 3.7 % per år 5.3 % per år 9.0 % per år WBGU (2009)

35 Globale CO2-utslipp (fossilt+sement) øker : +0.9% / år : +3.4% / år Antatt 2009: -2.6% / år En mengde tilsvarende 20% av våre CO2-utslipp blir værende i atmosfæren i mer enn 1000 år Data Source: G. Marland, T.A. Boden, R.J. Andres, and J. Gregg at CDIAC

36 Klima i Norge 2100 Grunnlag for NOU - klimatilpassing Hovedansvarlig: Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt

37 Årstemperatur Norge, avvik fra "normal" Årstemperatur, Norge, avvik fra "normal" 5 4 Obs-F10 Obs-F30 3 T, grader C

38 Årstemperatur Norge, avvik fra "normal" Årstemperatur, Norge, avvik fra "normal" Obs-F10 Obs-F30 M T, grader C

39 Årstemperatur Norge, avvik fra "normal" Årstemperatur, Norge, avvik fra "normal" T, grader C Obs-F1 Obs-F3 Østlandet, dette århundre, C Årsmiddel 2.3 til 4.8 Vinter 2.8 til 6.5 Vår 1.9 til 4.6 Sommer 1.5 til 3.8 Høst 2.5 til 5.1 M H L

40 Endring i dager med snø, år mnd

41 Endring av vekstsesong (dager), 1975 vs 2075 Forlenget 1 til 2 måneder 1-2 mnd

42 Årsnedbør Norge, avvik fra "normal" Årsnedbør i Norge 150 % av Obs-F10 Obs-F30

43 Årsnedbør Norge, avvik fra "normal" Årsnedbør i Norge Obs-F1 % av Obs-F3 Østlandet, dette århundre, % Årsmiddel 5 til 20 Vinter 15 til 50 Vår 5 til 30 Sommer 20 til 10 Høst 0 til 25 M H L

44 Endring av store nedbørsmengder, Østlandet Ending i dager med mye nedbør, % Årsmiddel 35 til 95 Vinter 120 til 340 Vår 25 til 200 Sommer 10 til 80 Høst 50 til % i 1961/90

45 Endring av store nedbørsmengder, Østlandet Ending i dager med mye nedbør, % Årsmiddel 35 til 95 Vinter 120 til 340 Vår 25 til 200 Sommer 10 til 80 Høst 50 til 150 Endring i nedbørsmengde på dager med mye nedbør, % Årsmiddel 10 til 20 Vinter 20 til 35 Vår 5 til 30 Sommer 0 til 20 Høst 10 til % i 1961/90

46 Variasjon vs endring

47 Global temperatur Easterling and Wehner, GRL, 2009

48 Global temperatur Easterling and Wehner, GRL, 2009

49 Global temperatur Easterling and Wehner, GRL, 2009

50 Global temperatur Easterling and Wehner, GRL, års perioder uten temperaturøkning vil forekomme

51 Hvordan Unngå det uhåndterlige Håndtere det uunngåelige Utslippsreduksjon, min 50% globalt 80-90% reduksjon hos oss Informasjon! Kunnskap bevissthet handling Hvorfor klimaendringer, følger lokalt og globalt, kostnader med å reduser utslipp, energibehov, teknologimuligheter, holdningsendringer - er høy levestandard = høyt energiforbruk? Vise at det er mulig! Effektivitet + Boliger/bygg + stor liten (hybrid) bil + buss-trikk-tog + by/veiplanlegging + sol/vind/vann/bølge/bio/brensel + fange og lagre CO 2 + kjernekraft Kunnskap via utdannelse + forskning + teknologi + teknologioverføring Tilpasninger nødvendig! Vi som er skyld i problemet, kan oftes tilpasse oss De som ikke er skyld i problemet, vil kanskje ikke kunne tilpasse seg Ansvar Hvordan håndtere klimaflyktninger vanntilgang mattilgang bistandshjelp etc.

