Forelesning 10: Virkemidler i klimapolitikken
|
|
- Arvid Kristiansen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Forelesning 10: Virkemidler i klimapolitikken Formål - forstå at klima som den (til nå) største eksterneffekten omfattende tiltak er nødvendige for å unngå kritisk oppvarming "billig er bra" i klimapolitikken (sjøl om målsettingene for klimapolitikken bør være ambisiøse) Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB Universitetet for miljø- og biovitenskap Disposisjon Kyoto-protokollen Kort om klimaproblemet utslipp av klimagasser: største markedsfeilen vi har sett til nå samordna handling = krevende forhandlinger timing av klimatiltak Virkemidler basisversjonen: billig er bra avbøtende tiltak (klimatilpasning) Risiko, usikkerhet og mangel på kunnskap i klimasammenheng virkemidler - se på billige tiltak som forsikring E. Romstad: ECN 170 Forelesning
2 Kyotoprotokollen (1) Første internasjonale klimaavtale (ratifisert 17. feb 2005) - utslippstak satt som %-del av 1990-utslipp to grupper avtalepartnere i Kyoto annex 1 landa: Hovdsaklig I-land (er underlagt et utslippstak), viktige land (USA) ikke ratifisert annex 2 landa: Hovedsaklig U-land (ikke under- lagt utslippstak) åpner for kvotehandel mellom land Kritikk mot Kyoto skillet mellom annex 1 og annex 2 land åpner for lekkasje: krav om tiltak i annex 1 land fører til relokalisering i annex 2 landa... Kyotoprotokollen (2) Kritikk mot Kyoto (forts.) kvotehandelen det er lagt opp til fungerer ikke som planlagt små krav om utslippsreduksjoner låge kvotepriser lekkasje til annex 2 (viss det ble høge kvotepriser i annex 1, relokalisering i annex 2) viktige vekstland for utslipp (Kina, India, Brazil, Indonesia) ikke omfatta av avtalen Prosessen med å få til en ny avtale (Bali/København) krevende, men framsteg på grunnleggende prinsipp om åpenhet/verifiserbare utslippsreduksj. E. Romstad: ECN 170 Forelesning
3 Klimaproblemet (1) Utslipp av klimagasser langt større målestokk en tidligere internasjonale miljøproblem Hovedkjennetegn 1. Produksjon og forbruk klimagassutslipp. Folk flest bidrar. 2. Tilsig C > assimilasjon C opphoping av C i atmosfæren. Størrelsa på C-lageret viktig, ikke hvor C befinner seg i atmosfæren. 3. Klimaendringer påvirker levesettet til folk, dyr og planter - mest merkbart via vatn (storm, oversvømmelse, meir "ekstremvær")... klimaproblemet (2) 4. Klimaendringene kan komme til å endre de fysiske og kulturgeografiske forholda hvor lever folk (70% av verdens befolkning lever nær kyst i lavereliggende strøk) hvordan lever folk Disse 4 punkta (5 i Stern) er alle behefta med vesentlig usikkerhet og betydelig forsinka virkninger (lagged effects) nettotilsiget av C til atmosfæren klima endring i C-konsentrasjonen (global) oppvarming - (klima) forbindelser E. Romstad: ECN 170 Forelesning
4 ... klimaproblemet (3)... klimaproblemet (4) Klimaendringer på et bredt spekter - mulige store variasjoner mellom regioner 4-5 grader snitt temp auke de neste åra gradvis endring (ikke sammenlikning mellom to (statiske) likevekter dynamiske modeller er nødvendig for å fange endring over tid Nat.vit. kunnskap er entydig: klima endres men betydelig usikkerhet/kunnskapsmangel Meir CO 2 e auka risiko for store temp.endringer E. Romstad: ECN 170 Forelesning
5 ... klimaproblemet (5) Entydig men usikker virkning av auka CO 2 utslipp Økonomenes rolle i klima: ta estimat/prognoser fra nat.vit. og bruke disse til å forutsi virkninger på menneskelig velferd hva taper vi og hva vinner vi med tidlig/seine verksetting av klimatiltak? hva slags usikkerhet er forbundet med forskjellige tiltaksplaner finnes det noen veldig billige løsninger?... klimaproblemet (6) Stor variasjon i estimerte tiltakskostnader E. Romstad: ECN 170 Forelesning
6 Virkemidler (1) Hovedformål: maksimere velferd (ikke operasjonelt) Lett(ere) målbart: stabilisere utslipp ekstra fordel: fokus på det nat.vit meiner er nødvendig for å stoppe irreversible klimaskader stabiliserte utslipp (= utslippstak) kan generere priser som bidrar til synliggjør kostnadene ved utslipp flytte fra "dyr" til "billig(ere)" utslippsreduksjon... men prisene kan måle andre ting en altenrativkostnader ( tolke priser med litt sunn skepsis) Stor variasjon i tiltakskostnader stort potensiale for kostnadsreduksjoner ved oms. utslippskvoter... virkemidler (2) Bred enighet (blant økonomer): omsettelige utslippskvoter en viktig del av virkemidlene for reduserte utslipp feilslått kritikk mot omsettelige utslippskvoter: de genererer ikke høge nok priser til at andre klimatiltak blir... låge kvotepriser s utslippskvotene under Kyoto er satt høgt kostnader MK(-utslipp) = E(utslippskvoter) p(0.6 z 0) p(z EU ) 0.6 z 0 dagens utslippsnivå z EU utslipp E. Romstad: ECN 170 Forelesning
