Vender Golfstrømmen?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vender Golfstrømmen?"

Transkript

1 Vender Golfstrømmen? Arne Melsom Meteorologisk institutt Hva er Golfstrømmen? Et strømsystem som bringer varme og salte vannmasser fra sub-tropene mot nord i Atlanterhavet (og tilgrensende hav i nord) 2 1

2 Når «vender» Golfstrømmen? 3 «Vender» Golfstrømmen i det 21. århundre? IPCC (2013): Svært usannsynlig 4 2

3 Hvorfor er vender Golfstrømmen et tema? Lufttemperatur i hav-/ bakkenivå (årsmiddel) 5 Hvorfor er vender Golfstrømmen et tema? IPCC (2013) Endring i havnivå i forbindelse med en brå hendelse for 8200 år siden 6 3

4 Brå klimaendring for 8200 år siden Iskjernedata viser mulige utslag av ferskvannspulsen 18 O ( ) Metan (ppb) Holocene Data fra analyse av iskjerneprøver fra Grønland Golfsstrømsystemet og omveltning i dypet Overflatestrøm Omveltning i dypet 8 4

5 Golfsstrømsystemet og koblingen mellom ferskvannspulsen og nedkjøling Omveltning i dypet 9 Saltkonsentrasjon (overflate) Tyder nyere observasjoner på at Golfstrømsystemet er i endring? Estimater, fra toktmålinger, av styrken i transport mot nord i havets øverste 1000m: 1957: 23 Sv 1981: 19 Sv 1992: 19 Sv 1998: 16 Sv 2004: 15 Sv 10 5

6 Tyder nyere observasjoner på at Golfstrømsystemet er i endring? Estimater, fra toktmålinger, av styrken i transport mot nord i havets øverste 1000m: Endring i havnivå (mm/år) 1957: 23 Sv 1981: 19 Sv 1992: 19 Sv 1998: 16 Sv 2004: 15 Sv 11 Overvåkning av Golfstrømsystemet Måleprogrammet RAPID (UK) etablert i 2005 Kontinuerlig overvåkning av variasjoner i Golfstrømsystemet 12 6

7 Resultater fra RAPID-programmet (så langt) 13 Resultater fra RAPID-programmet (så langt) Estimat fra tidligere tokt: Sv Variasjon i løpet av første år med målinger: 4-35 Sv 14 7

8 IPCCs konklusjon (høsten 2013): There is no observational evidence of a trend in the Atlantic Meridional Overturning Circulation 15 Hvordan vil Golfstrømsystemet påvirkes av klimaendringer i det 21. århundre? 1. Klimaet, også verdenshavene, vil bli varmere 2. Mer fuktighet vil bli flyttet av været 3. Iskappene, særlig Grønland, vil fortsette å smelte 16 8

9 1. Verdenshavene varmes opp Virkninger: Havets øvre lag blir lettere, vannsøylen blir mer stabil Golfstrømsystemet som bringer varme nordover i Nord-Atlanteren blir varmere Mer fuktighet flyttes av været Saltkonsentrasjon (overflate) Lav Høy (0.032) (0.037) 18 9

10 2. Mer fuktighet flyttes av været Saltkonsentrasjon (overflate) Lav Høy (0.032) (0.037) Mer fuktighet flyttes av været Saltkonsentrasjon (overflate) 20 Endring i saltkonsentrasjon (overflate; ) 10

11 2. Mer fuktighet flyttes av været Virkninger: Økt nedbør i nord bidrar til lavere saltkonsentrasjon i overflatevannet Vannmassene som bringer varme nordover i Nord-Atlanteren blir varmere Iskappene smelter: Grønland Havnivåendring (mm) Massetap (gigatonn) 22 Akkumulert massetap fra iskappen på Grønland Virkning: (etter 1991) Ferskvannstilførsel fra iskappen på Grønland bidrar til lavere saltkonsentrasjon 11

12 3. Iskappene smelter: Grønland 23 Projeksjon for klimaendringer (fra IPCC 2013) It is very likely that the Atlantic Meridional Overturning Circulation will weaken over the 21st century 24 12

