Jon Hovi Renergi-konferansen 28. november Ulike klimaavtaler: problemer og muligheter
|
|
- Bjarte Torgersen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Jon Hovi Renergi-konferansen 28. november 2006 Ulike klimaavtaler: problemer og muligheter
2 Utgangspunkt Klimaproblemet er et globalt problem, som krever kollektiv handling. Men det betyr ikke at alle land må være med. Dersom de 8-10 største aktørene iverksetter effektive tiltak, er problemet langt på vei løst. Kollektiv handling forutsetter en internasjonal klimaavtale. Unilaterale tiltak kan vanskelig begrunnes instrumentelt. Det koster å gjennomføre vesentlige utslippsreduksjoner. Unilaterale tiltak vil ha så godt som ingen effekt på klimaet. Unilaterale tiltak kan derimot begrunnes etisk. Er det mulig å utforme en avtale som gjør det i de viktigste landenes interesse å redusere sine utslipp av klimagasser?
3 Problemene med Kyoto (1) Begrenset deltakelse 35 land (hvorav mange er små) deltar med forpliktende utslippsbegrensninger. Deltakerlandene står for en begrenset og avtakende del av verdens samlede utslipp. Ikke alle deltakerlandene har reelt bindende utslippsbegrensninger ( hot air -problematikken). De landene som har reelt bindende utslippsbegrensninger står for ca. 20% av utslippene. Også for disse landene er begrensningene moderate (i gjennomsnitt 5% reduksjon i forhold til 1990-nivå). Selv om Kyoto skulle bli gjennomført fullt ut, vil effekten på klimaet være minimal (0.1 grader i 2100).
4 Problemene med Kyoto (2) Svakheter ved håndhevingssystemet Ekstra reduksjon av utslipp Kan bli utsatt i det uendelige. Kan bare gjennomføres av det aktuelle landet selv. Forpliktelsen til å foreta ekstra reduksjoner er ikke rettslig bindende. Kan bli uthulet av romslig kvote i neste periode. Suspensjon av retten til å selge utslippskvoter Er under regimets kontroll Har effekt bare for land som velger å forbli i regimet. Begge straffemekanismene vil ha negative konsekvenser også for land som oppfyller sine forpliktelser. Høyere kvotepris (det blir færre kvoter til salgs). Lavere pris på fossile brensler (strengere begrensninger svekker etterspørselen). Begge deler rammer Norge (selv hvis vi ikke jukser selv). For Norge kan effekten bli verre hvis andre land straffes enn hvis Norge straffes. Problemene med håndhevingsordningen kan gjøre at Kyoto ikke vil bli gjennomført fullt ut (vil svekke effekten ytterligere).
5 Problemene med Kyoto (3) Bare begynnelsen? Det er få insentiver for landene utenfor Kyoto til å bli med senere. Det er liten grunn til å tro at Kyoto-landene vil akseptere vesentlig strengere utslippsbegrensninger så lenge viktige land står utenfor. Håndhevingsproblemene lar seg neppe løse. Håndhevingsproblemene vil forsterkes dersom Kyoto utvides i bredde eller dybde. Behovet for håndheving øker med antall deltakende land Behovet for håndheving øker med forpliktelsenes omfang. Kyoto vil neppe vokse til et sterkt, globalt og varig regime.
6 Deltakelsesproblemet (1) Kan USA og de store u-landene motiveres til å bli med i Kyoto? Koble deltakelse til samarbeid om teknologi, handel eller bistand Vil neppe være troverdig Betinget samarbeid (to spor) Vil ha liten motivasjonskraft fordi effekten av Kyoto er marginal U-landene prioriterer egen økonomisk utvikling Sterk sammenheng mellom utslipp og BNP U-landene blir ikke med så lenge USA står utenfor (og omvendt). En supermakt gir sjelden etter for press.
7 Deltakelsesproblemet (2) Hva må til? USA er mest villig til å samarbeide internasjonalt når samarbeidet springer ut av reguleringstiltak som allerede finnes i USA (jf. Montrealprotokollen). En langsiktig strategi kan være å bygge et internasjonalt regime på amerikansk klimapolitikk (som imidlertid fortsatt er i støpeskjeen). Et nytt regime bør ikke nødvendigvis bygges innenfor FN. En bør satse på tiltak som stimulerer (ikke bremser) økonomisk utvikling i u-landene. En bør nedtone Kyoto som et prestisjeprosjekt dersom en ønsker å bygge et bredt internasjonalt klimaregime.