52 USAs enrgiminister Steven Chu: Focus on the fact, there is nowhere else to go Lysark og animasjoner tilgjengelig fra Earthrise, 24 Dec 1968 (credit: NASA)

Hvordan blir klimaet framover?

Hvordan blir klimaet framover? Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100

Detaljer

Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv?

Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter

Detaljer

Hva gjør klimaendringene med kloden?

Hva gjør klimaendringene med kloden? Hva gjør klimaendringene med kloden? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Verdens befolkning bor ikke i Norge Verdens matprodukjon skjer ikke i Norge Verdens biodiversitet finnes ikke i Norge

Detaljer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimautfordringen globalt og lokalt Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter Numerisk modellering xx(fortid,

Detaljer

Klimaendringer fortere enn vi trodde Hva kreves av næringslivet?

Klimaendringer fortere enn vi trodde Hva kreves av næringslivet? Klimaendringer fortere enn vi trodde Hva kreves av næringslivet? (presentert av Tore Furevik, tore@gfi.uib.no) helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Byutviklingskonferansen

Detaljer

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt helge.drange@gfi.uib.no Observerte endringer di CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (millionde eler) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 mill

Detaljer

Varmere våtere villere. Hva skjer med klimaet og hva er konsekvensene? Helge Drange helge.drange@nersc.no

Varmere våtere villere. Hva skjer med klimaet og hva er konsekvensene? Helge Drange helge.drange@nersc.no Varmere våtere villere. Hva skjer med klimaet og hva er konsekvensene? Helge Drange helge.drange@nersc.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2008 Støy i debatten Norges klima Siste 100 år Neste

Detaljer

Framtidige klimaendringer

Framtidige klimaendringer Framtidige klimaendringer er vi forberedt? Tore Furevik tore@gfi.uib.no Geofysisk Institutt, Universitetet i Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning Kraftseminar på Fosen, 21-22 august 2007 Tema Dagens

Detaljer

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste

Detaljer

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? WWW.BJERKNES.UIB.NO Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? av Tore Furevik & Helge Drange Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen Seminar CTIF NORGE, klima og

Detaljer

Er klimakrisen avlyst??

Er klimakrisen avlyst?? Er klimakrisen avlyst?? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner Lufttemperatur Havtemperatur Havnivå Sommeris i Arktis 2008 2009 2010 2011 2012 For 100 år siden (1903-1912) Siste tiår (2003-2012) Nytt

Detaljer

Klimavariasjoner og -endring

Klimavariasjoner og -endring Klimavariasjoner og -endring helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner Lufttemperatur Havtemperatur Havnivå 2008 2009 2010 2011 2012 For 100 år siden (1903-1912) Siste tiår (2003-2012) Endring av varmeinnhold

Detaljer

Hva står vi overfor?

Hva står vi overfor? Klimascenarioer for Norge: www.bjerknes.uib.no Hva står vi overfor? På vegne av NorClim-prosjektet (men også andre resultater) Helge Drange Helge Drange helge.drange@nersc.no norclim.no Forvaltning, industri,

Detaljer

Jordsystemmodellering muligheter og usikkerheter

Jordsystemmodellering muligheter og usikkerheter Jordsystemmodellering muligheter og usikkerheter helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Målt endring i global temperatur, jan-april måned Geofysisk institutt Universitetet i

Detaljer

Utfordringen. Klima: Behov for ny strategi. Global temperaturstiging. Observert global temperatur øker men store kortidsvariasjoner

Utfordringen. Klima: Behov for ny strategi. Global temperaturstiging. Observert global temperatur øker men store kortidsvariasjoner Observert global temperatur øker men store kortidsvariasjoner Klima: Behov for ny strategi Gunnar Kvåle April 2011 Temperaturendring ( C) GISS HadCRU RSS UAH El Niño La Niña Mt. Pinatubo Global temperaturstiging

Detaljer

Nytt fra klimaforskningen

Nytt fra klimaforskningen Nytt fra klimaforskningen helge.drange@gfi.uib.no Global befolkning (milliarder) Global befolkning (milliarder) Globale CO2 -utslipp (Gt-C/år) Målt global temperatur 2008 2009 2010 2011 2012 1912 Andre

Detaljer

Hvor står vi hvor går vi?

