Klimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Klimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid"

Transkript

1 Klimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid Cathrine Andersen Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Klima og miljø: Lokale og regionale planutfordringer Gardermoen, jan 2010

2 : Klimaendringer i Norge mot 2100 : Om den nasjonale satsingen på klimatilpasning :

3 Først litt o-fag: naturlige klimavariasjoner de siste år CO2 temp

4 Menneskeskapt drivhuseffekt Fossilt brensel tilfører ekstra CO2 enorme mengder stort tempo Dagens nivå 382 ppm

5 Den globale middeltemperaturen har økt med 0,74 C de siste 100 år

6 Direkte observasjoner: Temperatur : Hav og luft varmes opp Havnivå : Havnivået stiger : Havets evne til å ta opp CO2 avtar : Snø og is smelter Snø på den nordlige halvkule IPCC, 2007

7 Sjøisutbredelse i Arktis

8 Hva skjer med vannstanden når isbitene smelter?

9 Observert globalt havnivå fra satellitt (januar 1993 juni 2009) Endring av havnivå (cm) Grønland Antarktis Breer Utvidelse

10 Hvorfor oppvarming siste år? Solinnstråling Kosmisk stråling Avstand sol-jord Vulkaner Atmosfærens innhold av drivhusgasser og partikler Naturlig klimavariasjon Nei (avtagende) Mangelfull kunnskap Nei, øker langsomt Nei, kortvarige bidrag Ja, god kunnskap Ja, men kan ikke forklare oppvarmingen siden 1950 Fra Helge Drange

11 Klimamodeller

12 Framtidig klimautvikling ºC med dagens utslipp + 3 ºC: Uopprettelige endringer nb! + 2 ºC i forhold til 1850: Norges (og EUs) mål Krever 50-85% reduksjon i globale utslipp i år 2050 vs år 2000, og tilnærmet nullutslipp deretter IPCC, 2007

13 Jorda må fordele ekstra varme og prøver å komme i likevekt Vind Havstrømmer

14 Bergen 14. September 2005

15 Stormen Loke, 11.november 2005

16 Klima i Norge 2100 Hva skjer? : Ny rapport og nye tall : Temperaturøkning 2,3 C (lav) 3,4 C (middels) 4,6 C (høy) : Nedbørøkning i års- og årstidsnedbør på mellom 5,4% (lav) 18,3% (middels) 30,9% (høy) delrapport fra NOU-klimatilpasning

17 Nedbørøkning - Norge Økning i nedbørmengde prosent Antall dager med mye nedbør kan øke med 140 prosent (enda høyere tall for vinternedbør) prosent økning i nedbør de dagene det er mye nedbør

18 Nedbørøkning - konsekvenser Dimensjonering vann- og avløpssystem Forsikringsbransjen ønsker å være i forkant Eks. Fredrikstad

19 Havnivåstigningstall for Norge For alle norske kystkommuner se

20 Havnivåstigning Bergen Rambøll

21 Klimaendringer må møtes med : Utslippsreduksjoner : Klimatilpasning - samfunnet må tilpasse seg gradvise endringer og ekstreme hendelser

22 Treghet i klimasystemet

23 Hva er klimatilpasning? : Vurderinger og tiltak for å tilpasse natur og samfunn til effektene av nåværende eller framtidig klima, for å forebygge mot uønskede virkninger eller dra nytte av fordelene (IPCC 2007)

24 Planlegging som tar hensyn til været og klimaendringer Vær - et øyeblikksbilde som vi kan måle (temperatur, fuktighet, solskinnstimer og vind) Klima - gjennomsnittsvær (minst år) Hydroterm Tønder Nedbør Temp Jan Feb Mar Apr Maj Jun Jul Aug Sep Okt mm nedbør Nov Dec 10 8 temp

25 Planlegge for klimaendringer : Hva har vært utfordringene i kommunene tidligere? : Hva har stormer, flommer, skred osv kostet kommunen? : Kan dette komme oftere? : Hva med nye områder som skal utbygges? : Hva med eksisterende bygg? : Hvordan takler VA-sektoren mer vann? : osv

26 Hvem har ansvaret for klimatilpasning? : : : Ansvaret er uendret De enkelte sektorer og forvaltningsnivå har ansvar for å redusere konsekvenser av klimaendringer innen eget forvaltnings- og ansvarsområde Klimatilpasning er en integrert del av samfunnsplanleggingen