13 Projeksjon for klimaendringer (fra IPCC 2013) Forventet endring av bakketemperatur i det 21. århundre (midtnivå i foreskrevet utslipp) 25 Oppsummering & kommentarer Iskapper smelter Hovedkonsekvens: Havnivået stiger Havet blir varmere 26 13

14 Oppsummering & kommentarer 27 Det blir tørrere der det er tørt, og våtere der det er vått Hovedkonsekvens: Sannsynlig med - lengre tørkeperioder i noen områder - økt hyppighet av flom og ras i andre områder Meteorologisk institutt 14

Variabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon

Variabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon WWW.BJERKNES.UIB.NO Variabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon Hvordan påvirker dypvannsdannelesen i det nordlige Atlanterhavet den større sirkulasjonen i Atlanterhavet? VEILEDERE: Helge

Detaljer

Klimavariasjoner og -endring

Klimavariasjoner og -endring Klimavariasjoner og -endring helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner Lufttemperatur Havtemperatur Havnivå 2008 2009 2010 2011 2012 For 100 år siden (1903-1912) Siste tiår (2003-2012) Endring av varmeinnhold

Detaljer

limaendringer i norsk Arktis Knsekvenser for livet i nord

limaendringer i norsk Arktis Knsekvenser for livet i nord 11. 7.- 8.12.2010 mai 2010 Hvordan blir klimaet? Klimascenarier for norsk Arktis frem mot 2100 I.Hanssen-Bauer Bauer,, met.no og HiT Klimaendringer og usikkerhet NorACIA regional klimamodell Lufttemperatur

Detaljer

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

Hva gjør klimaendringene med kloden?

Hva gjør klimaendringene med kloden? Hva gjør klimaendringene med kloden? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Verdens befolkning bor ikke i Norge Verdens matprodukjon skjer ikke i Norge Verdens biodiversitet finnes ikke i Norge

Detaljer

Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling

Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

Hvordan blir klimaet framover?

Hvordan blir klimaet framover? Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100

Detaljer

Vær, klima og klimaendringer

Vær, klima og klimaendringer Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke

Detaljer

Klimaproblemer etter min tid?

Klimaproblemer etter min tid? 1. Bakgrunn 2. Status i dag 3. År 2035, 2055, 2100 4. Oppsummering Klimaproblemer etter min tid? Helge Drange helge.drange@nersc.no, Nansensenteret Bjerknes senter for klimaforskning Geofysisk institutt,

Detaljer

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? WWW.BJERKNES.UIB.NO Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? av Tore Furevik & Helge Drange Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen Seminar CTIF NORGE, klima og

Detaljer

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt helge.drange@gfi.uib.no Observerte endringer di CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (millionde eler) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 mill

Detaljer

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Regionale vannstandsendringer

Regionale vannstandsendringer Regionale vannstandsendringer Jan Even Øie Nilsen Om 100 år Sannsynlige rammer for stigning av havnivå i et 100 års-perspektiv, i cm relativt til land. Drange, H., J.E.Ø. Nilsen, K. Richter, A. Nesje

Detaljer

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret, UiB The size of this warming is broadly consistent with predictions The balance of climate

Detaljer

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste

Detaljer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimautfordringen globalt og lokalt Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter Numerisk modellering xx(fortid,

Detaljer

Klimautfordringene. Norsk klimaservicesenter

Klimautfordringene. Norsk klimaservicesenter Klimautfordringene Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt/ Presentasjon, Plankonferansen 2015, Bodø 09.12.2015 er et samarbeidsprosjekt mellom: er et samarbeidsprosjekt mellom: Hovedbudskap 1 Foto:

Detaljer

Hva har skjedd med klimasystemet i 2049?

Hva har skjedd med klimasystemet i 2049? Hva har skjedd med klimasystemet i 2049? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2013, 7.1 milliarder Helge Drange Geofysisk

Detaljer

Førebuing/ Forberedelse

Førebuing/ Forberedelse Førebuing/ Forberedelse 30.11.2016 REA3009 Geofag 2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Førebuingstida varer éin dag. Hjelpemiddel På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel

Detaljer

Hvor står vi hvor går vi?

