Ny retningslinje om klimatilpasning Arrangør: Norsk kommunalteknisk forening

Transkript

1 Kommunal- og moderniseringsdepartementet NKF-dagene 2018 Ny retningslinje om klimatilpasning Arrangør: Norsk kommunalteknisk forening Fagdirektør Magnar Danielsen Ålesund, 5. juni 2018

2 Tema Bakgrunn Klimatilpasning Nye klimaretningslinjer - innhold Praktiske konsekvenser Øk. tilskudd til kunnskapsbygging om klimatilpasning

3 Parisavtalenny historisk avtale med langsiktige globale mål Begrense den globale oppvarmingen Alle land er forpliktet til å utarbeide nasjonale utslippsmål og rapportere på dem Progresjon og høyest mulig ambisjon Temperaturen på kloden må ikke stige mer enn 2 grader før århundret er over Tilstrebe å nå 1,5 grader Landene skal nå toppen av klimagassutslipp så fort som mulig. Etterpå skal mengden utslipp til atmosfæren synke jevnlig. I andre del av århundret, en gang mellom 2050 og 2100, skal vi være klimanøytrale. Klimarobuste samfunn Finansiering for lavutslippsutvikling 3

4 Klimatilpasning Klima er i endring Klimaendringenes lokale karakter setter kommunene i en sentral rolle i arbeidet med klimatilpasning. Statlige myndigheter har en viktig oppgave i å bistå kommunene i dette arbeidet Trondheim havn. Foto: John Mjøen, Trondheim havnevesen 4

5 Klimaforliket Overordnede mål for den norske klimapolitikken Norge skal overoppfylle Kyoto-forpliktelsen med 10 prosentpoeng i første forpliktelsesperiode. Norge skal fram til 2020 påta seg en forpliktelse om å kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i Norge skal være karbonnøytralt i Som en del av en global og ambisiøs klimaavtale der også andre industriland tar på seg store forpliktelser, skal Norge ha et forpliktende mål om karbonnøytralitet senest i Det innebærer at Norge skal sørge for utslippsreduksjoner tilsvarende norske utslipp i 2030.

6 Omforente tiltak som skal gjennomføres i Norge Gjennomføre en klima- og teknologisatsing finansiert gjennom avkastningen fra et nytt fond for klima, fornybar energi og energiomlegging. Utfasing av fyring med fossil olje. Skjerpede energikrav i byggsektoren. Fortsette å trappe opp klimaforskningen. Opprettholde eller øke karbonlageret i skogen. Bidra til utvikling av biogass i Norge. Ha som mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Bilavgiftene skal brukes til å bidra til å få en mer miljø- og klimavennlig bilpark. Styrke jernbanens rolle i transportsystemet.

7 Ny statlig planretningslinje (SPR) - høring 2017 Erstatter retningslinjen for klima- og energiplanlegging fra 2009 Nytt: Understreker at klimaendring og klimatilpasning skal ivaretas i lokalt i samfunnsplanlegging, planstrategi, planprogram og arealplaner Presiserer hva kommunene, nasjonale og regionale organer skal gjøre, bidra til eller vurdere i planprosessen Større vektlegging av godt kunnskapsgrunnlag, egne fylkesvise klimaprofiler med informasjon Ikke nye eller vesentlig utvidede utredningskrav Utdyper, presiserer, formaliserer + noe forenkling og redigering Gjeldende veiledere og føringer for samfunnssikkerhet vil fortsatt gjelde (DSB) Miljødirektoratet vil gi utfyllende veiledning Foto: Gisle Haakonsen 7

8 Ny statlig planretningslinje pkt. 1 Formål Bidra til reduksjon i klimagassutslipp, (rødt = nytt) forberede samfunnet på klimaendringene slik at det tilpasser seg disse endringene, sikre god integrering av hensynet til klimatilpasning i areal- og samfunnsplanleggingen, miljøvennlig energiomlegging. bidra til at kommunene og fylkeskommunene: går foran i arbeidet med å redusere klimautslipp, sørger for mer effektiv energibruk og miljøvennlig omlegging i kommunene, bruker et bredt spekter av sine roller og virkemidler i arbeidet baserer planarbeidet på tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag avveier og samordner der hensyn til utslippsreduksjon og klimatilpasning berører eller kommer i konflikt med andre hensyn og interesser. Foto: Gisle Haakonsen 8

9 Ny statlig planretningslinje pkt. 2 Virkeområde retningslinjen gjelder for hele landet skal legges til grunn ved statlig, regional og kommunal planlegging etter plan- og bygningsloven og i enkeltvedtak som statlige, regionale og kommunale organer treffer etter plan- og bygningsloven eller annen lovgivning disse organene skal også legge retningslinjene til grunn for sin veiledning og deltakelse i planprosesser fylkeskommunen bør ta initiativ til samarbeid og læring om utslippsreduksjoner og klimatilpasning i nettverk, herunder regionalt planforum, på tvers av kommunale og regionale grenser, sektormyndigheter med overlappende eller tilgrensende ansvarsområder skal vurdere behovet for samarbeid og samordning i forbindelse med veiledning og deltagelse i planprosesser Foto: Gisle Haakonsen 9