27 Kapasitet og utfordringer : Høy bevissthet om klimaendringer og høy grad av tilpasningskapasitet : Berører nær sagt alle samfunnssektorer, på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå : Nytt og ukjent for beslutningstakere tilpasning til hva? : Historiske data ikke lenger nok i planleggingen : Data og kunnskap basert på kompliserte modeller med høy grad av usikkerhet : Store regionale forskjeller 6 temperaturregioner og 13 nedbørregioner havnivåøkning og stormfloaktivitet er usikker : Reaktivt handlingsmønster

28 Det nasjonale klimatilpasningsarbeidet : Regjeringens redegjørelse fra hovedlinjer satsinger 1) Klimatilpasning Norge 2) Kartlegge Norges klimasårbarhet og innarbeide hensynet til klimaendringer i samfunnsplanleggingen (NOU ) 3) Mer forskning Klima21

29 Klimatilpasning Norge : Nasjonal koordineringsgruppe 13 dept. : Ledes av Miljøverndepartementet : Sekretariat Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

30 Hvorfor DSB? : Samordningsansvar : Oversiktsrolle : Samfunnssikkerhet viktig element i klimatilpasning : En tidlig pådriver i klimatilpasningsspørsmål Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar 30

31 Klimatilpasningssekretariatet (DSB) Legge til rette for tilpasset informasjon, veiledning og verktøyutvikling: : Seminar i alle fylker : Veileder (2010) : Kurs (NUSB) : Framtidens byer : Nettportalen klimatilpasning.no

32 Klimatilpasning i samfunnsplanleggingen : 3-dagers kurs på Norsk utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB) i Asker : Dekker temaer som: : Klimaendringer, årsaker og effekter : Plan- og lovverk : Ansvar, roller og strategi : Regionale/sektorvise utfordringer

33 Framtidens byer : 6-årig program : De 13 største by og bykommunene : Avtale med staten for å utvikle byområder med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø : Fire satsingsområder : Arealbruk og transport : Stasjonær energibruk i bygg : Forbruksmønster og avfall : Tilpasning til klimaendringer

34 Eksempel fra Skien kommune Oppnevnt arbeidsgruppe Ambisjonsnivå: hvordan påvirker klimaendringene kommunens ansvarsområder? tiltak for å møte evt. utfordringer klimatilpasning inn i klima- og energiplan og kommuneplanen samarbeid med Porsgrunn kommune

35 : Informasjonsutveksling og læring : Særlig relevant for lokale og regionale planleggere

36 Veileder for klimatilpasning : Motivasjon Skape forståelse, sikre forankring, engasjere ledelse og organisasjon Hva blir berørt? Definere virksomheter som skal gjennomgås, beskrive deres funksjoner og ansvar Iverksetting Sette i gang tiltak, kontinuerlig oppdatering av planen, vurdere behov for nye analyser Hva kan skje? Definere effekter av klima og klimaendringer på kort og lang sikt Hva må gjøres? Lage en plan, definere tiltak og økonomiske konsekvenser, analysere, vurdere og prioritere Hva blir konsekvensene? Vurdere konsekvensene av klimaendringer for virksomheten - I dag, i framtida - Hendelser + gradvise endringer

37 Takk for oppmerksomheten

:Om den nasjonale satsingen på klimatilpasning. :Norges tilpasning til et endret klima kapasitet og utfordringer. : Webportalen klimatilpasning.

:Om den nasjonale satsingen på klimatilpasning. :Norges tilpasning til et endret klima kapasitet og utfordringer. : Webportalen klimatilpasning. Klimatilpasning i Norge og www.klimatilpasning.no Workshop om centrala myndigheters samarbete om klimatanpassning. Stockholm, 10.November 2009 Guro Andersen Informasjonsrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så

Detaljer

Regjeringens arbeid med risiko, sårbarhet og klimautfordringer

Regjeringens arbeid med risiko, sårbarhet og klimautfordringer Regjeringens arbeid med risiko, sårbarhet og klimautfordringer v/avdelingsdirektør Ole Hafnor Justis-og politidepartementet Rednings-og beredskapsavdelingen Klimaendringer klimatilpasning Klimaendringene

Detaljer

Tilpasning til klimaendringer

Tilpasning til klimaendringer Tilpasning til klimaendringer Framtidens byer 21.august 2008 Seniorrådgiver Cathrine Andersen, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaet er

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge Klimatilpasningssekretariatet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Tønsberg Klimatilpasning.no Klimaendringer klimatilpasning : Klimaendringene er i gang og berører alle