Hvor står vi hvor går vi? - Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt,

Detaljer

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

Klimaproblemer etter min tid?

Klimaproblemer etter min tid? 1. Bakgrunn 2. Status i dag 3. År 2035, 2055, 2100 4. Oppsummering Klimaproblemer etter min tid? Helge Drange helge.drange@nersc.no, Nansensenteret Bjerknes senter for klimaforskning Geofysisk institutt,

Detaljer

Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling

Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen?

Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen? Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen? Leder av Norsk klimaservicesenter I. Hanssen-Bauer Presentasjon ved grønt fagseminar 15. oktober 2013 Foto: Torunn Sandstad Næss Disposisjon:

Detaljer

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning

Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning 1 IPCCs klimascenarier for 2030 og ( 2007 (IPCC 2100 2 Utviklingen av klimascenarier 3 Nåværende utslipp av CO2

Detaljer

Hvordan blir været, og hva betyr det for landbruket

Hvordan blir været, og hva betyr det for landbruket Hvordan blir været, og hva betyr det for landbruket Konferanse klima og landbruk Elgstua 2/11-16 Thomas Cottis Høgskolen i Hedmark Dette foredraget har de fleste kilder fra: Forklarer klimaforskning Dokumenterer

Detaljer

Vær, klima og klimaendringer

Vær, klima og klimaendringer Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke

Detaljer

Klima i Norge 2100. Grunnlag for NOU - klimatilpassing. Presentasjon 25.08.2009 Hans Olav Hygen

Klima i Norge 2100. Grunnlag for NOU - klimatilpassing. Presentasjon 25.08.2009 Hans Olav Hygen Klima i Norge 2100 Grunnlag for NOU - klimatilpassing Presentasjon 25.08.2009 Hans Olav Hygen Bidragsytere til klimarapporten: Atmosfæreklima: met.no og Bjerknessenteret Hydrologi: NVE Havklima: Havforskningsinstituttet

Detaljer

Framtidsscenarier for jordbruket

Framtidsscenarier for jordbruket Framtidsscenarier for jordbruket Thomas Cottis Høgskolelektor, Gårdbruker og Klimaekspert Kilde der ikke annet er oppgitt: Framtidsscenariene for natur og mennesker: Scenario 1 i 2030= + 1,5 grad Scenario

Detaljer

Forventede klimaendringer - betydninger for skogbruket i Norge

Forventede klimaendringer - betydninger for skogbruket i Norge Forventede klimaendringer - betydninger for skogbruket i Norge Ole Einar Tveito Rasmus Benestad, Inger Hanssen-Bauer, Eirik J. Førland & Hans O. Hygen Meteorologisk institutt IPCC 5: Det blir varmere globalt

Detaljer

Klimaendringer og naturskade

Klimaendringer og naturskade Klimaendringer og naturskade GOVRISK 20.4.2015 Hege Hisdal 1. Bakgrunn 2. Klima nå og i fremtiden 3. Effekter på flom og skred 4. Klimatilpasning Opo i Odda oktober 2014, Foto: NVE NOU 2010:10 Tilpassing

Detaljer

Forskningssamarbeid for å løse globale utfordringer Helge Drange helge.drange@nersc.no

Forskningssamarbeid for å løse globale utfordringer Helge Drange helge.drange@nersc.no Forskningssamarbeid for å løse globale utfordringer Helge Drange helge.drange@nersc.no I dag (Ensemble Mean IPCC 4AR, Scenario A2) I dag 3 mill år 1 Utslippsreduksjon 2 Tilpasning 3 Ansvar, rettferdighet,

Detaljer

Hva har skjedd med klimasystemet i 2049?

Hva har skjedd med klimasystemet i 2049? Hva har skjedd med klimasystemet i 2049? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2013, 7.1 milliarder Helge Drange Geofysisk

Detaljer

Klimaendringer i polare områder

Klimaendringer i polare områder Klimaendringer i polare områder Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen For 100 år siden (1904-1913)

Detaljer

Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima?

Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? - forskningsbehov fremover Ole Einar Tveito Meteorologisk institutt IPCC 5: Det har blitt varmere globalt IPCC 5: Det har blitt varmere

Detaljer

Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region?

Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region? Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region? EYSTEIN JANSEN EYSTEIN.JANSEN@BJERKNES.UIB.NO HFK PLANKONFERANSEN 28.10.14 Yann Arthus-Bertrand / Altitude Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Dr. Inger Hanssen-Bauer, BioForsk, 30.11.2009. Norwegian Meteorological Institute met.no

Dr. Inger Hanssen-Bauer, BioForsk, 30.11.2009. Norwegian Meteorological Institute met.no Klimascenarier for Norge Basert på Klima i Norge 2100 Dr. Inger Hanssen-Bauer, BioForsk, 30.11.2009 Norwegian Meteorological Institute met.no Bidragsytere til Klima i Norge 2100: met.no Bjerknessenteret

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

limaendringer i norsk Arktis Knsekvenser for livet i nord

limaendringer i norsk Arktis Knsekvenser for livet i nord 11. 7.- 8.12.2010 mai 2010 Hvordan blir klimaet? Klimascenarier for norsk Arktis frem mot 2100 I.Hanssen-Bauer Bauer,, met.no og HiT Klimaendringer og usikkerhet NorACIA regional klimamodell Lufttemperatur

Detaljer

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet

Detaljer

Trond Iversen. Klimascenarier for Norge med vekt på faktorer som kan øke transportsektorens sårbarhet. Professor Ass. Forskningsdirektør

Trond Iversen. Klimascenarier for Norge med vekt på faktorer som kan øke transportsektorens sårbarhet. Professor Ass. Forskningsdirektør Klimascenarier for Norge med vekt på faktorer som kan øke transportsektorens sårbarhet Trond Iversen Professor Ass. Forskningsdirektør Konferansen: Transport, miljø og forskning, 02.04.2008 Innhold Litt

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Klimaendringer og følger for hydrologiske forhold Stein Beldring HM Resultater fra prosjektene Climate and Energy (2004-2006) og Climate and Energy Systems (2007-2010):

Detaljer

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima?

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Bjørn Egil Kringlebotn Nygaard bjornen@met.no Vi skal snakke om: Hva vet vi om klimaendringer Klima og ekstremvær påvirkning på kraftledningsnettet

Detaljer

Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt

Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt Nettkonferansen Molde, 4.-5. desember 2007 Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt Jan Erik Haugen Meteorologisk institutt, Oslo Global middel temperatur har økt raskere siste

Detaljer

Klimaet i Norge Hvordan er det og hvordan blir det? av Torill Engen-Skaugen. Meteorologisk institutt met.no

Klimaet i Norge Hvordan er det og hvordan blir det? av Torill Engen-Skaugen. Meteorologisk institutt met.no Klimaet i Norge Hvordan er det og hvordan blir det? av Torill Engen-Skaugen Bidragsytere til Klima i Norge 2100: met.no Bjerknessenteret NVE Havforskningsinstituttet Nansensenteret To temperaturserier

Detaljer

EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg

EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg MULIGE SAMMENHENGER MELLOM ØKT DRIVHUSEFFEKT OG EKSTREMVÆR OBSERVERTE FORANDRINGER I EKSTREMVÆR FREMTIDIGE SCENARIER USIKKERHETER HVOR MYE HAR

Detaljer

NorACIAs klimascenarier

NorACIAs klimascenarier v/ Inger Hanssen-Bauer og Eirik Førland NorACIAs klimascenarier for Svalbard og Nord-Norge Norge Presentasjon ved Norsk Polarinstitutt 12.12.2006 NorACIAs klimascenarier Ny statistisk-empirisk nedskalering