Hvor står vi hvor går vi? - Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt,

Detaljer

tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt

tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt Hvor Hva vet vi sikkert om klimakrisen? Hva vet vi ikke? Blir hetebølgene hetere? Flykter torsken fra våre farvann? Vitenskapsmagasinet

Detaljer

Klima i Norge 2100 med fokus på Telemark

Klima i Norge 2100 med fokus på Telemark Klima i Norge 2100 med fokus på Telemark Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt/ Presentasjon, Seminar om arealplanlegging, Bø 14.12.2015 er et samarbeidsprosjekt mellom: er et samarbeidsprosjekt

Detaljer

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen?

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen? Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen? helge.drange@gfi.uib.no Litt historikk og noen myter CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (milliondeler) 1958 http://www.esrl.noaa.gov/gmd/ccgg/trends/

Detaljer

Framtidige klimaendringer

Framtidige klimaendringer Framtidige klimaendringer er vi forberedt? Tore Furevik tore@gfi.uib.no Geofysisk Institutt, Universitetet i Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning Kraftseminar på Fosen, 21-22 august 2007 Tema Dagens

Detaljer

Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen?

Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen? Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen? Leder av Norsk klimaservicesenter I. Hanssen-Bauer Presentasjon ved grønt fagseminar 15. oktober 2013 Foto: Torunn Sandstad Næss Disposisjon:

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 REVIEW QUESTIONS: 1 Beskriv én-celle og tre-celle-modellene av den generelle sirkulasjonen Én-celle-modellen: Solen varmer opp ekvator mest konvergens. Luften stiger og søker

Detaljer

Klima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Klima i Norge Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimainorge-2100/ Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Publisert 23.11.2015 av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Klimaendringene. - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring

Klimaendringene. - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring Klimaendringene - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring 1 Sommer i Norge 2007 Varmere - våtere villere 2.500 forskere har slått alarm. Millioner av mennesker rammes

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport: Klima i endring

FNs klimapanels femte hovedrapport: Klima i endring FNs klimapanels femte hovedrapport: Klima i endring 1 Hva er FNs klimapanel? FNs klimapanel (også kjent som IPCC) ble etablert av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP) i 1988.

Detaljer

Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune 18.11.2015 - BTO

Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune 18.11.2015 - BTO og energiplan Varmere, våtere og villere - er dette framtidsutsiktene våre? Menneskeskapte utslipp Økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren Hva med skiføre, redusert artsmangfold, klimaflyktninger

Detaljer

Klimaendringer fortere enn vi trodde Hva kreves av næringslivet?

Klimaendringer fortere enn vi trodde Hva kreves av næringslivet? Klimaendringer fortere enn vi trodde Hva kreves av næringslivet? (presentert av Tore Furevik, tore@gfi.uib.no) helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Byutviklingskonferansen

Detaljer

Kunnskap om havnivåstigning

Kunnskap om havnivåstigning WWW.BJERKNES.UIB.NO Kunnskap om havnivåstigning Rapport: Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner Kristian Vasskog, Institutt for Geovitenskap, UiB og Bjerknessenteret for klimaforskning

Detaljer

Er klimakrisen avlyst??

Er klimakrisen avlyst?? Er klimakrisen avlyst?? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner Lufttemperatur Havtemperatur Havnivå Sommeris i Arktis 2008 2009 2010 2011 2012 For 100 år siden (1903-1912) Siste tiår (2003-2012) Nytt

Detaljer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimautfordringen globalt og lokalt Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2015, 7.3 milliarder Geofysisk institutt Data: U.S. Universitetet Census

Detaljer

Klima i Norge Norsk klimaservicesenter

Klima i Norge Norsk klimaservicesenter Klima i Norge 2100 Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Hege Hisdal, NVE og Presentasjon ved Kommuneplankonferansen 08.02.2016 er et samarbeidsprosjekt mellom: 2 Hovedbudskap 1 Foto: Anette

Detaljer

Arktis en viktig brikke i klimasystemet

Arktis en viktig brikke i klimasystemet Arktis en viktig brikke i klimasystemet Klimaet varierer naturlig over tid. Det skyldes en rekke naturlige prosesser. Etter den industrielle revolusjon har imidlertid vi mennesker sluppet ut store mengder

