Klimatilpasning hva er nytt. Therese H. Karlseng, daglig leder Energiråd Innlandet

Transkript

1 Klimatilpasning hva er nytt Therese H. Karlseng, daglig leder Energiråd Innlandet

2 Energiråd Innlandet Regionalt kompetansesenter for energieffektivisering og fornybar energi - Norges eneste Bidra til nasjonale og regionale klimamål Eid av Eidsiva Energi, Hedmark og Oppland FK Kommuner viktig målgruppe

3 Eksempel på aktivitet Regional byggmesse og konferanse, med energi i fokus Fra ord til handling energi-/klimatiltak i kommuner Innfasing av el- biler i kommunene Energi- og miljøkonferanse for og av ungdom

4 Dagsorden Innledning: Hva skjer med klima? Hoveddel: Klimatilpasning hva er nytt? Nasjonalt nivå Regionalt nivå

5 Klimatilpasning Klimaet er i endring: det blir varmere, våtere og vildere Konsekvenser for samfunn og natur: Hvor mye klimaet endrer seg utslipp Samfunnets evne og vilje til å ta hensyn til klimaendringene Relativt nytt politikkområde: Mai første stortingsmelding Sept. klimatilpasning i Hedmarks regionale plan for samfunnssikkerhet og beredskap Kommunene - en viktig rolle i klimatilpasningsarbeidet

6 Klimatilpasning - Handler om å erkjenne at klimaet er i endring, forstå konsekvensene og iverksette tiltak for enten å hindre skade eller utnytte mulighetene endringene kan innebære

7 Hva skjer med klimaet? FNs klimapanels femte hovedrapport 2013/2014. Sept 2013: Klimavitenskapelige grunnlaget; 95 % sannsynlig at menneskeskapte klimagassutslipp står for mer enn 50 % av temperaturøkningen Utslipp har varmet opp hav, smeltet is og snø og hevet globalt havnivå fra 1950 og til i dag Fremtidens utslipp vil i stor grad avgjøre hvor mye jorden varmes opp i 21. århundret. Fire ulike utviklingsbaner - for de tre med høyest utslipp ventes global gjennomsnittstemperatur å øke mer enn 1,5 C. Konsekvensene selv ved lavere grads oppvarming synes å bli større enn tidligere antatt

8 Klima i Norge Fra slutten av 1800 tallet har vi hatt presise temperatur og nedbørsobservasjoner i Norge: Fastlands-Norge 0,8 grader varmere de siste hundre år Nedbørsmengdene over Norge har økt med om lag 20 % og den kraftigste økningen har funnet sted etter 1980

9 2013: Regn og flom Nettavisen 22. mai: Tog står, veier er stengt og kjellere er oversvømt Trafikken på E6 ved Espa er hindret av flom og vannmasser Vallset: Hus og biler under vann etter flom i lokal bekk Kvam sentrum ødelagt her fra oversvømt jorde og undergravd jernbanelinje i Kvam Foto: Mosvold Larsen/NTB scanpix Nationen 31. mai: Over en million dekar matjord rammet av flommen

10 NOU klimatilpasning 2010: Klima er i endring Varmere, våtere Samfunnet er relativt robust men behov for tilpasning Regionale forskjeller Kommunene i front Statlig ansvar å legge til rette for klimatilpasning Bilde: Vedlikeholdsetterslep infrastruktur. Ikke tilpasset dagens klima, gir økt sårbarhet

11 Anbefalinger NOUen: Styrket koordinering Plansystemet styrkes Kommunene øremerkede midler plankapasitet og kompetanse Klimatilpasning i areal- og naturforvaltning, samfunnssikkerhet og beredskap Klimafremskrivninger i planarbeid Ønsker forskrift i PBL Klimatilpasning som overordnet hensyn i planleggingsprosesser Støtte og tilsyn Fylkesmannen Klargjøre ansvarsforhold Handle under usikkerhet

