«Hvordan jobber kommunene med klimatilpasning?»

Transkript

1 «Hvordan jobber kommunene med klimatilpasning?» Klimatilpasning og kommunenes rolle, Helene Amundsen Hvor godt er norske kommuner rustet til å håndtere følgene av klimaendringer? Marit Klemetsen CIENS Frokostseminar, 28. august 2019

2 Kommunens sammensatte klimarolle Håndtere dagens klima Utslippsreduksjon «Kommunene, fylkeskommunene og staten skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse stimulere til, og bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt økt miljøvennlig energiomlegging. Planleggingen skal også bidra til at samfunnet forberedes på og tilpasses klimaendringene (klimatilpasning)» (SPR klima- og energiplanlegging og klimatilpasning) Omstilling til lavutslippssamfunnet Tilpasning til framtidig klima Konsekvenser av klimaendringene påvirker kommunesamfunnet, kommunens ansvarsområder og utførelse av kommunens oppgaver Klimahensyn - ett av mange hensyn som kommunen må ta

3 Klimahensyn i planleggingen Plan- og bygningslovens formål: fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegge kommuneutviklingen i retning av bærekraftige og klimavennlige steder aktivt bruke arealplanlegging, innkjøpsordninger, dialogprosesser med befolkning og næringsliv som verktøy. samfunnet blir mer sårbart ved bl.a. å tillate bygging og inngrep i flom- og rasutsatte områder, og ved å bygge store flater uten å sikre at overvannet blir ledet eller forsinket på en god måte Kommunen som lokal planmyndighet betyr: kan tilpasse seg ved f.eks. ta høyde for hvor man bygger mht. flom, springflo, vind, skred, etc. kan redusere utslipp ved å stille krav til de som bruker arealet til næringsvirksomhet, og til utbyggere; knutepunktutvikling, fortetting eller kompakt byutvikling, m.m. kan planlegge for langsiktig endring av transportmønster, bolig- og næringsutvikling

4 Klimatilpasning og planlegging noen verktøy Statlige planretningslinjer (SPR) for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning konkretiserer hvordan plansystemet skal brukes for å ta hensyn til klimatilpasning påpeker: Når konsekvensene av klimaendringene vurderes, skal høye alternativer fra nasjonale klimaframskrivninger legges til grunn (Klimaprofilene). Kommuneplanens samfunnsdel overordnet vurdering av om klimaendringer vil påvirke langsiktige utfordringer, mål og strategier. Kommuneplanens arealdel Arealplanen definerer arealbruk i kommunen, og viser hvordan arealbruk og samfunnsutviklingen henger sammen For å sikre klimahensyn i samfunnsutviklingen må kommunen definere rammene Definere utbyggers ansvar for, for eksempel, flomforebygging, havnivåstigning Risiko- og sårbarhetsanalyse etter Sivilbeskyttelsesloven (helhetlig ROS) Risiko- og sårbarhetsanalyse etter PBL Klimatilpasning i ferd med å bli integrert i kommunenes arbeidet med arealplanlegging og risiko- og sårbarhetsanalyse i en stor og økende andel kommuner (CICERO og Vestlandsforskning (2018) Oppdatering av kunnskap om konsekvenser av klimaendringer i Norge.)

5 Oppsummering Styrking i samfunnets kapasitet for klimatilpasning gjennom endringer i lover og forskrifter spesielt SPR, stor økning i arbeidet med kunnskapsproduksjon, veiledning, tverrsektoriell koordinering, og ressursbruk (iflg. CICERO & VF rapport) Noen utfordringer med gjennomføring av klimatilpasning i kommuner: Ressurser: person/arbeidskraft, økonomi, kunnskap, kompetanse Omsette forskningskunnskap for klimatilpasning til faktisk klimatilpasning Prioritering av oppgaver i kommunesektoren Tidsaspektet: klimaendringer langt fram i tid (men samtidig økende ekstremværhendelser og «unormale værhendelser og sesonger» i dag) Kommune- og regionreform påvirkning på tilpasningskapasitet og kommunenes klimaarbeid? 5

6 Helene Amundsen cicero_klima cicero.oslo.no cicerosenterforklimaforskning

7 Hvor godt er norske kommuner rustet til å håndtere følgene av klimaendringer? Spørreundersøkelse om klimatilpasning utført våren 2019 Marit Klemetsen, seniorforsker i CICERO Miriam Stackpole Dahl, senior kommunikasjonsrådgiver i CICERO

8 Undersøkelsen Kartlegge hvor langt kommunene har kommet i arbeidet med klimatilpasning Sendt ut til alle kommuner, besvart av 99 av dem Kommunenes svar er poengsatt og summert 8

9 Resultater fra undersøkelsen 9 av 10 har påbegynt arbeidet 4 av 10 får under en tredel av poengene Halvparten har fattet vedtak i kommunestyret Få har avsatt ressurser Kommet lengst på organisering, gjennomføring og evaluering. Kortest på avdekking av risiko og sårbarhet Foto: NVE/Knut Magne Mjøen 9

10 Best rustede kommuner Stavanger (31 av 33 poeng) Nedre Eiker og Bærum (28 poeng) Kristiansand og Arendal (25.5 poeng) Sirdal best blant de små Nord-Odal best blant mellomstore 10

11 Hvordan ser de best rustede ut? Har erfaring med ekstremvær Store og sentrale kommuner Kyst og innland er kommet like langt Foto: NVE/Svein Arne Vågane 11

12 Ikke forberedte på tørke og skogbrann Få har kartlagt, planlagt eller gjennomført tiltak rettet mot økte temperaturer Selv om et solid flertall tror de vil påvirkes av dette Få er altså forberedte på tørke, hetebølger og skogbranner Foto: Kim Haugen/DSB 12

13 Spørreundersøkelsen om klimatilpasning i kommunene er gjennomført på oppdrag for forsikringsselskapet If og i samarbeid med IVL Svenska Miljøinstitutet. Marit Klemetsen marit.klemetsen@cicero.oslo.no cicero_klima cicero.oslo.no cicerosenterforklimaforskning