Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB"

Axel Hetland
8 år siden
Visninger:

1 1 Det globale klima og Norges rolle Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1

2 Hva vet vi og hva vet vi ikke? 1. Det finnes en drivhuseffekt som påvirkes av bla. CO2 2

3 2. CO2 utslippene øker Menneskeskapte globale CO 2 utslipp Gass Olje MtC Kull Ødeleggelse av tropisk skog Ødeleggelse av ikketropisk skog

3000 Kull 2000 1000 Ødeleggelse av tropisk skog

4 3. Konsentrasjonen av CO2 øker

5 4. Temperaturen ser ut til å stige Global middeltemperatur i forhold til nivået i 1985 CO2konsentrasjon i atmosfæren

CO2konsentrasjon i atmosfæren 400 380 360 0 340 0.2 0.4 0.

6 Klimaproblemet Globalt miljøproblem Lokalisering av utslippet har ingen betydning for skadene, bare total mengde > Gjennomfør utslippsreduksjonene i land hvor kostnadene er lavest Almenningens tragedie Det enkelte land bærer hele kostnaden ved å redusere utslipp Gevinsten for å redusere utslipp fordeles på alle land > det enkelte land har altfor lave incentiver til å redusere utslipp Klimaproblemet må løses gjennom en global avtale om utslippsreduksjoner! 6

kostnaden ved å redusere utslipp Gevinsten for å redusere utslipp fordeles på alle land > det enkelte land har

7 Klimaregimet Tre nivåer: FNs Klimakonvensjon; bred deltagelse, men ingen forpliktelser Kyotoprotokollen ( ); forholdsvis bred deltagelse (f.eks. Kina og India), men USA deltar ikke Annex B landene (EU, Japan, Canada, Norge, Russland etc.) Landene som har forpliktelser i form av utslippstak fra eget territorium Annex B landene kan oppfylle sitt utslippstak gjennom: Kjøpe og selge kvoter seg i mellom Utføre utslippsreduserende tiltak i hverandres land (JI) Finansiere utslippsreduserende tiltak i ikkeannex B land som er med på Kyotoprotokollen (CDM) NB: EUs kvotemarked er en spesial ordning for EU Kvoter og JI > kostnadseffektivitet innad i Annex B landene, MEN skal være et såkalt supplement CDM > redusere kostnadene ytterligere! Hva med etter 2012? 7 7

) Landene som har forpliktelser i form av utslippstak fra eget territorium Annex B landene kan oppfylle sitt utslippstak gjennom: Kjøpe og selge kvoter seg i mellom Utføre utslippsreduserende

8 CO2utslipp per capita USA og Canada Globale utslipp med businessasusual Verdens befolkning Oppvarming 2100 ºC Andre uland Andre industriland Milliarder CO2konsentrasjon med businessasusual Kina Kina Andre uland Industriland Kilde: 1950 FN

0 10 Andre industriland Milliarder 4 800 700 3 600 CO2konsentrasjon med businessasusual Kina 2.5 2.0 500 2 400 1.

9 CO2utslipp per capita USA og Canada Globale utslipp med businessasusual Oppvarming 2100 ºC Andre industriland CO2konsentrasjon med businessasusual Kina Andre uland

0 10 Andre industriland 800 700 600 CO2konsentrasjon med businessasusual 2.5 2.0 500 400 1.

10 CO2utslipp per capita USA og Canada Globale utslipp med businessasusual Oppvarming 2100 ºC Andre industriland CO2konsentrasjon med businessasusual Kina Andre uland

11 CO2utslipp per capita USA og Canada Globale utslipp med businessasusual Oppvarming 2100 ºC Andre industriland CO2konsentrasjon med businessasusual Kina Andre uland

12 15 CO2utslipp per capita 7 USA og Canada 20 6 Andre uland 5 Milliarder Verdens befolkning 4 3 Kina Andre industriland Industriland Kilde: FN Globale utslipp med businessasusual CO2konsentrasjon med businessasusual Oppvarming 2100 ºC Kina Andre uland

utslipp med businessasusual 1950 1975 2000 2025 2050 2075 2100 CO2konsentrasjon med businessasusual Oppvarming 2100 ºC 4.

13 Veien videre... Få en klimaavtale hvor alle store utslippsland har forpliktet seg gjennom et utslippstak Få en klimaavtale som innebærer store globale utslippskutt Norge påtar seg å betale for mer enn sine egne utslipp og stiller teknologi til rådighet 13 13

seg gjennom et utslippstak Få en klimaavtale som innebærer store

14 Hva bør være Norges strategi? I. Bidra til at klimasamarbeidet får en realistisk målsetning, og en realistisk plan for å nå målet II. Lag en plan for å fase ut CDM i det fremtidige samarbeidet III. Involver uland suksessivt gjennom romslige utslippskvoter og innføre ubegrenset kvotehandel IV. Glem mål om utslippsbegrensninger "hjemme, og sats på teknologi som andre land kan ha nytte av 14 14

II. Lag en plan for å fase ut CDM i det fremtidige samarbeidet III.

15 Hva er en realistisk målsetning? Dagens situasjon er svært forvirrende alle opererer med sine kutt behov! Stabiliserings mål Forventet temperaturstig ning Realistisk? Enighet om global klimaavtale krever enighet om målsetning, og om plan for å nå målsetning! Plan som innebærer såkalt overshooting er emm. pr. i dag ikke troverdig! Preindustrielt 280 ppm CO2 ekv. Nei Betydlig reduksjon av risikoen for katastrofale utfall tilsier stabilisering på ca. 550 ppm År ppm CO2 ekv. 2 grader C Emm. nei Det krever fra 2530% kutt i forhold til 1990 i % kutt på lang sikt dvs. i 2100 EU målet < 450 ppm CO2 ekv. 2 grader C Emm. nei (Kilde: Stern +++) Anb. Stern ppm CO2 ekv. 23 grader C Ja 15

Preindustrielt 280 ppm CO2 ekv. Nei Betydlig reduksjon av risikoen for katastrofale utfall tilsier stabilisering på ca. 550 ppm År 2007 430 ppm CO2 ekv. 2 grader C Emm.

