Samfunnet og ekstremvær
|
|
- Hallvard Ellingsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Samfunnet og ekstremvær Grete K. Hovelsrud, Forskningsleder CICERO Linda Innbjør, Seniorrådgiver CICERO NorACIA seminar 24. og 25. september 2007
2 Klimaet har alltid variert Skyldes naturlige faktorer som variasjon i solstrålingen og vulkanutbrudd Det har forekommet brå klimaskifter på flere grader over noen få år Klimaet har vært forholdsvis stabilt de siste ti tusen år Nå står vi overfor store klimaendring vi selv skaper 2/42
3 Hovedkonklusjonen til FNs klimapanel 2007 FNs klimapanel regner det som meget sannsynlig at mesteparten av klimaendringene de siste 50 år er menneskeskapte. (Meget sannsynlig > 90 % sannsynlighet) 3/42
4 Kilde: IPCC
5 Observert økning i havnivå (globalt middel) Hastighet: mm per år mm per år 5/42
6 Scenarier for økning i global middeltemperatur IPCC /42
7 FNs klimapanels hovedrapport Arter vil forsvinne Flere rammes av flom De fattige rammes hardest Mindre mat Vannsystemer bryter sammen Effekter på helse Over 2-3 C økning vurderes som farlig klimaendring 7/42
8 Lavtrykkene får en mer nordlig bane 8/42
9 Klimaendringer i Arktis Temperaturen øker dobbelt så raskt i Arktis som resten av verden Sjøis og isbreer smelter raskere enn tidligere antatt og snøsesongen er blitt kortere Temperaturen vil øke betydelig i fremtiden Sommerisen i Arktis kan forsvinne helt i løpet av århundret 9/42
10 10/42
11 11/42
12 12/42
13 RegClim nedskalering av globale scenarier - Temperatur og nedbørsutvikling i Norge Den årlige gjennomsnitts temperaturen stiger med mellom 2,5 C og 3,5 C (stiger mest i innlandet og i nord) Nedbøren øker mest om høsten: På Vestlandet, i Midt-Norge og i Nord-Norge øker den med over 20 %, størst økning langs kysten ekstreme nedbørmengder opptre oftere Tørrere somre på Øst- og Sørlandet, 15 % mindre nedbør -tørkeperioder 13/42
14 Vind og havnivåstigning I Skagerrak og Nordsjøen beregnes inntil 8 flere døgn per år med sterk kuling, en økning på rundt 20 % Men vanskelig å si noe om ekstremvind Om høsten øker vinden mest langs kysten Havnivåstigning (nedsmelting av is, oppvarming av vann) stiger nå med dobbel hastighet jf. målinger siste hundre år Lavtrykksaktivitet øker: stormflo økende 14/42
15 Værutviklingen - uforutsigbart, ustabilt og ekstremt Økning i gjennomsnitt noe annet enn ytterpunkter; ekstremer Ekstremvær vil inntreffe oftere de neste 50 årene Rammer i områder som ikke har vært utsatt for denne typen vær tidligere 15/42
16 Noen viktige sektorer i samfunnet som berøres av ekstremvær Kritisk infrastruktur som drikkevannsforsyning og strømtilførsel Infrastruktur innen samferdselssektoren: - Veier ødelegges og vaskes vekk, raser ut - Kaier og ferjeleier vil ikke tåle det økte presset - Flere ras og skred samt større snølast vil skape problemer for jernbanedriften - Uforutsigbare lavtrykkssystemer vil skape flere forlis på sjøen - Ustabile brukonstruksjoner 16/42
17 Ras tar med seg E 14 ved Storlien, /42
18 Ekstremvær: risiko for flom og skred Med et varmere klima vil får vi mer intense regnskyll i Norge Skaper et nytt "flomregime annerledes enn de klassiske vårflommene vi har tilpasset oss gjennom generasjoner sidevassdrag og bekker blir mer utsatt stort skadepotensial Vi gjør oss mer sårbare for dagens flommer ved å tillate bygging og inngrep i flom- og ras utsatte områder Samt ved å bygge ned (eller asfaltere) store arealer uten å sikre god avledning av overvannet eller naturlig fordrøyning 18/42
19 Under vesle-ofsen (1995) lå nye E6 under vann, men ikke gamleveien. Den ble bygd under flommen i /42
20 Vannmettet jordskred Bergen 2005 Hatlevik terasse 20/42
21 Økt risiko for urban flom hvordan unngå å bygge inn økt grad av sårbarhet? Bedre oversikt over drikkevannsforsyning og ny overvannshåndtering er viktig Aktuelle tiltak: småbekker og sideelver gjenåpnes fordrøyning bevare myr og kantvegetasjon ikke asfaltere for store områder ikke mikse overvann og kloakk sikrere lokalisering av vannpumper bedre rutiner og økt beredskap 21/42