Detaljer

Økosystemet i Barentshavet

Økosystemet i Barentshavet 1 Økosystemet i Barentshavet 1.1 Havklima Barentshavet er et sokkelhav på omtrent 1.4 millioner km 2 hvor størstedelen er grunnere enn 300 m og det midlere dypet er 230 m (Figur 1.1). Bunntopografien har

Detaljer

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av drivhuseffekten? Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"? Lisa Miller, Francisco Rey og Thomas Noji Karbondioksyd (CO 2 ) er en viktig kilde til alt liv i havet. Ved fotosyntese

Detaljer

Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB

Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Global oppvarming følger for vær og klima Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Hovedbudskap Holde fast på hva vi vet sikkert: at konsentrasjonen av drivhusgasser øker og at dette skyldes menneskers

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så

Detaljer

Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi

Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi Side 1 av 5 (GEOF100) Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi Fredag 6. desember 2013, kl. 09:00-14:00 Hjelpemidler:

Detaljer

Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv?

Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter

Detaljer

!asjonal forskarskule " #limadynamikk$

!asjonal forskarskule  #limadynamikk$ !asjonal forskarskule " #limadynamikk$ %!orwegian Research School in Clima& Dynamics'$ Professor Tore Furevik (tore@gfi.uib.no), Geofysisk Institutt og Bjerknessenteret for klimaforsking, Universitetet

Detaljer

Klima i Antarktis. Klima i Antarktis. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 8

Klima i Antarktis. Klima i Antarktis. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 8 Klima i Antarktis Innholdsfortegnelse Klima i Antarktis Publisert 26.08.2015 av Norsk Polarinstitutt De siste tiårene er det registrert betydelig oppvarming over deler av Antarktis. Også havtemperaturen

Detaljer

Havsirkulasjonen - Golfstrømmen

Havsirkulasjonen - Golfstrømmen Del V Havsirkulasjonen - Golfstrømmen Havet med sin store varmekapasitet og havsirkulasjonen regulerer jordas klima. Omtrent 90 prosent av en aktuell strålingsubalanse blir tatt opp av havet. I denne delen

Detaljer

Vær og vinterdrift. Vinterkonferansen 2012

Vær og vinterdrift. Vinterkonferansen 2012 Vær og vinterdrift Vinterkonferansen 2012 stine.mikalsen@vegvesen.no Vi kan ikke påvirke været hvorfor må vi vite noe om det da..? Innhold Klimaendringer Hva kan vi vente oss? Har dette noe å si for vinterdriften?

Detaljer

Klimaendringer i polare områder

Klimaendringer i polare områder Klimaendringer i polare områder Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen For 100 år siden (1904-1913)

Detaljer

Klimautfordringer. Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB

Klimautfordringer. Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB Klimautfordringer Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB Seminar: Vått og vilt? Klimatilpasning Strømsø som eksempel, 28. mars 2011 Noen klimaendringer og effekter : Temperaturen

Detaljer

Jordsystemmodellering muligheter og usikkerheter

Jordsystemmodellering muligheter og usikkerheter Jordsystemmodellering muligheter og usikkerheter helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Målt endring i global temperatur, jan-april måned Geofysisk institutt Universitetet i

Detaljer

Oseanografi og klima i Barentshavet

Oseanografi og klima i Barentshavet Oseanografi og klima i Barentshavet Harald Loeng og Randi Ingvaldsen Barentshavet er et grunt og svært produktivt havområde med store naturlige variasjoner i temperatur og isdekke. Her møter kaldt, arktisk

Detaljer

En gigantisk kalving har funnet sted på Petermann-shelfen på Grønland. 28 kilometer av shelfens ytre del løsnet og driver nå utover i fjorden.

