Sluttrapport. Lokal tilpasning til et klima i endring gjennom planlegging. Klimaprosjekt Troms

Transkript

1 Sluttrapport Klimaprosjekt Troms Lokal tilpasning til et klima i endring gjennom planlegging Foto: Ronald Johansen. Sted: Tomasjordnes, Tromsø 1

2 Forord Klimaprosjekt Troms startet høsten 2012 og ble avsluttet høsten Prosjektet har vært et samarbeidsprosjekt mellom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Meteorologisk Institutt (MET), Troms fylkeskommune, Lyngen kommune og Tromsø kommune. Balsfjord og Målselv kommune deltok også i en tidlig fase av prosjektet. Fylkesmannen i Troms har vært prosjektleder. Prosjektets hovedfokus har vært på klimatilpasning i et samfunnssikkerhetsperspektiv. Formålet med prosjektet var tredelt: 1. Bidra til økt kunnskap om hvordan tilpasse seg konsekvensene av klimaendringene gjennom regional og kommunal planlegging 2. Omsette globale forskningsresultater til det regionale/lokale nivået 3. Være pilotprosjekt for Norsk klimaservicesenter (NKSS) Som prosjektleder ønsker Fylkesmannen i Troms å rette en spesiell takk til alle deltagende parter i prosjektet. Prosjektet har vært preget av arbeids- og samarbeidsvilje, og har tilført alle parter ny innsikt og forbedret kunnskap. Ved å arbeide i et flernivånettverk hvor alle parter er likestilt har man lyktes med å oppnå dialog og tillit partene i mellom. Dette har vært en viktig suksessfaktor i prosjektet. En spesiell takk rettes også til alle som ga oss gode og konstruktive tilbakemeldinger under den begrensede høringsrunden for Klimahjelperen og Klimaprofil Troms. Prosjektgruppa i Klimaprosjekt Troms. Foto: Torben Marthinus Fra venstre: Hans Olav Hygen (MET), Guro Andersen (DSB), Torben Marthinus (Tromsø kommune), Lill- Hege Nergård (Fylkesmannen i Troms), Asbjørg Fyhn (Troms fylkeskommune), Dag Olav Høgvold (DSB), Ingeborg Johnsen (Lyngen kommune), Wim Weber (Tromsø kommune), Hege Hisdal (NVE), Per Elvestad (Fylkesmannen i Troms), Steinar Høgtun (tidligere Lyngen kommune). 2

3 Sammendrag Klimahjelperen og Klimaprofil Troms ble utarbeidet i prosjektet, og er ment å være til hjelp og støtte for kommunene i deres forebyggende arbeid med klimatilpasning gjennom planlegging etter plan- og bygningsloven. Gjennom prosjektarbeidet er det kartlagt at det foreligger mye tilgjengelig informasjon om klimaendringene, men det er også avdekket kunnskapshull. Det er for eksempel et stort sprik mellom regionale og lokale myndigheters forventninger og behov og hva klimaforskningen kan levere av eksakt kunnskap. Denne avstanden kan bli mindre gjennom økt forskning og formidling, men prosjektet fant også at det er utfordrende å utvikle tilpassede og lokale data på en del områder grunnet metodiske begrensninger. Prosjektet konkluderte med at det først og fremst er viktig at kommunene er bevisste på at temaet må inn som et hensyn på lik linje med andre hensyn i kommunal planlegging etter plan- og bygningsloven. Det finnes en del informasjon, kunnskap, veiledere etc. om temaet, men kommunene trenger bedre tilrettelagte data samt praktisk veiledning til både å finne denne informasjonen og til hvordan de konkret kan omsette tilgjengelig kunnskap i planleggingen. Denne erkjennelsen var bakgrunnen for at prosjektet valgte å utvikle Klimaprofil Troms og Klimahjelperen. I tillegg har prosjektet avdekket at det er viktig med videre utvikling på flere områder: - Bedre kunnskap om klimaendringene - Godt kunnskapsgrunnlag med lokale og regionale data (kvantitative) - Flere farekart over klimarelaterte hendelser - Bedre nasjonale kartdata (flere kommuner har for dårlig kartgrunnlag til bruk i planleggingen) - Økt kompetanse, ressurser og kapasitet