22 Norge et sårbart samfunn? Sårbarhet resultat av manglende tilpasning? Enkelthendelser kan ikke knyttes til menneskeskapte klimaendringer men systematiske endringer: skaper tendenser En rekke ekstremhendelser de siste årene passer inn i fremtidens klimascenariene - allerede nå Arealplanleggingen risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) viktig planleggingsverktøy Samfunnsutfordring: det haster med å starte det praktiske arbeidet med utslippsreduksjoner og tilpasning 22/42
23 Sårbarhet og tilpasning: hva mener vi? Sårbarhet: i hvilken grad et system er mottakelig for, eller ute av stand til å håndtere, negative effekter av klimaendringer (klimavariasjon og ekstreme hendelser). Sårbarhet er en funksjon av karakteren, omfanget, og graden av klimaendring og variasjon i hvordan et system er utsatt /eksponert, sensitivitet og tilpasningskapasitet Tilpasningskapasitet: mulighetene et system har til å tilpasse seg klimaendringer til moderate mulige skader, til å ta fordel av muligheter, og til å håndtere konsekvensene. Kilde: IPCC, /42
24 Enorm treghet i klimasystemet Tilpasning må starte nå, samtidig med utslippsreduksjoner 24/42
25 Klimaendringene rammer samfunnet helhetlig Sårbarhetsfaktorer: - Vi er et sektor inndelt samfunn - Ikke vant til å tenke helhetlig - Ikke flinke nok til å samarbeide på tvers av sektorer - Ikke flinke nok til å igangsette endringer Nødvendig endring: - Klimakompetanse må benyttes av beslutningstakere, alle forvaltningsnivå - Planprosesser innen ulike berørte sektorer må tilføres klimakompetanse 25/42
26 Enighet blant forskere om at: Endringer vil føre til store utfordringer for småsamfunn Vi forstår ikke nok om hvilke typer risiko Vi vet ikke hvilke metoder er mest effektive for å takle disse Har ikke god nok dokumentasjon av konsekvensene av klimaendringer Vet ikke nok om strategiene folk bruker og hvor effektive disse er 26/42
27 Vet ikke nok om kapasitet til tilpasning i småsamfunn Kunnskap er ikke godt nok knyttet opp mot beslutningstakerne eller forvaltningen Tradisjonell/lokal kunnskap må brukes sammen med forskning for å forstå endring 27/42
28 Myndighetsutøvere og beslutningstakere må handle Handlingsvalg på bakgrunn av klimakompetanse som finnes i dag Kunnskap om klimaendringers helhetlige nedslagsfelt må tilføres myndigheter og beslutningstakere I dag er det en kommunikasjonskløft mellom klimaforskning og myndigheter kunnskap blir ikke benyttet i praksis Ulike kunnskapskulturer ulikt språk og forståelsesrammer? CICERO bidrar gjerne til den oversettelsen det er behov for 28/42
29 Samarbeid mellom ulike kunnskapsmiljø gir økt kompetanse Spisskompetanse i ulike sektorer og i næringslivet må kobles til klimakompetanse Da kan gode konsekvensanalyser utvikles: - Hva er konsekvensen av klimaendringene og forventet økning i ekstreme nedbørs hendelser for vann- og avløpsbransjen? - Hvilke konsekvenser av klimaendringene ser vi for oppdrettsnæringen i Norge? I slike samarbeid kan vi finne frem til nødvendige omlegginger - tilpasningstiltak 29/42
30 Mange gode planer men det er handlingsviljen som mangler Miljøverndepartementet vil og arbeide målretta med å vurdere sårbarheit og leggje til rette for tilpassingstiltak. Endringar av klima har til dømes betyding for arealplanlegginga etter planog bygningslova. Farane for flaum, ras og sterk vind vil ha betydning for lokalisering av busetnad og infrastruktur. Det er derfor viktig at omsynet til klimaendringar blir innarbeidd i arealplanlegginga i kommunane. Men: Virkemidler og intensiver mangler i klimapolitikken!! Klide: St.prp.nr 1 ( ) også kalt Statsbudsjettet 30/42
31 Mange gode planer. Hvorfor ingen handling? Lavutslippsutvalget (NOU 2006:18) gir innspill til løsninger Klimameldingen (St.meld.nr.34) kun en vurderingsmelding? Ingen praktiske tiltak? Rapport om sårbarhet for og tilpasning til klimaendringer i sektorer i Norge MD 2006 Konklusjon: vi vet nok det er handling som må til Siste utviklingen i polområdet nå: utslippene MÅ NED RASKT Tilpasning må starte nå 31/42
32 Dagens problem kan ikke løses gjennom å tenke på samme måte som da vi skapte dem Albert Einstein 32/42
33 33/42
34 KLIMA (tidligere Cicerone) Lær mer om klima og hold deg oppdatert Gratis klimatidsskrift! Inneholder populærvitenskapelige artikler om nasjonal og internasjonal klimaforskning og klimapolitikk. Tidsskriftet kommer ut seks ganger i året. Antall abonnenter er ca per mars /42
Klimaendringer - påvirker det plan og byggesak?