10 Ny statlig planretningslinje pkt. 3 Klima- og energiplanlegging Kommunene og fylkeskommunene skal i sin planlegging innarbeide tiltak og virkemidler Planer som behandler klima- og energispørsmål skal følges opp i planens handlingsdel og legges til grunn og gi føringer for kommunens mer detaljerte planlegging Revisjon av planer som behandler klima- og energispørsmål, skal vurderes regelmessig og minst hvert fjerde år... (Ingen vesentlige endringer) Foto: Gisle Haakonsen 10

11 Ny statlig planretningslinje pkt. 3.1 Innholdet i plan som behandler klima- og energispørsmål Planen bør, basert på relevans og lokale forhold, omfatte: a) informasjon om klimagassutslipp b) informasjon om energisystem, energiforsyning og forbruk av energi c) framskrivning av utslippene i kommunen d) ambisiøse mål for utslippsreduksjoner e) ambisiøse mål for mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging... f) tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp g) utredning av virkemidler som tenkes benyttet... h) handlingsprogram med en tydelig ansvarsfordeling i) sammenhengen mellom klima- og energiplanlegging og samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Foto: Gisle Haakonsen 11

12 Ny statlig planretningslinje nytt pkt. 4 Klimatilpasning målsetting og oppgaver bidra til at samfunnet blir bedre rustet til å møte klimaendringene sikre at kommuner og fylkeskommuner unngår eller begrenser risiko, sårbarhet og ulemper ta hensyn til dagens og fremtidens klima sikre en bærekraftig utvikling klimatilpasning virker sammen med andre overordnede og tverrsektorielle mål... klimatilpasning er et sektorovergripende hensyn, som krever samordning og samarbeid forvaltningsorganer skal innenfor sine ansvarsområder innhente og systematisere tilgjengelig kunnskap nasjonale organer tilrettelegger kunnskap for bruk i planlegging, og gjøre den tilgjengelig for aktuelle brukere Foto: Gisle Haakonsen 12

13 Ny statlig planretningslinje nytt pkt. 4-1 Krav til planprosess og beslutningsgrunnlag gjøre rede for hvilket kunnskapsgrunnlag som legges til grunn for planleggingen usikkerhet ved kunnskapsgrunnlaget skal fremgå av planbeskrivelsen vurderingene skal basere seg på de høye alternativene fra nasjonale klimaframskrivninger. (se klimaprofilene) planmyndigheten må selv vurdere behovet for å supplere nasjonal og regional informasjon kommunal og regional planstrategi skal i lys av klimaendringe omtale behov for oppdatering av eksisterende eller utarbeiding av nye planer fylkeskommunen bør i sine regionale planer vurdere hvordan fylket kan legge til rette for klimatilpasning kommunen skal legge til rette for at berørte myndigheter deltar og bidrar aktivt i planprosessene Kommuneplanens samfunnsdel skal inkludere en vurdering av om klimaendringer vil påvirke langsiktige utfordringer, mål og strategier Foto: Gisle Haakonsen 13

14 Ny statlig planretningslinje - nytt pkt. 4.1 Krav til planprosess og beslutningsgrunnlag, forts. Vurdere hvordan endringer i klima kan påvirke blant annet samfunnssikkerhet, kritisk infrastruktur, naturmiljø, befolkningens helse, samt konsekvenser for berørte næringer Bruke kommuneplanens arealdel aktivt for å oppnå en samlet arealdisponering som ivaretar hensynet til et klima i endring. I planprogrammet skal det gjøres en vurdering av om hensynet til et endret klima innebærer behov for oppheving eller revisjon av gjeldende planer. Ved planlegging av nye områder for utbygging, fortetting og transformasjon, skal det vurderes hvordan hensynet til et endret klima kan ivaretas. Planer skal ta hensyn til behovet for åpne vannveier, overordnede blågrønne strukturer, og forsvarlig overvannshåndtering. Naturbaserte løsninger, eksisterende (våtmarker, naturlige bekker mv.) eller nye (grønne tak og vegger, kunstige bekker og basseng mv.) bør vurderes. Dersom andre løsninger velges, skal det begrunnes hvorfor naturbaserte løsninger er valgt bort. Foto: Gisle Haakonsen 14

15 Høringen 73 høringssvar 14 kommuner 8 fylkeskommuner 13 fylkesmenn 14 direktorater 3 departementer 16 organisasjoner

16 Høringen Hovedsakelig positive tilbakemeldinger Setter klimatilpasning på dagsorden tidlig i prosessene Tydeliggjør kommunes rolle og oppgaver Positive til å integrere i eksisterende SPR - viktig å se klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i sammenheng Behov for strammere struktur, særlig i kap. 4 Ønske om god veiledning, særlig om kravene til kunnskapsgrunnlaget Positive til at naturbaserte løsninger får en fremtredende plass Retningslinjen bør legge vekt på økosystemtjenester Klargjøre rollefordelingen mellom fylkesmannen og fylkeskommunen Noen høringsinstanser har også synspunkter på eksisterende SPR

17 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Takk for oppmerksomheten!

18