Klimagassutslipp - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute?

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Klimagassutslipp - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute?"

Karina Ødegård
8 år siden
Visninger:

1 Klimagass - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute? Formål å vise hvordan økonomi kan hjelpe oss til å forstå hvordan klimaproblemet kunne oppstå å vise hvordan økonomi kan hjelpe oss til å finne løysing på klimaproblemet Eirik Romstad Institutt for økonomi og ressursforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap Bakgrunn Tar eksistensen av et klimaproblem for gitt bra og lett tilgjengelig oversiktsartikkel (mars 2007) Dagens Næringslivs serie "klode i krise" sept/okt 07 Søk: "klode i krise" Hva skal man gjøre? store er med å redusere klimagassa FNs klimapanel: stabilisering av temperatur på 2020 nivå: 2-4 % av verdens bruttonasjonalprodukt i året... men også store gevinster (jfr. Sternrapporten - totalt sett bedre å starte arbeidet med reduksjon av a nå enn seinere) E. Romstad: Utslipp av klimakvoter, Studieveglederseminar UMB 17. okt

økonomi og ressursforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap http://www.umb.

2 Disposisjon Økonomene si forklaring på hvordan klimaproblemet kunne oppstå Litt om Kyotoavtalen hvorfor internasjonale avtaler er nødvendig på klimagass Hvorfor det er så viktig med lågest mulig er med å redusere (klimagass) Økonomene sitt løysingsforslag Norsk klimapolitikk Integrasjon mot andre markeder Klimaprob. - økonomene si forkl. (1) Aktivitetene til forbrukerne og produsentene fører til eks. forbrukerne: søppel, nitrogen- og fosforavrenning fra klokakk som ikke er godt nok rensa klima: CO 2 og NO X fra forbrenning (oppvarming, transport) eks. produsentene: div. til jord, vatn og luft klima: CO 2 og NO X fra forbrenning (oppvarming, transport), CH 4 og fluorerte hydrokarboner Forbrukerne og produsentene betaler ikke de fulle miljøene ved aktivitetene sine det kan "lønne seg å forurense" E. Romstad: Utslipp av klimakvoter, Studieveglederseminar UMB 17. okt

(1) Aktivitetene til forbrukerne og produsentene fører til eks.

3 ... klimaprob. - økonomene... (2) Miljøproblema er eksterne effekter: defn.ekstern effekt: uttilsikta virkning av en aktivitet som påvirker andre aktører (den som forurenser er opplever ikke ulempen) Det koster å redusere /forurensningene viss ene med å redusere /forurense < nytten (for forurenser) blir det ikke rensa (med mindre man ikke gjør det meir kostbart å forurense) Hva koster forurensingene for samfunnet? menneskelig helse dyrere produksjon slitasje på infrastruktur (eks. sur nedbør "erosjon" kulturminner som Notre Dame og Nidarosdomen)... klimaprob. - økonomene... (3) Kostnadene ved samla virkninger av på helse, produksjonsmuligheter, infrastruktur, dyreliv etc. desto større, desto større er Kostnader ved å redusere desto større reduksjon i, desto større er ved = MS() sjølrensings emne ved å redusere = MK(red.utsl) mål sred. totale er ved totale er sreduksj. snivå E. Romstad: Utslipp av klimakvoter, Studieveglederseminar UMB 17. okt

< nytten (for forurenser) blir det ikke rensa (med mindre man ikke gjør det meir kostbart å forurense) Hva koster forurensingene for samfunnet?

4 ... klimaprob. - økonomene... (4) For store = som er slik at den marginale samf.- en > marginale er med å redusere For liten reduksjon i gir et samfunnsøkonomisk tap = gul trekant under MS() og over MK(-) MK(-) optimal smengde MS() snivå... klimaprob. - økonomene... (5) For stor reduksjon i gir et samfunnsøkonomisk tap = gul trekant over MS() og under MK(-) Gul trekant et samf. økon. tap fordi det koster meir for samfunnet å redusere a enn det man vinner ved reduksjonen MK(-) optimal smengde MS() snivå E. Romstad: Utslipp av klimakvoter, Studieveglederseminar UMB 17. okt