12 Kommunens virkemidler Sivilbeskyttelsesloven: Kommunenes ansvar for egne innbyggere Risiko- og sårbarhetsanalyser Plan- og bygningsloven: Risiko- og sårbarhetsanalyser Hensynssoner 100 meters-beltet ved sjø Grøntstruktur som arealformål Teknisk forskrift: Krav til bygg

13 LOV nr 71: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) Tekniske krav Ethvert tiltak skal prosjekteres og utføres slik at det ferdige tiltaket oppfyller krav til sikkerhet, helse, miljø og energi, og slik at vern av liv og materielle verdier ivaretas. Bygning med oppholdsrom for mennesker skal prosjekteres og utføres slik at krav til forsvarlig energibruk, planløsning og innemiljø, herunder utsyn, lysforhold, isolasjon, oppvarming, ventilasjon og brannsikring mv., blir oppfylt. For å sikre at ethvert tiltak får en forsvarlig og tilsiktet levetid, skal det ved prosjektering og utførelse tas særlig hensyn til geografiske forskjeller og klimatiske forhold på stedet. Departementet kan i forskrift gi utfyllende bestemmelser om tekniske krav til tiltak, herunder om krav til energiløsninger. 13

14 14 LOV nr 71: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven Innenfor rammen av 1-1 skal planer etter denne lov: g) ta klimahensyn gjennom løsninger for energiforsyning og transport h) fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap.

15 Stortingsmelding 33 Norge blir varmere og våtere, og privatpersoner, veiutbyggere, kommuneplanleggere alle vil merke klimaendringene: - Større krav til plassering av bygninger, veier og anlegg - Konsekvenser for drikkevann - Trehus mer utsatt for råte

16 St.meld. 33 Alle har ansvar. Kommunene er førstelinje. Myndighetene vil: Styrke kunnskapsgrunnlaget Statlige føringer i planretningslinje Nytt offentlig utvalg vurdere dagens regelverk og komme med framlegg til forbedring av rammevilkår for kommunal overvannshåndtering

17 Mer om statlig planretningslinje (SPR) Kommunen egen analyse av klimakonsekvenser Den statlige planretningslinjen viser hvordan helhetlig integrering: Planstrategi, kommuneplan: samfunnsdel, arealdel, handlingsprogram, ROS Ingen ny forskrift i PBL (SPR og eksisterende lovverk er i hovedsak dekkende gjennom dagens lover)

18 Styrke kunnskapsgrunnlaget Mer aktiv overvåkning av klimaendringene Fortsatt opptrapping av klimaforskningen Utvikling av nasjonalt senter for klimatjenster i Oslo: fremskrivninger mv. Ikke midler til kapasitet og kompetanse i kommunene ta seg av klimautfordringene

19 Mer om overvann Kommunene i NOU-høringen: Behov for klarere regelverk og bedre rammebetingelser hg. overvannshåndtering særlig ifm. eksisterende bygg Pbl, Tek 10, vannressursloven gir mulighet ivareta hensynet til overvann for nye bygg Begrensninger kommunenes mulighet gi pålegg om tiltak overfor eksisterende bygg

20 Melding 33 oppsummert Lite nye ressurser til kommunene Nasjonalt klimaservicesenter Lovarbeid igangsettes på overvann Statsbudsjettet for 2014 Midler overvannsutvalg, klimatjenester Økte midler flom- og skredforebygging Avklart styrket rolle for Miljødirektoratet på klimatilpasningsområdet

21 Hedmarks regionale plan for samfunnssikkerhet og beredskap - Fylkets klimatilpasningsarbeid sikret hovedforankring gjennom planen - Faggruppe klima i samarbeid med arbeidsgrupper - Resultat: relevante klimascenarier og konsekvenser for Hedmark er - - Beskrevet i eget kapi:el Integrert i ROS- analysene som sådan

