Forelesning 10: Virkemidler i klimapolitikken

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forelesning 10: Virkemidler i klimapolitikken"

Transkript

1 Forelesning 10: Virkemidler i klimapolitikken Formål - forstå at klima som den (til nå) største eksterneffekten omfattende tiltak er nødvendige for å unngå kritisk oppvarming "billig er bra" i klimapolitikken (sjøl om målsettingene for klimapolitikken bør være ambisiøse) Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB Universitetet for miljø- og biovitenskap Disposisjon Kyoto-protokollen Kort om klimaproblemet utslipp av klimagasser: største markedsfeilen vi har sett til nå samordna handling = krevende forhandlinger timing av klimatiltak Virkemidler basisversjonen: billig er bra avbøtende tiltak (klimatilpasning) Risiko, usikkerhet og mangel på kunnskap i klimasammenheng virkemidler - se på billige tiltak som forsikring E. Romstad: ECN 170 Forelesning

2 Kyotoprotokollen (1) Første internasjonale klimaavtale (ratifisert 17. feb 2005) - utslippstak satt som %-del av 1990-utslipp to grupper avtalepartnere i Kyoto annex 1 landa: Hovdsaklig I-land (er underlagt et utslippstak), viktige land (USA) ikke ratifisert annex 2 landa: Hovedsaklig U-land (ikke under- lagt utslippstak) åpner for kvotehandel mellom land Kritikk mot Kyoto skillet mellom annex 1 og annex 2 land åpner for lekkasje: krav om tiltak i annex 1 land fører til relokalisering i annex 2 landa... Kyotoprotokollen (2) Kritikk mot Kyoto (forts.) kvotehandelen det er lagt opp til fungerer ikke som planlagt små krav om utslippsreduksjoner låge kvotepriser lekkasje til annex 2 (viss det ble høge kvotepriser i annex 1, relokalisering i annex 2) viktige vekstland for utslipp (Kina, India, Brazil, Indonesia) ikke omfatta av avtalen Prosessen med å få til en ny avtale (Bali/København) krevende, men framsteg på grunnleggende prinsipp om åpenhet/verifiserbare utslippsreduksj. E. Romstad: ECN 170 Forelesning

3 Klimaproblemet (1) Utslipp av klimagasser langt større målestokk en tidligere internasjonale miljøproblem Hovedkjennetegn 1. Produksjon og forbruk klimagassutslipp. Folk flest bidrar. 2. Tilsig C > assimilasjon C opphoping av C i atmosfæren. Størrelsa på C-lageret viktig, ikke hvor C befinner seg i atmosfæren. 3. Klimaendringer påvirker levesettet til folk, dyr og planter - mest merkbart via vatn (storm, oversvømmelse, meir "ekstremvær")... klimaproblemet (2) 4. Klimaendringene kan komme til å endre de fysiske og kulturgeografiske forholda hvor lever folk (70% av verdens befolkning lever nær kyst i lavereliggende strøk) hvordan lever folk Disse 4 punkta (5 i Stern) er alle behefta med vesentlig usikkerhet og betydelig forsinka virkninger (lagged effects) nettotilsiget av C til atmosfæren klima endring i C-konsentrasjonen (global) oppvarming - (klima) forbindelser E. Romstad: ECN 170 Forelesning

4 ... klimaproblemet (3)... klimaproblemet (4) Klimaendringer på et bredt spekter - mulige store variasjoner mellom regioner 4-5 grader snitt temp auke de neste åra gradvis endring (ikke sammenlikning mellom to (statiske) likevekter dynamiske modeller er nødvendig for å fange endring over tid Nat.vit. kunnskap er entydig: klima endres men betydelig usikkerhet/kunnskapsmangel Meir CO 2 e auka risiko for store temp.endringer E. Romstad: ECN 170 Forelesning

5 ... klimaproblemet (5) Entydig men usikker virkning av auka CO 2 utslipp Økonomenes rolle i klima: ta estimat/prognoser fra nat.vit. og bruke disse til å forutsi virkninger på menneskelig velferd hva taper vi og hva vinner vi med tidlig/seine verksetting av klimatiltak? hva slags usikkerhet er forbundet med forskjellige tiltaksplaner finnes det noen veldig billige løsninger?... klimaproblemet (6) Stor variasjon i estimerte tiltakskostnader E. Romstad: ECN 170 Forelesning

6 Virkemidler (1) Hovedformål: maksimere velferd (ikke operasjonelt) Lett(ere) målbart: stabilisere utslipp ekstra fordel: fokus på det nat.vit meiner er nødvendig for å stoppe irreversible klimaskader stabiliserte utslipp (= utslippstak) kan generere priser som bidrar til synliggjør kostnadene ved utslipp flytte fra "dyr" til "billig(ere)" utslippsreduksjon... men prisene kan måle andre ting en altenrativkostnader ( tolke priser med litt sunn skepsis) Stor variasjon i tiltakskostnader stort potensiale for kostnadsreduksjoner ved oms. utslippskvoter... virkemidler (2) Bred enighet (blant økonomer): omsettelige utslippskvoter en viktig del av virkemidlene for reduserte utslipp feilslått kritikk mot omsettelige utslippskvoter: de genererer ikke høge nok priser til at andre klimatiltak blir... låge kvotepriser s utslippskvotene under Kyoto er satt høgt kostnader MK(-utslipp) = E(utslippskvoter) p(0.6 z 0) p(z EU ) 0.6 z 0 dagens utslippsnivå z EU utslipp E. Romstad: ECN 170 Forelesning