Detaljer

Lokale og regionale klimascenarier for Norge

Lokale og regionale klimascenarier for Norge Lokale og regionale klimascenarier for Norge V/ / Eirik J. Førland, Meteorologisk institutt, Oslo Seminar-Veidirektoratet Veidirektoratet,, Gardermoen 29.mars 2007 Regionale og lokale klimascenarier lages

Detaljer

Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB

Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Global oppvarming følger for vær og klima Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Hovedbudskap Holde fast på hva vi vet sikkert: at konsentrasjonen av drivhusgasser øker og at dette skyldes menneskers

Detaljer

Global temperatur og veksten i CO2-utslipp

Global temperatur og veksten i CO2-utslipp 1 http://www.forskning.no/artikler/2010/januar/240353/print Global temperatur og veksten i CO2-utslipp Hvorfor går ikke den globale temperaturen opp når CO2-konsentrasjonen går svært markant opp over en

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Climate of Norway and the Arctic in the 21 st Century

Climate of Norway and the Arctic in the 21 st Century Climate of Norway and the Arctic in the 21 st Century Nasjonalt koordinart klimamodellering og scenarieprosjekt finansiert av NORKLIMA-programmet Oppstart februar 2007, 4 års varighet Fortsettelse av,

Detaljer

Om klimasystemet og jordsystemmodeller

Om klimasystemet og jordsystemmodeller Om klimasystemet og jordsystemmodeller helge.drange@gfi.uib.no norclim.no Aktivitet III IPCC AR5 Atmosfæreprosesser Havprosesser Kryosfæreprosesser Bio(geo)kjemi Modellforbedring Nasjonalt klimamodellsystem

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så

Detaljer

Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker

Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker Drivhuseffekten Hva som øker drivhuseffekten er godt kjent Resultat så langt:

Detaljer

Det grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis

Det grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis Det grønne skiftet ØstSamUng 12/11 2016 Thomas Cottis Hovedkilde: Forklarer klimaforskning; Forutsetninger, usikkerhet og risiko. Sorterer sannsynlige konsekvenser etter 2, 3 og 4 graders global oppvarming.

Detaljer

Solaktivitet og klimaendringer. Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB

Solaktivitet og klimaendringer. Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB Solaktivitet og klimaendringer Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB Budskap Solaktivitet spiller en stor rolle for naturlige klimaendringer Mye usikkert i forståelsen av hvordan solaktivitet virker

Detaljer

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016 Klimaendringer og klimarisiko Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016 FNs bærekraftsmål Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet 2.Klimaeffekter,

Detaljer

Kva vert konsekvensane av klimaendringane?

Kva vert konsekvensane av klimaendringane? WWW.BJERKNES.UIB.NO Kva vert konsekvensane av klimaendringane? Av: Prof Tore Furevik (tore@gfi.uib.no) Bjerknessenteret for klimaforskning Universitetet i Bergen Bidrag frå Helge Drange, Asgeir Sorteberg,

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Fornybar energi i 2005

Fornybar energi i 2005 Fornybar energi i 2005 Solvarme Bioopparming Vannkraft Bioel Vannkraft Vannkraft Bioopparming Bioel 3% Solvarme Vindkraft 58% 5% 17% Vindkraft Vannkraft 7% 5% www.ren21.net Hvordan håndtere det uunngåelige

Detaljer

Klima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Klima i Norge Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimainorge-2100/ Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Publisert 23.11.2015 av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens

Detaljer

Vannforvaltning når klimaet er i endring. Anders Iversen 11. mars 2010

Vannforvaltning når klimaet er i endring. Anders Iversen 11. mars 2010 Vannforvaltning når klimaet er i endring Anders Iversen 11. mars 2010 Konklusjoner: Vannforvaltning når klimaet er i endring 1. Fremskrivninger av klimaendringer skal brukes i vurderingen av påvirkninger

Detaljer

Oppdatert referanseperiode for kraftproduksjon

Oppdatert referanseperiode for kraftproduksjon 03.07.2012 / NVE 200903388-6 Oppdatert referanseperiode for kraftproduksjon Innhold Bakgrunn... 1 Trender og klimaendringer... 1 Økt nedbør i Norge... 3 Klimaendringer og tilsig... 3 Ny referanseperiode

