Hvordan kan internasjonal klimapolitikk påvirke teknologisk endring? Michael Hoel

Transkript

1 Hvordan kan internasjonal klimapolitikk påvirke teknologisk endring? Michael Hoel Disposisjon: I. Hvorfor fokus på teknologiendring? II. Årsaker til teknologiendring III. Incentiver til å utvikle ny teknologi IV. Internasjonale klimaavtaler V. Kvoteavtale versus avgiftsavtale VI. Teknologiavtaler 1

2 Hvorfor fokus på teknologiendring? Med dagens teknologi er kostnadene for høye til at vi kan forvente betydelige utslippsreduksjoner. Årsaker til dette er Tidsperspektivet Fordeling av kostnader Vanskelig å lage internasjonale avtaler 2

3 Årsaker til teknologiendring I litteraturen skilles ofte mellom to forklaringsfaktorer: Eksplisitt innsats i form av forskning og utvikling (R&D eller FoU) Læring gjennom erfaring (LbD) 3

4 Incentiver til å utvikle ny teknologi For private foretak: Høy pris på utslipp (avgift eller kvotepris) nå og særlig i fremtiden, som er upåvirket av egne beslutninger Patentrettigheter Likevel kan det være for svake incentiver hvis teknologieksternaliteter mellom bedrifter Kan også være teknologi-eksernaliteter mellom land 4

5 Internasjonale klimaavtaler Avtale om begrensninger i utslipp (Kyoto) Avtale om felles virkemiddelbruk i alle land (f. eks. felles CO 2 -avgift og felles teknologi-standarder) Avtale om samordnet satsing på teknologiutvikling Hvis teknologi-eksternaliteter mellom land: En ideell avtale inkluderer både utslipp og teknologi-elementer 5

6 Arbeid av Golombek og Hoel: Climate agreements: emissions quotas versus technology agreements. Memorandum from the Department of Economics, no 21/2006 ( Endogenous technology and tradable emission quotas. FEEM Working Paper 2006:42 and Memorandum from the Department of Economics, no 3/2006 ( Climate agreements and technology spillovers a modeling approach, Aquatic Ecosystem Health & Management 9, (2006) Second-best Climate Agreements and Technology Policy, Advances in Economic Analysis & Policy: Vol. 6: No. 1, Article 1 (2006). Climate policy with technological spillovers, Environmental and resource economics 31, (2005). Unilateral Emission Reductions and Cross-Country Technology Spillovers (with Rolf Golombek), Advances in Economic Analysis & Policy: Vol. 4: No. 2, Article 3 (2004). 6

7 Kvoteavtale versus avgiftsavtale Forutsetninger i analysen: Teknologiutvikling som følge av FoU i private bedrifter Teknologi-eksternaliteter mellom bedrifter og mellom land En internasjonal avtale fastsetter kvoter for hvert land, evt. en felles utslippsavgift Hvert land fastsetter på egen hånd sin teknologi-politikk (=subsidie i modellen) Hver bedrift velger egne utslipp og egen FoU 7

8 Kvoteavtale versus avgiftsavtale (fortsatt) Resultater fra analysen: 1. I en kvoteavtale blir det lavere subsidiering av FoU enn i en først-best avtale 2. I en nest-best kvoteavtale skal kvoteprisen være høyere enn i en først-best avtale 3. I en avgiftsavtale blir det lavere subsidiering av FoU enn i en kvoteavtale 4. Samlede kostnader knyttet til utslippsreduksjoner, FoU og miljøskader er høyere under en nest-best avgiftsavtale enn under en nest-best kvoteavtale. 8

9 Forbehold: I analysen er det forutsatt at hver land handler rasjonelt. Kan få andre resultater hvis dette ikke gjelder. Eks: EUs kvotesystem: Gratiskvoter tildeles etter behov. Teknologiutvikling som sterkt reduserer utslipp kan bli straffet i form av færre gratiskvoter. 9

10 Teknologiavtaler Hva er en teknologiavtale? - En avtale som bidrar til teknologiutvikling som reduserer kostnadene knyttet til reduserte utslipp - Kan enten være direkte rettet mot omfang av FoU eller mot virkemidler som stimulerer FoU Er en slik avtale mulig? - Vanskelig å kontrollere om en en slik avtale overholdes - Trolig vankeligere å måle omfang av FoU enn av virkemidler som stimulerer FoU Kan en slik avtale være bedre enn en ren utslippsavtale? - Golombek og Hoel (2006): I teorien ja, i praksis neppe - Popp (2006): En god utslippsavtale viktigst, teknologipolitikk kan være supplement 10

11 Teknologiavtaler (forts.) Er gratispassasjer-problemet mindre alvorlig for en slik avtale enn for en tradisjonell utslippsorientert avtale? - Insentiv til å være gratispassasjer hvis potensiell gratispassasjer kan oppnå fordeler uten å betale kostnader - Samme type konklusjon som ved tradisjonell utslippsavtale (Barrett, 2006) - Buchner og Carraro (2005): teknologi-eksternaliteter bare til koalisjonsmedlemmer, kan få stor stabil koalisjon - Hoel og de Zeeuw (2007?): modell som ligner på Barrets, men mer optimistiske konklusjoner Har en teknologiavtale andre fordeler sammenlignet med en tradisjonell utslippsavtale? - Utslippsavtale: noen sektorer vil typisk bære en uforholdsmessig stor del av tiltakskostnaden - Teknologiavtale: kostnader mer jevnt fordelt, og gevinst til noen sektorer 11

12 Michael Hoel 12