7 kostnad... virkemidler (3) p* Velferdstap ved feil satt total utslippskvote (skravert) Kvotepris som ikke maksimerer velferden gir feil utslippsreduksjoner, men fordelinga er kostnadseffektiv : MK H (-z H *) = MK L (-z L *) MK(-utslipp) optimalt utslipp MS(utslipp) dagens utslippsnivå utslipp Dødvekttstap ved for høgt satt utslippskvote MK H (-z) utslipp (z) MK L (-z) utslipp (z) For høg kvote gir en for låg kvotepris virkemidler (4) Utslippskvoter kvotepriser hvilke tiltak som blir (foretaksøkonomisk) kostnader p høg lønnsomme Kvotepriser: p høg og p låg... der respektive optimale utslippsnivå ved ny tekno- p låg MK gml (-z) MK ny (-z) z ny høg dagens utslippsnivå (z o ) utslipp (z) z låg ny logi er spes. relevant (z høg ny og z låg ny ) Skravert område: sparte rensekostnader ved ny teknologi ved en overgang fra p låg til p høg sparte kostnader ved høgere kvotepriser gjør investering i ny teknologi meir sannsynlig E. Romstad: ECN 170 Forelesning

8 ... virkemidler (5) Omsettelige utslippskvoter - to hovedeffekter kostnadseffektiv fordeling av utslippsreduksjon forventninger om priser på klimagassutslipp trigger investering i tiltak for å redusere utslipp... men omsettelige kvoter kun et verktøy for å få innført klimatiltak... og det finnes andre verktøy/virkemidler hvorav noen (CDM og JI) allerede er prøvd (med vekslende hell i Kyoto) og noen ikke har fått plass i Kyoto (skogtiltak / REDD+)... virkemidler (6) Andre virkemidler under Kyoto Clean development mechanism (CDM - den reine utviklingsmekanismen): private aktører i Annex 1 kan investere i klimatiltak i Annex 2 land i stedet for i egne land (og oppnå klimakreditter (CERs) potensielt interessant tiltak (gir fleire muligheter)... men Annex 2 landa ikke har noe utslipstak: usikker klimavirkning ødelegger kvotemarkedet i Annex 1 landa (låg kvotepris slik at for få tiltak gjennomføres i Annex 1 landa) høge transaksjonskostnader E. Romstad: ECN 170 Forelesning

9 ... virkemidler (7) Andre virkemidler under Kyoto Joint implementation (JI - felles iverksetting): private aktører kan investere i klimatiltak i noen utvalgte land (tidl. Østblokkland) Tidl. Østblokkland som har ratifisert Kyoto en del av Annex 1 ikke samme "lekkasjeeffekt" av JI som CDM... men varm luft ("hot air") + korrupsjon i mange av JI-landa liten interesse for JI... virkemidler (8) Skogtiltak - REDD+ (Reduced Emissions from Deforestation and Degradation) Idé: redusert avskogning opprettholder CO 2 -bindinga til skog... koster lite + nyttig for biologisk mangfold Problem Å sette av skog til klimaformål (CO 2 lagring) I-land: priser på skogeiendom satt ut fra lover og forventninger om framtidig skogdrift U-land: reduserte muligheter til å nytte skog lokalt vekstpotensiale går ned E. Romstad: ECN 170 Forelesning

10 ... virkemidler (9) Problem (forts.) Betale for skogtiltak ("gulrot" i skogpolitikken mens "pisk" brukes ellers) eneste måte å få gjennom potensielt meget billige tiltak på.. men er det korrekt å betale noen for å la være å gjennomføre miljøskadelig aktiviteter (miljømessig pengeutpressing)? Addisjonalitet: Viss et område blir "klimaverna" og mottar betaling - risikerer man å ha betalt noe for ingenting? UMB sentral på REDD: Risiko, usikkerhet og kunnskap (1) Argumenter for å vente med klimatiltak klimavirkningene fortsatt usikre teknologisk framgang gjør at framtidige tiltak kan bli vesentlig billigere enn i dag Argument for å sette i gang klimatiltak raskt noen klimatiltak er så billige at de uansett betaler seg (jfr. slide 10) kostnadene vesentlig større viss vi venter (fordi vi da må iverksette fleire tiltak over en kortere tidsperiode) E. Romstad: ECN 170 Forelesning

11 ... risiko, usikkerhet og kunnsk. (2) Seinere verksetting meir omfattende tiltak... risiko, usikkerhet og kunnsk.(3) Nåverdi - økonomisk måte å aggregere over tid diskret tid: kontinuerlig tid: Usikkerhet/læringseffekter i nytte-kostnadsanalyser Diskonteringsraten ( ) : politikernes tidspreferanse - ikke et usikkerhetsmål ikke "rør renta" Følsomhetsanalyser: hva blir virkninga på NV av endra forutsetninger på viktige nytte- og kostestimater? E. Romstad: ECN 170 Forelesning