En gigantisk kalving har funnet sted på Petermann-shelfen på Grønland. 28 kilometer av shelfens ytre del løsnet og driver nå utover i fjorden. Kronikk Petermanns flytende is-shelf brekker opp En gigantisk kalving har funnet sted på Petermann-shelfen på Grønland. 28 kilometer av shelfens ytre del løsnet og driver nå utover i fjorden. Ola M. Johannessen

Detaljer

METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2012

METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2012 METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2012 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP ISBN 978-82-7636-026-4 2012 Vidar Thue

Detaljer

Vannforvaltning når klimaet er i endring. Anders Iversen 11. mars 2010

Vannforvaltning når klimaet er i endring. Anders Iversen 11. mars 2010 Vannforvaltning når klimaet er i endring Anders Iversen 11. mars 2010 Konklusjoner: Vannforvaltning når klimaet er i endring 1. Fremskrivninger av klimaendringer skal brukes i vurderingen av påvirkninger

Detaljer

Drenering og hydrotekniske tiltak hvordan få ut vannet, men ikke jord og fosfor? - trenger vi nye anbefalinger til bonden? Atle Hauge Bioforsk

Drenering og hydrotekniske tiltak hvordan få ut vannet, men ikke jord og fosfor? - trenger vi nye anbefalinger til bonden? Atle Hauge Bioforsk Drenering og hydrotekniske tiltak hvordan få ut vannet, men ikke jord og fosfor? - trenger vi nye anbefalinger til bonden? Atle Hauge Bioforsk 1 Drenering og hydrotekniske tiltak hvordan få ut vannet,

Detaljer

Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima?

Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? - forskningsbehov fremover Ole Einar Tveito Meteorologisk institutt IPCC 5: Det har blitt varmere globalt IPCC 5: Det har blitt varmere

Detaljer

Klimaendringer og konsekvenser for småkraftverk Blir det mer eller mindre behov for magasiner?

Klimaendringer og konsekvenser for småkraftverk Blir det mer eller mindre behov for magasiner? Klimaendringer og konsekvenser for småkraftverk Blir det mer eller mindre behov for magasiner? Oppsummering siste rapport fra IPCC Hvilke endringer ventes globalt? Hvilke endringer ventes i Norge? og småkraftverk

Detaljer

Klima og klimaendringer. Hanne Heiberg Klimaforsker i Seksjon for klimainformasjon Meteorologisk institutt

Klima og klimaendringer. Hanne Heiberg Klimaforsker i Seksjon for klimainformasjon Meteorologisk institutt Klima og klimaendringer Hanne Heiberg Klimaforsker i Seksjon for klimainformasjon Kristiansand 26. mars 2014 Vær og Klima Forskjellen mellom vær og klima Været forandrer seg hele tiden Klima - Langtidstrenden

Detaljer

Femte hovedrapport fra FNs Klimapanel (IPCC)

Femte hovedrapport fra FNs Klimapanel (IPCC) Femte hovedrapport fra FNs Klimapanel (IPCC) Noen hovedsaker Eystein Jansen Hovedforfatter Kap. 5, Technical Summary og Summary for Policymakers Yann Arthus-Bertrand / Altitude Klimapanelets femte hovedrapport

Detaljer

Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader

Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader Ketil Isaksen Folkemøte om klimaendringer Bystyresalen i Kristiansund, 18. mars 2014 1 Innhold Globale klimaendringer Klimaendringer

Detaljer

1 Klima og klimaendring

1 Klima og klimaendring 1 Klima og klimaendring Klima og klimadannelse Trygve Gytre Sett fra menneskets synspunkt er universet generelt preget av ekstreme klimaforhold. De fleste himmellegemers overflate er enten særdeles varme

Detaljer

Blir dagens ekstremvær morgendagens uvær?

Blir dagens ekstremvær morgendagens uvær? Blir dagens ekstremvær morgendagens uvær? Nett- og bransjeutvikling EnergiNorge - Energiakademiet 26. april 2012 Clarion Hotel Oslo Airport Svein M. Fikke Meteorologisk konsulent Kraftledninger Medlem

Detaljer

Om klimasystemet og jordsystemmodeller

Om klimasystemet og jordsystemmodeller Om klimasystemet og jordsystemmodeller helge.drange@gfi.uib.no norclim.no Aktivitet III IPCC AR5 Atmosfæreprosesser Havprosesser Kryosfæreprosesser Bio(geo)kjemi Modellforbedring Nasjonalt klimamodellsystem

Detaljer

ILLE ER DET OG VERRE BLIR DET MEN HVA GJØR VI MED DET?