7 kostnad... virkemidler (3) p* Velferdstap ved feil satt total utslippskvote (skravert) Kvotepris som ikke maksimerer velferden gir feil utslippsreduksjoner, men fordelinga er kostnadseffektiv : MK H (-z H *) = MK L (-z L *) MK(-utslipp) optimalt utslipp MS(utslipp) dagens utslippsnivå utslipp Dødvekttstap ved for høgt satt utslippskvote MK H (-z) utslipp (z) MK L (-z) utslipp (z) For høg kvote gir en for låg kvotepris virkemidler (4) Utslippskvoter kvotepriser hvilke tiltak som blir (foretaksøkonomisk) kostnader p høg lønnsomme Kvotepriser: p høg og p låg... der respektive optimale utslippsnivå ved ny tekno- p låg MK gml (-z) MK ny (-z) z ny høg dagens utslippsnivå (z o ) utslipp (z) z låg ny logi er spes. relevant (z høg ny og z låg ny ) Skravert område: sparte rensekostnader ved ny teknologi ved en overgang fra p låg til p høg sparte kostnader ved høgere kvotepriser gjør investering i ny teknologi meir sannsynlig E. Romstad: ECN 170 Forelesning
8 ... virkemidler (5) Omsettelige utslippskvoter - to hovedeffekter kostnadseffektiv fordeling av utslippsreduksjon forventninger om priser på klimagassutslipp trigger investering i tiltak for å redusere utslipp... men omsettelige kvoter kun et verktøy for å få innført klimatiltak... og det finnes andre verktøy/virkemidler hvorav noen (CDM og JI) allerede er prøvd (med vekslende hell i Kyoto) og noen ikke har fått plass i Kyoto (skogtiltak / REDD+)... virkemidler (6) Andre virkemidler under Kyoto Clean development mechanism (CDM - den reine utviklingsmekanismen): private aktører i Annex 1 kan investere i klimatiltak i Annex 2 land i stedet for i egne land (og oppnå klimakreditter (CERs) potensielt interessant tiltak (gir fleire muligheter)... men Annex 2 landa ikke har noe utslipstak: usikker klimavirkning ødelegger kvotemarkedet i Annex 1 landa (låg kvotepris slik at for få tiltak gjennomføres i Annex 1 landa) høge transaksjonskostnader E. Romstad: ECN 170 Forelesning
9 ... virkemidler (7) Andre virkemidler under Kyoto Joint implementation (JI - felles iverksetting): private aktører kan investere i klimatiltak i noen utvalgte land (tidl. Østblokkland) Tidl. Østblokkland som har ratifisert Kyoto en del av Annex 1 ikke samme "lekkasjeeffekt" av JI som CDM... men varm luft ("hot air") + korrupsjon i mange av JI-landa liten interesse for JI... virkemidler (8) Skogtiltak - REDD+ (Reduced Emissions from Deforestation and Degradation) Idé: redusert avskogning opprettholder CO 2 -bindinga til skog... koster lite + nyttig for biologisk mangfold Problem Å sette av skog til klimaformål (CO 2 lagring) I-land: priser på skogeiendom satt ut fra lover og forventninger om framtidig skogdrift U-land: reduserte muligheter til å nytte skog lokalt vekstpotensiale går ned E. Romstad: ECN 170 Forelesning
10 ... virkemidler (9) Problem (forts.) Betale for skogtiltak ("gulrot" i skogpolitikken mens "pisk" brukes ellers) eneste måte å få gjennom potensielt meget billige tiltak på.. men er det korrekt å betale noen for å la være å gjennomføre miljøskadelig aktiviteter (miljømessig pengeutpressing)? Addisjonalitet: Viss et område blir "klimaverna" og mottar betaling - risikerer man å ha betalt noe for ingenting? UMB sentral på REDD: Risiko, usikkerhet og kunnskap (1) Argumenter for å vente med klimatiltak klimavirkningene fortsatt usikre teknologisk framgang gjør at framtidige tiltak kan bli vesentlig billigere enn i dag Argument for å sette i gang klimatiltak raskt noen klimatiltak er så billige at de uansett betaler seg (jfr. slide 10) kostnadene vesentlig større viss vi venter (fordi vi da må iverksette fleire tiltak over en kortere tidsperiode) E. Romstad: ECN 170 Forelesning
11 ... risiko, usikkerhet og kunnsk. (2) Seinere verksetting meir omfattende tiltak... risiko, usikkerhet og kunnsk.(3) Nåverdi - økonomisk måte å aggregere over tid diskret tid: kontinuerlig tid: Usikkerhet/læringseffekter i nytte-kostnadsanalyser Diskonteringsraten ( ) : politikernes tidspreferanse - ikke et usikkerhetsmål ikke "rør renta" Følsomhetsanalyser: hva blir virkninga på NV av endra forutsetninger på viktige nytte- og kostestimater? E. Romstad: ECN 170 Forelesning