12 ... risiko, usikkerhet og kunnsk. (4) Hvorfor ta sjansen med seinere verksetting klimatiltak som gjør 550 ppm CO 2 oppnåelig koster mindre enn 1 % av verdens BNP... men for fattige land vanskelig nok Lomborg (The sceptical environmentalist) andre tiltak (helse, skole, reint vatn) er viktigere enn klima for mange fattige land Læringseffektene større når produsenter og konsumenter står fritt til å velge tiltak (ingen direkte krav til hvordan problemet skal løyes)... og man sjøl er ansvarlig for å betale rekninga ved tiltak Oppsummering Kostnadseffektive tiltak omsettelige kvoter sentral i framtidig klimaregime hvilke andre klimavirkemiddel lar seg kople med omsettelige kvoter? CDM, JI, REDD+ (certified emissions reductions - CER)? Klimatiltak er mye mindre kostbart enn det man trur: 1 % av BNP for å nå 550 ppm... men vanskelig nok for fattige land... forhandle om fordeling av byrdene Billigste tiltak først: de har størst mulighet for å gi positiv NV E. Romstad: ECN 170 Forelesning

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Det globale klima og Norges rolle Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Hva vet vi og hva vet vi ikke? 1. Det finnes en drivhuseffekt som påvirkes av bla. CO2 2 2. CO2 utslippene øker Menneskeskapte globale

Detaljer

Klimagassutslipp - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute?

Klimagassutslipp - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute? Klimagass - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute? Formål å vise hvordan økonomi kan hjelpe oss til å forstå hvordan klimaproblemet kunne oppstå å vise hvordan økonomi kan hjelpe oss til

Detaljer

Billig er bra i miljøpolitikken!

Billig er bra i miljøpolitikken! Billig er bra i miljøpolitikken! Formål vise at å holde ene ved miljøpolitikken låge så er det lettere å sette meir ambisiøse miljømål vise hvordan skatt på og omsettelige skvoter gir billigst mulig sreduksjoner

Detaljer

Forelesning 4: Analyse og virkemidler for auka velferd

Forelesning 4: Analyse og virkemidler for auka velferd Forelesning 4: Analyse og virkemidler for auka velferd Formål rammeverk for analyse av virkemidler virkemidler (reguleringer) for å bedre velferden (samfunnsnytten) analysere valg av virkemiddel ("prosjektanalyse")

Detaljer

Forelesning 1: Kursintro + årsaker til miljøproblema,

Forelesning 1: Kursintro + årsaker til miljøproblema, Forelesning 1: Kursintro + årsaker til miljøproblema, eksterne effekter Formål gi en faglig basis for å forstå hvorfor miljøproblem oppstår og hvordan de kan korrigeres kople årsaker og korrigeringer til

Detaljer

Forelesning 3: Effektivitet, bærekraft og markeder. Formål forstå dynamisk og statisk effesiens nåverdi og diskontering grunnrente og bærekraft

Forelesning 3: Effektivitet, bærekraft og markeder. Formål forstå dynamisk og statisk effesiens nåverdi og diskontering grunnrente og bærekraft Forelesning 3: Effektivitet, bærekraft og markeder Formål forstå dynamisk og statisk effesiens nåverdi og diskontering grunnrente og bærekraft Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB Universitetet for miljø-

Detaljer

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver Poznan på vei fra Bali mot København Mona Aarhus Seniorrådgiver Rammene for FNs klimaforhandlinger UNFCCC FNs rammekonvensjon for klimaendringer Kyotoprotokollen 2 Miljøverndepartementet Klimakonvensjonen

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense sine utslipp av klimagasser. Norge skal innfri sin Kyoto-forpliktelse ved å redusere utslipp i Norge og kjøpe

Detaljer

Klima, melding. og kvoter

Klima, melding. og kvoter Klima, melding og kvoter Klimameldingen 25.april 2012 CO2-avgift dobles Kobles mot kvoteprisen Forutsigbare og langsiktige rammevilkår Hvor mye vil denne avgiftsøkningen utløse av tiltak? 2 Klimameldingen

Detaljer

Jon Hovi Renergi-konferansen 28. november Ulike klimaavtaler: problemer og muligheter

Jon Hovi Renergi-konferansen 28. november Ulike klimaavtaler: problemer og muligheter Jon Hovi Renergi-konferansen 28. november 2006 Ulike klimaavtaler: problemer og muligheter Utgangspunkt Klimaproblemet er et globalt problem, som krever kollektiv handling. Men det betyr ikke at alle land

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimaproblemene er ikke nye! 1824: Drivhuseffekten beskrives første gang 1896: Kull knyttes til drivhuseffekten

Detaljer

Rettferdige klimaavtaler

Rettferdige klimaavtaler - Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Rettferdige klimaavtaler Snorre Kverndokk Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007 Stortingsmelding nr.34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Fredag 22. juni 2007 Et foregangsland i klimapolitikken Overoppfyller Kyoto-forpliktelsen med 10 prosent Norge skal i perioden 2008 2012 overoppfylle

Detaljer

Forelesning 13: Norsk miljøpolitikk

Forelesning 13: Norsk miljøpolitikk Forelesning 13: Norsk miljøpolitikk Formål - forstå hovedlinjene i norsk miljøpolitikk (ulike forvaltningregimer, prinsippene bak virkemiddelbruk) se disse hovedlinjene i et historisk perspektiv (hvor

Detaljer

Undersøkelsens omfang

Undersøkelsens omfang 1 Innhold Om forvaltningsrevisjon Problemstillinger og revisjonskriterier - utgangspunktet for undersøkelsen Riksrevisjonens vurderinger av måloppnåelse i klimapolitikken 2 Forvaltningsrevisjon Systematiske