8 Håndhevingsproblemet Kan det løses? Svakhetene ved Kyotos håndhevingssystem skyldes ikke dårlig håndverk, men realiteter i internasjonal politikk. Den minst entusiastiske part avgjør hva som kan oppnås i internasjonale forhandlinger - også i forhandlinger om håndhevingssystemer. Land som forventer å bli rammet av et kraftfullt håndhevingssystem vil gjerne søke å hindre at det blir vedtatt, insistere på smutthull, eller unnlate å signere/ratifisere avtalen. Dette betyr at et kraftfullt håndhevingssystem er særlig vanskelig å få til nettopp i tilfeller der det virkelig er behov for det. Når et effektivt håndhevingssystem er mulig å få til, er det ofte god grunn til å mistenke at det ikke er behov for det. Unntak: Komplekse organisasjoner (EU) og regimer som er basert på bilateral interaksjon (WTO). I klimasammenheng kan det være fornuftig å satse på et regime som ikke trenger håndheving.
9 Noen alternativer til Kyoto (1) Regionale avtaler Et regime bestående av to eller flere avtaler med kvantitative utslippsreduksjoner. Land i samme region har ofte lettere for å samarbeide. Foreløpige resultater tyder på at et slikt regime kan løse deltakelsesproblemet. Resultatene er basert på modeller med svakt reforhandlingssikker likevekt som løsningskonsept. Dette konseptet har en intuitiv begrunnelse, men medfører også noen (sterkt) kontraintuitive implikasjoner. Regionale avtaler fordrer uansett effektiv håndheving. Flere avtaler av typen Kyoto er derfor neppe en god løsning.
10 Noen alternativer til Kyoto (2) Intensitetsmål Intensitetsmål gjør utslippsmål avhengige av BNP. Intensitetsmål kan være lettere å akseptere for u-landene. Kanskje er intensitetsmål også noe lettere å akseptere for USA. Intensitetsmål begrenser den miljømessige effekten (i perioder med økonomisk vekst). Også intensitetsmål kan gi betydelige insentiver til å underoppfylle sine forpliktelser. Er derfor avhengig av effektiv håndheving.
11 Noen alternativer til Kyoto (3) Harmoniserte karbonavgifter Et avgiftsregime er like bra som (eller bedre enn) Kyoto mht. kostnadseffektivitet. Noen fordeler ved avgifter: Unngår problemer med grandfathering og baselines. Skaper gjennomsiktighet om kostnader. Gir skatteinntekter som kan redusere faren for endret politikk i fremtiden. Et hovedproblem er også her behovet for håndheving. Det kan være fristende å kompensere for karbonavgiften gjennom ulike former for subsidier.
12 Noen alternativer til Kyoto (4) Avtaler om teknologistandarder, -utvikling og -overføring Kostnadene ved å innføre forurensningsfri teknologi avhenger av hvor mange andre land som bruker teknologien. Nettverkseksternaliteter. Det vil være i utenforlandenes interesse å slutte seg til avtalen. Dette gjelder når deltakelsen overstiger vippepunktet. Behovet for håndheving er mindre med mange enn med få deltakende land. Ved full deltakelse er det ikke noe å vinne på å jukse. En avtale om bruk av forurensningsfri teknologi kan løse deltakelsesproblemet uten å kreve håndheving. En forutsetning er at en oppnår tilstrekkelig mange deltakende land. Dette er derfor et lovende konsept. Men: Forurensningsfri teknologi finnes ikke i dag. Teknologien må først utvikles. Hydrogendrevne biler eksisterer, men infrastruktur mangler.
13 Konklusjoner (Ikke en enhetlig, alternativ plan; snarere noen litt spredte momenter) Kyoto vil ikke nødvendigvis vokse til et sterkt, varig og globalt regime. En bør derfor fortsette å tenke alternativer. Deltakelse fra u-landene fordrer et regime som ikke bremser disse landenes utvikling. Deltakelse fra USA fordrer et regime i tråd med amerikanske interesser, for eksempel et regime som springer ut av allerede eksisterende amerikanske reguleringer, og som kanskje også er uavhengig av FN. Det bør signaliseres at evt. forslag fra USA vil bli møtt på en åpen og positiv måte. Kyoto må ikke bli en barriere mot et mer effektivt regime. En bør satse på avtaler som i minst mulig grad krever håndheving. Teknologiavtaler basert på nettverkseksternaliteter kan være et særlig lovende konsept. Utvikling av et effektivt regime vil uansett ta tid.