Detaljer

En nasjonal satsing for tilpasning til klimaendringer. Klima og transport, 6. Mars 2008 Cathrine Andersen, DSB

En nasjonal satsing for tilpasning til klimaendringer. Klima og transport, 6. Mars 2008 Cathrine Andersen, DSB En nasjonal satsing for tilpasning til klimaendringer Klima og transport, 6. Mars 2008 Cathrine Andersen, DSB Hvorfor klimatilpasning? : Viktigste tilpasning til klimaendringer er utslippsreduksjoner :

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge ble opprettet i mai 2007 og er et ledd i regjeringens satsing på klimatilpasning. Arbeidet koordineres av en gruppe som består av representanter for 13 departementer.

Detaljer

Hvordan blir klimaet framover?

Hvordan blir klimaet framover? Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100

Detaljer

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet og programmet Framtidens byer er initiativ for å tilpasse seg klimaendringene. Hva konkret bør man gjøre? Trondheim

Detaljer

Kommunal beredskapsplikt - forskriftsarbeidet

Kommunal beredskapsplikt - forskriftsarbeidet Kommunal beredskapsplikt - forskriftsarbeidet Fremdriftsplan: Ikrafttredelse 01.01.11 Høringsfrist 01.11.10 Sendes på høring 01.08.10, (tre måneder) Forslag sendes JD 01.06.10 Arbeidsgruppen jobber med

Detaljer

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Detaljer

Hva gjør klimaendringene med kloden?

Hva gjør klimaendringene med kloden? Hva gjør klimaendringene med kloden? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Verdens befolkning bor ikke i Norge Verdens matprodukjon skjer ikke i Norge Verdens biodiversitet finnes ikke i Norge

Detaljer

Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring

Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der

Detaljer

Klimatilpasning. : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009

Klimatilpasning. : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009 Klimatilpasning : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009 Fagkoordinator Gry Backe, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar

Detaljer

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Klimatilpasning i Framtidens byer Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Nordregio 8. juni 2011 St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Framtidens byer - et nasjonalt

Detaljer

Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSBs organisasjon Ca 600

Detaljer

Hvorfor klimatilpasning?

Hvorfor klimatilpasning? Hvorfor klimatilpasning? : Viktigste tilpasning til klimaendringer er utslippsreduksjoner : MEN, klimaendringene er i gang og berører alle : Samfunnet må tilpasse seg både gradvise endringer og ekstreme

Detaljer

Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv?

Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter

Detaljer

Forvaltningens utfordringer

Forvaltningens utfordringer Forvaltningens utfordringer Naturskade-dag dag 27.september 2007 Nils Ivar Larsen Underdirektør Enhet for forebyggende samfunnsoppgaver Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Forvaltningen - naturskade

Detaljer

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt helge.drange@gfi.uib.no Observerte endringer di CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (millionde eler) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 mill

Detaljer

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? WWW.BJERKNES.UIB.NO Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? av Tore Furevik & Helge Drange Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen Seminar CTIF NORGE, klima og

Detaljer

Klimavariasjoner og -endring

Klimavariasjoner og -endring Klimavariasjoner og -endring helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner Lufttemperatur Havtemperatur Havnivå 2008 2009 2010 2011 2012 For 100 år siden (1903-1912) Siste tiår (2003-2012) Endring av varmeinnhold

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

: Den globale gjennomsnittstemperaturen på jorden kan øke med mellom 2 til 6 grader fram mot år 2100 avhengig av hvor stort klimagassutslippet blir.

: Den globale gjennomsnittstemperaturen på jorden kan øke med mellom 2 til 6 grader fram mot år 2100 avhengig av hvor stort klimagassutslippet blir. FNs klimapanel : FNs klimapanel konkluderte i sin fjerde hovedrapport at menneskeskapte klimagassutslipp er hovedårsaken til den globale oppvarmingen de siste 50 år : Den globale gjennomsnittstemperaturen

Detaljer

Hvor står vi hvor går vi?