12 ... risiko, usikkerhet og kunnsk. (4) Hvorfor ta sjansen med seinere verksetting klimatiltak som gjør 550 ppm CO 2 oppnåelig koster mindre enn 1 % av verdens BNP... men for fattige land vanskelig nok Lomborg (The sceptical environmentalist) andre tiltak (helse, skole, reint vatn) er viktigere enn klima for mange fattige land Læringseffektene større når produsenter og konsumenter står fritt til å velge tiltak (ingen direkte krav til hvordan problemet skal løyes)... og man sjøl er ansvarlig for å betale rekninga ved tiltak Oppsummering Kostnadseffektive tiltak omsettelige kvoter sentral i framtidig klimaregime hvilke andre klimavirkemiddel lar seg kople med omsettelige kvoter? CDM, JI, REDD+ (certified emissions reductions - CER)? Klimatiltak er mye mindre kostbart enn det man trur: 1 % av BNP for å nå 550 ppm... men vanskelig nok for fattige land... forhandle om fordeling av byrdene Billigste tiltak først: de har størst mulighet for å gi positiv NV E. Romstad: ECN 170 Forelesning
Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB
1 Det globale klima og Norges rolle Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Hva vet vi og hva vet vi ikke? 1. Det finnes en drivhuseffekt som påvirkes av bla. CO2 2 2. CO2 utslippene øker Menneskeskapte globale
DetaljerBillig er bra i miljøpolitikken!
Billig er bra i miljøpolitikken! Formål vise at å holde ene ved miljøpolitikken låge så er det lettere å sette meir ambisiøse miljømål vise hvordan skatt på og omsettelige skvoter gir billigst mulig sreduksjoner
DetaljerKlimagassutslipp - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute?
Klimagass - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute? Formål å vise hvordan økonomi kan hjelpe oss til å forstå hvordan klimaproblemet kunne oppstå å vise hvordan økonomi kan hjelpe oss til
DetaljerForelesning 4: Analyse og virkemidler for auka velferd
Forelesning 4: Analyse og virkemidler for auka velferd Formål rammeverk for analyse av virkemidler virkemidler (reguleringer) for å bedre velferden (samfunnsnytten) analysere valg av virkemiddel ("prosjektanalyse")
DetaljerForelesning 1: Kursintro + årsaker til miljøproblema,
Forelesning 1: Kursintro + årsaker til miljøproblema, eksterne effekter Formål gi en faglig basis for å forstå hvorfor miljøproblem oppstår og hvordan de kan korrigeres kople årsaker og korrigeringer til
DetaljerForelesning 3: Effektivitet, bærekraft og markeder. Formål forstå dynamisk og statisk effesiens nåverdi og diskontering grunnrente og bærekraft
Forelesning 3: Effektivitet, bærekraft og markeder Formål forstå dynamisk og statisk effesiens nåverdi og diskontering grunnrente og bærekraft Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB Universitetet for miljø-
DetaljerPoznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver
Poznan på vei fra Bali mot København Mona Aarhus Seniorrådgiver Rammene for FNs klimaforhandlinger UNFCCC FNs rammekonvensjon for klimaendringer Kyotoprotokollen 2 Miljøverndepartementet Klimakonvensjonen
DetaljerKlimakvoter. Fleip, fakta eller avlat
Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende
DetaljerKlimakvoter. Fleip, fakta eller avlat
Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense sine utslipp av klimagasser. Norge skal innfri sin Kyoto-forpliktelse ved å redusere utslipp i Norge og kjøpe
DetaljerInternasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet
Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimaproblemene er ikke nye! 1824: Drivhuseffekten beskrives første gang 1896: Kull knyttes til drivhuseffekten
DetaljerKlima, melding. og kvoter
Klima, melding og kvoter Klimameldingen 25.april 2012 CO2-avgift dobles Kobles mot kvoteprisen Forutsigbare og langsiktige rammevilkår Hvor mye vil denne avgiftsøkningen utløse av tiltak? 2 Klimameldingen
DetaljerJon Hovi Renergi-konferansen 28. november Ulike klimaavtaler: problemer og muligheter
Jon Hovi Renergi-konferansen 28. november 2006 Ulike klimaavtaler: problemer og muligheter Utgangspunkt Klimaproblemet er et globalt problem, som krever kollektiv handling. Men det betyr ikke at alle land
DetaljerRettferdige klimaavtaler
- Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Rettferdige klimaavtaler Snorre Kverndokk Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no
DetaljerRedusert oljeutvinning og karbonlekkasje
1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,
DetaljerStortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007
Stortingsmelding nr.34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Fredag 22. juni 2007 Et foregangsland i klimapolitikken Overoppfyller Kyoto-forpliktelsen med 10 prosent Norge skal i perioden 2008 2012 overoppfylle
DetaljerForelesning 13: Norsk miljøpolitikk
Forelesning 13: Norsk miljøpolitikk Formål - forstå hovedlinjene i norsk miljøpolitikk (ulike forvaltningregimer, prinsippene bak virkemiddelbruk) se disse hovedlinjene i et historisk perspektiv (hvor
DetaljerUndersøkelsens omfang
1 Innhold Om forvaltningsrevisjon Problemstillinger og revisjonskriterier - utgangspunktet for undersøkelsen Riksrevisjonens vurderinger av måloppnåelse i klimapolitikken 2 Forvaltningsrevisjon Systematiske
DetaljerOcean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report
CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis 1. Utslippskrav og kostnader for å nå togradersmålet Rapporten viser at for å nå togradersmålet (CO 2 eq ikke overskride 450 ppm i 2100) må
DetaljerKarbonkvoter fra skog muligheter og utfordringer
Karbonkvoter fra skog muligheter og utfordringer Even Bergseng, Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap Hvorfor? Klima?! Fokus på tre tiltak Avoided deforestation Reforestation
DetaljerUtbygging av sentralnett i Hardanger sett i lys av Stern s klimarapport
Utbygging av sentralnett i Hardanger sett i lys av Stern s klimarapport Sigve Tjøtta Institutt for økonomi Universitet i Bergen Konferanse i Hardanger 6-7 februar 2007: Luftspenn eller kabel? Krafttak
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser
Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels
DetaljerNittedal kommune
Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre
DetaljerBedre klima med driftsbygninger av tre
Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel
DetaljerStatoils syn på virkemidler for lavere klimagassutslipp. OLF Juridisk utvalg Arnhild Wartiainen
Statoils syn på virkemidler for lavere klimagassutslipp OLF Juridisk utvalg 7.6.2012 Arnhild Wartiainen Klimautfordringen er internasjonal Vi tror på klimautfordringene og at utslippene av klimagasser
DetaljerInternasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet
Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimautfordringen er ikke et nytt konsept: 1824: Drivhuseffekten beskrives av den franske fysikeren Joseph
DetaljerØkonomisk vekst i Norge Oppsummering ECN 120: omstilling Handlingsregelen og Hollandsk sjuke
Forelesning 5: Vekst i norsk økonomi (1) - utfordringer på lang sikt Formål oversikt over utfordringene i norsk økonomi (Perspektivmeldinga m/kommentarer) se norsk makroøkonomisk politikk med veksteoretiske
DetaljerInternasjonal klimapolitikk
Internasjonal klimapolitikk Innholdsfortegnelse 1) Togradersmålet 2) Kyotoprotokollen http://test.miljostatus.no/tema/klima/internasjonal-klimapolitikk/ Side 1 / 10 Internasjonal klimapolitikk Publisert
DetaljerNorsk økonomi når oljealderen nærmer seg slutten. Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http://www.umb.no/handelshogskolen/
Norsk økonomi når oljealderen nærmer seg slutten Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http://www.umb.no/handelshogskolen/ Olje viktig for norsk økonomi 2 Norges banks forvaltning av «oljefondet»: www.nbim.no
DetaljerKlimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren
Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Østerdalskonferansen, 6. mars 2014 Disposisjon CO 2 -opptak
DetaljerNOR/304L T OJ L 338/04, p
NOR/304L0101.00T OJ L 338/04, p. 18-23 Directive 2004/101/EC of the European Parliament and of the Council of 27 October 2004 amending Directive 2003/87/EC establishing a scheme for greenhouse gas emission
DetaljerAschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6
5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?
DetaljerRapport 2/2006. Optimale strategier i et tokvotesystem. Rolf Golombek Cathrine Hagem Michael Hoel
Rapport 2/2006 Optimale strategier i et tokvotesystem Rolf Golombek Cathrine Hagem Michael Hoel Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Rapport
DetaljerHva er klimanøytralitet?