Klimaendringer - påvirker det plan og byggesak? Jonas Vevatne, forsker Plan- og byggesaksseminar, Tromsø 29. januar 2007 Disposisjon 1) Om klimaproblemet 2) Effekter og virkninger av klimaendringer i Norge
DetaljerAlle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden
Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt
DetaljerKlima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Klima i Norge 2100 Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimainorge-2100/ Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Publisert 23.11.2015 av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens
DetaljerKlimaendringer og kritisk infrastruktur.
Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet og programmet Framtidens byer er initiativ for å tilpasse seg klimaendringene. Hva konkret bør man gjøre? Trondheim
DetaljerKlimatilpasning Norge
Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så
DetaljerKlimaendringer: Tilpasning eller utslippsreduksjoner?
Klimaendringer: Tilpasning eller utslippsreduksjoner? Ja takk - begge deler! Dr Grete K. Hovelsrud Forskningsleder Dr Hege Westskog Forsker EBL Kvinnenettverkskonferanse Oslo, 24.-25. april 2007 Utslippsreduksjoner-
DetaljerVær, klima og klimaendringer
Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke
DetaljerFornuft og følelser sikkerhet og usikkerhet i klimaforskningen
Fornuft og følelser sikkerhet og usikkerhet i klimaforskningen Seminar i forskningsetikk UiB, 16.09.09 Linda Innbjør Seniorrådgiver linda.innbjor@cicero.uio.no Innhold Global klimautvikling, IPCC FNs Klimapanel
DetaljerKlimaendringer - påvirker det plan og byggesak?
Klimaendringer - påvirker det plan og byggesak? Jonas Vevatne, forsker Klima og energi ute og inne og forholdet til planog byggesak Sandnes, 29. mars 2007 Disposisjon 1) Om klimaproblemet 2) Effekter og
DetaljerAnsvar og virkemidler ved tilpasning til klimaendringer
Ansvar og virkemidler ved tilpasning til klimaendringer Linda Innbjør, Seniorrådgiver / Forsker CICERO Senter for Klimaforskning, Oslo Jeløya 08.06.10 Innhold Klimaendringer skaper globale utfordringer
DetaljerBehov for handling og helhetsperspektiv
Klimaendringer globalt og i Norge - norsk respons gjennom en ambisiøs integrert klimapolitikk Klimaendringer globalt og i Norge - norsk respons gjennom en ambisiøs integrert klimapolitikk Linda Innbjør,
Detaljer: Den globale gjennomsnittstemperaturen på jorden kan øke med mellom 2 til 6 grader fram mot år 2100 avhengig av hvor stort klimagassutslippet blir.
