1 Innledning Metode Beregnet havnivåstigning Havnivåstigning ved Harstad Skipsindustri Konklusjon...5 Referanser:...

Transkript

1 Oppdragsgiver: Harstad Skipsindustri AS Oppdrag: KU og planprogram Harstad skipsindustri Del: KU - Havnivåstigning Dato: Skrevet av: Lars Andre Uttakleiv (kartmodell av Kristen Fjeldstad) Kvalitetskontroll: Hanne Skeltved KU HAVNIVÅSTIGNING INNHOLD 1 Innledning Metode Beregnet havnivåstigning Havnivåstigning ved Harstad Skipsindustri Konklusjon...5 Referanser: INNLEDNING Utredningen her skal belyse problemstillinger ved ny bebyggelse i sjø i forhold til potensiell havnivåstigning. I vårt tilbud heter det følgende: Modellering av havnivåstigning gjøres etter følgende scenario beregning: 200 års flo for bygg i sikkerhetsklasse 2 og 1000 års flo for bygg i sikkerhetsklasse 3. i tillegg til generell beskrivelse av konsekvens ved stigende havnivå som følge av klimaforandring. Beregnet flomålhøyde med utgangspunkt i havnivå om 100 år. Nye bygg og bygninger plassert på kaier, utfyllinger eller i strandsone, skal vurderes i forhold til farer for stormflo og havnivåstigning. Spesielt er det nylig angitt at havnivastigning de neste 100 år kan bli betydelige. I forhold til dagens middelvann, kan stigningen bli svært merkbar. Det er angitt scenarier mellom 0,3m og opp til 1m som høyere generelt nivå innen Normal variasjon inkludert tidevann og stormflotilstander er i dag nesten uten havnivastigning som tillegg. Dette skyldes landheving (istidsrelatert). I Harstad er differensen mellom flo og fjære ca 2,6m som høyeste astronomisk tidevann (HAT), regnet ned og opp fra middelvann. På toppen kommer stormflotillegget, på inntil ca 50cm. Dette er noe forenklet. Asplan Viak AS - Seljestadvegen Harstad asplanviak.no

2 2 METODE Denne utredningen har beregnet og modellert potensiell havnivåstigning i henhold til DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) sin rapport; «Havnivåstigning» (2009). I denne rapporten er estimerte verdier for framtidig landheving, havstigning og stormflo presentert tabellarisk for hver kommune. Verdiene er beregnet for ett bestemt punkt i hver kommune. I de fleste kommuner er målepunktet lagt til kommunesenteret, men i tilfeller der kommunesenteret ikke ligger ved kystlinjen er det valgt et annet punkt som anses å gi en verdi som er representativ for kommunen. 2.1 Beregnet havnivåstigning Havstigning år 2100 relativt år 2000, Harstad Beregnet havstigning i cm for Harstad fra middel lavvann (usikkerhet -8 til +14 cm): 63cm (Usikkerhetsintervall: 43cm 98cm) Sikkerhetsklasser (TEK 10) og stormflo, Harstad Beregning av 200- og 1000-års stormflo tar utgangspunkt i 100-års stormflo hentet fra DSBs havstigningsrapport. 100-års stormflo (usikkerhet -20 til +35cm) i Harstad: 267cm (Usikkerhetsintervall: 247cm 302cm) For å beregne 200- og 1000-års stormflo iht. sikkerhetsnivåene i TEK-10 kan man i følge rapporten «Håndtering av havnivåstigning i kommunal planlegging» bruke 100-års stormflo fra DSBs havstigningsrapport. Videre heter det i NOU 2010:10 at tilpassing til et klima i endring (side 15): «utvalet tilrår at ein vurderer moglege konsekvensar og tiltak med utgangspunkt i den eller det framskrivingane som inneber størst utfordringar for dei ulike sektorane.» Følger kommunen denne anbefalingen, betyr det at det er den høyeste verdien i usikkerhetsintervallet som skal benyttes (302cm for Harstad). For å få frem sikkerhetsnivåene i TEK-10, legges det på/trekkes fra en verdi for å beregne 20, 200 og 100-års stormflo. Statens Kartverk har utført en beregning og kommet fram til resultatet i tabellen under (hentet fra s. 8 i rapporten Håndtering av havnivåstigning i kommunal planlegging): KU Havnivåstigning 2

3 2.1.3 Beregning av 200 års og 1000 års stormflo for planområdet til Harstad skipsindustri I beregningen og kartmodelleringen som er utført her er det tatt utgangspunkt i følgende forutsettinger: Beregningsgrunnlag Høyde (cm) Kystkontur (linje). Sammenfaller med NN1954 (midlere høyvann linje) 62 Høyeste verdi i usikkerhetsintervallet (100 års stormflo - Harstad) 302 TEK-10, Sikkerhetsklasse 2 (200-års stormflo/gjentaksintervall) 10 TEK-10, Sikkerhetsklasse 3 (1000-års stormflo/gjentaksintervall) 25 RESULTAT: Beregning, midlere høyvannslinje Beregning, 200 års stormflo 374 Beregning, 1000 års stormflo 389 Tabell. 1. Beregningsgrunnlag og resultat for havnivåstigning ved Harstad Skipsindustri. (NN1954 er valgt fordi det representerer nullnivået (høydekote 0) i landkart, og er det mest brukte referansenivå i planleggingsarbeid.) Det er tatt utgangspunkt i kystkonturlinje i kartgrunnlag med 1 meterskoter fra FKB kommunale datasett, siden beregningen her tar utgangspunkt i NN1954. Her ligger kystkonturlinje på 62 cm høyde. Med kystkontur forstås grense mellom land og sjø, definert som midlere høyvannslinje. KU Havnivåstigning 3