innenfor planlegging - Deltagelse i nettverk kan være en nyttig arbeidsform - Bedre forståelse og oversikt over risiko- og sårbarhetsforhold i egen kommune, for eksempel kunnskap om lokale forhold, kritisk infrastruktur, vedlikehold etc. - Politisk bevissthet, vilje og forankring noe som er avgjørende for at regionalt og lokalt nivå skal lykkes i sitt klimatilpasningsarbeid DSB og NKSS har ansvar for å oppdatere Klimahjelperen og Klimaprofil Troms etter hvert som ny kunnskap utvikles. Prosjektet avdekket også at planveilederne til plan- og bygningsloven som Kommunal- og moderniseringsdepartementet nå har ansvar for, i liten eller ingen grad omhandler, eller ivaretar klimatilpasning som tema. Dette er viktige dokumenter for kommunene i deres planbehandling og er ofte kommunenes grunnlag ved valg av hensyn som skal ivaretas i planleggingen. Det er derfor viktig at klimatilpasning tas inn som tema ved neste revisjon av eksisterende planveiledere. Veiledere og informasjon innenfor klimatilpasning fremstår i tillegg som lite samordnet og koordinert. Tilgjengelig informasjon finnes på mange ulike nettportaler, noe som gjør det utfordrende for kommunene. Det er derfor et sterkt ønske om en bedre samordning av disse nettportalene og den informasjonen som formidles til kommunene på temaet klimatilpasning. 3

4 Innholdsfortegnelse: Forord 2 Sammendrag Bakgrunn for prosjektet Prosjektgjennomføring Målsetting for prosjektet Prosjektets metode og prosess Resultater og erfaringer Produkter fra prosjektet Læring og økt kompetanse Kunnskapsgapet.7 4. Anbefalinger Veiledning/veiledere Manglende myndighet på overvann og havnivåstigning Fylkesmannens/fylkeskommunens veiledningsrolle Klimatilpasningsfond Laserskanning og kartgrunnlag Nettverksarbeid Fylkesmannens oversetter- og samordningsrolle Norsk Klimaservicesenter Evaluering av prosjektet Måloppnåelse Lønnsomhet Suksessfaktorer Gjensidig avhengighet, læring og oversetterfunksjon Kommunenes representativitet Flernivånettverk Produktene Utfordringer Kommunenes begrensede kapasitet Usikkerhet Forankring av kunnskap i egen organisasjon Utfordringer knyttet til eksisterende bebyggelse og infrastruktur

5 1. Bakgrunn for prosjektet Plan- og bygningsloven av 2008 innførte et nytt obligatorisk krav i kommunene, kommunal og regional planstrategi. Lokal og regional planmyndighet (kommuner og fylkeskommuner) fikk i oppgave å utarbeide en planstrategi i forbindelse med valgene hvert 4 år. Dette dokumentet skal si noe om hovedutfordringer, satsingsområder og planvalg man skal satse på i inneværende fireårsperiode. På bakgrunn av dette var flere kommuner i Troms ved prosjektets start i prosess med å utarbeide eller revidere sine kommuneplaner, i tillegg til løpende utarbeidelse av mer detaljerte planer (temaplaner, reguleringsplaner etc.). Fylkesmannen opplevde at hensynet til klimaendringer i liten grad ble ivaretatt i disse planprosessene og at kommunene trengte bistand i dette arbeidet. De behøvde mer informasjon og kunnskap om effektene av klimaendringene, kombinert med at de har lite plankapasitet og begrensede økonomiske ressurser. Ettersom planlegging er et dynamisk arbeid som aldri tar slutt, vil behovet for oppdaterte data og kunnskap om klimaendringene alltid være der, også i fremtiden. Dette, i tillegg til utvalgets tilrådning på temaet klimatilpasning i NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring var bakgrunnen for at Fylkesmannen tok et initiativ overfor DSB for å få igangsatt et prosjekt som kunne bidra til å hjelpe kommunene i å ivareta dette viktige hensynet på en bedre måte, i all samfunns- og arealplanlegging. Klimaprosjekt Troms fikk ,- i økonomisk støtte fra DSB i kraft av at de hadde en nasjonal samordningsrolle for klimatilpasning. Prosjektmidlene ble brukt til å dekke pilotkommunenes deltagelse i prosjektet samt møtevirksomhet. De aller fleste prosjektmøtene ble arrangert i Tromsø-området. De statlige etatene DSB, NVE og MET dekket primært utgifter ifm. prosjektdeltagelsen over eget budsjett. 