Hvor står vi hvor går vi? - Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt,

Detaljer

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

Robuste byer i fremtidens klima. Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB

Robuste byer i fremtidens klima. Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB Robuste byer i fremtidens klima Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om DSB Hva er utfordringene? Hvordan kartlegge og ta hensyn

Detaljer

Klimatilpasning. Plan- og miljøsamling i Aust-Agder 20.sept 2012. Cathrine Andersen Seniorrådgiver i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Klimatilpasning. Plan- og miljøsamling i Aust-Agder 20.sept 2012. Cathrine Andersen Seniorrådgiver i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Klimatilpasning Plan- og miljøsamling i Aust-Agder 20.sept 2012 Cathrine Andersen Seniorrådgiver i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Temaer Kort om klimaendringene Effekter og konsekvenser

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste

Detaljer

Framtidige klimaendringer

Framtidige klimaendringer Framtidige klimaendringer er vi forberedt? Tore Furevik tore@gfi.uib.no Geofysisk Institutt, Universitetet i Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning Kraftseminar på Fosen, 21-22 august 2007 Tema Dagens

Detaljer

ROS og håndtering av klimarisiko

ROS og håndtering av klimarisiko ROS og håndtering av klimarisiko Tromsø 23. november 2012 Gry Backe, seniorrådgiver Klimatilpasningssekretariatet KLIMATILPASNING og ROS (kommer ) En ROS-analyse skal ikke gjennomføres alene for å ta hensyn

Detaljer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimautfordringen globalt og lokalt Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter Numerisk modellering xx(fortid,

Detaljer

Varmere våtere villere. Hva skjer med klimaet og hva er konsekvensene? Helge Drange helge.drange@nersc.no

Varmere våtere villere. Hva skjer med klimaet og hva er konsekvensene? Helge Drange helge.drange@nersc.no Varmere våtere villere. Hva skjer med klimaet og hva er konsekvensene? Helge Drange helge.drange@nersc.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2008 Støy i debatten Norges klima Siste 100 år Neste

Detaljer

Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling

Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

Klimatilpasning i Norge og budskapet fra FNs klimapanel

Klimatilpasning i Norge og budskapet fra FNs klimapanel Klimatilpasning i Norge og budskapet fra FNs klimapanel Grimstad, 26. november 2013 Audun Rosland, leder av klimaavdelingen Hva jeg skal snakke om: Om klimaendringene FNs Klimapanels 5. hovedrapport Klimaendringer

Detaljer

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen?

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen? Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen? helge.drange@gfi.uib.no Litt historikk og noen myter CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (milliondeler) 1958 http://www.esrl.noaa.gov/gmd/ccgg/trends/

Detaljer

Er klimakrisen avlyst??

Er klimakrisen avlyst?? Er klimakrisen avlyst?? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner Lufttemperatur Havtemperatur Havnivå Sommeris i Arktis 2008 2009 2010 2011 2012 For 100 år siden (1903-1912) Siste tiår (2003-2012) Nytt

Detaljer

Nils Ivar Larsen Underdirektør Hotel Norge Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar

Nils Ivar Larsen Underdirektør Hotel Norge Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Verktøy y for håndtering h av risiko- og sårbarhet s Nils Ivar Larsen Underdirektør Hotel Norge 23.10.09 Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar 3-11 Oppgaver og hensyn i planleggingen etter loven

Detaljer

Vær, klima og klimaendringer

Vær, klima og klimaendringer Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke

Detaljer

Klima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Klima i Norge Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimainorge-2100/ Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Publisert 23.11.2015 av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens

Detaljer

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning Cathrine Andersen Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Klimatilpasning i Norge - historikk Nasjonal

Detaljer

Klimatilpasning og planlegging

Klimatilpasning og planlegging Klimatilpasning og planlegging Nettverkssamling regional planlegging og utvikling 24.10.08 Nils Ivar Larsen Underdirektør Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Fremtidens klimaendringer Hvorfor

Detaljer

Klimautfordringer. Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB

Klimautfordringer. Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB Klimautfordringer Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB Seminar: Vått og vilt? Klimatilpasning Strømsø som eksempel, 28. mars 2011 Noen klimaendringer og effekter : Temperaturen

Detaljer

Nytt fra klimaforskningen

Nytt fra klimaforskningen Nytt fra klimaforskningen helge.drange@gfi.uib.no Global befolkning (milliarder) Global befolkning (milliarder) Globale CO2 -utslipp (Gt-C/år) Målt global temperatur 2008 2009 2010 2011 2012 1912 Andre

Detaljer

Planlegge for klimaendringer

Planlegge for klimaendringer Planlegge for klimaendringer Arealplansamling Finnmark 23.oktober 2013 Guro Andersen DSB Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Mål med klimatilpasningsarbeidet Hensynet til et endret klima må

Detaljer

Solaktivitet og klimaendringer. Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB

Solaktivitet og klimaendringer. Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB Solaktivitet og klimaendringer Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB Budskap Solaktivitet spiller en stor rolle for naturlige klimaendringer Mye usikkert i forståelsen av hvordan solaktivitet virker

Detaljer

Hva står vi overfor?