22 Forventede klimaendringer Østlandet og Hedmark - varmere, våtere og mer ekstrem nedbør; Økt og endret avrenning Endret flommønster (regnflom, bratte sidevassdrag), skred Tørkeperioder og markvannsunderskudd Mer lyn Hedmark på lyntoppen, inntil 25 % økning i lynfrekens mot 2050 Nye arter og epidemier

23 Noen mulige konsekvenser perioder med mye og lite regn og epidemier kan skade jordbruket matsikkerhet Tørkeperioder, økt lynfrekvens økt risiko for skogbrann. Kan ha konsekvenser for liv/helse og miljø og øk.verdier for skogbruket, bygg og infrastruktur Flom, skred og regnskyll: liv/helse og skade ulik infrastruktur, bygg, landbruket Råte økonomiske verdier bygg og kulturminner (helse)

24 Klima og faktorenes orden Menneske- skapte klima- utslipp Klimaendringer Temperatur- s?gning og økt/endret nedbørsmønster Naturfenomener: Endret avrenning, flom/ skredmønster - mer flom mindre vassdrag, mindre snøsmelteflom i store vassdrag, økt ekstremnedbør,ekstremvind, (isgang), urban flom - overvann, sommertørke, nye arter, økt lynfrekvens Konsekvenser: Brann og forurensning - skogbrann, infrastrukturbrudd - vei/bane, strømbrudd/ikt, samfunnsvik?ge funksjoner. Epidemier landbruk, mennesker og dyr

25 Klima og risikomatrisen

26 Hovedprioriteringer i klimatilpasningsarbeidet Tiltak/beslutninger som har kort levetid vurderes ut fra dagens klima For tiltak/beslutninger med lang levetid, vurderes det om de bygges for å tåle klimaendringen som forventes i løpet av levetiden, eller om de utformes ut fra dagens klima, men klargjort for forsterkinger/ endringer Tiltakene/beslutningene bør være klimarobuste, dvs. de bør fungere etter hensikten selv om klimautviklingen blir noe annerledes enn forutsett Klimatilpasninger som også bidrar til måloppnåelse på flere samfunnsområder er vinn-vinn tilpasninger og bør prioriteres høyt Klimatilpasninger som er kostnadseffektive og som fungerer like godt eller bedre med forventede klimaendringer, bør få høy prioritet Kostnadskrevende tilpasningstiltak der virkningen reduseres av forventede klimaendringer bør prioriteres lavt For eksisterende infrastruktur og bygg bør det vurderes om vedlikeholdsetterslepet skal tas igjen slik at man er bedre rustet for et våtere og villere vær.

27 Koordinering og samarbeid Klimautfordringene forsterker på generelt grunnlag behovet for økt samhandling mellom ulike aktører innen plan, forebyggende samfunnssikkerhet, beredskapsplanlegging og øvingsvirksomhet. I Hedmark har Fylkesberedskapsrådet og de kommunale beredskapsrådene en nøkkelrolle i utøvelsen av denne samhandlingen. Det vil derfor være avgjørende at beredskapsrådene videreutvikler sitt samhandlingspotensial i lys av denne regionale planen.

28 Videre arbeid i Hedmark Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap ble vedtatt av Hedmark fylkesting i sept. Arbeid med handlingsprogram (tiltak) starter nå 5. nov. Kommunene vil involveres. Arbeidet vil pågå ut i 2014 For spørsmål om dette arbeidet kontakt Fylkesmannen

29 Klimatilpasning Klimaet er i endring: det blir varmere, våtere og vildere Konsekvenser for samfunn og natur: Hvor mye klimaet endrer seg utslipp Samfunnets evne og vilje til å ta hensyn til klimaendringene Relativt nytt politikkområde: Mai første stortingsmelding Sept. klimatilpasning i Hedmarks regionale plan for samfunnssikkerhet og beredskap Kommunene - en viktig rolle i klimatilpasningsarbeidet