2. Prosjektgjennomføring 2.1 Målsetting for prosjektet Prosjektplanen inneholdt konkrete hovedmål med underliggende delmål. I prosjektets løp ble de fleste av disse oppfylt, mens noen vanskelig lot seg gjennomføre grunnet manglende ressurser og datagrunnlag. Mer om dette under punkt 4, evaluering. 2.2 Prosjektets metode og prosess Prosjektets metode har vært planlegging etter plan- og bygningsloven. I alle deler av prosjektet har lovkrav på de ulike plannivåene i plan- og bygningsloven stått sentralt og vært utgangspunkt for prosessen i prosjektet. Prosjektet deles inn i III faser: Fase I: I starten av prosjektet var hovedfokuset primært å fremskaffe klimadata, både nåtids- og fremtidsdata som var anvendelig i de ulike planprosessene/plannivåene etter PBL. Fase 1 av prosjektet gikk derfor ut på å kartlegge dagens og fremtidens klimautfordringer i Troms, tilgjengelig/ikke-tilgjengelig informasjon, tilgjengelige klimaprojeksjoner og hva man trenger mer kunnskap om innenfor hvert tema samt å tilrettelegge kjente klimadata/kartgrunnlag/informasjon. Fase II: Underveis i prosjektet ble det avdekket at klimatilpasning ikke er godt ivaretatt i de generelle veilederne til plan- og bygningsloven, blant annet kommunal planstrategi, kommuneplanprosessen kommuneplanens samfunnsdel og kommuneplanens arealdel. Erfaringene i prosjektet tilsa derfor at det var behov for en veileder som kunne ivareta dette hensynet. I fase II utarbeidet prosjektet derfor 5

6 Klimahjelperen og Kravspesifikasjon til bestilling av skredfarekartlegging. På bakgrunn av funnene i fase I fant vi det også nødvendig å utarbeide en sammenstilt oversikt over klimautfordringene i Troms, kalt Klimaprofil Troms. Fakta-ark om identifisering av skredvifter - påbegynt før prosjektstart, ble også testet ut av prosjektkommunene og ferdigstilt i prosjektet (utarbeidet av NVE og Hordaland fylkeskommune). Fase III: Avslutningsmøte og evaluering. Under avslutningsmøtet deltok to forskere fra Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR). Bakgrunnen for deres deltagelse var at de ønsket å bruke erfaringer fra Klimaprosjekt Troms i ett eget forskningsprosjekt, kalt Governing risk society: Increasing local adaptive capacity by planning and learning networks (GOVRISK). Som en del av dette ble en kvalitativ studie av Klimaprosjekt Troms presentert i tidsskriftet Kart og plan nr. 1/2015, under artikkelen «Manglende lokal tilpasning til klimaendringer: kan flernivånettverk øke tilpasningskapasiteten?». 3. Resultater og erfaringer 3.1 Produkter fra prosjektet Klimaprofil Troms gir et kortfattet sammendrag av klimaet og hydrologien, forventede klimaendringer og endringer i flom- og skredforhold i Troms fylke fram mot Den er ment brukt som et kunnskapsgrunnlag og hjelpemiddel i planlegging, samt supplement til Klimahjelperen. Dokumentet anvendes primært i arbeidet med kommunal planstrategi, kommuneplanen (samfunn og areal), samt i arbeidet med ROS-analyser på kommune- og fylkesnivå. Klimaprofil Troms er lagt ut på Norsk Klimaservicesenters (NKSS) nettsider: Deltakerne i prosjektet var opptatt av at Klimaprofilen ikke skulle bli for omfattende, men så praktisk og brukervennlig som mulig. Klimahjelperen viser hvordan lokal og regional planmyndighet skal og bør ta inn hensynet til et klima i endring i planlegging etter plan- og bygningsloven. Den