ILLE ER DET OG VERRE BLIR DET MEN HVA GJØR VI MED DET? ILLE ER DET OG VERRE BLIR DET MEN HVA GJØR VI MED DET? Nasjonalt fuktseminar, Ullevål 23. mars 2017 Seniorforsker og sivilarkitekt Cecilie Flyen, SINTEF Byggforsk Innhold Definisjoner Ille er det - Hva

Detaljer

IPCC, From emissions to climate change

IPCC, From emissions to climate change IPCC, 2007 From emissions to climate change Increased greenhouse effect Global temperature change Warming during the period 1880-2012 is 0.85 C The first decade this century is the warmest in the period

Detaljer

DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice)

DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice) DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice) Oppgave 1 Hvilken av følgende variable vil generelt IKKE avta med høyden i troposfæren? a) potensiell temperatur b) tetthet c) trykk d) temperatur e) konsentrasjon

Detaljer

Teknologi og forskningslære

Teknologi og forskningslære Teknologi og forskningslære Problemstilling: Hva skal til for at Store Lungegårdsvanet blir dekket av et 30cm tykt islag? Ingress: Jeg valgte å forske på de første 30cm i Store Lungegårdsvannet. akgrunnen

Detaljer

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida? Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida? Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/klima/klimaendringer-globalt/utviklingsbaner/ Side 1 / 6 Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket

Detaljer

Klima i Norge Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret

Klima i Norge Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret Klima i Norge 2100 Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret Nasjonal vannmiljøkonferanse, Miljødirektoratet, 02.11.2016 2 Globale utslippsscenarioer, CO 2 HØYT MIDDELS

Detaljer

Klimaendringer og klimatilpasning i Nordland Irene Brox Nilsen og Hege Hisdal, NVE og KSS

Klimaendringer og klimatilpasning i Nordland Irene Brox Nilsen og Hege Hisdal, NVE og KSS Klimaendringer og klimatilpasning i Nordland Irene Brox Nilsen og Hege Hisdal, NVE og KSS Målestasjon Nervoll i Vefsna, Foto: NVE Norsk klimaservicesenter er et samarbeidsprosjekt mellom: 2 Norsk klimaservicesenter

Detaljer

Samfunnet og ekstremvær

Samfunnet og ekstremvær Samfunnet og ekstremvær Grete K. Hovelsrud, Forskningsleder CICERO Linda Innbjør, Seniorrådgiver CICERO NorACIA seminar 24. og 25. september 2007 Klimaet har alltid variert Skyldes naturlige faktorer som

Detaljer

Hva står vi overfor?

Hva står vi overfor? Klimascenarioer for Norge: www.bjerknes.uib.no Hva står vi overfor? På vegne av NorClim-prosjektet (men også andre resultater) Helge Drange Helge Drange helge.drange@nersc.no norclim.no Forvaltning, industri,

Detaljer

Fremtidsklima i Trøndelag

Fremtidsklima i Trøndelag Fremtidsklima i Trøndelag Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret Presentasjon under Rørossamlingen 19-20.10.2016 2 Globale utslippsscenarioer, CO 2 HØYT MIDDELS

Detaljer

Klimaendringer i Norge og konsekvenser for jordbruksområder

Klimaendringer i Norge og konsekvenser for jordbruksområder Klimaendringer i Norge og konsekvenser for jordbruksområder Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret Fagsamling om oppfølging av vannforskriften, Asker, 18.10.2016

Detaljer

En rapport fra arbeidsgruppe I i FNs klimapanel (IPCC) SAMMENDRAG FOR BESLUTNINGSTAKERE

En rapport fra arbeidsgruppe I i FNs klimapanel (IPCC) SAMMENDRAG FOR BESLUTNINGSTAKERE En rapport fra arbeidsgruppe I i FNs klimapanel (IPCC) SAMMENDRAG FOR BESLUTNINGSTAKERE 2329 2008 Innhold Innledning... 4 Menneskelige og naturlige pådriv for klimaendringer... 4 Direkte observasjoner