Hva er klimanøytralitet? Medlemsmøte om klimautslipp fra bygg 3. desember 2009 Naomi Sørsdahl Senior rådgiver E post: naomi@co2focus.com Tlf: +47 99 40 43 38 Om CO2focus AS Etablert våren 2007, lokalisert
DetaljerDiskusjon & øving 5 - supplement: Perspektivmeldinga 2013
Diskusjon & øving 5 - supplement: Perspektivmeldinga 2013 Formål oversikt over utfordringene i norsk økonomi (Perspektivmeldinga m/kommentarer) se norsk makroøkonomisk politikk med veksteoretiske øyne
DetaljerKlima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009
Klima og skogpolitikk Skogforum Honne 4. nov 2009 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Regjeringens ambisjoner Sentrale tiltak for å utvikle skogens rolle 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement Bakteppe før
DetaljerØkonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?
1 Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? Knut Einar Rosendahl Forsker, Statistisk sentralbyrå Presentasjon på Produksjonsteknisk konferanse (PTK) 11. mars 2008 1 Hvorfor økonomiske virkemidler?
DetaljerGeologisk lagring av CO 2 som klimatiltak
Geologisk lagring av CO 2 som klimatiltak Asbjørn Torvanger, CICERO Senter for klimaforsking Renergi-konferansen Energi og miljø: Ja takk, begge deler, Oslo 1. november 2005 Motivasjon for lagring av CO
DetaljerKOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober
KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for
DetaljerKlimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse
Klimatiltak i Europa Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/miljostatus-for-europa/miljostatus-i-europa/europeiske-sammenligninger/klimatiltak-i-europa/ Side 1 / 5 Klimatiltak i Europa Publisert
DetaljerOversikt. Innovasjon er nøkkelen. Bakgrunnsbilde
Oversikt Bakgrunnsbilde Innovasjon er nøkkelen Hvordan kunne så mange økonomer ta så feil så lenge? Vi trenger også samfunnsmessig læring Vi må tenke innovasjon og global anvendelse Bakgrunnsbilde Eksplosiv
DetaljerKommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil
- Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Kommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil Snorre Kverndokk, Frischsenteret Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk
DetaljerNy start i Doha? Henrik Harboe Forhandlingsleder klimaforhandlingene. Zero-konferansen 20.november 2012. Miljøverndepartementet
Henrik Harboe Forhandlingsleder klimaforhandlingene Zero-konferansen 20.november 2012 1 Liten framdrift: Krise eller stein på stein? Mange har gitt opp klimaforhandlingene Liten vilje til å løfte ambisjonene
DetaljerNye skogprodukter internasjonale trender i skogforvaltningen. Av Ellen Stenslie Forest Future Trainee, NORSKOG
Nye skogprodukter internasjonale trender i skogforvaltningen. Av Ellen Stenslie Forest Future Trainee, NORSKOG Skogforum på Honne 2010 Dagens tema: Står vi ovenfor et paradigmeskifte innen naturkapital?
Detaljerutvikling og klima bedre kan ivaretas i offentlige beslutningsprosesser Rapport fra offentlig utvalg nedsatt av Finansdepartementet 30.
1 Globale miljøutfordringer norsk politikk Hvordan bærekraftig b utvikling og klima bedre kan ivaretas i offentlige beslutningsprosesser Rapport fra offentlig utvalg nedsatt av Finansdepartementet 30.
DetaljerNORGES POSISJONER COP 18 / CMP 8 KLIMAKONFERANSEN I DOHA, QATAR
NORGES POSISJONER COP 18 / CMP 8 KLIMAKONFERANSEN I DOHA, QATAR 26. november 7. desember 2012 1 Norges posisjoner til COP18 / CMP 8, Klimakonferansen i Doha, Qatar Forhandlingsmøtet i Doha vil starte mandag
DetaljerKyoto-samarbeid uten Russland og Ukraina: Effekter på utslippsreduksjoner og kvotepriser
Kyoto-samarbeid uten Russland og Ukraina Økonomisk analyser 4/2004 Kyoto-samarbeid uten Russland og Ukraina: Effekter på utslippsreduksjoner og kvotepriser Knut H. Alfsen og Bjart J. Holtsmark Etter at
DetaljerEUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007
EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,
DetaljerEt nytt hav smelter fram: klima og skipsfart i nord. Haugesundkonferansen, 9 februar 2010 Rasmus Hansson, WWF
Et nytt hav smelter fram: klima og skipsfart i nord Haugesundkonferansen, 9 februar 2010 Rasmus Hansson, WWF Perspektivet Et nytt, tilgjengelig hav Enorme regionale og globale miljøkonsekvenser Mulig omfattende
DetaljerEn miniguide til. Kyoto-protokollen. kyoto-skorstein.indd 1 02-05-07 05:36:34
En miniguide til Kyoto-protokollen kyoto-skorstein.indd 1 02-05-07 05:36:34 Spørsmål og Svar: Navn: Helen Bjørnøy Miljøvernminister Norge ønsker en ny avtale etter Kyotoprotokollens utløp i 2012, og den
DetaljerDet internasjonale rammeverket: Kyoto-avtalen og EU-ETS. Av Leif K. Ervik
Det internasjonale rammeverket: Kyoto-avtalen og EU-ETS Av Leif K. Ervik Kvoter og avgifter, en og samme sak? Nesten. Avgiftsnivået bestemmes av Stortinget. Kvoteprisen bestemmes i markedet. I avgiftssystemer
DetaljerKlimameldingen 2017 vurdert Av Hans Martin Seip (Avsnitt i kursiv er direkte sitat fra meldingen.)