Detaljer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimautfordringen globalt og lokalt Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2015, 7.3 milliarder Geofysisk institutt Data: U.S. Universitetet Census

Detaljer

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida? Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida? Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/klima/klimaendringer-globalt/utviklingsbaner/ Side 1 / 6 Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket

Detaljer

Klima i Norge 2100 med fokus på Telemark

Klima i Norge 2100 med fokus på Telemark Klima i Norge 2100 med fokus på Telemark Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt/ Presentasjon, Seminar om arealplanlegging, Bø 14.12.2015 er et samarbeidsprosjekt mellom: er et samarbeidsprosjekt

Detaljer

Trenger verdens fattige norsk olje?

Trenger verdens fattige norsk olje? 1 Trenger verdens fattige norsk olje? Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå, og Handelshøyskolen ved UMB Basert på rapporten «Norsk olje- og gassproduksjon. Effekter på globale

Detaljer

Klimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal

Klimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal Klimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal Foto: H.M. Larsen, NTB Scanpix Innhold Bakgrunn Klimaendringers effekt på flom Konsekvenser for dimensjonering

Detaljer

Nittedal kommune

Nittedal kommune Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre

Detaljer

Klima og klimaendringer. Hanne Heiberg Klimaforsker i Seksjon for klimainformasjon Meteorologisk institutt

Klima og klimaendringer. Hanne Heiberg Klimaforsker i Seksjon for klimainformasjon Meteorologisk institutt Klima og klimaendringer Hanne Heiberg Klimaforsker i Seksjon for klimainformasjon Kristiansand 26. mars 2014 Vær og Klima Forskjellen mellom vær og klima Været forandrer seg hele tiden Klima - Langtidstrenden

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport: Klima i endring

FNs klimapanels femte hovedrapport: Klima i endring FNs klimapanels femte hovedrapport: Klima i endring 1 Hva er FNs klimapanel? FNs klimapanel (også kjent som IPCC) ble etablert av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP) i 1988.

Detaljer

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land 1 Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land Knut Einar Rosendahl, Professor ved Handelshøyskolen UMB Fagdag for økonomilærere i VGS 2013, 31. oktober 2013 Presentasjon

Detaljer

Klimautfordringene. Norsk klimaservicesenter

Klimautfordringene. Norsk klimaservicesenter Klimautfordringene Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt/ Presentasjon, Plankonferansen 2015, Bodø 09.12.2015 er et samarbeidsprosjekt mellom: er et samarbeidsprosjekt mellom: Hovedbudskap 1 Foto:

Detaljer

Sammenheng mellom CO 2 og temperatur.

Sammenheng mellom CO 2 og temperatur. Sammenheng mellom CO 2 og temperatur. Odd Vaage, forsker Jan-Erik Solheim, professor (emeritus) I kommentarer til innlegg om klimaet i forskning.no er det reist spørsmål om sammenhengen mellom CO 2 og

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet Foto: Bent Tranberg, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra den andre delrapporten i FNs klimapanels

Detaljer

Klimautfordringer. Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB

Klimautfordringer. Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB Klimautfordringer Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB Seminar: Vått og vilt? Klimatilpasning Strømsø som eksempel, 28. mars 2011 Noen klimaendringer og effekter : Temperaturen

Detaljer

Klimautviklingen Meteorologi / Hydrologi Foredrag på EBLs Markedskonferanse 11. september 2007

Klimautviklingen Meteorologi / Hydrologi Foredrag på EBLs Markedskonferanse 11. september 2007 Klimautviklingen Meteorologi / Hydrologi Foredrag på EBLs Markedskonferanse 11. september 2007 Lars Andreas Roald og Stein Beldring Norges vassdrags- og energidirektorat Det er meget sannsynlig at temperaturen

Detaljer

Klimaplan for Hordaland. Klimakunnskap - en oversikt. Eivind Selvig, Civitas Voss; 13.01.09