16 Hvilken plan skal vi forholde oss til? Oversett målet til baner for globale utslippsreduksjoner, og en global utslippsskatt Privat sektor vet hva de har å forholde seg til Selv om vi ikke har en global avtale nå, kan planen brukes som rettesnor for norsk politikk Global emission reductions Expected emission tax path 60, , ,0000 Emissions Bau Emissions 80,0000 Global cost efficiency 40, ,0000 CO2 30, , , , ,0000 0, Year , Y e a r 16

vi ikke har en global avtale nå, kan planen brukes som rettesnor for norsk politikk Global emission reductions Expected emission tax path

17 Fordeler og ulemper med CDM: Fordeler på kort sikt Lavere kostnad for gitt reduksjonsmål > Annex B land setter tøffere mål! Engasjerer utviklingsland i klimasamarbeidet > lettere å påta seg mer ansvar i fremtiden! Teknologioverføring > Land som ikke har reduksjonsmål i dag, vil lettere kunne påta seg reduksjonsmål i fremtiden! Ulemper på lang sikt Omfatter bare deler av utslippene (bl.a. transportsektor og vern av tropisk skog er utelatt). Impliserer ikke en global karbonpris karbonlekkasje problematikk opprettholdes Store transaksjonskostnader (beregninger og kontroll/ godskrivelse av kvoter) Hindrer mer forpliktende deltagelse 17

Teknologioverføring > Land som ikke har reduksjonsmål i dag, vil lettere kunne påta seg reduksjonsmål i fremtiden!

18 Hva gjør vi med CDM? Setter maks GDP/Capita krav for å være med Uland som overskrider makskravet må ha utslippstak for å være med videre... Frister med romslig utslippstak (nesten Bau), og deltakelse på internasjonalt kvotemarked Ettersom store Uland innlemmes på denne måten > Reduksjonsmål nås til en lavere kostnad Karbonlekkasje problematikken blir mindre og mindre Uland kan få inntekter av å rense mer enn sitt tak, og så selge utslippskvoter 18

19 Dagens utslipp 19

20 Hva mener vi med teknologiutvikling? Teknologiutvikling på klimaområdet: 1. Kostnadsreduksjoner innenfor eksisterende teknologi eks. landvindmøller, solceller i tykke, stive plater, varmepumper, passivhus 2. Utprøving og utforming av kjent, men hittil uanvendt teknologi eks. flytende vindmøller, CO 2 rensing fra kull og gasskraft, plugin hybrid biler, 2 generasjon biodrivstoff 3. Generering av helt nye teknologier eks.? Hvordan skjer teknologiutvikling? Ved læring i markedet ( learningbydoing ) Ved at privat og offentlig sektor setter av ressurser forskning, utvikling og demonstrasjon 20

flytende vindmøller, CO 2 rensing fra kull og gasskraft, plugin hybrid biler, 2 generasjon biodrivstoff 3. Generering av helt nye teknologier eks.

21 Hvorfor skal det offentlige engasjere seg i teknologiutvikling? A.FoU gir større nytte for samfunnet enn for den enkelte FoU aktør (kunnskap er kollektivt gode, patenter er ikke perfekte) B.Læring/erfaring fra nye teknologier gir større nytte enn det man tjener på å være først ute C.Historiske tilfeldigheter kan ha ført utviklingen inn i et uheldig spor det krever statlig koordinering å komme ut av D.Og i tillegg: Teknologiutvikling kan gjøre det lettere for andre land å delta i en ambisiøs klimaavtale! For Norge: A og D gode argumenter, B og C ikke så gode... 21

22 Teknologiutviklingstrakten 22

23 Hvordan kan Norge bidra til teknologiutvikling? 1. Pris på utslipp nå og i fremtiden er viktigst 2. Gi støtte til R&D&D med mål om å utvikle flest mulige alternativer, og la markedet bestemme hvem som har livets rett Fokuser på teknologier som kan anvendes i Uland, og ikke støtt spesial løsninger for Norge eks. elektrifiseringen av sokkelen 23

24 Til slutt: Det er ikke mulig å nå lave konsentrasjonsmål uten at USA, Kina, India, Brasil, Indonesia etc. på sikt blir med på å redusere sine utslipp. Norge alene, eller tom. Norge og EU til sammen vil ikke kunne påvirke konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren direkte gjennom sine utslipp Alt vi gjør nå må derfor ha en global klimaavtale som målsetning! Fordeling av fremtidige utslippsrettigheter mellom Uland og Iland er viktig, men med en globale avtale sier det lite om fremtidig rensebehov i Norge. Beslutninger om rensing i Norge og FoU i Norge må derfor basere seg på en kalkulert fremtidig pris på utslipp! 24

Like dokumenter

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimaproblemene er ikke nye! 1824: Drivhuseffekten beskrives første gang 1896: Kull knyttes til drivhuseffekten