Klimaendringer og internasjonalt samarbeid. Jon Hovi
Klimaendringer og internasjonalt samarbeid Jon Hovi 19.09.07 Disposisjon 1. En oppskrift for regimedesign 2. Normer for design av håndhevingsmekanismer 3. Oversikt over klimaregimet 4. Kyotos håndhevingssystem
DetaljerOcean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report
CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis 1. Utslippskrav og kostnader for å nå togradersmålet Rapporten viser at for å nå togradersmålet (CO 2 eq ikke overskride 450 ppm i 2100) må
DetaljerHvordan kan internasjonal klimapolitikk påvirke teknologisk endring? Michael Hoel
Hvordan kan internasjonal klimapolitikk påvirke teknologisk endring? Michael Hoel Disposisjon: I. Hvorfor fokus på teknologiendring? II. Årsaker til teknologiendring III. Incentiver til å utvikle ny teknologi
DetaljerOcean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report
CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis 1. Etikk har eksplisitt blitt trukket fram i denne rapporten Etikk verdi og rettferdighet (value and justice) Verdsetting Verdsetting Menneskelig
DetaljerDet globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB
1 Det globale klima og Norges rolle Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Hva vet vi og hva vet vi ikke? 1. Det finnes en drivhuseffekt som påvirkes av bla. CO2 2 2. CO2 utslippene øker Menneskeskapte globale
DetaljerKlimagassutslipp - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute?
Klimagass - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute? Formål å vise hvordan økonomi kan hjelpe oss til å forstå hvordan klimaproblemet kunne oppstå å vise hvordan økonomi kan hjelpe oss til
DetaljerØkonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?
1 Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? Knut Einar Rosendahl Forsker, Statistisk sentralbyrå Presentasjon på Produksjonsteknisk konferanse (PTK) 11. mars 2008 1 Hvorfor økonomiske virkemidler?
DetaljerKlimahensyn. oljeressurser
Klimahensyn og forvaltning av oljeressurser Bård Harstad Universitetet i Oslo Kan det kombineres? Konklusjoner Hvorfor? Når? Hvordan? Hvem? Hvor? Hva? Med klimarisiko Trussel om lavere pris, deltakelse,
DetaljerKommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene
- Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Kommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene 30. mai 2012 Snorre Kverndokk Senterleder CREE Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk
DetaljerInternasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet
Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimautfordringen er ikke et nytt konsept: 1824: Drivhuseffekten beskrives av den franske fysikeren Joseph
DetaljerRedusert oljeutvinning og karbonlekkasje
1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,
DetaljerDet nye klimaforskningsprogrammet
Det nye klimaforskningsprogrammet Presentasjon på et seminar om institusjonar, klima og tilpassing Sogndal, 12.06.2013 Carlo Aall Klimaforskingsprogrammet (1) Overordnede føringer Del av «store programmer»
DetaljerVirkemidler for innovasjon
Virkemidler for innovasjon Presentasjon for FME-kontaktmøtet 2. november 2011 Snorre Kverndokk, Frischsenteret Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no
DetaljerVirkemidler - reduksjon av klimautslipp fra avfallsforbrenning. Anders Pederstad Seminar om Energigjenvinning av avfall 07.
Virkemidler - reduksjon av klimautslipp fra avfallsforbrenning Anders Pederstad Seminar om Energigjenvinning av avfall 07. september 2017 Signaler fra norske myndigheter GRØNN SKATTE- KOMMISJON Anbefaler
DetaljerStøtte til fornybar energi er viktig
Støtte til fornybar energi er viktig En stor utbygging av fornybar energi er nødvendig for å nå langsiktige klimamål. Likevel hevdet Michael Hoel i Brennpunkt 25/9 2012 at mer fornybar energi i Europa
DetaljerKlima, melding. og kvoter
Klima, melding og kvoter Klimameldingen 25.april 2012 CO2-avgift dobles Kobles mot kvoteprisen Forutsigbare og langsiktige rammevilkår Hvor mye vil denne avgiftsøkningen utløse av tiltak? 2 Klimameldingen
DetaljerHvor går EUs klimapolitikk - Jørgen Wettestad, CANES konferansen, Håndverkeren, Oslo 3.2. 2011
Hvor går EUs klimapolitikk - Kollaps eller kontinuitet? Jørgen Wettestad, CANES konferansen, Håndverkeren, Oslo 3.2. 2011 Struktur Innledende perspektiver på EUs klimapolitikk Hva har skjedd på tre sentrale
DetaljerDel 1. Kommentarer til Utkast til Norges strategi for bærekraftig utvikling
Finansdepartementet, Økonomiavdelingen Akersgt. 40, Postboks 8008 Dep. 0030 Oslo 2007/1300//GGY 21.08.2007 Deres ref: Vår ref: Dato: Sak: Høringsuttalelse til 1. Utkast til Norges strategi for bærekraftig
DetaljerDet internasjonale rammeverket: Kyoto-avtalen og EU-ETS. Av Leif K. Ervik
Det internasjonale rammeverket: Kyoto-avtalen og EU-ETS Av Leif K. Ervik Kvoter og avgifter, en og samme sak? Nesten. Avgiftsnivået bestemmes av Stortinget. Kvoteprisen bestemmes i markedet. I avgiftssystemer
DetaljerEksterne virkninger. Hvorfor markedet ikke ordner klimaproblemene
Eksterne virkninger Hvorfor markedet ikke ordner klimaproblemene Definisjon Positive eller negative virkninger en eller flere aktørers virksomhet har på andre aktører som ikke tas hensyn til i prisen.
