Nasjonal bolig-, areal- og transportpolitikk, regional planlegging og Regional plan for areal og transport på Haugalandet

Transkript

1 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Nasjonal bolig-, areal- og transportpolitikk, regional planlegging og Regional plan for areal og transport på Haugalandet Utredningsleder Terje Kaldager Haugesund 21.februar 2018

2 Innholdet i presentasjonen Nasjonal areal- og transportpolitikk Lokale og regionale utfordringer Regional planlegging Regional plan for areal og transport på Haugalandet departementets vedtak

3 Byene vokser Stadig flere vil jobbe i by Stadig flere vil bo i by Stadig flere vil etablere seg i by Stadig større arealkrav pr person eller aktivitet Tittel på presentasjon 2. mars

4 Kravene til effektivitet øker Befolkningens avstandsfølsomhet øker tiden er dyrebar Mer effektiv arealbruk arealene er dyrebare Mer effektiv planlegging Mer effektiv offentlig økonomi kronene er dyrebare Utnyttelse av infrastruktur Utnyttelse av kollektivtrafikk Tittel på presentasjon 2. mars

5 Miljøkravene skjerpes Transportveksten må skje med kollektiv, sykkel eller gange Veksten i bruk av bil skal stanses Bilavhengigheten skal reduseres Tittel på presentasjon 2. mars

6 Samfunnsfokus øker Byer og tettsteder skal styrkes Tilgjengeligheten skal økes (viktig når vi må bli mindre avhengige av bil) Grønnstruktur er viktig for trivsel, attraktivitet og folkehelse Tittel på presentasjon 2. mars

7 Miljøbyen 2000 Tittel på presentasjon 2. mars

8

9 Sammensatte samfunnsutfordringer Felles utfordringer på tvers av geografi Krever koordinert innsats fra ulike sektorer og forvaltningsnivå Lokal kunnskap og tilpasning av politikken Kommune- og regionreform viktige svar Nav i samfunnsutviklingen trekker aktørene sammen Intern samordning regionalt og lokalt Plansystemet et avgjørende verktøy

10 Føringer i Nasjonal transportplan Regjeringen forventer at lokale og regionale myndigheter fører en arealpolitikk som er rettet inn mot å nå nullvekstmålet.

11 Bærekraftig arealbruk og transportsystem All vekst i persontransport i byområdene skal tas med kollektiv, sykkel eller gange Tilgjengelige og nære byer og steder som er gode å leve og bo i Levende sentrum Styrking av kollektivknutepunktene

12 Hovedbudskapene i Nasjonale forventninger Gode og effektive planprosesser Bærekraftig areal- og samfunnsplanlegging Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder

13 Bærekraftig areal- og samfunnsplanlegging Felles mål Lavutslippssamfunnet 2050 Tilpasse samfunnet til klimaendringene Økt verdiskaping, innovasjon og vekst i nye grønne næringer Aktiv forvaltning av natur- og kulturverdiene Hva gjør regjeringen? Statlige planretningslinjer for klimatilpasning, fylkesvise klimaprofiler, strategi for bioøkonomi, forenkling av utmarksforvaltningen, veiledning for planlegging i sjø

14 Bærekraftig areal- og samfunnsplanlegging Hva forventes av fylkeskommunene og kommunene? Reduserer klimagassutslipp og energibruk gjennom plan og lokalisering Forebygger risiko og sårbarhet i samfunns- og arealplan og byggesak, særlig vekt på klima Legger til rette for vekstkraft og verdiskaping gjennom kompetanse, innovasjon og arealer, der viktige natur- og kulturminneverdier ivaretas

15 Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder Felles mål Tette, levende og sunne byer og tettsteder med nok og varierte boliger Samordning av areal- og transportplanleggingen Hva gjør regjeringen? Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, Intercitysatsingen, belønningsordning for sykkeltiltak, byutviklingsavtaler, områdeprogram og pilot- og forbildeprosjekter

16 Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder Hva forventes av fylkeskommunene og kommunene? Sikrer effektiv arealutnyttelse, utvikler velfungerende knutepunkter, og legger til rette for kollektivtransport, sykkel og gange Sikrer tilstrekkelig og variert boligbygging Sikrer trygge og helsefremmende bo- og oppvekstmiljø, grønnstruktur og områder for lek, idrett og nærfriluftsliv Utvikler levende by- og tettsteder gjennom varierte funksjoner og sosiale møteplasser

17 Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. utvikle bærekraftige og kompakte byer og tettsteder legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling fremme helse, miljø og livskvalitet. fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. tilstrekkelig boligbygging i områder med press på boligmarkedet gode regionale løsninger på tvers av fylkes- og kommunegrensene. 17

19

20

21

22 Statens organisering Tittel på presentasjon 22

23 Tittel på presentasjon 23

24 Strategisk samfunnsutvikling "Samfunnsutviklerrollen innebærer ansvar for å skape en helhetlig og ønsket utvikling i egen region." Regional balanse, vekstkraft og likeverdige levekår Attraktive, bærekraftige og konkurransedyktige byer og tettsteder