FNs klimapanel : FNs klimapanel konkluderte i sin fjerde hovedrapport at menneskeskapte klimagassutslipp er hovedårsaken til den globale oppvarmingen de siste 50 år : Den globale gjennomsnittstemperaturen
DetaljerKlimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid
Klimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid Cathrine Andersen Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Klima og miljø: Lokale og
DetaljerKlimatilpasning. : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009
Klimatilpasning : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009 Fagkoordinator Gry Backe, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar
DetaljerRobuste byer i fremtidens klima. Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB
Robuste byer i fremtidens klima Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om DSB Hva er utfordringene? Hvordan kartlegge og ta hensyn
DetaljerVerktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning
Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar
DetaljerGlobale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet
Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk
DetaljerUtbygging i fareområder 3. Klimaendringer
3. Klimaendringer Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 27.09.2016 3. Klimaendringer Innledning Kapitlet tar for seg klimaendringer i Norge gjennom de siste hundre år, hvordan klimaet fram mot 2100
DetaljerKlimautfordringer. Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB
Klimautfordringer Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB Seminar: Vått og vilt? Klimatilpasning Strømsø som eksempel, 28. mars 2011 Noen klimaendringer og effekter : Temperaturen
DetaljerROS og håndtering av klimarisiko
ROS og håndtering av klimarisiko Tromsø 23. november 2012 Gry Backe, seniorrådgiver Klimatilpasningssekretariatet KLIMATILPASNING og ROS (kommer ) En ROS-analyse skal ikke gjennomføres alene for å ta hensyn
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
DetaljerMiljøfylket Nordland i et endret klima
Miljøfylket Nordland i et endret klima - Noen refleksjoner 02.09..2009 1 Hva er klimaendringer? Og hvilke konsekvenser kan de få? Naturlige kontra menneskeskapte endringer Hvor sikkert er det at vi opplever
DetaljerHovedpunkter i FN-klimapanels rapport om ekstremværhendelser og om Klifs roller
Hovedpunkter i FN-klimapanels rapport om ekstremværhendelser og om Klifs roller Framtidens byers storsamling 23. april 2012 Direktør Ellen Hambro Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) Direktorat under
DetaljerDato: 18. februar 2011
Dato: 18. februar 2011 Byrådssak 1089/11 Byrådet Høring: NOU 2010:10. Tilpassing til eit klima i endring. PEVI SARK-03-201001740-252 Hva saken gjelder: Miljøverndepartementet har sendt NOU 2010 "Tilpassing
DetaljerKlimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015
Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet
DetaljerKlimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning
Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning Workshop Sandnes den 11.april 2013 Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasning Framtidens byer gry.backe@dsb.no 47467582 1 Et trygt og robust samfunn - der
DetaljerKlimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring
Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
DetaljerHvor står vi hvor går vi?
- Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt,
DetaljerDet bor folk i nord: Samfunnets tilpasning til klimaendringer
Det bor folk i nord: Samfunnets tilpasning til klimaendringer Grete K. Hovelsrud, Forskningsleder Nordlandsforskning, Seniorforsker, CICERO senter for klimaforskning Nordområdekonferansen 2012, Longyearbyen
DetaljerHvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima?
Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Bjørn Egil Kringlebotn Nygaard bjornen@met.no Vi skal snakke om: Hva vet vi om klimaendringer Klima og ekstremvær påvirkning på kraftledningsnettet
DetaljerKlimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582
Klimatilpasning i Framtidens byer Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Nordregio 8. juni 2011 St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Framtidens byer - et nasjonalt
DetaljerTilpasning til klimaendringer
Tilpasning til klimaendringer Framtidens byer 21.august 2008 Seniorrådgiver Cathrine Andersen, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaet er
DetaljerKlimatilpasning i Norge og budskapet fra FNs klimapanel
Klimatilpasning i Norge og budskapet fra FNs klimapanel Grimstad, 26. november 2013 Audun Rosland, leder av klimaavdelingen Hva jeg skal snakke om: Om klimaendringene FNs Klimapanels 5. hovedrapport Klimaendringer
DetaljerNOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning
NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning Cathrine Andersen Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Klimatilpasning i Norge - historikk Nasjonal
DetaljerBlir dagens ekstremvær morgendagens uvær?
Blir dagens ekstremvær morgendagens uvær? Nett- og bransjeutvikling EnergiNorge - Energiakademiet 26. april 2012 Clarion Hotel Oslo Airport Svein M. Fikke Meteorologisk konsulent Kraftledninger Medlem
DetaljerKlima i Norge. Hva skjer?
Klima i Norge 2100 Hva skjer? Denne brosjyren er en oppsummering av utredninger som NOU Klimatilpassing har innhentet som bakgrunnsinformasjon for utvalgets arbeid. Innholdet i brosjyren er kvalitetssjekket
DetaljerKommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet
Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet Risiko- og sårbarhet (ROS) 23.05.16 Innhold Klimaendringer... 3... 3 Høyere temperatur... 3 Mer økt og ekstrem nedbør... 3 Havnivåstigning... 3 Vind...
DetaljerKonklusjoner fra sluttrapporten
Konklusjoner fra sluttrapporten P rosjektgruppen sammenstiller til slutt resultatene fra rapporten. De tre forholdene klimasårbarhet, klimatilpasning og hindringer for klimatilpasninsgsarbeidet blir oppsummert
DetaljerFNs klimapanel rapport 5 (AR5) noen smakebiter av nye funn. Grete K. Hovelsrud Nordlandsforskning og CICERO senter for klimaforskning
FNs klimapanel rapport 5 (AR5) noen smakebiter av nye funn. Grete K. Hovelsrud Nordlandsforskning og CICERO senter for klimaforskning Hva er FNs klimapanel (IPCC)? Nedsatt i 1988 av UNEP og WMO 195 medlemsland
DetaljerHva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?