DetaljerNå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke?
Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8 Hittil har vi analysert hva som skjer i markedet ved ulike inngrep Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke? Eksempel: 1. En
DetaljerKOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober
KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for
DetaljerKlima og geopolitikk Hvordan endrer klimapolitikken maktbalansen i verden?
Klima og geopolitikk Hvordan endrer klimapolitikken maktbalansen i verden? Klimaseminaret 2014, Trondheim Solveig Aamodt CICERO Senter for klimaforskning Oversikt CICERO og CICEP Hvorfor er klima geopolitikk?
DetaljerBillig er bra i miljøpolitikken!
Billig er bra i miljøpolitikken! Formål vise at å holde ene ved miljøpolitikken låge så er det lettere å sette meir ambisiøse miljømål vise hvordan skatt på og omsettelige skvoter gir billigst mulig sreduksjoner
DetaljerInternasjonalt klimasamarbeid: Hvorfor skjer det så lite?*
TEMA KLIMA BJART HOLTSMARK Forsker i Statistisk sentralbyrå Internasjonalt klimasamarbeid: Hvorfor skjer det så lite?* Verdenssamfunnet har foreløpig ikke klart å samle seg om store kutt i klimagassutslippene.
DetaljerKlimakur Statssekretær Heidi Sørensen, Miljøverndepartementet. Framtidens byer Foto: Marianne Gjørv
Klimakur 2020 Statssekretær Heidi Sørensen, Miljøverndepartementet Framtidens byer 16.03.2010 Nasjonale mål Overoppfylle Kyoto-forpliktelsen med 10% Kutte 30 40% innen 2020 15 17 millioner tonn nasjonale
DetaljerHans Aasen, Seksjonssjef, Klima- og forurensningsdirektoratet Teknologidagene 2010, Trondheim
Klimakur 2020 hva slags kur er dét? Hans Aasen, Seksjonssjef, Klima- og forurensningsdirektoratet Teknologidagene 2010, Trondheim Global temperaturøkning begrenses til 2 C Foto: Marit Nyborg Foto: Vladimir
DetaljerEllen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)
Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale
DetaljerVilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land
Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Teknas SET-konferanse, 3. november 2011 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter
DetaljerEr kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009
Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no
DetaljerInternasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet
Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimaproblemene er ikke nye! 1824: Drivhuseffekten beskrives første gang 1896: Kull knyttes til drivhuseffekten
DetaljerNorske klimapolitiske diskurser og deres konsekvenser for Governance på ulike styringsnivå
Norske klimapolitiske diskurser og deres konsekvenser for Governance på ulike styringsnivå Prøveforelesning for graden dr.polit 21. Juni 2006 Gard Lindseth Tema To ulike diskurser i norsk klimapolitikk:
DetaljerBiogassproduksjon på basis av husdyrgjødsel Virkemidler, rammebetingelser og økonomi
Biogassproduksjon på basis av husdyrgjødsel Virkemidler, rammebetingelser og økonomi Helge Berglann Klimaseminar SLF, 16.01.2012 Bakgrunn Stortingsmelding nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene landbruket
DetaljerVindkraft som innsatsfaktor i norsk næringsliv NVEs vindkraftseminar, Drammen 3.juni 2019 Eystein Gjelsvik, Samfunnspolitisk avd.