har samfunnssikkerhet som utgangspunkt og er dermed avgrenset til hvordan å forebygge mot ulike naturfarer som kan oppstå. Som vedlegg til Klimahjelperen finner en også to ulike kartleggingsskjemaer for hhv. kommuneplanens arealdel og reguleringsplannivåene. Vedlegget er bearbeidet slik at det er mer oversiktlig enn de skjemaene som ble utarbeidet i fase I av prosjektet, og gir en oversikt over hvilke klimautfordringer og naturfarer lokal og regional planmyndighet må ta hensyn til, som skred (alle typer skred), flom, overvann og havnivå. I tillegg er det for hvert tema laget en oversikt over: Aktuelt lovverk Klima (nåtid/framskrivning) hva finnes, hva finnes ikke? Utviklingsbehov (basert på kommunenes ønsker) Oppfølging i plan (arealdel og reguleringsplan) Hva er under utvikling (forskning og forvaltning) Hva finnes av tilgjengelig informasjon (retningslinjer, veiledere, data mm) 1 Klimaprofilen for Troms er utarbeidet spesielt for dette fylket. Det vil etter hvert bli utarbeidet lignende profiler for alle landets fylker, se Norsk Klimaservicesenter 6

7 Kartleggingsskjemaene var i utgangspunktet ment som interne arbeidsverktøy, men prosjektgruppen mener at de også vil kunne fungere godt som sjekklister for planleggere i arbeidet med planlegging etter PBL og valgte dermed å publisere dem. Kravspesifikasjon til bestilling av skredfarekartlegging er ment å være til hjelp for kommuner ved kjøp av konsulenttjenester ved skredkartlegging. Dokumentet er utarbeidet av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) etter et sterkt ønske fra kommunene som deltok i prosjektet. 3.2 Læring og økt kompetanse Prosjektet bidrog i stor grad til økt læring og kunnskap, både i hverandres kompetansefelt og internt i egen organisasjon: Særskilt NVEs hovedkontor, MET og DSB har fått økt kunnskap om kommunenes planprosesser og komplekse utfordringer (kompetanse, ressurser, prioriteringer, topografi, naturfarer etc.). Kommunene, FM og FK økt kunnskap om klimaendringenes effekt på ulike samfunnsområder Kommunene økt oppmerksomhet og kunnskap om naturfarer og ivaretakelse av klimatilpasning i planlegging En sammenstilt oversikt over tilgjengelig kunnskap knyttet til ulike naturfarer. 3.3 Kunnskapsgapet Prosjektet har på mange måter synliggjort det kunnskapsgapet som eksisterer mellom tilgjengelig klimakunnskap- og forskning, og de krav som stilles til planlegging etter plan- og bygningsloven. Prosjektet har i denne sammenheng vært en veldig nyttig nettverksarena for å samordne den kunnskapen som finnes og samtidig få bedre forståelse for lokale og regionale myndigheters behov i planleggingen. Relevante aktører innenfor klimaforskningen har behov for en bedre forståelse av hva som trengs av klimadata/informasjon/kart i planlegging med ulik detaljeringsgrad. En økt faglig dialog og samarbeid mellom forskning og forvaltning i framtiden er derfor ønskelig. Gjennom kartleggingsarbeidet av tilgjengelig og nødvendig informasjon som er gjennomført i prosjektet, vet vi nå mer om hva man konkret kan fremskaffe av kunnskap og hva som vanskelig lar seg fremskaffe til bruk i planleggingen. Dette er et viktig funn for det videre arbeidet med klimatilpasning i kommunene, og også for de krav ulike sektormyndigheter kan sette til kommunene i planleggingen. 4. Anbefalinger 4.1 Veiledning/veiledere Klimatilpasning mangler som tema i flere av de overordnede veilederne til planlegging etter PBL utgitt av det nåværende Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Dette gjelder særskilt i veilederen til kommuneplanens arealdel og reguleringsplan. Temaet er så vidt berørt i veilederen til kommuneplanens samfunnsdel, veilederen for konsekvensutredninger og i veilederen for kommunal planstrategi og regional planstrategi. Dette er noe prosjektkommunene ga uttrykk for som en klar mangel. Prosjektgruppa anbefaler derfor at klimatilpasning tas inn som et eget tema ved revidering av nevnte veiledere, der hvor det ikke eksisterer fra før. 7