4 3 HAVNIVÅSTIGNING VED HARSTAD SKIPSINDUSTRI Figur 1 Framtidig havnivå og stormflo: Harstad skipsindustri Figur 1 er modellering av havnivåstigning som illustrerer konsekvens i de ulike scenario nivå, omkring planlagt tiltak til Harstad skipsindustri. Modelleringen gir et bilde av utstrekning på havflate avgrenset mot midlere høyvannslinje (MHV) år 2100 og stormflogrense med 200 års og 1000 års gjentaksintervall. Omfang og utstrekning i de tre scenario er styrt av lokaltopografien og gir i noen tilfeller tilnærmet sammenfall mellom 200 års grense og 1000 årsgrense. Grønn stiplet linje representerer dagens middelvannlinje på 0,62 meter. Gul stiplet linje viser midlere høyvannslinje år 2100, og er beregnet ut ifra maksverdi for havstigning (+ 98 cm) og ligger på 160cm. MHV 2100 berører nedre del av planlagte bygg i planområdet og har størst omfang i nordlig del av planområdet. Stormflogrense 200 års gjentaksintervall er beregnet til 374 cm, maks utstrekning markert ved oransje stiplet linje. Hele planområdet vil bli berørt i dette scenario med en utstrekning ut over planområdegrensen. KU Havnivåstigning 4

5 Stormflogrense 1000 års gjentaksintervall har tilnærmet lik utstrekning som 200 års intervall, men med en høyere flomålgrense på 398 cm. Hele planområdet vil bli berørt, med en maks utstrekning like sørvest av planavgrensning. Tilslutt må det påpekes de usikkerheter som er knyttet til beregning av havnivåstigning. Usikkerheten knyttes både til datagrunnlaget for global havnivåstigning og de statistiske grunnlagene for beregning av stormflonivåene (basert på Drange et al. (2007). Se og kap En annen faktor som lokalt sett kan være vel så viktig som tidevannsendringer, er hvor utsatt et område er for bølger og andre lokalklimatiske forhold som ikke er lagt til grunn for beregningene her. Harstad sentrum og Seljestadfjæra vil i ekstremsituasjoner med stormflo og vindretning fra nord, være særlig utsatt. Under uværet i november 2011 ble det observert høyeste vannstand i Harstad sentrum til 273 cm fra dagens middelvannlinje (62 cm). 3.1 Konklusjon Planområdet ligger i sin helhet mellom 1 3 meter over dagens havnivå. Planlagt tiltak med kontorbygg på utfylling vil således bli berørt av konsekvenser ved de skisserte havnivåstigningene. Det vil derfor bli påkrevd med tiltak på bygg som møter disse forutsetningene. Ved utbygging av nye områder bør man i utgangspunktet unngå å legge bebyggelse i flomutsatte områder. Men det finnes også måter å løse dette på som kan være akseptable: Arealer heves før bygging Utforme områder som kan tåle tidvise oversvømmelser, for eksempel at det anlegges park, strandpromenade, gang og sykkelveier som ytre buffersoner. Krav til at bygg skal tåle oversvømmelse For ny bebyggelse skal TEK10 legges til grunn. Sikkerhetskravene i TEK annet ledd kan oppnås enten ved å sikre mot oversvømmelse eller ved å dimensjonere og konstruere byggverket slik at det tåler belastningene og skader unngås. Hvilken sikkerhetsklasse i TEK10 ulike typer byggverk hører inn under, er avhengig av konsekvensene ved oversvømmelse. Konsekvensene er igjen avhengig av hvilke funksjoner byggverkene har og/eller kostnadene ved skader. Det generelle kravet er at byggverk hvor konsekvensen av en stormflo er særlig stor, ikke skal plasseres i flomutsatt område. For byggverk i flomutsatt område skal sikkerhetsklasse for flom fastsettes. KU Havnivåstigning 5

6 REFERANSER: Håndtering av havnivåstigning i kommunal planlegging. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Havnivåstigning. Estimat av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet ved Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Drange, H., Marzeion, B., Nesje, A. and Sorteberg, A Opptil én meter havstigning langs Norskekysten innen år Cicerone 2/2007: Veiledning om tekniske krav til byggverk HO-2/2011, kap.7 Sikkerhet mot naturpåkjenninger. Tidevannstabeller Tidevannstabeller for den norske kyst med Svalbard samt Dover, England. Statens kartverk sjø, 72. årgang, KU Havnivåstigning 6