Vindkraft som innsatsfaktor i norsk næringsliv NVEs vindkraftseminar, Drammen 3.juni 2019 Eystein Gjelsvik, Samfunnspolitisk avd. i LO Trenger vi vindkraft? Kraft til konkurransedyktige priser er viktig
DetaljerRapport 2/2006. Optimale strategier i et tokvotesystem. Rolf Golombek Cathrine Hagem Michael Hoel
Rapport 2/2006 Optimale strategier i et tokvotesystem Rolf Golombek Cathrine Hagem Michael Hoel Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Rapport
DetaljerRettferdige klimaavtaler
- Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Rettferdige klimaavtaler Snorre Kverndokk Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no
DetaljerVi starter med et lite kontroversielt krav til fornuftig disponering og organisering av økonomien:
Leseveiledning til 22.09.14 Tema: Effektivitet Læreboka kap.7 og 9 Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd? Det vi produserer bør produseres med minst mulig bruk av ressurser (kostnadseffektivitet)
DetaljerVirkemiddelbruk i klimapolitikk: Tenke og handle globalt
Virkemiddelbruk i klimapolitikk: Tenke og handle globalt Sigve Tjøtta Institutt for økonomi Universitet i Bergen RENERGI seminar om virkemiddel: Norge som lavutslippssamfunn i 2050: Teknologisk og økonomisk
DetaljerKlimakur 2020 Lars Petter Bingh. Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp fra industrien - fokus på Rogaland
Klimakur 2020 Lars Petter Bingh Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp fra industrien - fokus på Rogaland Klimamål 2030 Karbonnøytralitet: Norge skal sørge for globale utslippsreduksjoner
DetaljerVi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)
Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer
DetaljerOppgave 1 Betrakt konsumfunksjonen. C = z C + c 1 (Y-T) - c 2 r 0 < c 1 < 1, c 2 > 0
Fasit - Oppgaveverksted EON 30, H5 Oppgave Betrakt konsumfunksjonen = z + (Y-T) - 2 r 0 < 0 Her er Y bruttonasjonalproduktet, privat konsum, T nettoskattebeløpet (dvs skatter og avgifter fra private
DetaljerInternasjonale klimaavtaler
Oslo Centre of Research on Environmentally Friendly Energy Internasjonale klimaavtaler CREE site visit, 19 september 2013 Utgangspunkt "alle" mener det er fornuftig å begrense oppvarming til 2 o C likevel
DetaljerRegulering av fjernvarme
Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:
DetaljerHeidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi
Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi 1 Definisjon av Bærekraftig Utvikling Brundtland-kommisjonen 1987 Our common
DetaljerInternasjonale avtaler. Bjørn Gimming
Internasjonale avtaler Bjørn Gimming Norge har inngått internasjonale avtaler på mange områder Menneskerettigheter Klima Handel Miljø - - - Klima Fra Kyoto til Paris og EU Parisavtalen Forslag til EU-samarbeid
DetaljerNorsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land
1 Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land Knut Einar Rosendahl, Professor ved Handelshøyskolen UMB Fagdag for økonomilærere i VGS 2013, 31. oktober 2013 Presentasjon
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V12
UNIVERSIEE I OSLO ØKONOMISK INSIU oppgave 30, V Ved sensuren tillegges oppgave vekt /6, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst tre nesten riktige
DetaljerBiogass på basis av husdyrgjødsel Virkemidler og rammebetingelser
Biogass på basis av husdyrgjødsel Virkemidler og rammebetingelser Knut Krokann Biogasseminar Statens landbruksforvaltning og Bioforsk, 29.03.2011 Barrierer for biogass Vanskelig å oppnå lønnsomhet Mangel
DetaljerEuropeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk
Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk Jon Birger Skjærseth CREE-CICEP 2012 Bakgrunn Lite systematisk kunnskap om hvordan selskaper responderer på EUs klimapolitikk Organisering av prosjektet:
DetaljerVannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014
Vannkraft i lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling Ny internasjonal klimaavtale i Paris i 2015 Kunnskapsgrunnlag Norge som lavutslippssamfunn
DetaljerEtter Paris hva nå? Knut Øistad, NIBIO
Etter Paris hva nå? Knut Øistad, HISTORIEN FNs rammekonvensjon for klima, UNFCCC 1994 Kyotoprotokollen 1997 2005. 36 land med forpliktelser Parisavtalen 2015-2016 03.11.2016 2 PARISAVTALEN Nasjonale ambisjoner
DetaljerKarbonprising i eu-bobla: før og etter Paris