WWW.BJERKNES.UIB.NO Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? av Tore Furevik & Helge Drange Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen Seminar CTIF NORGE, klima og
DetaljerNorges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA
Norges nasjonale klimaforskningsprogram Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Uansett hva verdenssamfunnet makter å gjøre med utslippene av klimagasser må vi regne med klimaendringer.
DetaljerKlimaendringene. - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring
Klimaendringene - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring 1 Sommer i Norge 2007 Varmere - våtere villere 2.500 forskere har slått alarm. Millioner av mennesker rammes
DetaljerKlimaendringer Endrede påkjenninger og konsekvenser
Klimaendringer Endrede påkjenninger og konsekvenser Tore Kvande Prosjektdirektør SINTEF Byggforsk 1. november. Thon Hotel Vika Atrium, Oslo 1 Norsk klima store variasjoner Sihccajavri: -3.1 C Arktisk klima:
DetaljerNorACIAs klimascenarier
v/ Inger Hanssen-Bauer og Eirik Førland NorACIAs klimascenarier for Svalbard og Nord-Norge Norge Presentasjon ved Norsk Polarinstitutt 12.12.2006 NorACIAs klimascenarier Ny statistisk-empirisk nedskalering
DetaljerKlimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt
Nettkonferansen Molde, 4.-5. desember 2007 Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt Jan Erik Haugen Meteorologisk institutt, Oslo Global middel temperatur har økt raskere siste
Detaljerlimaendringer i norsk Arktis Knsekvenser for livet i nord
11. 7.- 8.12.2010 mai 2010 Hvordan blir klimaet? Klimascenarier for norsk Arktis frem mot 2100 I.Hanssen-Bauer Bauer,, met.no og HiT Klimaendringer og usikkerhet NorACIA regional klimamodell Lufttemperatur
DetaljerHvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning?
Hvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning? Gunnar Myhre Coordinating Lead Author Kapittel 8 Yann Arthus-Bertrand / Altitude IPCC sin femte rapport består av tre hovedrapporter og en
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet
Foto: Bent Tranberg, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra den andre delrapporten i FNs klimapanels
DetaljerFramtidige klimaendringer
Framtidige klimaendringer er vi forberedt? Tore Furevik tore@gfi.uib.no Geofysisk Institutt, Universitetet i Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning Kraftseminar på Fosen, 21-22 august 2007 Tema Dagens
DetaljerKlimatilpasning i planarbeid. Therese H. Karlseng Energi- og klimarådgiver Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovskonferansen 13.
Klimatilpasning i planarbeid Therese H. Karlseng Energi- og klimarådgiver Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovskonferansen 13. mars 2012 Agenda Innledning - Hva er klimatilpasning? Forventede konsekvenser
DetaljerKlimatilpasning Norge
Klimatilpasning Norge Klimatilpasningssekretariatet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Tønsberg Klimatilpasning.no Klimaendringer klimatilpasning : Klimaendringene er i gang og berører alle
DetaljerFra skogbrann til flom over natta hvordan forberede oss? Selbu 17. oktober 2018 Kaja Kristensen, rådgiver beredskap
Fra skogbrann til flom over natta hvordan forberede oss? Selbu 17. oktober 2018 Kaja Kristensen, rådgiver beredskap Hva er status? Ny rapport fra FNs klimapanel Ser allerede konsekvenser av global oppvarming:
Detaljerwww.vestforsk.no Tilpasning til klimaendringer: den nye store utfordringen for beredskaps-norge?
Tilpasning til klimaendringer: den nye store utfordringen for beredskaps-norge? Innlegg på konferansen SAMFUNNSSIKKERHET OG NYE TRUSSELBILDER Nasjonal konferanse Universitetet i Stavanger 03. Januar 2011
Detaljer«Hvordan jobber kommunene med klimatilpasning?»