5 ... klimaprob. - økonomene... (6) Den marginale skaden av klimagass er et kollektivt gode gratispassasjer "bedre" for hvert enkelt land å satse på at andre land skal rense i stedet for å gjøre det sjøl Alle tenker slik almuens tragedie Trenger en internasjonal klimaavtale som fordeler byrdene mellom land MK(-) optimal smengde MS() snivå Litt om Kyotoavtalen (1) Alle industrilanda som har signert avtalen forplikter seg til å ha et tak på av klimagasser (rekna om til CO 2 -ekvivalenter) som en viss prosentdel av a i 1990 denne prosentdelen varierer mellom land utviklingslanda er untatt fra avtalen rettferdighet: utviklingslanda har i liten grad bidratt til av klimagasser fram til i dag sosiale er: for land som er fattige kan byrdene ved å redusere bli hørere i relative termer enn for industrilanda Viktige industriland som ikke har signert Kyoto: USA (40% av klimagass), og Australia E. Romstad: Utslipp av klimakvoter, Studieveglederseminar UMB 17. okt

tragedie Trenger en internasjonal klimaavtale som fordeler byrdene mellom land MK(-) optimal smengde MS() snivå Litt om Kyotoavtalen (1) Alle industrilanda som har signert avtalen forplikter seg til

6 ... litt om Kyotoavtalen (2) Store utfordringer i åra som kommer fleire utviklingsland opplever høg økonomisk vekst India og Kina: > 8% vekst i økonomien i året sida 2000 tilsvarende årlig vekstrate i a av klimagasser ett års auke i klimagassa til Inda/Kina meir enn overstigere de globale reduksjonene i klimagass som følge av Kyotoavtalen til nå fortsatt vekst i klimagass fra industrilanda (også de som har signert Kyotoavtalen) Kyotoavtalen er den første internasjonale klimaavtalen, ikke den siste revisjoner kommer når Kyoto utløper i litt om Kyotoavtalen (3) Utfordringer for en framtidig klimaavtale å sikre at alle landa blir med USA: 40% av verdens i år 2000 utviklingslanda: høgere økonomisk vekst i disse landa gjør at andelen deres av a vil auke viss de fortsetter med "karbonavhengig" teknologi fordeling av "byrdene" ved reduksjon i klimagass viktig for å nå fram til en avtale Effektiv fordeling av sreduksjonene viktig for at en framtidig klimagassavtale skal kunne ha ei offensiv målsetting skal føre til at målet nås til lågest mulig er (seffektivitet) E. Romstad: Utslipp av klimakvoter, Studieveglederseminar UMB 17. okt

de som har signert Kyotoavtalen) Kyotoavtalen er den første internasjonale klimaavtalen, ikke den siste revisjoner kommer når Kyoto utløper i 2012.

7 Lågest mulig er viktig (1) Reduserte marginale er for mindre fører til rotasjon av MK-kurva e optimalt snivå reduseres enda meir marginale kostader evaluert i optimum synker Lettere implementere en klimaavtale som koster når reduksjonen i ellers er lik MK nå (-) MK ny (-) p ny optimalt snivå viss vi finner løysinger som reduserer kostn. MS() snivå optimal smengde med løysing... lågest mulig er viktig (3) Å få til like marginale er mellom land (og sektorer i økonomien) er (d)en billig(ste) måte å redusere ene på Ei enkel eksempelanalyse to sektorer med ulike marg. kostn. med å red. innfør felles avgift, t*, på er t* MK A (- A ) A snivå er MK A (- A ) B snivå u* A u* B E. Romstad: Utslipp av klimakvoter, Studieveglederseminar UMB 17. okt

8 Økonomene sitt løysingsforslag (1) Ved å innføre en skatt lik slik at optimal smengde nås, vil det være i hvert land sin egeninteresse å redusere til MS() = MK(-) Problem: internasjonal skatt vanskelig å gjennomføre Alternativ: omsettelige kvoter, der hvert land får ei skvote MK(-) optimal smengde MS() snivå... økonomene sitt løysingsforslag (2) Hvert land tildeles ei skvote slik at summen av kvoter blir lik målet for land kan selge og kjøpe kvoter det oppstår en markedspris for kvoter,, viss kvotene er optimalt satt MK(-) MS() kvote MK H (-u) kvote MK L (-u) snivå optimal smengde Kjøper Selger E. Romstad: Utslipp av klimakvoter, Studieveglederseminar UMB 17. okt

.. økonomene sitt løysingsforslag (2) Hvert land tildeles ei skvote slik at summen av kvoter blir lik målet for land kan selge og kjøpe kvoter det oppstår en markedspris