AKTUELL KOMMENTAR LARSERIK BORGE Professor, NTNU Karbonprising i eubobla: før og etter Paris Mens klimaforhandlingene pågikk for fullt i Paris, la grønn skattekommisjon fram sin utredning om miljøavgifter
DetaljerDEL I INTERNASJONALT SAMARBEID: FORMÅL, FORMER OG UTVIKLING... 15
5 Innhold Forord... 11 Forkortelser... 13 DEL I INTERNASJONALT SAMARBEID: FORMÅL, FORMER OG UTVIKLING... 15 1 Innledning... 17 1.1 Det internasjonale samfunn... 17 1.2 Internasjonalt samarbeid... 19 1.3
DetaljerInnspill til arbeidet med kontrollstasjon for elsertifikatordningen
Deres referanse Vår referanse Dato DRC 21.06.2013 Norges Vassdrags og Energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Innspill til arbeidet med kontrollstasjon for elsertifikatordningen Vi viser til
DetaljerEffektive økonomiske virkemidler for bedre miljø og bærekraftig utvikling. Michael Hoel, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo
Effektive økonomiske virkemidler for bedre miljø og bærekraftig utvikling av Michael Hoel, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo Stikkordsmessig oversikt over presentasjon på Forskningskonferansen
Detaljerstudere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar forenklet beskrivelse av virkeligheten. teorier testes mot data, og kvantifiseres
Introduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ / h ld / 18. august 2011 Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger
DetaljerByr EUs nye klima- og energipolitikk på problemer eller muligheter for Norge?
Byr EUs nye klima- og energipolitikk på problemer eller muligheter for Norge? Per Ove Eikeland EBL seminar: Energibransen - Norges svar på klimautfordringen Gardermoen, 04.09.08 Innhold Hvordan påvirkes
DetaljerEUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007
EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,
DetaljerPoznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver
Poznan på vei fra Bali mot København Mona Aarhus Seniorrådgiver Rammene for FNs klimaforhandlinger UNFCCC FNs rammekonvensjon for klimaendringer Kyotoprotokollen 2 Miljøverndepartementet Klimakonvensjonen
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser
Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels
DetaljerUndersøkelsens omfang
1 Innhold Om forvaltningsrevisjon Problemstillinger og revisjonskriterier - utgangspunktet for undersøkelsen Riksrevisjonens vurderinger av måloppnåelse i klimapolitikken 2 Forvaltningsrevisjon Systematiske
DetaljerCCS- barrierer og muligheter, hva må til?
CCS- barrierer og muligheter, hva må til? NTVA Energistrategimøte 14 oktober 2013 Dr. Nils A. Røkke, Klimadirektør SINTEF 5 Spørsmål Hvorfor skjer det ikke i Europa? Hvorfor skjedde det i Norge men ikke
DetaljerRAPPORT 2012/05. Klimapolitikk og lederskap hvilken rolle kan et lite land spille? Michael Hoel. Utarbeidet for Expertgruppen for miljöstudier
RAPPORT 2012/05 Klimapolitikk og lederskap hvilken rolle kan et lite land spille? Michael Hoel Utarbeidet for Expertgruppen for miljöstudier Dokumentdetaljer- VistaAnalyseAS Rapportnummer2012/05 Rapporttittel
DetaljerEnergisparing og meir fornybar kraft: løysing på klimaproblemet? Annegrete Bruvoll Forskingsleiar, Energi- og miljøøkonomi,forskingsavdelinga SSB
Energisparing og meir fornybar kraft: løysing på klimaproblemet? Annegrete Bruvoll Forskingsleiar, Energi- og miljøøkonomi,forskingsavdelinga SSB 1) Effektiv verkemiddelbruk (avgifter/kvoter) 2) Subsidiar
DetaljerInternasjonal handelspolitikk - konsekvenser og mulighetsrom
Internasjonal handelspolitikk - konsekvenser og mulighetsrom Kurs i landbrukspolitikk NL medlemsmøte 19. februar 2019 Arne Ivar Sletnes, Norsk Landbrukssamvirke Størrelsen på verdenshandelen med mat 10-15
DetaljerOcean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report
CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis Utgangspunkt UNFCCC FNs klimakonvensjon (1992) «å oppnå stabilisering i konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren på et nivå som vil forhindre
DetaljerForelesningsnotater ECON 2910 VEKST OG UTVIKLING, HØST Naturressurser og økonomisk vekst
7. oktober 2004 Forelesningsnotater ECON 2910 VEKST OG UTVIKLING, HØST 2004 8. Naturressurser og økonomisk vekst I Solow-modellen (uten teknisk fremgang i første omgang) var produksjonen antatt å avhenge
DetaljerØkonomisk vekst April 2012, Steinar Holden
Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte
DetaljerGAMBIT H+K ANNE THERESE GULLBERG. EUs ENERGI- OG KLIMAPOLITIKK HVA BETYR DEN FOR NORGE?
