Risiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse med Detaljregulering for vestsida av Askjevågen

Transkript

1 Risiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse med Detaljregulering for vestsida av Askjevågen I forbindelse med planarbeidet er det utfylt sjekkliste/kontrollspørsmål for miljøkonsekvensanalyse og ROS-analyse. På bakgrunn av funn i sjekklisten må det utføres ROS-analyse for havstigningsnivå og stormflo i området. ROS-analysen er utarbeidet basert på DSB's temaveileder HR 2156 "Samfunnssikkerhet i arealplanlegging." Havstigningsnivå/stormflo Kartlegging av farer Planområdet er lokalisert i umiddelbar nærhet til sjøen. Området kan derfor være utsatt for stormflo, og fremtidig havstigning kan også få konsekvenser for området. Hoveddelen av planområdet ligger innenfor eksisterende moloer ved Askjevågen. Disse vil skjerme området for bølgeslag, og vil også være en dempende faktor i forhold til stormflo. Området lengst sør i planen kan imidlertid være mer eksponert for stormflo. Understående vurderinger er gjort ut fra at det allerede er etablert skjerming for bølgeslag og stormflo for store deler av området. Vurderingene er gjort med utgangspunkt i DSB s rapport «Havnivåstigning Estimater for framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner, 2009.» og veilederen «Håndtering av havnivåstigning i kommunal planlegging, 2011.» Vurdering av årsak og sannsynlighet Det er tre årsaker til at havnivået stiger. Temperaturen i havet blir gradvis høyere, og det fører til at vannet utvider seg. I tillegg tilføres havet vann fra isbreer som smelter på land, og smeltevann fra iskappene på Grønland og i Antarktis. Havnivåstigningen kan føre til at stormflo og bølger strekker seg lenger inn på land, enn hva som er tilfelle i dag. Det betyr at områder som ligger lavt og nær havet blir liggende mer utsatt til i framtiden. I DSBs rapport Havnivåstigning Estimater for framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner, (2009) finnes tall for framtidig havnivåstigning og stormflo for alle norske kyst- og fjordkommuner. I følge rapporten kan havnivået langs norskekysten stige mellom 40 til 80 cm i løpet av dette århundre. Variasjonen skyldes at noen landområder fortsatt hever seg etter vekten av innlandsisen under forrige istid. Den største havnivåstigningen forventes å komme på Sør- og Vestlandskysten, mens landområdene innerst i Oslofjorden og Trondheimsfjorden fortsatt stiger så mye at det utjevner noe av havnivåstigningen. Tallene i rapporten er korrigert for dette. I tillegg kan vi forvente et høyere havnivå under stormflo. er høye vannstander i sjø som opptrer ved springflo i kombinasjon med spesielle værforhold. I havnivåstigningsrapporten er det oppført tall for årene 2050 og En måte å avgjøre hvor langt tidsperspektiv det skal være på planleggingen, kan være å ta utgangspunkt i hva som skal etableres i området. For plassering av infrastruktur som har lang levetid, er framtidige sårbarhetsforhold viktige (år 2100). Motsatt kan være for bygg og anlegg som har kortere levetid der det kanskje holder med en mer begrenset tidshorisont på planleggingen. Side 1 av 5