Detaljer

Tilpasning til klimaendringer i kommunene

Tilpasning til klimaendringer i kommunene Tilpasning til klimaendringer i kommunene Framtidens byer verksted klimatilpasning Hege Westskog, Senter for Klimaforskning T-banen i Oslo oktober 2000 Vårt arbeid Tilpasninger til klimaendringer i Osloregionen

Detaljer

Trond Iversen. Klimascenarier for Norge med vekt på faktorer som kan øke transportsektorens sårbarhet. Professor Ass. Forskningsdirektør

Trond Iversen. Klimascenarier for Norge med vekt på faktorer som kan øke transportsektorens sårbarhet. Professor Ass. Forskningsdirektør Klimascenarier for Norge med vekt på faktorer som kan øke transportsektorens sårbarhet Trond Iversen Professor Ass. Forskningsdirektør Konferansen: Transport, miljø og forskning, 02.04.2008 Innhold Litt

Detaljer

Fylkesmannen i Rogaland Forvaltningsavdelinga. Betre føre var. Oversikt over risiko i Rogaland. juni

Fylkesmannen i Rogaland Forvaltningsavdelinga. Betre føre var. Oversikt over risiko i Rogaland. juni Betre føre var Oversikt over risiko i Rogaland juni 2008 TEMA Ekstremt vêr og flaum Ras Svikt i kraftforsyninga Svikt i vassforsyninga Uønska hendingar innan helse Dyrehelse Store ulukker LEVE MED UVISSE.

Detaljer

Klimautfordringer i bygging og vegvedlikehold. Seksjonsleder Kurt Solaas Statens vegvesen Region Nord

Klimautfordringer i bygging og vegvedlikehold. Seksjonsleder Kurt Solaas Statens vegvesen Region Nord Klimautfordringer i bygging og vegvedlikehold Seksjonsleder Kurt Solaas Statens vegvesen Region Nord Hva skjer med klimaet? Faktorer som påvirker klima Variasjon i solstråling (naturlig) Variasjon i atmosfærens

Detaljer

Klimakonkurranse 2008

Klimakonkurranse 2008 Klimakonkurranse 2008 Klimaet i Bodø, sei og stigende havtemperatur Bodø videregående skole ST1A Marcela Halsos, Birgitte Belden, Karoline Wik og Victoria Albriktsen 1 Forord I denne rapporten har vi tatt

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt 24.02.2016 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann-

Detaljer

Betraktninger rundt vær og klima i fremtiden? Ole Einar Tveito

Betraktninger rundt vær og klima i fremtiden? Ole Einar Tveito 25 Betraktninger rundt vær og klima i fremtiden? Ole Einar Tveito .. og så været Video . og våtere Norge blir varmere. Foto: Svanhill Eilertsen Lervik Utslippsscenarier: CO2 Kilde: IPCC AR5 (CO2eq =

Detaljer

Klimaendringene i Arktis: Muligheter og utfordringer. Jan-Gunnar Winther, direktør Norsk Polarinstitutt og styreleder Framsenteret

Klimaendringene i Arktis: Muligheter og utfordringer. Jan-Gunnar Winther, direktør Norsk Polarinstitutt og styreleder Framsenteret Klimaendringene i Arktis: Muligheter og utfordringer Jan-Gunnar Winther, direktør Norsk Polarinstitutt og styreleder Framsenteret 2013 +40% (Lüthi et al.,2008, NOAA) The atmospheric concentrations of

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Resultater fra tokt 14-10-2013 15. november 2013 1 Kort oppsummering En større del av vannmassene i fjorden

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Klimaendringer i Osloregionen og vannrelaterte konsekvenser på 2000-tallet

Klimaendringer i Osloregionen og vannrelaterte konsekvenser på 2000-tallet Avdeling for regional utvikling Klimaendringer i Osloregionen og vannrelaterte konsekvenser på 2000-tallet Erfaringsseminar Pura/Morsa Ås, 26.01.10 Stig Hvoslef, Akershus fylkeskommune stig.hvoslef@akershus-fk.no

Detaljer

Klimatilpasning og sårbarhet Omstilling til endret klima hva betyr dette i praksis? Scenarier, muligheter og trusler for eiendomsforvaltning