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis 1. Utslippskrav og kostnader for å nå togradersmålet Rapporten viser at for å nå togradersmålet (CO 2 eq ikke overskride 450 ppm i 2100) må

Detaljer

Utbygging av sentralnett i Hardanger sett i lys av Stern s klimarapport

Utbygging av sentralnett i Hardanger sett i lys av Stern s klimarapport Utbygging av sentralnett i Hardanger sett i lys av Stern s klimarapport Sigve Tjøtta Institutt for økonomi Universitet i Bergen Konferanse i Hardanger 6-7 februar 2007: Luftspenn eller kabel? Krafttak

Detaljer

Karbonkvoter fra skog muligheter og utfordringer

Karbonkvoter fra skog muligheter og utfordringer Karbonkvoter fra skog muligheter og utfordringer Even Bergseng, Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap Hvorfor? Klima?! Fokus på tre tiltak Avoided deforestation Reforestation

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk

Internasjonal klimapolitikk Internasjonal klimapolitikk Innholdsfortegnelse 1) Togradersmålet 2) Kyotoprotokollen http://test.miljostatus.no/tema/klima/internasjonal-klimapolitikk/ Side 1 / 10 Internasjonal klimapolitikk Publisert

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Nittedal kommune

Nittedal kommune Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

Økonomisk vekst i Norge Oppsummering ECN 120: omstilling Handlingsregelen og Hollandsk sjuke

Økonomisk vekst i Norge Oppsummering ECN 120: omstilling Handlingsregelen og Hollandsk sjuke Forelesning 5: Vekst i norsk økonomi (1) - utfordringer på lang sikt Formål oversikt over utfordringene i norsk økonomi (Perspektivmeldinga m/kommentarer) se norsk makroøkonomisk politikk med veksteoretiske

Detaljer

Statoils syn på virkemidler for lavere klimagassutslipp. OLF Juridisk utvalg Arnhild Wartiainen

Statoils syn på virkemidler for lavere klimagassutslipp. OLF Juridisk utvalg Arnhild Wartiainen Statoils syn på virkemidler for lavere klimagassutslipp OLF Juridisk utvalg 7.6.2012 Arnhild Wartiainen Klimautfordringen er internasjonal Vi tror på klimautfordringene og at utslippene av klimagasser

Detaljer

Rapport 2/2006. Optimale strategier i et tokvotesystem. Rolf Golombek Cathrine Hagem Michael Hoel

Rapport 2/2006. Optimale strategier i et tokvotesystem. Rolf Golombek Cathrine Hagem Michael Hoel Rapport 2/2006 Optimale strategier i et tokvotesystem Rolf Golombek Cathrine Hagem Michael Hoel Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Rapport

Detaljer

Norsk økonomi når oljealderen nærmer seg slutten. Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http://www.umb.no/handelshogskolen/

Norsk økonomi når oljealderen nærmer seg slutten. Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http://www.umb.no/handelshogskolen/ Norsk økonomi når oljealderen nærmer seg slutten Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http://www.umb.no/handelshogskolen/ Olje viktig for norsk økonomi 2 Norges banks forvaltning av «oljefondet»: www.nbim.no

Detaljer

NOR/304L T OJ L 338/04, p

NOR/304L T OJ L 338/04, p NOR/304L0101.00T OJ L 338/04, p. 18-23 Directive 2004/101/EC of the European Parliament and of the Council of 27 October 2004 amending Directive 2003/87/EC establishing a scheme for greenhouse gas emission

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Østerdalskonferansen, 6. mars 2014 Disposisjon CO 2 -opptak

Detaljer

Hva er klimanøytralitet?

Hva er klimanøytralitet? Hva er klimanøytralitet? Medlemsmøte om klimautslipp fra bygg 3. desember 2009 Naomi Sørsdahl Senior rådgiver E post: naomi@co2focus.com Tlf: +47 99 40 43 38 Om CO2focus AS Etablert våren 2007, lokalisert

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimautfordringen er ikke et nytt konsept: 1824: Drivhuseffekten beskrives av den franske fysikeren Joseph

Detaljer

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009 Klima og skogpolitikk Skogforum Honne 4. nov 2009 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Regjeringens ambisjoner Sentrale tiltak for å utvikle skogens rolle 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement Bakteppe før

Detaljer

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? 1 Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? Knut Einar Rosendahl Forsker, Statistisk sentralbyrå Presentasjon på Produksjonsteknisk konferanse (PTK) 11. mars 2008 1 Hvorfor økonomiske virkemidler?