9 ... økonomene sitt løysingsforslag (3) Kvoteprisen fungerer som en skatt land i kjøper kvoter viss MK i (- i *) > land i selger kvoter viss MK i (- i *) < Problem: bli enig om initiell tildeling av kvote for hvert land USA/i-landa har til nå ønskå kvoter tildelt basert på historiske utviklingslanda ønsker per capita kvoter Ny situasjon - alvoret i klimaproblemet gjør det vanskeligere for USA/i-landa å argumentere for historisk tildeling ekstra fordel med omsettelige kvoter :: et "gjennomsiktig system" lett å se hvem som "gir og tar" Norsk klimapolitikk (1) Norge til nå -- klimasinke Framtidig politikk store ressurser til å redusere klimagass hvordan kan disse få størst mulig effekt sikre billige sreduksjoner hva om disse skjer billigere i utlandet enn i Norge? Hvordan skal rike land (som Norge) kunne bidra til at a av klimagasser reduseres på best mulig måte sørge for at sreduksjonene skjer der det er billigst gå inn for global handel av kvoter E. Romstad: Utslipp av klimakvoter, Studieveglederseminar UMB 17. okt

USA/i-landa å argumentere for historisk tildeling ekstra fordel med omsettelige kvoter :: et "gjennomsiktig system" lett å se hvem som "gir og tar" Norsk klimapolitikk (1) Norge til nå -- klimasinke

10 ... norsk klimapolitikk (2) Med auka fokus på klimagass har det kommet ei rekke meir eller mindre gjennomtenkte forslag Mindre gjennomtenkt statlig støtte til CO 2 rensing :: massiv inntektsoverføring til industrien / de som skal utvikle denne teknologien Norge må kutte alle sine i Norge :: gjør sreduksjonene dyrere enn nødvendig Meir gjennomtenkt omsettelig kvoter og klimaskatt på noen enkelte aktiviteter (der klimaskatten settes lik kvoteprisen) Integrerte markeder - et eksempel (1) Påstand: Det felles nordiske kraftmarkedet åpner for kjøp og salg av kraft mellom landa, og reduserer dermed a av klimagasser Vanskelig å justere produksjon i varmekraftverk Pris E natt E dag T varmekraft Lågere etterspørsel og priser om natta enn om dagen Uten el-kraft handel må p dag p natt Danmark: dimensjonere varmekraftq Mengde verka etter etterspørsel om dagen E. Romstad: Utslipp av klimakvoter, Studieveglederseminar UMB 17. okt

på noen enkelte aktiviteter (der klimaskatten settes lik kvoteprisen) Integrerte markeder - et eksempel (1) Påstand: Det felles nordiske kraftmarkedet åpner for kjøp og salg av kraft mellom landa, og

11 ... integrerte markeder (2) Pris p dag p natt E natt Danmark E dag T DK,1 import dag T DK,0 Pris p dag p natt E natt Norge E dag eksport dag T NO,0 p felles,dag q Mengde q natt q dag Mengde NO eksporterer dagkraft til DK e dansk kapasitet på varmekraft kan reduseres e klima ned Auka tapping av vatn i Norge om dagen kompenseres ved import av dansk varmekraft om natta nattpriser auker i begge landa (ikke vist i grafen over) "Oppsummering" Klimaproblemet er globalt (klimagassene sprer seg fullstendig i atmosfæren) like marginale er ved sreduksjoner over heile kloden Omsettelige kvoter for klimagass vil oppnå dette... men store problem knytta til initiell tildeling av kvoter innpass for spesielle ordninger (f.eks. fratrekk i berekna for CO 2 binding i skog) Nye og uante muligheter ved å se markeder i sammenheng E. Romstad: Utslipp av klimakvoter, Studieveglederseminar UMB 17. okt

begge landa (ikke vist i grafen over) "Oppsummering" Klimaproblemet er globalt (klimagassene sprer seg fullstendig i atmosfæren) like marginale er ved sreduksjoner over heile kloden Omsettelige

Like dokumenter

Billig er bra i miljøpolitikken!

Billig er bra i miljøpolitikken! Formål vise at å holde ene ved miljøpolitikken låge så er det lettere å sette meir ambisiøse miljømål vise hvordan skatt på og omsettelige skvoter gir billigst mulig sreduksjoner