Hva står vi overfor? Klimascenarioer for Norge: www.bjerknes.uib.no Hva står vi overfor? På vegne av NorClim-prosjektet (men også andre resultater) Helge Drange Helge Drange helge.drange@nersc.no norclim.no Forvaltning, industri,

Detaljer

Hva har skjedd med klimasystemet i 2049?

Hva har skjedd med klimasystemet i 2049? Hva har skjedd med klimasystemet i 2049? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2013, 7.1 milliarder Helge Drange Geofysisk

Detaljer

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet

Detaljer

Samfunnet og ekstremvær

Samfunnet og ekstremvær Samfunnet og ekstremvær Grete K. Hovelsrud, Forskningsleder CICERO Linda Innbjør, Seniorrådgiver CICERO NorACIA seminar 24. og 25. september 2007 Klimaet har alltid variert Skyldes naturlige faktorer som

Detaljer

Guro Andersen Informasjonsrådgiver Klimatilpasning Norge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 4/7/2010 Klimatilpasning Norge 1

Guro Andersen Informasjonsrådgiver Klimatilpasning Norge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 4/7/2010 Klimatilpasning Norge 1 Guro Andersen Informasjonsrådgiver Klimatilpasning Norge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 4/7/2010 Klimatilpasning Norge 1 Klimasystemet Bergen - skred november 2005 Skredet i Hatlestad

Detaljer

Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket i Framtidens byer. 47467582 gry.backe@dsb.no. Horniman museum London

Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket i Framtidens byer. 47467582 gry.backe@dsb.no. Horniman museum London Et endret klima fører til mer nedbør og mer intense regnskyll med mer styrtregn. Kan grønne tak og økt bruk av permeable flater avlaste avløpsnettet og hindre oversvømmelse? Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Klimatilpasning i planarbeid. Therese H. Karlseng Energi- og klimarådgiver Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovskonferansen 13.

Klimatilpasning i planarbeid. Therese H. Karlseng Energi- og klimarådgiver Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovskonferansen 13. Klimatilpasning i planarbeid Therese H. Karlseng Energi- og klimarådgiver Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovskonferansen 13. mars 2012 Agenda Innledning - Hva er klimatilpasning? Forventede konsekvenser

Detaljer

Effekter av klimaendringer i Norge. Hege Hisdal, NVE og KSS

Effekter av klimaendringer i Norge. Hege Hisdal, NVE og KSS Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS Hovedbudskap 1 Foto: Anette Karlsen/NTB scanpix Foto: Hans Olav Hygen Foto: Ludvig Lorentzen Helge Mikalsen/NTB scanpix Foto: Erling Briksdal

Detaljer

Nordland fylkeskommunes arbeid med klimatilpasning

Nordland fylkeskommunes arbeid med klimatilpasning Nordland fylkeskommunes arbeid med klimatilpasning Karina Maria Gregersen, miljøkoordinator 24. januar 2013 Foto: Bjørn Erik Olsen Disposisjon Analyse av forventede klimaendringer i Nordland Regional plan

Detaljer

Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB

Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Global oppvarming følger for vær og klima Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Hovedbudskap Holde fast på hva vi vet sikkert: at konsentrasjonen av drivhusgasser øker og at dette skyldes menneskers

Detaljer

Utfordringene i Bergen

Utfordringene i Bergen og fremtidsbyen Bergen... Utfordringene i Bergen Utslipp av klimagasser i Be rge n kommune Andre mobile kilder 11 % Stasjonær forbrenning 22 % Veitrafikk 55 % Prosessutslipp 12 % 1 Mål: Redusere klimagassutslipp

Detaljer

Klimaendringer i polare områder

Klimaendringer i polare områder Klimaendringer i polare områder Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen For 100 år siden (1904-1913)

Detaljer

Norsk Vann årskonferanse 2013

Norsk Vann årskonferanse 2013 Norsk Vann årskonferanse 2013 Klimatilpasningsarbeidet i kommunene m/eksempler fra Bergen Fagdirektør Magnar Sekse Bergen kommune Norsk Vann 020913 MSekse 1 Tilpasning til klimaendringer Definisjon: "Den

Detaljer

Klimatilpasning i Framtidens byer. Eksempler på prosjekter og samarbeid.