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Geologisk lagring av CO 2 som klimatiltak

Geologisk lagring av CO 2 som klimatiltak Geologisk lagring av CO 2 som klimatiltak Asbjørn Torvanger, CICERO Senter for klimaforsking Renergi-konferansen Energi og miljø: Ja takk, begge deler, Oslo 1. november 2005 Motivasjon for lagring av CO

Detaljer

Klimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse

Klimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse Klimatiltak i Europa Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/miljostatus-for-europa/miljostatus-i-europa/europeiske-sammenligninger/klimatiltak-i-europa/ Side 1 / 5 Klimatiltak i Europa Publisert

Detaljer

Oversikt. Innovasjon er nøkkelen. Bakgrunnsbilde

Oversikt. Innovasjon er nøkkelen. Bakgrunnsbilde Oversikt Bakgrunnsbilde Innovasjon er nøkkelen Hvordan kunne så mange økonomer ta så feil så lenge? Vi trenger også samfunnsmessig læring Vi må tenke innovasjon og global anvendelse Bakgrunnsbilde Eksplosiv

Detaljer

Kyoto-samarbeid uten Russland og Ukraina: Effekter på utslippsreduksjoner og kvotepriser

Kyoto-samarbeid uten Russland og Ukraina: Effekter på utslippsreduksjoner og kvotepriser Kyoto-samarbeid uten Russland og Ukraina Økonomisk analyser 4/2004 Kyoto-samarbeid uten Russland og Ukraina: Effekter på utslippsreduksjoner og kvotepriser Knut H. Alfsen og Bjart J. Holtsmark Etter at

Detaljer

Nye skogprodukter internasjonale trender i skogforvaltningen. Av Ellen Stenslie Forest Future Trainee, NORSKOG

Nye skogprodukter internasjonale trender i skogforvaltningen. Av Ellen Stenslie Forest Future Trainee, NORSKOG Nye skogprodukter internasjonale trender i skogforvaltningen. Av Ellen Stenslie Forest Future Trainee, NORSKOG Skogforum på Honne 2010 Dagens tema: Står vi ovenfor et paradigmeskifte innen naturkapital?

Detaljer

Kommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil

Kommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil - Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Kommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil Snorre Kverndokk, Frischsenteret Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk

Detaljer

utvikling og klima bedre kan ivaretas i offentlige beslutningsprosesser Rapport fra offentlig utvalg nedsatt av Finansdepartementet 30.

utvikling og klima bedre kan ivaretas i offentlige beslutningsprosesser Rapport fra offentlig utvalg nedsatt av Finansdepartementet 30. 1 Globale miljøutfordringer norsk politikk Hvordan bærekraftig b utvikling og klima bedre kan ivaretas i offentlige beslutningsprosesser Rapport fra offentlig utvalg nedsatt av Finansdepartementet 30.

Detaljer

NORGES POSISJONER COP 18 / CMP 8 KLIMAKONFERANSEN I DOHA, QATAR

NORGES POSISJONER COP 18 / CMP 8 KLIMAKONFERANSEN I DOHA, QATAR NORGES POSISJONER COP 18 / CMP 8 KLIMAKONFERANSEN I DOHA, QATAR 26. november 7. desember 2012 1 Norges posisjoner til COP18 / CMP 8, Klimakonferansen i Doha, Qatar Forhandlingsmøtet i Doha vil starte mandag

Detaljer

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,

Detaljer

En miniguide til. Kyoto-protokollen. kyoto-skorstein.indd 1 02-05-07 05:36:34

En miniguide til. Kyoto-protokollen. kyoto-skorstein.indd 1 02-05-07 05:36:34 En miniguide til Kyoto-protokollen kyoto-skorstein.indd 1 02-05-07 05:36:34 Spørsmål og Svar: Navn: Helen Bjørnøy Miljøvernminister Norge ønsker en ny avtale etter Kyotoprotokollens utløp i 2012, og den

Detaljer

Meld. St. 13. (2014 2015) Melding til Stortinget. Ny utslippsforpliktelse for 2030 en felles løsning med EU

Meld. St. 13. (2014 2015) Melding til Stortinget. Ny utslippsforpliktelse for 2030 en felles løsning med EU Meld. St. 13 (2014 2015) Melding til Stortinget Ny utslippsforpliktelse for 2030 en felles løsning med EU Innhold 1 Norges bidrag til en ny internasjonal klimaavtale... 5 2 Mot en global klimaavtale i

Detaljer

Et nasjonalt kvotesystem for klimagasser

Et nasjonalt kvotesystem for klimagasser Policy Note 1999:3 Senter for klimaforskning Center for International Climate and Environmental Research - Oslo Et nasjonalt kvotesystem for klimagasser Koplingen til internasjonale mekanismer Knut H.

Detaljer

Det internasjonale rammeverket: Kyoto-avtalen og EU-ETS. Av Leif K. Ervik

Det internasjonale rammeverket: Kyoto-avtalen og EU-ETS. Av Leif K. Ervik Det internasjonale rammeverket: Kyoto-avtalen og EU-ETS Av Leif K. Ervik Kvoter og avgifter, en og samme sak? Nesten. Avgiftsnivået bestemmes av Stortinget. Kvoteprisen bestemmes i markedet. I avgiftssystemer

Detaljer

Klimameldingen 2017 vurdert Av Hans Martin Seip (Avsnitt i kursiv er direkte sitat fra meldingen.)