Klimatilpasning og sårbarhet Omstilling til endret klima hva betyr dette i praksis? Scenarier, muligheter og trusler for eiendomsforvaltning Klimatilpasning og sårbarhet Omstilling til endret klima hva betyr dette i praksis? Scenarier, muligheter og trusler for eiendomsforvaltning NTNU dagene 7. januar 2011 PhD stipendiat Anders Johan Almås,

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF1 Eksamensdag: 3. November 9 Tid for eksamen: 9.-1. Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Den største koordinerte internasjonale forskningsinnsatsen på 50 år (63 land 50000 forskere)

Den største koordinerte internasjonale forskningsinnsatsen på 50 år (63 land 50000 forskere) Hva er Polaråret? Kristen Ulstein, Forskningsrådet Den største koordinerte internasjonale forskningsinnsatsen på 50 år (63 land 50000 forskere) Gjennomføres for 4.gang tidligere Polarår har satt varige

Detaljer

Ekstremnedbør med fokus på Telemark Resultat fra NIFS: Naturfare, Infrastruktur, Flom og Skred

Ekstremnedbør med fokus på Telemark Resultat fra NIFS: Naturfare, Infrastruktur, Flom og Skred Ekstremnedbør med fokus på Telemark Resultat fra NIFS: Naturfare, Infrastruktur, Flom og Skred Eirik J. Førland, Meteorologisk Institutt, Oslo «Naturfaredag», Skien, 7.april 2014 Innhold Dimensjonerende

Detaljer

Klimatilpasning hva er nytt. Therese H. Karlseng, daglig leder Energiråd Innlandet

Klimatilpasning hva er nytt. Therese H. Karlseng, daglig leder Energiråd Innlandet Klimatilpasning hva er nytt Therese H. Karlseng, daglig leder Energiråd Innlandet Energiråd Innlandet Regionalt kompetansesenter for energieffektivisering og fornybar energi - Norges eneste Bidra til nasjonale

Detaljer

i Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling www.nersc.no

i Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling www.nersc.no i Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling www.nersc.no NANSEN SENTER FOR MILJØ OG FJERNMÅLING (NERSC) er en forskningsstiftelse som ligger på Marineholmen. I vår forskning benytter vi oss av målinger,

Detaljer

Hvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning?

Hvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning? Hvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning? Gunnar Myhre Coordinating Lead Author Kapittel 8 Yann Arthus-Bertrand / Altitude IPCC sin femte rapport består av tre hovedrapporter og en

Detaljer

Norsk KlimaServiceSenter (KSS)

Norsk KlimaServiceSenter (KSS) Norsk KlimaServiceSenter (KSS) Reidun Gangstø Fylkesmannen i Vestfold, Statens park Tønsberg 06.11.2012 Norsk KlimaServiceSenter (KSS): Visjon: Det naturlege valet for informasjon om klima i fortid, notid

Detaljer

Klimaendringer og klimatilpasning:

Klimaendringer og klimatilpasning: Klimaendringer og klimatilpasning: Eksempel flom i Norge Hege Hisdal Bakgrunn Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Eksempel endrede flomforhold Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn NOU

Detaljer

Partikkelforurensning avkjøler i nord, og forskyver regnklimaet i Tropene

Partikkelforurensning avkjøler i nord, og forskyver regnklimaet i Tropene Pressekonferanse 21. november 2 Økt risiko for sterk nedbør og vind Liten risiko for svekket Golfstrøm Partikkelforurensning avkjøler i nord, og forskyver regnklimaet i Tropene Regional Climate Development

Detaljer

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Nordland 2013 Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Slides om pakking: Utarbeidet av Trond Børresen, UMB Jordkultur Gjødsel

Detaljer

Thormod Henriksen og Ingolf Kanestrøm. KLIMA Drivhuseffekt Energi

Thormod Henriksen og Ingolf Kanestrøm. KLIMA Drivhuseffekt Energi Thormod Henriksen og Ingolf Kanestrøm KLIMA Drivhuseffekt Energi 1 Gyldendal Norsk Forlag AS 2001 ISBN 82-417-1217-0 Omslagsdesign: Merete Berg Toreg Sats: Ved forfatter Papir: 90 g Bulky Parner Trykk:

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt 12.10.2015 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer