Været på Vestlandet de neste år

Transkript

1 Været på Vestlandet de neste år Frode Flatøy (Sigbjørn Grønås, Idar Barstad, Asgeir Sorteberg)

2 IPCC AR4: - Det er svært sannsynlig at de siste 50 årene er de varmeste på de siste 500 år - og sannsynlig at de er de varmeste på de siste 1300 år -Klimaendringene er allerede startet, spørsmålet er hvor omfattende de blir

3 IPCC - AR4 23 modeller brukt - enormt nytt tilfang av resultater Fritt tilgjengelige data hittil nesten 200 publikasjoner Større klimaendringer i 21årh. enn i 20.årh. Oppvarming på 0.2ºC pr tiår de neste år uansett utslippstrend, uten nye utslipp ca 0.1ºC pr tiår frem til 2100! Deretter får det vesentlig betydning hvilken scenario vi slår inn på

4 Oversikt Observert utvikling på Vestlandet Mest om nedbør, litt om temperatur Ekstremnedbør Fremtidsprognoser Global fremtid Lokal fremtid Konsekvenser: Skred flom Samfunn - økonomi/sårbarhet 300 mm 200 mm 100 mm Nedbørnormaler månedsnedbør Bergen mai jun jul aug sep okt nov des jan Totalt: 2250mm nov-jan: 684mm feb mar apr

5 Hva er normalt? Normalnedbør Nedbørvariasjoner årsnedbør Bergen Nedbørstasjoner met.no, cirka 150 på Vestlandet, de aller fleste der folk bor. Målinger om morgenen. Cirka 15 km mellom stasjonene Prosent i forhold til Fredriksberg Færøyvik 1951

6 Hva er ekstremt? : : Kilde: Roar Hansen, STORM

7 mm/minutt 10. G.moen 4.3/1min Finnskog 31.5/10min. Jørpeland 60/30min Maksimal nedbørintensitet i Norge 1.0 Smestad 75/60min Tvedestrand 105/6t 0.1 Indre Matre 229/24t Indre Matre 495/5d 0.01 Samnanger 1148/30d 1 min 1 time 24 timer 30 døgn Periode Fritt etter Aune og Førland, Met. Inst.

8 Den offisielle rekorden på 156,5mm (fra kl. 8 13/9-05 til kl. 8 14/9-05) er målt på plenen ved Den «Geofysen». offisielle rekorden på 156,5mm (fra kl. 8 13/9-05 til kl. 8 14/9-05) er målt på plenen ved «Geofysen». I samme tidsrom målte vi 132,6mm på taket av «Geofysen». ( I samme tidsrom målte vi 132,6mm på taket av «Geofysen». (

9 Offisiell måling (fra met.no) på plenen ved «Geofysen» var 61.5mm (fra kl. 7 13/11-05 til kl. Offisiell 7 14/11-05). måling (fra met.no) på plenen ved «Geofysen» var 61.5mm (fra kl. 7 13/11-05 til kl. 7 14/11-05). I samme tidsrom målte vi 54.6mm på taket av «Geofysen». ( I samme tidsrom målte vi 54.6mm på taket av «Geofysen». (

10 Ekstremer! Returperioder: Ingen trend: 700år Trend1861-: ~230år Trend1960-: ~100år Returperiode (år). Antar at nedbøren i Bergen er stasjonær (ingen trend og ingen forandring i varians), siden det er en trend og trolig endring i varians så er returperioden på 700 år for lang, man kan forvente at denne type hendelser vil komme oftere. Idar Barstad (2005)

11 Nedbør og topografi Målinger Idar Barstad; tegning Tor Sponga, BT

12 Vinternedbør Bergen mellom (nov-des-jan) Normal = 684mm 2004/5 2006/7 2005/6

13 2007 Akkumulerte tremåneders nedbørmengder for perioden november-januar er målt i Bergen sentrum fra 1861 til En normalfordeling (rød gausskurve) er tilpasset. De sju periodene med mest nedbør er merket med januar-årstallet. Avviket for 2005 og 2007 var på over 3,5 standardavvik.

14 Kan ekstremnedbør varsles?

15 Drivhuseffekten er reell og godt forstått Uten Uten atmosfære atmosfære ville ville temperaturen temperaturen på på jorden jorden vært vært 33 C 33 C kaldere kaldere Vi Vi kan kan vanskelig vanskelig unngå unngå en en dobling dobling av av CO CO 2 innen 2 innen år år Hvor Hvor stor stor blir blir oppvarmingen oppvarmingen og og hva hva slags slags klimaendringer klimaendringer vil vil vi vi få få globalt globalt og og regionalt? regionalt? Netto Netto pådriv pådriv relativt relativt til til 1880: 1880: 1,85 1,85 W/m W/m 2 2 ± ± 0,85 0,85 W/m W/m 2 2 CO CO 2 : 2 : 21% 21% av av drivhuseffekten drivhuseffekten Uten Uten CO CO 2 ville 2 ville temperaturen temperaturen vært vært ºC ºC kaldere kaldere Partikler Partikler og og andre andre gasser gasser % av av drivhuseffekten drivhuseffekten Vanndamp Vanndamp & & skyer: skyer: % av av drivhuseffekten drivhuseffekten Tilbakekoblingseffekt Tilbakekoblingseffekt

16 Utfordring: økt innhold av klimagasser CO 2 in 2100 (with business as usual) Double pre-industrial CO Temperature 10 Lowest possible CO 2 stabilisation level by 2100 CO 2 now CO 2 concentration (ppmv) difference from now C Now Time (1000 years) 100

