Planlegge for klimaendringer

Transkript

1 Planlegge for klimaendringer Arealplansamling Finnmark 23.oktober 2013 Guro Andersen DSB Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

2 Mål med klimatilpasningsarbeidet Hensynet til et endret klima må inn i ALL planlegging På alle nivåer i samfunnsplanleggingen Forebygging viktigst Eksisterende bebyggelse og infrastruktur bør sikres

3 Er kommunene forberedt? 2011: Skader for 1,9 mrd (FNO) 8 av 10 kommuner: klimaendringer vil få konsekvenser på sikt Få kommuner har laget en helhetlig strategi for klimatilpasning Ca halvparten av kommunene har klimatilpasning som tema i ROS-analyser Viktigste forskjeller: Store vs. små kommuner, primærnæring vs. serviceytende Basert på svar fra 222 kommuner (51,6%)

4 Finnmark over landsgjennomsnittet 12 kommuner besvart: Vadsø, Vardø, Hammerfest, Kautokeino, Alta, Hasvik, Måsøy, Nordkapp, Lebesby, Berlevåg, Tana og Sør-Varanger) Nesten 7 av 10 kommuner: Klimaendringer kan få konsekvenser for kommunen i dag 8 av 10 kommuner: Konsekvenser på sikt Nesten 7 av 10 kommuner: Klimaendringer i ROS 3 av 10 kommuner: Innarbeidet i planverket Nesten 7 av 10 kommuner: Behov for endring i kriseplaner 8 av 10 kommuner: Tiltak i forbindelse med arealforvaltning Halvparten av kommunene: Bekymret for egen evne til å håndtere konsekvenser av framtidige klimaendringer Se undersøkelsen på klimatilpasning.no

5 Planlegging, planlegging, planlegging Forebygge gjennom Plan og bygningslov: Unngå å bygge der farer kan true (langs elver/vassdrag, i havkanten, i skredutsatte områder etc) Tenke klimatilpasning i utforming av nye utearealer, plassering av bygninger og infrastruktur, materialvalg etc Sikre naturmangfold Sikre næringsliv Sikre eksisterende bebyggelse og infrastruktur gjennom bruk av Sivilbeskyttelsesloven: Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyser Kobling mellom PBL og Sivilbeskyttelsesloven

6 Tre måter å vurdere hvordan ekstreme værhendelser påvirker samfunnet Dagens ekstremvær Framtidens klima og ekstremvær Tid Dagens samfunn Framtidens samfunn Kilde: ClimaTools, FOI Totalförsvarets forskningsinstitut

7 Utfordringer med klimaframskrivinger i planleggingen? Hvilke framskrivinger skal man bruke (usikkerhet). Hvilke data trengs i ulike deler av planprosessen? Hvilke data finnes? Hva finnes ikke? Hvordan bruke framskrivinger inn i farekart, aktsomhetskart, flomsonekart? Havnivåstigning/stormflo/bølgepåvirkning? Tidsperspektivet Hva skal bygges?

8 Veileder:Klimatilpasning

9 Veiledere og kunnskapsgrunnlag I veilederen på klimatilpasning.no finner du blant annet: De viktigste veilederne Kunnskapsgrunnlaget Under utvikling: Klimaendringer i ROS (DSB) Veileder: Helhetlig ROS (DSB) Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

10 Ulike rapporter ulike tall Havnivåstigning

11 Hvorfor forskjell i tallene? Landhevingsmodellen ny modell fra Kartverket gir 5-10 cm lavere havnivå Gravitasjon (endres når landis smelter) kan utgjøre cm Det meste av forskjellen skyldes ulike estimater av avsmeltingen fra Grønland og Antarktis

12 Veileder - havnivåstigning PUBLIKASJON: Håndtering av havnivåstigning i kommunal planlegging (DSB 2011) Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

13 Havnivåstigning og stormflo i Finnmark Stormflotallene i DSB-rapport Havnivåstigning i norske kystkommuner er basert på 100-års gjentaksintervall. Skal tallene kunne brukes som utgangspunkt for å få fram sikkerhetsnivåene i TEK 10, må det legges på/trekkes fra en verdi for å beregne 20-, 200- og 1000-års stormflo.

14 Oppsummering - havnivå Klimaendringer forsterker dagens utfordringer Stor usikkerhet knyttet til havnivåstigningstallene men, retningen er gitt Føre var-prinsippet Tidshorisont på bygg/infrastruktur Funksjonen til bygg/infrastruktur (kritisk) NOU 2010:10 Utvalet tilrår at ein vurderer moglege konsekvensar og tiltak med utgangspunkt i den eller dei framskrivingane som inneber størst utfordringar for dei ulike sektorane.

15 Klimaprosjekt Troms Prosjektoppstart september Prosjektet går ut 2014 Ledes av Fylkesmannen i Troms Deltakere: Formål: DSB (finansierer prosjektet) NVE (med regionkontor nord) Met.no Tromsø, Lyngen, Balsfjord og Målselv kommuner Sikre bedre ivaretakelse av effektene av klimaendringer i kommunal planlegging Pilotprosjekt for Klimaservicesenteret

16 Kartlegging av eksisterende data knyttet til kommuneplanens arealdel

17 Kartlegging av eksisterende data knyttet til detaljregulering

18 Veien videre Klimaprofil for Troms fylke, deretter for alle fylker Veileder klimatilpasning inn i alle deler av planprosessen: Planstrategi Samfunnsdelen Arealdelen Bestemmelser Konsekvensutredninger Risiko- og sårbarhetsanalyser Områderegulering Detaljregulering Byggesak På de ulike plannivåene - henvisning til konkrete paragrafer i aktuelle lover og regler, til veiledere og kunnskapsgrunnlag

19 Sammenheng mellom Sivilbeskyttelsesloven og Plan og bygningsloven 19 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

20 Oppsummering Dagens klima og ekstremvær som utgangspunkt Forskning på klimaendringer viktig, men ikke tilstrekkelig en utfordring at vi: Mangler kartgrunnlag (for eksempel laserskanning) Mangler mye på kartlegging av flom og skred (der klimaendringer er tatt inn) Mangler prioritering og oppmerksomhet fra de som bevilger penger, både statlig, regionalt og lokalt Langsiktig og forebyggende arbeid lite verdsatt og prioritert vanskelig å måle

21 DSB og KS arrangerer konferanse 30.januar i Oslo Praktisk og nyttig anlagt konferanse Takk for oppmerksomheten guro.andersen@dsb.no

22 Bruk av klimaprojeksjoner i planleggingen Har din kommune brukt klimaprojeksjoner i planleggingen? I hvilke deler av planen? Hva er erfaringene?