Klimameldingen 2017 vurdert Av Hans Martin Seip (Avsnitt i kursiv er direkte sitat fra meldingen.) Noen hovedpunkter Beskrivelsen av klimaproblemet er stort sett korrekt. Målsettingen er også forholdsvis
DetaljerForhandlingsspill og design av klimaavtaler
Forhandlingsspill og design av klimaavtaler Høstkonferansen 2012 - forelesning basert på tre artikler: 1. Climate contracts: A game of emissions, investments, negotiations, and renegotiations, Review of
DetaljerKlimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet
Klimakur 2020 Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010 Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Skal vi begrense temperaturstigningen til 2,0 2,4 grader, må de globale utslippene ned
DetaljerHvordan kan internasjonal klimapolitikk påvirke teknologisk endring? Michael Hoel
Hvordan kan internasjonal klimapolitikk påvirke teknologisk endring? Michael Hoel Disposisjon: I. Hvorfor fokus på teknologiendring? II. Årsaker til teknologiendring III. Incentiver til å utvikle ny teknologi
DetaljerECN 122: Øvingsoppgavesett 9 (Eirik sitt løysingsforslag)
ECN 122: Øvingsoppgavesett 9 (Eirik sitt løysingsforslag) Oppgave 1: Ei simulering med Solow-modellen Regjeringa i et land har som målsetting å maksimere nåveriden av velferden til innbyggerne. I tillegg
DetaljerVirkemidler for innovasjon
Virkemidler for innovasjon Presentasjon for FME-kontaktmøtet 2. november 2011 Snorre Kverndokk, Frischsenteret Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no
DetaljerOlje i bakken et godt miljøtiltak?
Olje i bakken et godt miljøtiltak? NAEE høstseminar om petroleum i nordområdene 12. november 2009 Haakon Vennemo Problemstilling Er det et godt miljøtiltak å la norsk olje&gass ligge i bakken dersom togradersmålet
DetaljerEt nasjonalt kvotesystem for klimagasser
Policy Note 1999:3 Senter for klimaforskning Center for International Climate and Environmental Research - Oslo Et nasjonalt kvotesystem for klimagasser Koplingen til internasjonale mekanismer Knut H.
DetaljerMeld. St. 13. (2014 2015) Melding til Stortinget. Ny utslippsforpliktelse for 2030 en felles løsning med EU
Meld. St. 13 (2014 2015) Melding til Stortinget Ny utslippsforpliktelse for 2030 en felles løsning med EU Innhold 1 Norges bidrag til en ny internasjonal klimaavtale... 5 2 Mot en global klimaavtale i
DetaljerKvotesystemet. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6
Kvotesystemet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/klima/tiltak-klimagassutslipp/klimakvoter/ Side 1 / 6 Kvotesystemet Publisert 15.05.2017 av Miljødirektoratet Å kjøpe en klimakvote innebærer
DetaljerForelesning 12: Fornybare og betinga fornybare ressurser
Forelesning 12: Fornybare og betinga fornybare ressurser Formål - forstå prinsipp for forvaltning av fornybare ressurser (Hotellings regel med modifisering for fornybar) stabilitet i biologiske populasjoner
DetaljerECN 122: Øvingsoppgavesett 1 (Eirik sitt løysingsforslag)
Oppgave 1: Noen korte faktaspørsmål ECN 122: Øvingsoppgavesett 1 (Eirik sitt løysingsforslag) (a) Skriv uttrykket for likevektsinvestering i en Solow-modell med ekst ilgangen på arbeidskraft og forklar
DetaljerHeidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi
Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi 1 Definisjon av Bærekraftig Utvikling Brundtland-kommisjonen 1987 Our common
DetaljerNorges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA
Norges nasjonale klimaforskningsprogram Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Uansett hva verdenssamfunnet makter å gjøre med utslippene av klimagasser må vi regne med klimaendringer.