«Hvordan jobber kommunene med klimatilpasning?» Klimatilpasning og kommunenes rolle, Helene Amundsen Hvor godt er norske kommuner rustet til å håndtere følgene av klimaendringer? Marit Klemetsen CIENS
DetaljerKommunal beredskapsplikt - forskriftsarbeidet
Kommunal beredskapsplikt - forskriftsarbeidet Fremdriftsplan: Ikrafttredelse 01.01.11 Høringsfrist 01.11.10 Sendes på høring 01.08.10, (tre måneder) Forslag sendes JD 01.06.10 Arbeidsgruppen jobber med
DetaljerKlimaproblemene fra plan til handling. Signy R. Overbye Meldal, 27. april 2011
Klimaproblemene fra plan til handling Signy R. Overbye Meldal, 27. april 2011 Miljøstatus Norge Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold et stort problem som forsterkes
DetaljerVær, klima og snøforhold
Vær, klima og snøforhold 14.01.2016 Eldbjørg D. Moxnes eldbjorgdm@met.no Statsmeteorolog v/ Meteorologisk Institutt Langrenn, løping, sykling, svømming...treningsnarkoman :) Været som var Vinteren 2018...
DetaljerOslo handlingsprogram for Framtidens byer - Klimatilpasning
Oslo kommune Byrådsavdling for miljø- og samferdsel Oslo handlingsprogram for Framtidens byer - Klimatilpasning Status, organisering og veien videre Signe Nyhuus, Friluftsetaten Tore Leite, Byrådsavdeling
DetaljerILLE ER DET OG VERRE BLIR DET MEN HVA GJØR VI MED DET?
ILLE ER DET OG VERRE BLIR DET MEN HVA GJØR VI MED DET? Nasjonalt fuktseminar, Ullevål 23. mars 2017 Seniorforsker og sivilarkitekt Cecilie Flyen, SINTEF Byggforsk Innhold Definisjoner Ille er det - Hva
DetaljerLokale og regionale klimascenarier for Norge
Lokale og regionale klimascenarier for Norge V/ / Eirik J. Førland, Meteorologisk institutt, Oslo Seminar-Veidirektoratet Veidirektoratet,, Gardermoen 29.mars 2007 Regionale og lokale klimascenarier lages
DetaljerVær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Meteorologisk institutt
Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Dagens tekst Langtidsvarsel mot 2050-2100. Varmere og våtere, muligens villere. Hvilke
DetaljerEffekter av klimaendringer i Norge. Hege Hisdal, NVE og KSS
Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS Hovedbudskap 1 Foto: Anette Karlsen/NTB scanpix Foto: Hans Olav Hygen Foto: Ludvig Lorentzen Helge Mikalsen/NTB scanpix Foto: Erling Briksdal
Detaljer:Om den nasjonale satsingen på klimatilpasning. :Norges tilpasning til et endret klima kapasitet og utfordringer. : Webportalen klimatilpasning.
Klimatilpasning i Norge og www.klimatilpasning.no Workshop om centrala myndigheters samarbete om klimatanpassning. Stockholm, 10.November 2009 Guro Andersen Informasjonsrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet
DetaljerKlimaendringar og tilpassing i Norge
Klimapanelet sin 1.5 C rapport: Klimaendringar og tilpassing i Norge Asbjørn Torvanger Presentasjon på Nettverkssamling om kommunal og regional planlegging Arrangert av KMD, Oslo, 4. desember 2018 Status
DetaljerHvordan blir klimaet framover?
Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100
DetaljerTrond Iversen. Klimascenarier for Norge med vekt på faktorer som kan øke transportsektorens sårbarhet. Professor Ass. Forskningsdirektør
Klimascenarier for Norge med vekt på faktorer som kan øke transportsektorens sårbarhet Trond Iversen Professor Ass. Forskningsdirektør Konferansen: Transport, miljø og forskning, 02.04.2008 Innhold Litt
DetaljerVær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen?
Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? John Smits, Losbykonferansen 2015 Ny klimarapport legges frem i dag! 2 Vær og klima fram mot 2050-2100 Dagens tekst -Vær
DetaljerKlimaendringer Konsekvenser ved endrede påkjenninger
Klimaendringer Konsekvenser ved endrede påkjenninger Anders Johan Almås (Multiconsult) for Cecilie Flyen Øyen (SINTEF Byggforsk) 27. November 2012. Grand Terminus, Bergen Norsk klima store variasjoner
DetaljerTilpasning til klimaendringer i kommunene
Tilpasning til klimaendringer i kommunene Framtidens byer verksted klimatilpasning Hege Westskog, Senter for Klimaforskning T-banen i Oslo oktober 2000 Vårt arbeid Tilpasninger til klimaendringer i Osloregionen
DetaljerBeredskap og klimatilpassing. Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet
Beredskap og klimatilpassing Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet Forsyningssikkerhet Kraftsystemets evne til å sikre kontinuerlig forsyning i alle situasjoner. 2 NVE som beredskapsmyndighet
DetaljerKlimaendringer og klimatiltak. Av Svein Guldal Prosjektleder for klima og energi.