Klimaplan for Hordaland. Klimakunnskap - en oversikt. Eivind Selvig, Civitas Voss; 13.01.09 Klimaplan for Hordaland Klimakunnskap - en oversikt Eivind Selvig, Civitas Voss; 13.01.09 Klimagassutslippene øker 10 9 8 7 6 Actual emissions: CDIAC Actual emissions: EIA 450ppm stabilisation 650ppm stabilisation

Detaljer

Meteorologisk institutt

Meteorologisk institutt 1 Året 2014 5. januar 2015 Direktør Anton Eliassen 11.12.2014 2014 - et av de varmeste årene globalt 3 2014 - et av de varmeste årene globalt 4 Årstemperatur i Oslo, avvik fra normal 2014: 2,6 C over normalen

Detaljer

Vender Golfstrømmen?

Vender Golfstrømmen? Vender Golfstrømmen? Arne Melsom Meteorologisk institutt Hva er Golfstrømmen? Et strømsystem som bringer varme og salte vannmasser fra sub-tropene mot nord i Atlanterhavet (og tilgrensende hav i nord)

Detaljer

DETALJREGULERING ENGENES HAVN KONSEKVENSUTREDNING AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ

DETALJREGULERING ENGENES HAVN KONSEKVENSUTREDNING AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ DETALJREGULERING ENGENES HAVN KONSEKVENSUTREDNING AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ Beregnet til Ibestad kommune Dokument type Konsekvensutredning Deltema Klima Dato 14.09.2015 KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING

Detaljer

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Det globale klima og Norges rolle Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Hva vet vi og hva vet vi ikke? 1. Det finnes en drivhuseffekt som påvirkes av bla. CO2 2 2. CO2 utslippene øker Menneskeskapte globale

Detaljer

Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader

Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader Ketil Isaksen Folkemøte om klimaendringer Bystyresalen i Kristiansund, 18. mars 2014 1 Innhold Globale klimaendringer Klimaendringer

Detaljer

Klimatilpasning i Norge og budskapet fra FNs klimapanel

Klimatilpasning i Norge og budskapet fra FNs klimapanel Klimatilpasning i Norge og budskapet fra FNs klimapanel Grimstad, 26. november 2013 Audun Rosland, leder av klimaavdelingen Hva jeg skal snakke om: Om klimaendringene FNs Klimapanels 5. hovedrapport Klimaendringer

Detaljer

Klimaendringene er ikke bare et problem for barna våre. Klimaendringene er vårt problem, som bare vår generasjon kan løse, sier Ellen Hambro.

Klimaendringene er ikke bare et problem for barna våre. Klimaendringene er vårt problem, som bare vår generasjon kan løse, sier Ellen Hambro. UTKAST Raske klimatiltak kan avverge store utgifter og ubotelig skade FNs klimapanel slår fast at klimaendringer har hatt konsekvenser for natur og samfunn over hele verden de siste tiårene. Temperaturen

Detaljer

Ekstremnedbør med fokus på Telemark Resultat fra NIFS: Naturfare, Infrastruktur, Flom og Skred

Ekstremnedbør med fokus på Telemark Resultat fra NIFS: Naturfare, Infrastruktur, Flom og Skred Ekstremnedbør med fokus på Telemark Resultat fra NIFS: Naturfare, Infrastruktur, Flom og Skred Eirik J. Førland, Meteorologisk Institutt, Oslo «Naturfaredag», Skien, 7.april 2014 Innhold Dimensjonerende

Detaljer

tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt

tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt Hvor Hva vet vi sikkert om klimakrisen? Hva vet vi ikke? Blir hetebølgene hetere? Flykter torsken fra våre farvann? Vitenskapsmagasinet

Detaljer

Klima i Norge. Hva skjer?