Klimatilpasning i Framtidens byer. Eksempler på prosjekter og samarbeid. Klimatilpasning i Framtidens byer. Eksempler på prosjekter og samarbeid. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Møte i Kristiansand 18. juni 2010 Samarbeid om klimatilpasning,

Detaljer

EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg

EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg MULIGE SAMMENHENGER MELLOM ØKT DRIVHUSEFFEKT OG EKSTREMVÆR OBSERVERTE FORANDRINGER I EKSTREMVÆR FREMTIDIGE SCENARIER USIKKERHETER HVOR MYE HAR

Detaljer

Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning

Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning Workshop Sandnes den 11.april 2013 Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasning Framtidens byer gry.backe@dsb.no 47467582 1 Et trygt og robust samfunn - der

Detaljer

Et grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred

Et grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred Et grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred Kari Øvrelid Klimaarbeid i NVEs strategi NVE skal dokumentere klimaendringer gjennom datainnsamling, forskning og analyse. NVE skal vise de forvaltningsmessige

Detaljer

KARTLEGGING AV 11 KOMMUNERS ARBEID MED KLIMATILPASNING. Vannregion Agder vannkonferanse 18. oktober 2017

KARTLEGGING AV 11 KOMMUNERS ARBEID MED KLIMATILPASNING. Vannregion Agder vannkonferanse 18. oktober 2017 KARTLEGGING AV 11 KOMMUNERS ARBEID MED KLIMATILPASNING Vannregion Agder vannkonferanse 18. oktober 2017 Oppdrag for Miljødirektoratet Formål med oppdraget Bidra til ny kunnskap Øke potensialet for samarbeid

Detaljer

limaendringer i norsk Arktis Knsekvenser for livet i nord

limaendringer i norsk Arktis Knsekvenser for livet i nord 11. 7.- 8.12.2010 mai 2010 Hvordan blir klimaet? Klimascenarier for norsk Arktis frem mot 2100 I.Hanssen-Bauer Bauer,, met.no og HiT Klimaendringer og usikkerhet NorACIA regional klimamodell Lufttemperatur

Detaljer

Klimatilpasning i kommunal planlegging Narvik 28.11.2013

Klimatilpasning i kommunal planlegging Narvik 28.11.2013 Klimatilpasning i kommunal planlegging Narvik 28.11.2013 Sunniva Tøsse sunniva.tosse@dsb.no Klimatilpasning Norge Regjeringens satsing på klimatilpasning, startet i 2007 Mål: redusere samfunnets sårbarhet

Detaljer

Veiledere og prosjekter

Veiledere og prosjekter Veiledere og prosjekter Nettverkssamling Sandnes 16.April 2013 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Veiledere Veileder nettportalen De viktigste veilederne Kunnskapsgrunnlaget Klimaendringer

Detaljer

Dato: 18. februar 2011

Dato: 18. februar 2011 Dato: 18. februar 2011 Byrådssak 1089/11 Byrådet Høring: NOU 2010:10. Tilpassing til eit klima i endring. PEVI SARK-03-201001740-252 Hva saken gjelder: Miljøverndepartementet har sendt NOU 2010 "Tilpassing

Detaljer

Klimatilpasning praktisk oppfølging i kommune-norge Erfaringer fra arbeid i kommunene

Klimatilpasning praktisk oppfølging i kommune-norge Erfaringer fra arbeid i kommunene Klimatilpasning praktisk oppfølging i kommune-norge Erfaringer fra arbeid i kommunene Ingrid Sælensminde, forskar Vestlandsforsking Dette skal jeg snakke om: 1. Kommunenes ansvar når det gjelder klimatilpasning

Detaljer

Klimaendringer og naturskade

Klimaendringer og naturskade Klimaendringer og naturskade GOVRISK 20.4.2015 Hege Hisdal 1. Bakgrunn 2. Klima nå og i fremtiden 3. Effekter på flom og skred 4. Klimatilpasning Opo i Odda oktober 2014, Foto: NVE NOU 2010:10 Tilpassing

Detaljer

Vi tar det som gruppearbeid

Vi tar det som gruppearbeid Oppsummering Vi tar det som gruppearbeid Deler inn i fire grupper Den som sist hadde bursdag, er gruppeleder Vi møtes igjen i plenum kl 15.30. presis! I gruppearbeidet må alle si navnene sine før de tar