Klimaendringer og klimatiltak Av Svein Guldal Prosjektleder for klima og energi. Klimaendringer er mer enn vær Det er ikke tilstanden et bestemt år eller bestemt sted som er viktig. Det er summen av alle
DetaljerFNs klimapanel (IPCC)
FNs klimapanel (IPCC) Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/klima/fns-klimapanel-ipcc/ Side 1 / 6 FNs klimapanel (IPCC) Publisert 15.05.2017 av Miljødirektoratet FNs klimapanel ble etablert
DetaljerKlimautfordringene: Globalt Nasjonalt - Lokalt
Klimautfordringene: Globalt Nasjonalt - Lokalt Klima og energi Nordland Fylkeskommune Petter Tollefsen Forsker, CICERO senter for klimaforskning Struktur Klimaendringene Hva skjer, og hvorfor skjer det?
DetaljerKlimaeffekterog tilpasning for folk og samfunninord
11. 7 8 mai desember2010 Klimaeffekterog tilpasning for folk og samfunninord Grete K. Hovelsrud CICERO Senter for klimaforskning Nordlandsforskning Effekter og tilpasning Store naturlige variasjoner Vi
DetaljerKlimatilpassing i Norge Hege Hisdal
Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal Agenda Om NOU Klimatilpassing (http://nou-klimatilpassing.no) Hvordan blir klimaet - hva skal vi tilpasse oss? Konsekvenser, Utfordringer, Virkemidler Eksempel NVE,
DetaljerKlimaendringer og naturskade
Klimaendringer og naturskade GOVRISK 20.4.2015 Hege Hisdal 1. Bakgrunn 2. Klima nå og i fremtiden 3. Effekter på flom og skred 4. Klimatilpasning Opo i Odda oktober 2014, Foto: NVE NOU 2010:10 Tilpassing
DetaljerForvaltningens utfordringer
Forvaltningens utfordringer Naturskade-dag dag 27.september 2007 Nils Ivar Larsen Underdirektør Enhet for forebyggende samfunnsoppgaver Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Forvaltningen - naturskade
DetaljerOvervann, flom, ras og ekstremvær - Hva er forsikringsbransjen opptatt av?
Overvann, flom, ras og ekstremvær - Hva er forsikringsbransjen opptatt av? Av Synnøve Folkvord, fagsjef Norsk Naturskadepool Mine temaer for innlegget: Norsk Naturskadepools ansvarsområde en solidarisk
DetaljerEkstremene nedjusteres
20 Forskningsprogram om klima og klimaendringer http://program.forskningsradet.no/klimaprog/ Kombinasjon av to scenarier for 2030-2050: Ekstremene nedjusteres Forskningsprosjektet RegClim har beregnet
DetaljerKlimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal
Klimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal Foto: H.M. Larsen, NTB Scanpix Innhold Bakgrunn Klimaendringers effekt på flom Konsekvenser for dimensjonering
DetaljerKlimaendringer og klimatilpasning:
Klimaendringer og klimatilpasning: Eksempel flom i Norge Hege Hisdal Bakgrunn Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Eksempel endrede flomforhold Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn NOU
DetaljerHavnivåstigning (stormflo) i kystkommuner
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Havnivåstigning (stormflo) i kystkommuner - og litt generelt om klimatilpasning og utbygging i fareområder Fagdirektør Mathys Truyen (Torben Marthinus, Tromsø kommune
DetaljerKommunenes utfordringer: klimaendringene eller klimapolitikken?