8 4.2 Manglende myndighet på overvann og havnivåstigning På bakgrunn av prosjektet ser man et tydelig behov for at det utpekes en statlig myndighet med ansvar for håndteringen av overvann og havnivåstigning i planlegging. Ivaretakelse av hensynene i planlegging er utfordrende, og pilotkommunene som deltok i prosjektet har uttrykt et klart behov for støtte og hjelp av fagfolk til å vurdere utfordringer knyttet til overvann og havnivåstigning. Statlige planretningslinjer på klimatilpasning som tydeliggjør hvordan temaene skal ivaretas i planlegging etter PBL, vil også være fordelaktig. Prosjektgruppen anbefaler derfor at det så raskt som mulig avklares hvilken statlig myndighet som skal ha forvaltningsansvaret for henholdsvis overvann og havnivåstigning. Dette er viktig for å tydeliggjøre føringer og hva slags oppfølging kommunene kan forvente å få på disse områdene. 4.3 Fylkesmannens/fylkeskommunens veiledningsrolle Fylkesmannen er veiledende myndighet og har samordningsansvar innenfor samfunnssikkerhetsområdet. Klimaendringene vil kunne føre til et økt behov for veiledning i kommunene, både i plansaker og i arbeid relatert til forebyggende samfunnssikkerhet og beredskap etter Sivilbeskyttelsesloven. Fylkeskommunen har som en av sine hovedoppgaver å samarbeide med og veilede kommunene i deres planlegging etter plan- og bygningsloven, i tillegg til å være høringsinstans og gi uttalelser til kommunale planer. På lik linje med Fylkesmannen vil derfor også fylkeskommunens behov for økte veiledningsressurser øke i framtiden. Prosjektgruppen anser derfor en styrking av Fylkesmannens og fylkeskommunens ressurser for å kunne følge opp saksbehandling og veiledning knyttet til samfunnssikkerhet og planlegging, både i dag og i fremtiden som nødvendig. 4.4 Klimatilpasningsfond Det er behov for et klimatilpasningsfond med det formål å dekke tiltak til forebygging av naturskader. 4.5 Laserskanning og kartgrunnlag I Troms er det et stort behov for en laserskanning som fremskaffer et bedre og mer nøyaktig kartgrunnlag til bruk i planlegging, blant annet for å redusere sårbarheten mot fremtidige klimaendringer. I Troms er enkelte naturfarer kartlagt. Snøskred er omfattende kartlagt, mens flom i mindre grad er kartlagt. I en rekke kommuner er også tilgjengelig kartgrunnlag gammelt og unøyaktig, da gjerne med 5-20-meters koter. Dette er utfordrende fordi man ved for "grove" koter kan miste terrengdetaljer som for eksempel er viktige for å vite hvor vann renner, eller eksakt hvilke områder som blir berørt ved havnivåstigning. Norge har mye utfordrende terreng, og detaljkunnskap om det vil forbedre mulighetene til å sette inn tiltak. I tillegg vil det gjøre den enkelte innbygger og kommune i stand til å være bedre forberedt når ekstremvær slår inn. Det er allerede et stort behov for en nasjonal laserskanning, og klimaendringene aktualiserer dette ytterligere. Prosjektgruppa ser på dette som en nødvendighet for at kommunene skal kunne planlegge med et mer nøyaktig kartgrunnlag i framtiden. Sentral finansiering av laserskanning i Norge er nødvendig for å få gjennomført et slikt prosjekt. Kommunene, eller andre parter (eksempelvis Kartverket), klarer ikke et så stort løft alene. 8

9 4.6 Nettverksarbeid Prosjektet har gitt oss mange gode erfaringer med å arbeide sammen i nettverk på tvers av forvaltningsnivåer. Gjennom nettverksarbeid oppnår man gjensidig tillit, respekt og dialog som kan bedre en planprosess og i tillegg redusere antallet innsigelser i arealsaker gjennom tidlig dialog. På bakgrunn av prosjektet anbefales det derfor at det opprettes såkalte «læringsnettverk» i fylker/regioner, der hvor dette ikke eksisterer fra før. Her kan faginstanser som NVE, MET og DSB møte til samlinger ved behov, eventuelt via virtuelle møterom. Slike arenaer er viktige for å skape synergi mellom forvaltning og forskning og mellom samfunnsfaglig og naturfaglig kompetanse. Alle fagmiljøer trengs i arbeidet med å planlegge for framtidens klimautfordringer. 4.7 Fylkesmannens oversetter- og samordningsrolle Fylkesmannen i Troms hadde i prosjektet en funksjon som bindeledd, tilrettelegger og fasilitator for at læring og oversettelse på tvers av fagområder skulle finne sted. Det å skape en arena med likeverdige partnere i et nettverk har vist seg å være viktig for å oppnå dialog og å få til kunnskapsdeling. Klimatilpasning er tverrsektoriell og tverrfaglig. Innenfor forebyggende samfunnssikkerhet har Fylkesmannen en samordningsrolle, samt god kjennskap til lokale forhold i fylket og kan dermed bistå med faglig kunnskap. Erfaringene fra Troms-prosjektet viser at arbeid med klimatilpasning med fordel kan organiseres som flernivå-nettverk, både i form av prosjekter eller andre former for nettverkssamarbeid. Det har vært viktig at fylkesmannen i kraft av sin samordningsrolle har hatt prosjektledelsen, og anbefaler tilsvarende organisering til prosjekter i andre fylker. 4.8 Norsk klimaservicesenter Norsk klimaservicesenters (NKSS) mandat er blant annet å fremskaffe klimadata til bruk som beslutningsgrunnlag for klimatilpasning i Norge, og kartlegge brukerbehov hos statlig forvaltning, fylkeskommuner, kommuner, forskning og næringsinteresser. Klimaprofil Troms ble utarbeidet i prosjektet som en pilot for NKSS. Det er besluttet at slike profiler skal utarbeides for alle landets fylker, basert på de nye tallene fra FNs klimapanels siste rapport. Prosjektgruppa anbefaler at NKSS informasjon og klimadata også for framtiden tilpasses behovene i kommunene og øvrig forvaltning, i tett dialog med brukergruppene. 5. Evaluering av prosjektet 5.1 Måloppnåelse Prosjektet hadde ambisiøse mål i startfasen, og ikke alle ble nådd. Resultatet ble også litt annerledes enn hva som var planlagt fra starten. I den opprinnelige prosjektplanen hadde vi ønske om å fremskaffe en rekke klimadata og farekart for Troms. Det ble tidlig klart at mye av dette ville være vanskelig å realisere i prosjektet. Årsaker til dette var blant annet: 1) Kostnadsrammen var ikke tilstrekkelig. Anskaffelse av farekart er kostbart og krever omfattende arbeid. Slike midler lå ikke innenfor prosjektets kostnadsramme. I tillegg er det slik at NVE utfører slik farekartlegging basert på egne prioriteringslister eller ved at kommunene/andre aktører kjøper denne type tjeneste hos faginstansen. 9

10 2) Forskningen var på flere områder ikke kommet langt nok, samt at man mangler metoder til å kunne fremskaffe detaljerte nok framskrivninger på flere områder som prosjektet ønsket, for eksempel ekstrem kortidsnedbør og vind. Det finnes mye forskning og informasjon om klima, naturfarer og klimaendringene i Norge, men den er lite samlet og systematisert. For prosjektet ble det derfor nødvendig og både sortere og se på nytteverdien av det som fantes. I gjennomgangen ble prosjektdeltakerne overrasket over hvor mye klimainformasjon som faktisk finnes til bruk for lokal og regional forvaltning i planleggingen. Vedleggene til Klimahjelperen (kartleggingsskjemaene) viser derfor en oversikt over de behov som ble avdekket, både knyttet til eksisterende og