Detaljer

Klimaprofiler og klimatilpassing. Dagrun Vikhamar Schuler, NVE og KSS

Klimaprofiler og klimatilpassing. Dagrun Vikhamar Schuler, NVE og KSS Klimaprofiler og klimatilpassing Dagrun Vikhamar Schuler, NVE og KSS Globale utslippsscenarioer, CO 2 HØYT MIDDELS LAVT Fra globale utslipp til klima i Norge Globale utslippsscenarier Global klimamodell

Detaljer

Klimautfordringer og vannhåndtering

Klimautfordringer og vannhåndtering Klimautfordringer og vannhåndtering Klima i Norge mot 2100 Gordana Petkovic, Vegdirektoratet 16.10.2014 Klimautvikling i Norge Klima i Norge 2100 Hvor finner man data om klimaendringer? Dimensjoneringsgrunnlag

Detaljer

Energi og klimaplan for Fauske kommune

Energi og klimaplan for Fauske kommune Energi og klimaplan for Fauske kommune 2011-2014 Høringsutkast 12. oktober 2010 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Klimautfordringen... 3 1.2 Statlige føringer... 3 1.3 Kommunale vedtak... 3 1.4

Detaljer

Hovedpunkter i FN-klimapanels rapport om ekstremværhendelser og om Klifs roller

Hovedpunkter i FN-klimapanels rapport om ekstremværhendelser og om Klifs roller Hovedpunkter i FN-klimapanels rapport om ekstremværhendelser og om Klifs roller Framtidens byers storsamling 23. april 2012 Direktør Ellen Hambro Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) Direktorat under

Detaljer

Trond Iversen. Klimascenarier for Norge med vekt på faktorer som kan øke transportsektorens sårbarhet. Professor Ass. Forskningsdirektør

Trond Iversen. Klimascenarier for Norge med vekt på faktorer som kan øke transportsektorens sårbarhet. Professor Ass. Forskningsdirektør Klimascenarier for Norge med vekt på faktorer som kan øke transportsektorens sårbarhet Trond Iversen Professor Ass. Forskningsdirektør Konferansen: Transport, miljø og forskning, 02.04.2008 Innhold Litt

Detaljer

Klimaproblemer etter min tid?

Klimaproblemer etter min tid? 1. Bakgrunn 2. Status i dag 3. År 2035, 2055, 2100 4. Oppsummering Klimaproblemer etter min tid? Helge Drange helge.drange@nersc.no, Nansensenteret Bjerknes senter for klimaforskning Geofysisk institutt,

Detaljer

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-

Detaljer

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009 Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken Energi 2009,17. november 2009 Sigrun Vågeng, KS Framtidig klimautvikling + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 3 ºC: Uopprettelige endringer nb! + 2 ºC

Detaljer

Tilpasning til klimaendringer i kommunene

Tilpasning til klimaendringer i kommunene Tilpasning til klimaendringer i kommunene Framtidens byer verksted klimatilpasning Hege Westskog, Senter for Klimaforskning T-banen i Oslo oktober 2000 Vårt arbeid Tilpasninger til klimaendringer i Osloregionen

Detaljer

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene 1. Formål Kommunene, fylkeskommunene og staten skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse

Detaljer

Klima i Antarktis. Klima i Antarktis. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 8

Klima i Antarktis. Klima i Antarktis. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 8 Klima i Antarktis Innholdsfortegnelse Klima i Antarktis Publisert 26.08.2015 av Norsk Polarinstitutt De siste tiårene er det registrert betydelig oppvarming over deler av Antarktis. Også havtemperaturen

Detaljer

Partikkelforurensning avkjøler i nord, og forskyver regnklimaet i Tropene

Partikkelforurensning avkjøler i nord, og forskyver regnklimaet i Tropene Pressekonferanse 21. november 2 Økt risiko for sterk nedbør og vind Liten risiko for svekket Golfstrøm Partikkelforurensning avkjøler i nord, og forskyver regnklimaet i Tropene Regional Climate Development

Detaljer

Klima i Norge. Hva skjer?