GAMBIT H+K ANNE THERESE GULLBERG EUs ENERGI- OG KLIMAPOLITIKK HVA BETYR DEN FOR NORGE? 3 spørsmål HVA ER STATUS FOR EUs ENERGIOMSTILLING OG KLIMAPOLITIKK? VIL EU STRAMME INN KLIMAPOLITIKKEN YTTERLIGERE
DetaljerOlje i bakken et godt miljøtiltak?
Olje i bakken et godt miljøtiltak? NAEE høstseminar om petroleum i nordområdene 12. november 2009 Haakon Vennemo Problemstilling Er det et godt miljøtiltak å la norsk olje&gass ligge i bakken dersom togradersmålet
DetaljerKlimakvoter. Fleip, fakta eller avlat
Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende
DetaljerSensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014
Sensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014 Ved sensuren vil oppgave 1 telle 30 prosent, oppgave 2 telle 40 prosent, og oppgave 3 telle 30 prosent. Alle oppgaver skal besvares. Oppgave 1 I
DetaljerAlexandra Bech Gjørv og Hege Jordbakke
NOTAT Til: Miljøpartiet De Grønne Kopi: Fra: Alexandra Bech Gjørv og Hege Jordbakke Dato: 9. april 2014 BEHOVET FOR EN KLIMALOV AJOURFØRING AV UTREDNINGENS KAPITTEL 2 - FORVALTNINGENS MULIGHETER TIL Å
DetaljerForelesning 10: Virkemidler i klimapolitikken
Forelesning 10: Virkemidler i klimapolitikken Formål - forstå at klima som den (til nå) største eksterneffekten omfattende tiltak er nødvendige for å unngå kritisk oppvarming "billig er bra" i klimapolitikken
DetaljerKRISEN OVER FORTSETTER VEKSTEN? EUROPA SETT FRA KINA
KRISEN OVER FORTSETTER VEKSTEN? EUROPA SETT FRA KINA DISPOSISJON HVA KRISEN SKYLDES HVA KRISEN BESTOD AV HVILKE TABBER SOM BLE GJORT EN ENKEL FORMEL HVOR SKAL ETTERSPØRSELEN KOMME FRA? KINAS MULIGHETER
DetaljerLast ned Klimaspillet - Bård Lahn. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Klimaspillet Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Klimaspillet - Bård Lahn Last ned Forfatter: Bård Lahn ISBN: 9788282880244 Antall sider: 315 Format: PDF Filstørrelse:30.88 Mb Klimaspillet er ikke nok en bok om hvorfor klimaet er truet, eller
DetaljerLast ned Klimaspillet - Bård Lahn. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Klimaspillet Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Klimaspillet - Bård Lahn Last ned Forfatter: Bård Lahn ISBN: 9788282880244 Antall sider: 315 Format: PDF Filstørrelse: 21.13 Mb Klimaspillet er ikke nok en bok om hvorfor klimaet er truet, eller
DetaljerNorsk klimapolitikk i et globalt perspektiv. Tom-Reiel Heggedal Handelshøyskolen BI
Denne fil er hentet fra Handelshøyskolen BIs åpne institusjonelle arkiv BI Brage http://brage.bibsys.no/bi Norsk klimapolitikk i et globalt perspektiv Tom-Reiel Heggedal Handelshøyskolen BI Knut Einar
DetaljerRegjeringens politikk for økt verdiskaping med fokus på en helhetlig innovasjonspolitikk
Regjeringens politikk for økt verdiskaping med fokus på en helhetlig innovasjonspolitikk Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Lerchendalkonferansen 14. januar 2004 Et godt norsk utgangspunkt Høyt
DetaljerKlimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren
Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Østerdalskonferansen, 6. mars 2014 Disposisjon CO 2 -opptak
DetaljerDel IV (Kap. 16) Løsningsforslag til øvelsesoppgaver fra Del IV (Kap. 15, 16) (s ) Min {4 U 2 + (100 U) 2 }
Del IV (Kap. 16) Løsningsforslag til øvelsesoppgaver fra Del IV (Kap. 15, 16) (s. 424 426) 1. a) Det som skal minimeres er D + C, altså Min {4 U 2 + (100 U) 2 } U Deriver: 8U + 2 (100 U) ( 1) 2. deriverte:
DetaljerMer eller mindre marked? Markedet som virkemiddel - Får vi tilstrekkelig enøk og ønsket energiomlegging? En analyse av mål og virkemidler
1 Mer eller mindre marked? Markedet som virkemiddel - Får vi tilstrekkelig enøk og ønsket energiomlegging? En analyse av mål og virkemidler av Fagdirektør Torstein Bye, SSB Hva er egentlig det relevante
Detaljerc) Forklar hva vi mener med «effektivitetstap ved beskatning» - eller «kostnad ved beskatning».