Klimameldingen 2017 vurdert Av Hans Martin Seip (Avsnitt i kursiv er direkte sitat fra meldingen.) Klimameldingen 2017 vurdert Av Hans Martin Seip (Avsnitt i kursiv er direkte sitat fra meldingen.) Noen hovedpunkter Beskrivelsen av klimaproblemet er stort sett korrekt. Målsettingen er også forholdsvis

Detaljer

Forhandlingsspill og design av klimaavtaler

Forhandlingsspill og design av klimaavtaler Forhandlingsspill og design av klimaavtaler Høstkonferansen 2012 - forelesning basert på tre artikler: 1. Climate contracts: A game of emissions, investments, negotiations, and renegotiations, Review of

Detaljer

Det perfekte sertifikat

Det perfekte sertifikat AKTUELL KOMMENTAR Professor II UMB Det perfekte sertifikat I henhold til økonomisk teori kan klimaproblemet løses ved hjelp av enten beskatning av utslipp av klimagasser eller ved hjelp av et kvoteregime

Detaljer

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Klimakur 2020 Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010 Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Skal vi begrense temperaturstigningen til 2,0 2,4 grader, må de globale utslippene ned

Detaljer

Hvordan kan internasjonal klimapolitikk påvirke teknologisk endring? Michael Hoel

Hvordan kan internasjonal klimapolitikk påvirke teknologisk endring? Michael Hoel Hvordan kan internasjonal klimapolitikk påvirke teknologisk endring? Michael Hoel Disposisjon: I. Hvorfor fokus på teknologiendring? II. Årsaker til teknologiendring III. Incentiver til å utvikle ny teknologi

Detaljer

Et nytt hav smelter fram: klima og skipsfart i nord. Haugesundkonferansen, 9 februar 2010 Rasmus Hansson, WWF

Et nytt hav smelter fram: klima og skipsfart i nord. Haugesundkonferansen, 9 februar 2010 Rasmus Hansson, WWF Et nytt hav smelter fram: klima og skipsfart i nord Haugesundkonferansen, 9 februar 2010 Rasmus Hansson, WWF Perspektivet Et nytt, tilgjengelig hav Enorme regionale og globale miljøkonsekvenser Mulig omfattende

Detaljer

ECN 122: Øvingsoppgavesett 9 (Eirik sitt løysingsforslag)

ECN 122: Øvingsoppgavesett 9 (Eirik sitt løysingsforslag) ECN 122: Øvingsoppgavesett 9 (Eirik sitt løysingsforslag) Oppgave 1: Ei simulering med Solow-modellen Regjeringa i et land har som målsetting å maksimere nåveriden av velferden til innbyggerne. I tillegg

Detaljer

Virkemidler for innovasjon

Virkemidler for innovasjon Virkemidler for innovasjon Presentasjon for FME-kontaktmøtet 2. november 2011 Snorre Kverndokk, Frischsenteret Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no

Detaljer

Kvotesystemet. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

Kvotesystemet. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 6 Kvotesystemet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/klima/tiltak-klimagassutslipp/klimakvoter/ Side 1 / 6 Kvotesystemet Publisert 15.05.2017 av Miljødirektoratet Å kjøpe en klimakvote innebærer

Detaljer

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi 1 Definisjon av Bærekraftig Utvikling Brundtland-kommisjonen 1987 Our common

Detaljer

Eksterne virkninger. Hvorfor markedet ikke ordner klimaproblemene

Eksterne virkninger. Hvorfor markedet ikke ordner klimaproblemene Eksterne virkninger Hvorfor markedet ikke ordner klimaproblemene Definisjon Positive eller negative virkninger en eller flere aktørers virksomhet har på andre aktører som ikke tas hensyn til i prisen.

Detaljer

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Norges nasjonale klimaforskningsprogram Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Uansett hva verdenssamfunnet makter å gjøre med utslippene av klimagasser må vi regne med klimaendringer.

Detaljer

Statoils satsing på klima og miljø

Statoils satsing på klima og miljø Statoils satsing på klima og miljø Seniorrådgiver Olav Kårstad, Statoils forskningssenter Rotvoll Gasskonferansen i Bergen 23. til 24. mai 2012 Klimautfordringen er internasjonal Utslippene av klimagasser

Detaljer

Ny start i Doha? Henrik Harboe Forhandlingsleder klimaforhandlingene. Zero-konferansen 20.november 2012. Miljøverndepartementet

Ny start i Doha? Henrik Harboe Forhandlingsleder klimaforhandlingene. Zero-konferansen 20.november 2012. Miljøverndepartementet Henrik Harboe Forhandlingsleder klimaforhandlingene Zero-konferansen 20.november 2012 1 Liten framdrift: Krise eller stein på stein? Mange har gitt opp klimaforhandlingene Liten vilje til å løfte ambisjonene

Detaljer

Klimameldingen svake mål og svake virkemidler 1

Klimameldingen svake mål og svake virkemidler 1 AKTUELL KOMMENTAR Cathrine Hagem 2 Seniorforsker, Statistisk sentralbyrå Klimameldingen svake mål og svake virkemidler 1 Klimameldingen nedtoner ambisjonen for innenlandske utslippsreduksjoner. Og godt

Detaljer

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø BRUTTO BIOENERGIPRODUKSJON I NORGE OG MÅLSETNING MOT 2020 (TWh/år) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Bærekraftig utvikling og statlig styring: Klimautfordringen. Karine Hertzberg Seniorrådgiver

Bærekraftig utvikling og statlig styring: Klimautfordringen. Karine Hertzberg Seniorrådgiver Bærekraftig utvikling og statlig styring: Klimautfordringen Karine Hertzberg Seniorrådgiver Kan vi få ubehagelige overraskelser? 2 Miljøverndepartementet Hva kan konsekvensene bli? 3 Miljøverndepartementet

Detaljer

Kan Norge kjøpe skogvern i u-land?