2 I foreliggende planforslag er det planlagt både infrastruktur og boliger/hytter. På bakgrunn av dette er sårbarheten vurdert både for år 2050 og I henhold til rapporten er tallene for havstigning og stormflo slik: År 2050 relativt år 2000 År 2100 relativt år til +14 cm) -8 til + 14 cm) 6 25 (17 39) 149 ( ) (59 114) 208 ( ) *Intervallet som er oppgitt for stormflo i tabellen, tar kun hensyn til usikkerheten i havstigning. I tillegg kommer en usikkerhet i stormflonivået som ikke er tallfestet, men diskutert i del 3.2 og 3.3 av rapporten. Denne ekstra usikkerheten er ansett for å være relativt liten ved de faste vannstandsmålerne, men øker jo lenger unna vi kommer fra de faste målestasjonene, og kan derfor være stor i enkelte områder. Tallene i DSBs rapport Havnivåstigning, tar utgangspunkt i 100-års stormflo beregnet fra observert vannstand. Det regnes med en liten økning i værbidraget til vannstanden, og for 2050 og 2100 er stormfloverdiene økt med henholdsvis 5 og 10 cm. Det er lagt til en vannstandsøkning fra klimapåvirkning på 35 cm i 2050 og 90 cm i Til slutt er landhevingen trukket fra. Summen av disse bidragene er ført opp i kolonnene 100 års stormflo. Ut fra ovenstående tabell vil kotenivå for hendelser være følgende ( som er kote 0 i dagens koterte kart): År 2050 relativt år 2000 År 2100 relativt år til +14 cm) -8 til + 14 cm) +0,06 +0,25 +1,49 +0,11 +0,79 +2,08 En sannsynlighetsvurdering for stormflo som oppgitt ovenfor iht. DSB's temaveileder HR 2156 vil da være slik: Fare/hendelse Område/sted Begrep Frekvens Vurdering i kombinasjon med havstigning Tabell - hetsvurdering Områder lavere enn ovenforstående tabell. Mindre enn en gang i løpet av 50 år Mellom en gang i løpet av 10 år og en gang i løpet av 50 år Mellom en gang i løpet av ett år og en gang i løpet av 10 år Mer enn en gang i løpet av ett år Vurdering av konsekvenser I følge DSB's veileder skal det vurderes om hendelse kan få konsekvenser for liv/helse, materielle/økonomiske verdier, miljø og samfunnsviktige funksjoner. For å vurdere konsekvensene brukes følgende begreper: X Side 2 av 5

3 Begrep Liv og helse Miljø Økonomiske verdier Ufarlig Ingen personskader Ingen skader Tap lavere enn ,- En viss fare Få og små personskader Mindre lokale skader Kritisk Farlig Katastrofalt Tabell - Konsekvensvurdering, begreper Alvorlige personskader Alvorlige skader / en død En eller flere døde Omfattende skader, regionale konsekvenser med restitusjonstid < 1 år Alvorlige skader, regionale konsekvenser med restitusjonstid > 1 år Svært alvorlige og langvarige skader, uopprettelig miljøskade For brudd på samfunnsviktige funksjoner brukes følgende inndeling: Begrep Beskrivelse Tap mellom ,- og ,- Tap mellom ,- og ,- Tap mellom ,- og ,- Tap på over ,- Ufarlig Systemet settes midlertidig ut av drift. Ingen personskader, ingen direkte skader på miljøet, kun mindre forsinkelser. Ikke behov for reservesystemer. En viss fare Systemet settes midlertidig ut av drift. Kan føre til få og små personskader samt mindre skader på miljøet, dersom det ikke finnes reservesystemer/alternativer. Kritisk Driftsstans i flere døgn. Hendelsen kan føre til personskade og evt. omfattende skader på miljøet. Systemet settes ut av drift over lengre tid. Andre avhengige systemer rammes Farlig midlertidig. Hendelsen kan føre til alvorlig skade og dødsfall (en person) samt evt. alvorlige skader på miljøet. Katastrofalt Hoved- og avhengige systemer settes permanent ut av drift. Hendelsen kan føre til flere døde samt evt. svært alvorlige og langvarige skader på miljøet. Tabell - Konsekvensvurdering, begreper Risikomatrise Risikoen ved hendelse uttrykkes ved sannsynligheten for og konsekvensene av uønskede hendelser. Mulig uønsket hendelse er satt inn i en understående risikomatrise for å kunne vurdere prioritering av oppfølgingstiltak. Rødt felt indikerer uakseptabel risiko. Tiltak må iversettes for å redusere denne ned til gul eller grønn. Gult felt indikerer risiko som bør vurderes med hensyn til tiltak som reduserer risiko. Grønt felt indikerer akseptabel risiko. Det er laget en risikomatrise for hvert område som skal konsekvensvurderes. Side 3 av 5

4 Liv og helse het Miljø het Økonomiske verdier het Samfunnsviktige funksjoner het Side 4 av 5

5 Uønsket hendelse som beskrevet over ligger innenfor grønt felt for alle vurderte områder. Dette tilsier akseptabel risiko. Alle hyttene er plassert høyere enn kotehøyde for 50 års stormflo i år 2050 (kote 1,49). Nausthyttene er plassert på kote + 2,0. Side 5 av 5