17 Netto Netto pådriv pådriv relativt relativt til til 1880: 1880: 1,85 1,85 W/m W/m 2 2 ± 0,85 0,85 W/m W/m 2 2 Hansen m fl 2006 Science

18 Naturlig vs. menneskeskapt påvirkning Både Både naturlig naturlig og og antropogen antropogen føring føring må må være være med med for for å å simulere simulere den den observerte observerte oppvarmingen oppvarmingen de de siste siste årene årene IPCC, 2001

19

20 Global utvikling Markedsorientert Rask økonomisk vekst, tilgang på ny og forbedret teknologi. Befolkning maks i Global A1 A1T, A1FI, A1B Konvergerende verden. Global økonomi Befolkning maks i Teknologisk og miljørettet utvikling B1 Miljøvennlig A2 B2 Heterogen verden. Økonomisk vekst er regionalt orientert, store forskjeller. Regional Lokale løsninger, orientert mot bærekraftig utvikling og sosial likhet Viktigste Viktigste faktorer: faktorer: Befolkning: Økning og Befolkning: Økning og helsetilstand helsetilstand Økonomisk vekst Økonomisk vekst Styring: Politikk, kvoter, Styring: Politikk, kvoter, reguleringer reguleringer Ny og mer effektiv teknologi Ny og mer effektiv teknologi Fossil vs. fornybar energi Fossil vs. fornybar energi Forbruk av råmaterialer Forbruk av råmaterialer Jordbruk: Endring i arealbruk Jordbruk: Endring i arealbruk

21 Hva med den globale gjennomsnittstemperaturen? + 6 C Forskjeller Forskjeller skyldes skyldes ulike ulike utslippsscenarier utslippsscenarier og og delvis delvis naturlig naturlig variabilitet variabilitet og og ulikheter ulikheter mellom mellom modeller modeller + 2 C

22 Sjøis i Arktis, sommer (20C3M+A2) Asgeir Sorteberg

23 Hva vet vi om vær og klima i Norge om år? Prosjektet RegClim i Forskningsrådets program NorKlima. Ny brosjyre: Beskriver forventede endringer i klima og vær i Norge ved global oppvarming: Gjennomsnittlige endringer (middeltemperatur/nedbør/vind) Ekstremvær (sterkere/hyppigere episoder) Nesten ingenting om virkninger: Over tid: havnivå, permafrost, skoggrense, sjøis, jordbruk, planter, dyr, snødekke (litt om skiføre) Ekstremhendelser forårsaket av ekstremvær som blir sterkere og forekommer hyppigere stort behov for mer kunnskap

24 Empirisk Økt nedskalering antall sommerdøgn av 23 beregninger med maks T>20 C fra 11 ulike Økt klimamodeller antall vinterdøgn for tre med norske min T>0 C steder. Det 20. århundret er i svart med grå skravur, mens det 21. århundre er i blått. Framtidige endringer er basert på utslippscenario A1B (se figur 1). Svarte punkter er observerte årlige gjennomsnitt. Lys skravur omhyller 90 % av beregningene og mørk skravur 50 %. RegClim Værprognose: Været er uforutsigbart fordi små pertubasjoner vokser og produserer kaos! Klimaprognose: Klimaet er forutsigbart fordi kaoset må tilfredsstille det globale energibudsjett!

25

26 Skisesongen i Nordmarka Om 70 år vil snøsesongen være opptil 11 uker kortere enn i dag. Endringene blir størst nær kysten og mindre i høyden og indre strøk. RegClim 2005

27 Nedbør i forhold til ; RegClim

28 Forventet endring i ekstremnedbør Økning i # dager med >20 mm nedbør Økning i # dager med >50 mm nedbør

29 Tabell 2. Gjennomsnittlig økning i temperatur og nedbør fra perioden ( ) til ( ). Komb er beste estimat. Stor forskjell mellom MPI og HAD betyr stor usikkerhet med risiko for betydelige avvik. RegClim (2005)

30 Hovedpunkter fra RegClims resultater Fremdeles store variasjoner fra år til år. Middeltemperaturen øker med 2-5 C på 100 år. Størst økningen om vinteren. Størst økningen i innlandet. Opptil 11 uker kortere snøsesong. Trolig flommer tidlig vinter. Nedbøren øker de fleste steder. I gjennomsnitt ca. 10% for hele landet. Størst på Vestlandet, især sommer og høst (ca 20%). Ekstremnedbør om høsten øker, trolig også om sommeren. Gjennomsnittlig vindhastighet øker noe i vinterhalvåret. Størst økningen på kysten av Møre og Trøndelag Antall stormer (per år) vil trolig øke, mest på kysten av Møre og Trøndelag.

31 Lokale følger av ekstremvær Endret risiko for og omfang av Stormer Springflo Flom Varmebølger, kuldeperioder

32 Lokale følger av ekstremvær Endringer i nedbør, vind og temperatur vil gi: Endret risiko for og omfang av Steinsprang, Jord-, Leire-, Fjellog Snøskred.

33 Økt fare for regnflommer ved varme somre Store nedbørsmengder får små bekker til å svulme raskt opp Bildene viser en flombølge i en liten elv i Sveits der det falt 400 mm regn på 24t i :00 I 1997 var nedbørintensiteten nesten like høy på Fulufjäll i Sverige på grensen mot Trysil! Elven Lille Gøljån Normalt 1m 3 /s Anslått momentanverdi 300m 3 /s 16:15 Foto: Landeshydrologie und geologie, Bern

34