Kan Norge kjøpe skogvern i u-land? Kan Norge kjøpe skogvern i u-land? Arild Angelsen Professor, School of Economics and Business, Norwegian University of Life Sciences (NMBU), Ås, Norway Nyttårstalen 2008 Vi må lykkes med å få skogvern

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Etter Paris hva nå? Knut Øistad, NIBIO

Etter Paris hva nå? Knut Øistad, NIBIO Etter Paris hva nå? Knut Øistad, HISTORIEN FNs rammekonvensjon for klima, UNFCCC 1994 Kyotoprotokollen 1997 2005. 36 land med forpliktelser Parisavtalen 2015-2016 03.11.2016 2 PARISAVTALEN Nasjonale ambisjoner

Detaljer

Kyotoavtalen. Store ambisjoner UTSLIPP TIL LUFT

Kyotoavtalen. Store ambisjoner UTSLIPP TIL LUFT OLJE OG MILJØ Å hente opp olje og gass fra dypene utenfor norskekysten, fører med seg utslipp til luft og sjø. Derfor jobber olje- og gasselskapene hele tiden med å utvikle teknologi og systemer som kan

Detaljer

Olje i bakken et godt miljøtiltak?

Olje i bakken et godt miljøtiltak? Olje i bakken et godt miljøtiltak? NAEE høstseminar om petroleum i nordområdene 12. november 2009 Haakon Vennemo Problemstilling Er det et godt miljøtiltak å la norsk olje&gass ligge i bakken dersom togradersmålet

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Finans- og realøkonomi McDowell m.fl. (21), Frank & Bernanke (8-9)

Finans- og realøkonomi McDowell m.fl. (21), Frank & Bernanke (8-9) Forelesning 5: Sparing, kapital, finansmarkeder og finanskrise / penger og priser Formål: å gi ei innføring i koplingene mellom finanssida i økonomien og investeringer (og dermed vekst) ei innføring i

Detaljer

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT) Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale

Detaljer

Hans Aasen, Seksjonssjef, Klima- og forurensningsdirektoratet Teknologidagene 2010, Trondheim

Hans Aasen, Seksjonssjef, Klima- og forurensningsdirektoratet Teknologidagene 2010, Trondheim Klimakur 2020 hva slags kur er dét? Hans Aasen, Seksjonssjef, Klima- og forurensningsdirektoratet Teknologidagene 2010, Trondheim Global temperaturøkning begrenses til 2 C Foto: Marit Nyborg Foto: Vladimir

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis Utgangspunkt UNFCCC FNs klimakonvensjon (1992) «å oppnå stabilisering i konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren på et nivå som vil forhindre

Detaljer

Velferd og økonomisk politikk Eksternaliteter og miljøutfordringer

Velferd og økonomisk politikk Eksternaliteter og miljøutfordringer Velferd og økonomisk politikk Eksternaliteter og miljøutfordringer Elisabeth T. Isaksen Kurs: ECON1220 Forelesning: #6 Pensum: Stiglitz kap. 9 Dato: 25. september 2014 1 / 49 Plan for i dag Hva er eksternaliteter?

Detaljer

Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10.

Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10. Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10. oktober 2008 EUs miljøpolitikk Utvidet kompetanse på miljø, blir styrket

Detaljer

Framtidige krav til klimagassutslipp

Framtidige krav til klimagassutslipp Policy Note 1998:1 Center for International Climate and Environmental Research - Oslo Framtidige krav til klimagassutslipp Mulige langsiktige utslippsforpliktelser for Norge Knut H. Alfsen University of

Detaljer

Forelesning 12: Fornybare og betinga fornybare ressurser

Forelesning 12: Fornybare og betinga fornybare ressurser Forelesning 12: Fornybare og betinga fornybare ressurser Formål - forstå prinsipp for forvaltning av fornybare ressurser (Hotellings regel med modifisering for fornybar) stabilitet i biologiske populasjoner

Detaljer

Er det noen fremtid for CDM-ordningen?*

Er det noen fremtid for CDM-ordningen?* ARTIKKEL CATHRINE HAGEM Seniorforsker i Statistisk sentralbyrå BJART HOLTSMARK Seniorforsker i Statistisk sentralbyrå Er det noen fremtid for CDM-ordningen?* I-landene kan oppfylle deler av utslippsforpliktelsene

Detaljer

c) Forklar hva vi mener med «effektivitetstap ved beskatning» - eller «kostnad ved beskatning».

c) Forklar hva vi mener med «effektivitetstap ved beskatning» - eller «kostnad ved beskatning». Oppgave 1: Prisoverveltning i markedet a) Anta at myndighetene legger en stykkskatt på 20 kroner på en vare. Skatten skal innbetales av produsentene av varen (selgerne). Forklar hvorfor det ikke er sikkert

Detaljer

Arbeidet med bærekraftig utvikling. Storebrands Interessentkonferanse 27. september 2006

Arbeidet med bærekraftig utvikling. Storebrands Interessentkonferanse 27. september 2006 Arbeidet med bærekraftig utvikling Storebrands Interessentkonferanse 7. september Statssekretær Roger Schjerva, 1 Regjeringen vil lage en oppdatert nasjonal strategi for bærekraftig utvikling Nasjonal

Detaljer

Reduksjon av klimagassutslipp

Reduksjon av klimagassutslipp Reduksjon av klimagassutslipp ved Arild Vatn, UMB Innlegg på Konferanse om samfunnsplanlegging, Fagforbundet Studentsamfunnet i Ås 2-3 desember, 2009 2 Klimaproblemet ei utfordring for sivilisasjonen Spørsmålet

Detaljer

Globale utslipp av klimagasser

Globale utslipp av klimagasser Globale utslipp av klimagasser Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 1 / 5 Globale utslipp av klimagasser Publisert 30.10.2015 av Miljødirektoratet

Detaljer

Ifølge FNs klimapanel, må utslippsveksten stanse innen 2015, og utslippene må reduseres med 50-85% innen 2050 om vi skal oppfylle 2 gradersmålet.