Klima i Norge. Hva skjer? Klima i Norge 2100 Hva skjer? Denne brosjyren er en oppsummering av utredninger som NOU Klimatilpassing har innhentet som bakgrunnsinformasjon for utvalgets arbeid. Innholdet i brosjyren er kvalitetssjekket

Detaljer

det ha for Breim og folket som bur her? Olav M. Kvalheim

det ha for Breim og folket som bur her? Olav M. Kvalheim Klima i endring - Kva betydning kan det ha for Breim og folket som bur her? Olav M. Kvalheim Universitetet it t t I Bergen Rekonstruert temperatur Global temperatur, Loehle&McCulloch (2008) 0.525 0.399

Detaljer

Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen?

Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? John Smits, Losbykonferansen 2015 Ny klimarapport legges frem i dag! 2 Vær og klima fram mot 2050-2100 Dagens tekst -Vær

Detaljer

Partikkelforurensning avkjøler i nord, og forskyver regnklimaet i Tropene

Partikkelforurensning avkjøler i nord, og forskyver regnklimaet i Tropene Pressekonferanse 21. november 2 Økt risiko for sterk nedbør og vind Liten risiko for svekket Golfstrøm Partikkelforurensning avkjøler i nord, og forskyver regnklimaet i Tropene Regional Climate Development

Detaljer

Forskernes makt (og avmakt) til å definere klimastrusselen. Eystein Jansen

Forskernes makt (og avmakt) til å definere klimastrusselen. Eystein Jansen Forskernes makt (og avmakt) til å definere klimastrusselen Eystein Jansen eystein.jansen@bjerknes.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Bjerknessenteret Mål: Forstå og kvantifisere

Detaljer

Olav Akselsen. Leiar av utvalet

Olav Akselsen. Leiar av utvalet Olav Akselsen Leiar av utvalet Men først litt om Mandat Energi- og kraftbalansen Ytre forhold 2030 2050 klimaendringar internasjonal utvikling Verdiskaping sysselsetting kompetanse/teknologiutvikling Mandat

Detaljer

HVORDAN KAN VI MØTE KLIMAENDRINGENE - TILPASNING OG TILTAK Hva gjør forvaltningen og kommunene?

HVORDAN KAN VI MØTE KLIMAENDRINGENE - TILPASNING OG TILTAK Hva gjør forvaltningen og kommunene? HVORDAN KAN VI MØTE KLIMAENDRINGENE - TILPASNING OG TILTAK Hva gjør forvaltningen og kommunene? Videopresentasjon (fra Oslo) på seminaret «KLIMASCENARIO 2100 BLIR VI BERØRT AV KLIMAENDRINGER I NORD? HVA

Detaljer

Globale utslipp av klimagasser

Globale utslipp av klimagasser Globale utslipp av klimagasser Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 1 / 5 Globale utslipp av klimagasser Publisert 30.10.2015 av Miljødirektoratet

Detaljer

Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Meteorologisk institutt

Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Meteorologisk institutt Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Dagens tekst Langtidsvarsel mot 2050-2100. Varmere og våtere, muligens villere. Hvilke

Detaljer

Figurer fra NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge

Figurer fra NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Figurer fra NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Variasjoner i CO 2 -konsentrasjon (venstre skala) og temperatur (høyre skala) på Sydpolen gjennom de fire siste istider. Dagens konsentrasjonsnivå: 380 ppmv

Detaljer

Klimaendringer og klimatiltak. Av Svein Guldal Prosjektleder for klima og energi.

Klimaendringer og klimatiltak. Av Svein Guldal Prosjektleder for klima og energi. Klimaendringer og klimatiltak Av Svein Guldal Prosjektleder for klima og energi. Klimaendringer er mer enn vær Det er ikke tilstanden et bestemt år eller bestemt sted som er viktig. Det er summen av alle

Detaljer

RAPPORT fra LINGCLIM skoleundersøkelse om forståelse av og holdninger til klima

RAPPORT fra LINGCLIM skoleundersøkelse om forståelse av og holdninger til klima RAPPORT fra LINGCLIM skoleundersøkelse om forståelse av og holdninger til klima Gjennomført september-desember 2013 Kjersti Fløttum og Vegard Rivenes, Institutt for fremmedspråk, Universitetet i Bergen

Detaljer