DetaljerFramtidige krav til klimagassutslipp
Policy Note 1998:1 Center for International Climate and Environmental Research - Oslo Framtidige krav til klimagassutslipp Mulige langsiktige utslippsforpliktelser for Norge Knut H. Alfsen University of
DetaljerVIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø
VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø BRUTTO BIOENERGIPRODUKSJON I NORGE OG MÅLSETNING MOT 2020 (TWh/år) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
DetaljerEksterne virkninger. Hvorfor markedet ikke ordner klimaproblemene
Eksterne virkninger Hvorfor markedet ikke ordner klimaproblemene Definisjon Positive eller negative virkninger en eller flere aktørers virksomhet har på andre aktører som ikke tas hensyn til i prisen.
DetaljerEtter Paris hva nå? Knut Øistad, NIBIO
Etter Paris hva nå? Knut Øistad, HISTORIEN FNs rammekonvensjon for klima, UNFCCC 1994 Kyotoprotokollen 1997 2005. 36 land med forpliktelser Parisavtalen 2015-2016 03.11.2016 2 PARISAVTALEN Nasjonale ambisjoner
DetaljerBærekraftig utvikling og statlig styring: Klimautfordringen. Karine Hertzberg Seniorrådgiver
Bærekraftig utvikling og statlig styring: Klimautfordringen Karine Hertzberg Seniorrådgiver Kan vi få ubehagelige overraskelser? 2 Miljøverndepartementet Hva kan konsekvensene bli? 3 Miljøverndepartementet
DetaljerKlimameldingen svake mål og svake virkemidler 1
AKTUELL KOMMENTAR Cathrine Hagem 2 Seniorforsker, Statistisk sentralbyrå Klimameldingen svake mål og svake virkemidler 1 Klimameldingen nedtoner ambisjonen for innenlandske utslippsreduksjoner. Og godt
DetaljerEr det noen fremtid for CDM-ordningen?*
ARTIKKEL CATHRINE HAGEM Seniorforsker i Statistisk sentralbyrå BJART HOLTSMARK Seniorforsker i Statistisk sentralbyrå Er det noen fremtid for CDM-ordningen?* I-landene kan oppfylle deler av utslippsforpliktelsene
DetaljerLOs prioriteringer på energi og klima
Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det
DetaljerHans Aasen, Seksjonssjef, Klima- og forurensningsdirektoratet Teknologidagene 2010, Trondheim
Klimakur 2020 hva slags kur er dét? Hans Aasen, Seksjonssjef, Klima- og forurensningsdirektoratet Teknologidagene 2010, Trondheim Global temperaturøkning begrenses til 2 C Foto: Marit Nyborg Foto: Vladimir
DetaljerKan Norge kjøpe skogvern i u-land?
Kan Norge kjøpe skogvern i u-land? Arild Angelsen Professor, School of Economics and Business, Norwegian University of Life Sciences (NMBU), Ås, Norway Nyttårstalen 2008 Vi må lykkes med å få skogvern
DetaljerSØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL
SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007
DetaljerDet perfekte sertifikat
AKTUELL KOMMENTAR Professor II UMB Det perfekte sertifikat I henhold til økonomisk teori kan klimaproblemet løses ved hjelp av enten beskatning av utslipp av klimagasser eller ved hjelp av et kvoteregime
DetaljerEllen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)
Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale
DetaljerKyotoavtalen. Store ambisjoner UTSLIPP TIL LUFT
OLJE OG MILJØ Å hente opp olje og gass fra dypene utenfor norskekysten, fører med seg utslipp til luft og sjø. Derfor jobber olje- og gasselskapene hele tiden med å utvikle teknologi og systemer som kan
DetaljerFinans- og realøkonomi McDowell m.fl. (21), Frank & Bernanke (8-9)
Forelesning 5: Sparing, kapital, finansmarkeder og finanskrise / penger og priser Formål: å gi ei innføring i koplingene mellom finanssida i økonomien og investeringer (og dermed vekst) ei innføring i
DetaljerOcean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report
CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis Utgangspunkt UNFCCC FNs klimakonvensjon (1992) «å oppnå stabilisering i konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren på et nivå som vil forhindre
DetaljerAlt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet.
Lærerveiledning Klimatoppmøte 2013 et rollespill om klima for ungdomstrinnet og Vgs Under FNs klimatoppmøte i Warszawa i november 2013 møtes verdens ledere for å finne en løsning på klimautfordringene.
DetaljerFramtidsscenarier for jordbruket
Framtidsscenarier for jordbruket Thomas Cottis Høgskolelektor, Gårdbruker og Klimaekspert Kilde der ikke annet er oppgitt: Framtidsscenariene for natur og mennesker: Scenario 1 i 2030= + 1,5 grad Scenario
DetaljerEuropeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10.
Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10. oktober 2008 EUs miljøpolitikk Utvidet kompetanse på miljø, blir styrket
DetaljerReduksjon av klimagassutslipp
Reduksjon av klimagassutslipp ved Arild Vatn, UMB Innlegg på Konferanse om samfunnsplanlegging, Fagforbundet Studentsamfunnet i Ås 2-3 desember, 2009 2 Klimaproblemet ei utfordring for sivilisasjonen Spørsmålet
DetaljerVelferd og økonomisk politikk Eksternaliteter og miljøutfordringer
Velferd og økonomisk politikk Eksternaliteter og miljøutfordringer Elisabeth T. Isaksen Kurs: ECON1220 Forelesning: #6 Pensum: Stiglitz kap. 9 Dato: 25. september 2014 1 / 49 Plan for i dag Hva er eksternaliteter?
DetaljerStatoils satsing på klima og miljø
Statoils satsing på klima og miljø Seniorrådgiver Olav Kårstad, Statoils forskningssenter Rotvoll Gasskonferansen i Bergen 23. til 24. mai 2012 Klimautfordringen er internasjonal Utslippene av klimagasser
DetaljerGlobale utslipp av klimagasser
Globale utslipp av klimagasser Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 1 / 5 Globale utslipp av klimagasser Publisert 30.10.2015 av Miljødirektoratet
DetaljerIfølge FNs klimapanel, må utslippsveksten stanse innen 2015, og utslippene må reduseres med 50-85% innen 2050 om vi skal oppfylle 2 gradersmålet.
1 Verdens ledere ble på Klimatoppmøtet i København i 2009 enige om et felles mål om at den globale oppvarming begrenses til 2 grader i forhold til førindustriell tid. Ifølge FNs klimapanel, må utslippsveksten
DetaljerSolakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.
Solakonferansen 2012 Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata 45-47 8006
DetaljerTil diskusjon/øving 2 (del 1): Inflasjon og prisnivå, kjøpekraft
Til diskusjon/øving 2 (del 1): Inflasjon og prisnivå, kjøpekraft Formål forstå virkningene av inflasjon i økonomien Må huske: inflasjon, prisnivå, kjøpekraft, nominelt / reelt BNP Eirik Romstad Handelshøgskolen
Detaljerc) Forklar hva vi mener med «effektivitetstap ved beskatning» - eller «kostnad ved beskatning».
Oppgave 1: Prisoverveltning i markedet a) Anta at myndighetene legger en stykkskatt på 20 kroner på en vare. Skatten skal innbetales av produsentene av varen (selgerne). Forklar hvorfor det ikke er sikkert
DetaljerKlimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning
Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning 1 IPCCs klimascenarier for 2030 og ( 2007 (IPCC 2100 2 Utviklingen av klimascenarier 3 Nåværende utslipp av CO2
DetaljerHØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND
HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND Illustrasjon: Selfors barneskole, 3.trinn ET KLIMAVENNLIG NORDLAND Klimaendringer er en av de største utfordringene verden står overfor. Nordlandssamfunnet
DetaljerTil diskusjon/øving 2 (del 4): Arbeid og lønn - et tidsbilde
Til diskusjon/øving 2 (del 4): Arbeid og lønn - et tidsbilde Formål oversikt over viktige trender og historikk knytta til arbeidsmarkedene, lønn og sysselsetting kjennskap til nye utfordringer i arbeidsmarkedene
DetaljerVeien til et klimavennlig samfunn
Veien til et klimavennlig samfunn Lavutslippskonferansen 9. oktober 2007 Finansminister Kristin Halvorsen 1 Klimautfordringen IPCCs 4. hovedrapport Temperaturen er økt 3/4 C siste 100 år. To neste tiår
DetaljerHvordan gjøre opp for kvotepliktige utslipp i kvoteregisteret? Februar 2018
Hvordan gjøre opp for kvotepliktige utslipp i kvoteregisteret? Februar 2018 Legge inn utslippstall I forkant av oppgjøret Hvis det ikke er gjort allerede må den kvotepliktige «utnevne» verifikatør i registeret
DetaljerNorske klimapolitiske diskurser og deres konsekvenser for Governance på ulike styringsnivå
Norske klimapolitiske diskurser og deres konsekvenser for Governance på ulike styringsnivå Prøveforelesning for graden dr.polit 21. Juni 2006 Gard Lindseth Tema To ulike diskurser i norsk klimapolitikk:
DetaljerSaksprotokoll. Arkivsak: 16/1634 Saksprotokoll - Rullering av handlingsdelen til Hedmarks energi- og klimaplan
Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 19., 20. og 21.04.2016 Sak: 21/16 Resultat: Innstilling vedtatt m/tillegg Arkivsak: 16/1634 Tittel: Saksprotokoll - Rullering av handlingsdelen til Hedmarks
DetaljerSkog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1
Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile
DetaljerInnledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!
Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal
Detaljer