Ifølge FNs klimapanel, må utslippsveksten stanse innen 2015, og utslippene må reduseres med 50-85% innen 2050 om vi skal oppfylle 2 gradersmålet. 1 Verdens ledere ble på Klimatoppmøtet i København i 2009 enige om et felles mål om at den globale oppvarming begrenses til 2 grader i forhold til førindustriell tid. Ifølge FNs klimapanel, må utslippsveksten

Detaljer

Til diskusjon/øving 2 (del 1): Inflasjon og prisnivå, kjøpekraft

Til diskusjon/øving 2 (del 1): Inflasjon og prisnivå, kjøpekraft Til diskusjon/øving 2 (del 1): Inflasjon og prisnivå, kjøpekraft Formål forstå virkningene av inflasjon i økonomien Må huske: inflasjon, prisnivå, kjøpekraft, nominelt / reelt BNP Eirik Romstad Handelshøgskolen

Detaljer

Til diskusjon/øving 2 (del 4): Arbeid og lønn - et tidsbilde

Til diskusjon/øving 2 (del 4): Arbeid og lønn - et tidsbilde Til diskusjon/øving 2 (del 4): Arbeid og lønn - et tidsbilde Formål oversikt over viktige trender og historikk knytta til arbeidsmarkedene, lønn og sysselsetting kjennskap til nye utfordringer i arbeidsmarkedene

Detaljer

Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning

Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning 1 IPCCs klimascenarier for 2030 og ( 2007 (IPCC 2100 2 Utviklingen av klimascenarier 3 Nåværende utslipp av CO2

Detaljer

HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND

HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND Illustrasjon: Selfors barneskole, 3.trinn ET KLIMAVENNLIG NORDLAND Klimaendringer er en av de største utfordringene verden står overfor. Nordlandssamfunnet

Detaljer

Norske klimapolitiske diskurser og deres konsekvenser for Governance på ulike styringsnivå

Norske klimapolitiske diskurser og deres konsekvenser for Governance på ulike styringsnivå Norske klimapolitiske diskurser og deres konsekvenser for Governance på ulike styringsnivå Prøveforelesning for graden dr.polit 21. Juni 2006 Gard Lindseth Tema To ulike diskurser i norsk klimapolitikk:

Detaljer

Kursstruktur = makro.struktur

Kursstruktur = makro.struktur Forelesning 8: Oppsummering Formål: knytte delene sammen / gi oversikt redusere angsten for eksamen = hjelpe dere til å yte bedre perspektiv videre Eirik Romstad Handelshøgskolen Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land 1 Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land Knut Einar Rosendahl, Professor ved Handelshøyskolen UMB Fagdag for økonomilærere i VGS 2013, 31. oktober 2013 Presentasjon

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 16/1634 Saksprotokoll - Rullering av handlingsdelen til Hedmarks energi- og klimaplan

Saksprotokoll. Arkivsak: 16/1634 Saksprotokoll - Rullering av handlingsdelen til Hedmarks energi- og klimaplan Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 19., 20. og 21.04.2016 Sak: 21/16 Resultat: Innstilling vedtatt m/tillegg Arkivsak: 16/1634 Tittel: Saksprotokoll - Rullering av handlingsdelen til Hedmarks

Detaljer

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet.

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet. Lærerveiledning Klimatoppmøte 2013 et rollespill om klima for ungdomstrinnet og Vgs Under FNs klimatoppmøte i Warszawa i november 2013 møtes verdens ledere for å finne en løsning på klimautfordringene.

Detaljer

Fra Bali til København Klimamålene drøm eller virkelighet i finanskrisens tid?

Fra Bali til København Klimamålene drøm eller virkelighet i finanskrisens tid? Fra Bali til København Klimamålene drøm eller virkelighet i finanskrisens tid? Anne Therese Gullberg CICERO Senter for klimaforskning a.t.gullberg@cicero.uio.no Disposisjon Bakgrunn de internasjonale klimaforhandlingene

Detaljer

Framtidsscenarier for jordbruket

Framtidsscenarier for jordbruket Framtidsscenarier for jordbruket Thomas Cottis Høgskolelektor, Gårdbruker og Klimaekspert Kilde der ikke annet er oppgitt: Framtidsscenariene for natur og mennesker: Scenario 1 i 2030= + 1,5 grad Scenario

Detaljer

Klimamål og distribusjonstariffer

Klimamål og distribusjonstariffer Klimamål og distribusjonstariffer Hvordan påvirker EUs 20-20 20-20 i 2020 norske distribusjonstariffer? EBL Næringspolitisk verksted 4.6. 2009 Arne Festervoll Agenda Kvotedirektivet Fornybardirektivet

Detaljer

Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima

Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima Klima- og energiplanlegging I Bodø kommune Eirik Sivertsen, leder av planutvalget og bystyrets komite for plan-, nærings- og miljøsaker Bystyrets

Detaljer