Kommunenes utfordringer: klimaendringene eller klimapolitikken? Grete K. Hovelsrud, Seniorforsker CICERO På vegne av hele forskerteamet NORKLIMA - forskerkonferanse Bergen 19-20. oktober 2009 Community
DetaljerKlima og skog de store linjene
Klima og skog de store linjene Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Klimasmart landbruk, Rakkestad 15.mars 2016 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Hovedkonklusjon FNs klimapanel FNs klimapanels 5. hovedrapport viser
DetaljerKlima og klimaendringer. Hanne Heiberg Klimaforsker i Seksjon for klimainformasjon Meteorologisk institutt
Klima og klimaendringer Hanne Heiberg Klimaforsker i Seksjon for klimainformasjon Kristiansand 26. mars 2014 Vær og Klima Forskjellen mellom vær og klima Været forandrer seg hele tiden Klima - Langtidstrenden
DetaljerKlimatilpasning praktisk oppfølging i kommune-norge Erfaringer fra arbeid i kommunene
Klimatilpasning praktisk oppfølging i kommune-norge Erfaringer fra arbeid i kommunene Ingrid Sælensminde, forskar Vestlandsforsking Dette skal jeg snakke om: 1. Kommunenes ansvar når det gjelder klimatilpasning
DetaljerKlimaendringer og utfordringer
Klimaendringer og utfordringer 1. Hvem skal vi lytte til? 2. Hva skjer med klimaet? (prognoser) 3. Utfordringer hva skal vi ha oppmerksomhet på? 4. Hvordan forholde seg til prognostiserte endringer? -Tilnærmingsmåter
DetaljerKlimaendring og sårbarhet
Klimaendring og sårbarhet Klimaet endrer seg raskere enn noen gang i historisk tid. Det blir villere, våtere og varmere - oftere Hvor sårbart er det norske samfunnet for klimaendringene - særlig når de
DetaljerRegjeringens arbeid med risiko, sårbarhet og klimautfordringer
Regjeringens arbeid med risiko, sårbarhet og klimautfordringer v/avdelingsdirektør Ole Hafnor Justis-og politidepartementet Rednings-og beredskapsavdelingen Klimaendringer klimatilpasning Klimaendringene
DetaljerKlimaendringenes betydning for snølast og våt vinternedbør
Klimaendringenes betydning for snølast og våt vinternedbør Harold Mc Innes, Meteorologisk institutt Rapporten Klima- og sårbarhetsanalyse for bygninger i Norge (2013) SINTEF rapport av Tore Kvande (SINTEF)
DetaljerHavstigning, vått og vilt - hva gjør vi?
Havstigning, vått og vilt - hva gjør vi? Eli Heiberg, Vestlandsforsking BYUTVIKLINGSKONFERANSEN 2008 Fremtidsbyen Bergen 28. november i Grieghallen Disposisjon Innledning om arbeidet med klimatilpassing
DetaljerRegionalt klimapanel. Eva Britt Isager, klimasjef Bergen kommune
Regionalt klimapanel Eva Britt Isager, klimasjef Bergen kommune Framtidens byer https://www.bergen.kommune.no/framtide nsbyer Framtidens byer: 13 byer, 4 departementer (MD, SD, KRD, OED) Vektlegger regionalt
DetaljerKlimautfordringer og vannhåndtering
Klimautfordringer og vannhåndtering Klima i Norge mot 2100 Gordana Petkovic, Vegdirektoratet 16.10.2014 Klimautvikling i Norge Klima i Norge 2100 Hvor finner man data om klimaendringer? Dimensjoneringsgrunnlag
DetaljerKlima i Norge 2100 med fokus på Telemark
Klima i Norge 2100 med fokus på Telemark Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt/ Presentasjon, Seminar om arealplanlegging, Bø 14.12.2015 er et samarbeidsprosjekt mellom: er et samarbeidsprosjekt
DetaljerGlobal oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB
Global oppvarming følger for vær og klima Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Hovedbudskap Holde fast på hva vi vet sikkert: at konsentrasjonen av drivhusgasser øker og at dette skyldes menneskers
DetaljerThe Norwegian governmental Comittee on Vulnerability and Adaptation - some Aspects
The Norwegian governmental Comittee on Vulnerability and Adaptation - some Aspects Bakgrunn Klimaendringene er globale, effektene er lokale. Norge er på mange måter robust, men vil oppleve konsekvenser
DetaljerVæret på Vestlandet de neste år
Været på Vestlandet de neste 50-100 år Frode Flatøy (Sigbjørn Grønås, Idar Barstad, Asgeir Sorteberg) IPCC AR4: - Det er svært sannsynlig at de siste 50 årene er de varmeste på de siste 500 år - og sannsynlig
DetaljerKlimatilpasning hva er nytt. Therese H. Karlseng, daglig leder Energiråd Innlandet
Klimatilpasning hva er nytt Therese H. Karlseng, daglig leder Energiråd Innlandet Energiråd Innlandet Regionalt kompetansesenter for energieffektivisering og fornybar energi - Norges eneste Bidra til nasjonale
DetaljerKlimatilpasning Norge
Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge ble opprettet i mai 2007 og er et ledd i regjeringens satsing på klimatilpasning. Arbeidet koordineres av en gruppe som består av representanter for 13 departementer.
Detaljer