manglende datagrunnlag, men også metodiske utfordringer og behov som finnes. Kommunene trenger ulik informasjon med variert detaljeringsgrad knyttet til de ulike plannivåene etter plan- og bygningsloven. Prosjektet valgte derfor og sorterte tilgjengelig informasjon etter hva som kan brukes på de ulike plannivåene, samt skaffe en oversikt over hva som er mangelfullt ift. kravene i plan- og bygningsloven. Utarbeidelsen av Klimaprofil Troms og Klimahjelperen var ikke planlagt fra starten av prosjektet, men deltakerne erfarte underveis at det var et stort behov for disse produktene: Klimahjelperen fordi det ikke fantes veiledere på dette området fra før Klimaprofilen som en pilot for å samle et naturvitenskapelig fylkesvis kunnskaps- og datagrunnlag som er konkret og oversiktlig Prosjektet har først og fremst blant pilotkommunene bidratt til økt oppmerksomhet og kunnskap om klimaendringene og sannsynlige konsekvenser av disse i fylket. Ett av målene med prosjektet har også vært å øke den kollektive bevissthet om de utfordringene et klima i endring medfører, og at det er viktig å arbeide forebyggende på et tidlig stadium i planprosessen. Prosjektet har fått stor oppmerksomhet, slik at mange flere etter hvert er blitt kjent med det og produktene. Prosjektet håper derfor at det arbeidet som har vært gjort, kan bidra til at klimatilpasning i større grad ivaretas i den kommunale planleggingen. 5.2 Lønnsomhet Det er utfordrende å måle den konkrete lønnsomheten av denne typen prosjekt per dags dato. Det er derfor viktig å evaluere prosjektet og produktene etter at de har fått virke en tid og er tilstrekkelig testet ut. Men allerede nå ser vi at prosjektet har vært viktig gjennom økt læring og kunnskapsdeling på tvers av forvaltningsnivåer. Ikke minst har det vært absolutt nødvendig å avdekke behov på lokalt og regionalt nivå, slik at det blir enklere å ivareta temaet i planlegging etter plan- og bygningsloven. 5.3 Suksessfaktorer Gjensidig avhengighet, læring og oversetterfunksjon I første del av prosjektet ble det viet mye tid og oppmerksomhet til at deltagerne i prosjektgruppa skulle bli faglig kjent, og samtidig bli trygge på hverandre. Dette var en meget viktig del av prosjektet og har samtidig vært en viktig suksessfaktor for å lykkes. Det å skape en felles plattform slik at alle snakker samme språk, er en forutsetning for å kunne enes om felles mål og veien frem til målet. 10

11 5.3.2 Kommunenes representativitet Prosjektet ble organisert med en prosjektleder, en prosjektgruppe og en referansegruppe. Kommunene var representert i referansegruppa. Grunnet kommunenes viktige rolle i dette prosjektet ble de likevel likeverdig inkludert på alle møtene i prosjektet, og ble derfor en del av prosjektgruppa. Kommunenes reelle deltagelse er svært viktige i denne typen prosjekt, da det er de som vet hvor skoen trykker og samtidig vet best hva som skal til for å kunne ivareta hensynet bedre i planlegging Flernivånettverk Det at prosjektet ble organisert som et nettverk på tvers av ulike forvaltnings- og kompetanseinstitusjoner har utvilsomt vært en av de store suksessfaktorene. Arbeidet på tvers av forvaltningsnivåer skaper dialog, kunnskapsdeling, felles forståelse, respekt for hverandre og læring på tvers av sektorer og ansvarslinjer. Det at prosjektdeltagerne har vært engasjerte og dyktige innenfor sine fagfelt har også vært en viktig suksessfaktor Produktene Prosjektet har vært opptatt av at produktene ikke skulle bære preg av tung teoretisk forskning, men at det skulle munne ut i konkrete, praktiske og faglige dokumenter. Det at produktene er praktisk rettet mot forvaltningen på regionalt og lokalt nivå, er avgjørende for at man