Klima i Norge. Hva skjer? Klima i Norge 2100 Hva skjer? Denne brosjyren er en oppsummering av utredninger som NOU Klimatilpassing har innhentet som bakgrunnsinformasjon for utvalgets arbeid. Innholdet i brosjyren er kvalitetssjekket

Detaljer

1. Visualisering av klimaendringer. 2. Kartlegging av sårbarhet for klimaendringer. 3. Regionale nettverk. 4. Klimaprojeksjoner

1. Visualisering av klimaendringer. 2. Kartlegging av sårbarhet for klimaendringer. 3. Regionale nettverk. 4. Klimaprojeksjoner www.framtidensbyer.no Samarbeidsområder klimatilpasning 1. Visualisering av klimaendringer 2. Kartlegging av sårbarhet for klimaendringer 3. Regionale nettverk 4. Klimaprojeksjoner 5. Statlige føringer

Detaljer

Hvordan kan vi tenke omkring klimatilpasning?

Hvordan kan vi tenke omkring klimatilpasning? Hvordan kan vi tenke omkring klimatilpasning? Presentasjon på samling II i Analysedugnadsprosjektet Skei, 20.03.2012 Carlo Aall Forskingsleiar Vestlandsforsking Disposisjon 1. Tilpassing til kva? 2. Hovudstrategiar

Detaljer

GJENNOMGANG AV KLIMATILPASNING I KOMMUNALE PLANER KOMMUNER I FRAMTIDENS BYER

GJENNOMGANG AV KLIMATILPASNING I KOMMUNALE PLANER KOMMUNER I FRAMTIDENS BYER GJENNOMGANG AV KLIMATILPASNING I KOMMUNALE PLANER KOMMUNER I FRAMTIDENS BYER RAPPORTEN ER UTARBEIDET AV RAMBØLL PÅ VEGNE AV DSB RAPPORTEN GIR EN: Gjennomgang av status i kommuneplaner ikke en helhetlig

Detaljer

Været på Vestlandet de neste år

Været på Vestlandet de neste år Været på Vestlandet de neste 50-100 år Frode Flatøy (Sigbjørn Grønås, Idar Barstad, Asgeir Sorteberg) IPCC AR4: - Det er svært sannsynlig at de siste 50 årene er de varmeste på de siste 500 år - og sannsynlig

Detaljer

Utbygging i fareområder 3. Klimaendringer

Utbygging i fareområder 3. Klimaendringer 3. Klimaendringer Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 27.09.2016 3. Klimaendringer Innledning Kapitlet tar for seg klimaendringer i Norge gjennom de siste hundre år, hvordan klimaet fram mot 2100

Detaljer

Klima i Norge 2100. Grunnlag for NOU - klimatilpassing. Presentasjon 25.08.2009 Hans Olav Hygen

Klima i Norge 2100. Grunnlag for NOU - klimatilpassing. Presentasjon 25.08.2009 Hans Olav Hygen Klima i Norge 2100 Grunnlag for NOU - klimatilpassing Presentasjon 25.08.2009 Hans Olav Hygen Bidragsytere til klimarapporten: Atmosfæreklima: met.no og Bjerknessenteret Hydrologi: NVE Havklima: Havforskningsinstituttet

Detaljer

Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Meteorologisk institutt

Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Meteorologisk institutt Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Dagens tekst Langtidsvarsel mot 2050-2100. Varmere og våtere, muligens villere. Hvilke

Detaljer

Hvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning?

Hvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning? Hvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning? Gunnar Myhre Coordinating Lead Author Kapittel 8 Yann Arthus-Bertrand / Altitude IPCC sin femte rapport består av tre hovedrapporter og en

Detaljer

Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering. -noen har det faktisk i kroppen...

Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering. -noen har det faktisk i kroppen... Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering -noen har det faktisk i kroppen... Der hvor han kommer fra, er de bekymret for fremtiden... TIL SALGS Visning etter avtale 69267000

Detaljer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimautfordringen globalt og lokalt Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2015, 7.3 milliarder Geofysisk institutt Data: U.S. Universitetet Census

Detaljer

Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014

Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014 Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014 Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer? Magnar Sekse Fagdirektør VA-etaten Anleggsdagene 2014 msekse 1 15.

Detaljer

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima?

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Bjørn Egil Kringlebotn Nygaard bjornen@met.no Vi skal snakke om: Hva vet vi om klimaendringer Klima og ekstremvær påvirkning på kraftledningsnettet

Detaljer

Miljøfylket Nordland i et endret klima

Miljøfylket Nordland i et endret klima Miljøfylket Nordland i et endret klima - Noen refleksjoner 02.09..2009 1 Hva er klimaendringer? Og hvilke konsekvenser kan de få? Naturlige kontra menneskeskapte endringer Hvor sikkert er det at vi opplever

Detaljer