Oppgave 1: Prisoverveltning i markedet a) Anta at myndighetene legger en stykkskatt på 20 kroner på en vare. Skatten skal innbetales av produsentene av varen (selgerne). Forklar hvorfor det ikke er sikkert
DetaljerSeminar 7 - Løsningsforslag
Seminar 7 - Løsningsforslag Econ 3610/4610, Høst 2016 Oppgave 1 Vi skal se på en økonomi der der det produseres tre varer, alle ved hjelp av arbeidskraft. Arbeidskraft er tilgjengelig i økonomien i en
DetaljerSensorveiledning til eksamen i ECON ordinær eksamen
ensorveiledning til eksamen i ECON 0 7.05.003 ordinær eksamen Oppgave (vekt 40%) (a) Det er rimelig å tenke seg en negativ samvariasjon mellom økonomisk aktivitet (dvs. produksjon av forbruksgoder) og
DetaljerInnledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!
Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal
DetaljerHøringssvar forslag til lov om klimamål (klimaloven)
Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep. 0030 Oslo Vår ref: RB Oslo 11. november 2016 Høringssvar forslag til lov om klimamål (klimaloven) Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening er landets største
DetaljerVIRKER DE? VIRKEMIDLER FOR ENERGIEFFEKTIVI- SERING I BYGNINGER. Knut H. Sørensen
VIRKER DE? VIRKEMIDLER FOR ENERGIEFFEKTIVI- SERING I BYGNINGER Knut H. Sørensen Energieffektivisering «the first fuel» Energieffektivisering er en nøkkel til økt forsyningssikkerhet og reduserte CO 2 -utslipp
DetaljerOPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø.
OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø. Torsdag 7.11 meldte OPEC at der ikke kommer noen kutt i produksjonen fra deres side. Dette påvirker kraftig en allerede fallende oljepris,
DetaljerKrFs utviklingspolitikk
KrFs utviklingspolitikk 2013-2017 Programkomiteens førsteutkast april 2012 Per Kristian Sbertoli medlem av programkomiteen KrFs utviklingspolitiske seminar 27. april 2012 Programprosessen April: 1. høringsrunde
DetaljerNæringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri
Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10
DetaljerHva vet vi egentlig om vindkraftens klimavirkninger?
Hva vet vi egentlig om vindkraftens klimavirkninger? Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU 1. Innledning Vindkraftutbygging: Serke kapitalgrupperinger (ofte utenlandske), grunneiere og maskinentreprenører
DetaljerEØS TISA TTIP. Hvorfor kommer disse avtalene? Faglig seminar Gunnar Rutle
EØS TISA TTIP Hvorfor kommer disse avtalene? Faglig seminar 21.11.2016 Gunnar Rutle Er det egentlig handelsavtaler? I den offentlige debatten fremstilles disse avtalene som (fri)handelsavtaler, og av stor
DetaljerForhandlingsspill og design av klimaavtaler
Forhandlingsspill og design av klimaavtaler Høstkonferansen 2012 - forelesning basert på tre artikler: 1. Climate contracts: A game of emissions, investments, negotiations, and renegotiations, Review of
DetaljerKvotesystemet. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6
Kvotesystemet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/klima/tiltak-klimagassutslipp/klimakvoter/ Side 1 / 6 Kvotesystemet Publisert 15.05.2017 av Miljødirektoratet Å kjøpe en klimakvote innebærer
DetaljerSkog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16.
Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. april 2015 Hva sier FNs klimapanel om klimaet? Menneskers påvirkning er
DetaljerVi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre
Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre ettersom hva slags opplegg skolen ønsker. For eksempel
DetaljerSt.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD
St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C
DetaljerInnføring i økonomistyring for folkevalgte
Innføring i økonomistyring for folkevalgte Som folkevalgt har du ansvar for helheten ikke bare dine egne hjertesaker Helhet Økonomisk handlingsrom kan økes ved å øke inntektene eller redusere bundne kostnader
Detaljer10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)
10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes
Detaljer