skal lykkes med å nå målgruppen og deres behov. Dette mener prosjektet er nødvendig for at hensynet til et klima i endring skal bli godt nok ivaretatt i planleggingen. Det er også nødvendig at forskningen rettes inn mot de behovene man ser i forvaltningen og at klimaframskrivningene blir så relevante for lokal klimatilpasning som mulig for å kunne benyttes inn i kommunal samfunns- og arealplanlegging. Stedfestet informasjon på kart er et nødvendig verktøy i arealplanleggingen, men kan også virke som et godt verktøy for å oppnå større politisk aksept, forståelse og forankring av klimaendringenes virkning og konsekvens for samfunnet. Visualisering via verktøy som Klima GIS har også vist seg å være nyttig for å vise opinionen og særskilt politikerne hvilke konsekvenser vi står overfor fremover, f. eks knyttet til havnivåstigning og stormflo. 5.4 Utfordringer Kommunenes begrensede kapasitet I en rekke av de mindre kommunene i Troms har kommunene begrensede ressurser, både økonomisk og i form av personell. I startfasen av prosjektet deltok fire kommuner, men grunnet nedskjæringer i en kommune og oppsigelse i den andre, måtte de to kommunene trekke seg fra prosjektet. Dette viser at kommunene er sårbare og at klimaarbeid og planlegging ofte tillegges en konkret stilling i kommunen, uten noen særlig form og rom for duplisering. I enkelte tilfeller ser man også at klimaarbeidet ofte drives av ildsjeler, slik at hvorvidt dette arbeidet følges opp, avhenger av enkeltpersoner Usikkerhet knyttet til klimakunnskap Det faktum at det er usikkerhet knyttet til særlig lokale klimaframskrivninger gjør klimaarbeidet utfordrende. Jo mer man nedskalerer data på regional og lokalt nivå, jo mer usikker blir informasjonen. Planmyndighetene må derfor også i stor grad selv utøve skjønn (spesielt der klimainformasjonen er særlig usikker og det ikke eksisterer noe tallgrunnlag). Her kan kunnskap om lokale forhold være en viktig informasjonskilde. 11

12 5.4.3 Forankring av kunnskap i egen organisasjon Deltagerne i prosjektet har tilegnet seg mye ny kunnskap, i tillegg til å ha fått en bedre oversikt og forståelse for hvordan forankre klimatilpasning i planlegging etter plan- og bygningsloven. Det som er viktig etter et slikt prosjekt, er at deltagerne i ettertid klarer å forankre arbeidet og kunnskapen internt i egen organisasjon, og ikke minst i planleggingen. Dette viser seg også ofte å være en utfordring fordi klimatilpasning ofte er avhengig av en person i kommunen som har særskilt oppmerksomhet og interesse for temaet Utfordringer knyttet til eksisterende bebyggelse og infrastruktur Prosjektet har i utgangspunktet hatt hovedfokus på planlegging etter plan- og bygningsloven og ny bebyggelse. Grunnet store utfordringer knyttet til eksisterende bebyggelse, infrastruktur og aktuelt lovverk, har disse problemstillingene også vært drøftet i prosjektet. Klimahjelperen har derfor tatt inn et eget avsnitt om koblingen mellom plan- og bygningsloven og Sivilbeskyttelsesloven/helhetlig ROS. Kommunene har mange utfordringer på dette området, som for eksempel vedlikeholdsetterslep på bygninger og infrastruktur, manglende økonomiske ressurser til å sette inn tiltak, etc. På bakgrunn av prosjektet ser man derfor nødvendigheten av at denne type problemstilling blir ytterligere aktualisert i kommunenes planverk. Det er også et behov for dialog mellom nasjonale myndigheter og lokal forvaltning omkring hvordan man på best mulig måte kan møte denne utfordringen i samarbeid. For mer informasjon om de naturvitenskapelige resultatene fra Klimaprosjekt Troms, se: Klimaprofil Troms på NKSS sine nettsider: Klimahjelperen med vedlegg på DSB sine nettsider: 12

13 13