26

27 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging Bindende arealplaner Nasjonalt Nasjonale forventninger Statlige planretningslinjer Statlige planbestemmelser Statlig arealplan Regionalt Regional planstrategi Regionale planer med retningslinjer Regional planbestemmelse Lokalt Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel og kommunedelplan (inngår i bindende planer) Kommuneplanens arealdel Reguleringsplan

28 Regional planlegging Dagens ansvar Regional planlegging omfatter de tre dimensjonene i samfunnsutviklerrollen Fylkeskommunene har hatt mest vekt på samfunnsutviklerplaner, men nå i økende grad arealstrategier Behov for regional planlegging Løsninger på tvers av kommunegrenser må finnes også i framtida (bolig-, areal- og transport, kystsone, fjellområder etc) Verktøy for sektorsamordning

29 Regional planlegging Regjeringens ståsted gjøre regional planlegging mer forpliktende for regionalt folkevalgt nivå, for kommunene, og for de regionale statlige aktørene som deltar i prosessene. Alle regionale statlige etater skal aktivt og forpliktende delta i regionale planprosesser, og som aktive partnere ved gjennomføring av avtaler. Rammeverket for byutviklingsavtaler kan anvendes.

30 Regional plan Regjeringen og Stortinget legger vekt på å styrke den regionale planleggingen. Det framkommer både i Meld S 22 ( ) "Nye folkevalgte regioner rolle, struktur og oppgaver", og Stortingets behandling av denne meldingen, og i Prop 84 S ( )" Ny inndeling av regionalt folkevalt nivå". Regional plan skal legges til grunn for regionale organers virksomhet, og for kommunal og statlig planlegging. Den regionale planen skal legges til grunn for alle planer som utarbeides etter at den regionale planen er vedtatt.

31 Regional plan Forankret i regional planstrategi Skal legges til grunn for kommunal, statlig og regional planlegging Skal ha et handlingsprogram for gjennomføring av planen Kan ha retningslinjer for arealbruk Kan ha regionale planbestemmelser knyttet til retningslinjene Alle som berøres av planen har rett og plikt til å delta i planprosessen 2. mars

32

34

35 Departementets vurdering av den regionale planen Departementet mener at den regionale planen er i overensstemmelse med nasjonal politikk, både når det gjelder arealbruk og forholdet mellom forvaltningsnivåene. Planen tar opp i seg prinsippene både fra nasjonale forventninger og de statlige planretningslinjene for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Med unntak av de retningslinjene som kommunene har innvending til, har den regionale planen gyldighet slik den ble vedtatt av fylkestingene i Rogaland og Hordaland.

36 Regional plan som grunnlag for innsigelse Retningslinjer i planen gir uttrykk for hva som er av vesentlig betydning for den regionale politikken på det aktuelle området. Fylkeskommunene kan fremme innsigelser mot kommunale planer som bryter med den regionale politikken, jfr 5-4, 1.ledd. Det er fylkeskommunen selv som avgjør hva som er av vesentlig regional betydning og hva som må til for at den enkelte kommunale plan bringes i samsvar med den regionale politikken. Retningslinjene har ikke juridisk bindende virkning.

37 Regionale planretningslinjer Retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging og arealplanlegging Skal konsekvensutredes som en del av planprosessen (virkninger for miljø og samfunn) Skal legges til grunn for kommunal og statlig planlegging Grunnlag for regionale planbestemmelser Grunnlag for innsigelser Regionale planbestemmelser Knyttet til retningslinjer for arealbruk i regional plan Skal ivareta nasjonale eller regionale hensyn og interesser Inntil ti-årig forbud mot bygge- eller anleggstiltak uten samtykke 2. mars

38 Avklaringer Den regionale planen skal legges til grunn for alle planer som utarbeides etter at den regionale planen er vedtatt. Avvik fra den regionale planen vil være grunnlag for innsigelse Retningslinjer, der det benyttes "bør-formuleringer", formidler regional politikk, og gir fylkeskommunen et grunnlag for å fremme innsigelse til kommunale planer som er i vesentlig strid med den regionale politikken på det aktuelle området.

39 Endringer i retningslinjer Som del av kommuneplanens arealdel, skal Haugesund, Karmøy, Tysvær og Sveio kommuner vurdere framtidig behov for bruksareal til handelsvirksomhet. I vurderingen dimensjoneres behov for samlet handelsareal i kommunen, og anbefalt fordeling på regiondelsenter, områdesentre og tettsteds-/ grendesentre. Ved etablering eller utvidelse av handelsvirksomhet i bynære områder, skal det vurderes konsekvenser for det aktuelle senteret, og hvordan tiltaket kan påvirke fordelingen av handel mellom nærliggende sentre.

40 Endringer i retningslinjer (forts.) Utbyggingsrekkefølge for boligarealene i godkjente kommuneplaner skal sees i sammenheng i Haugesund, Karmøy og Tysvær gjennom en plan utarbeidet etter bestemmelsene for interkommunalt plansamarbeid. Inntil den foreligger, er det den regionale planens prinsipper som gjelder. Vesentlige avvik fra dette vil kunne føre til innsigelse fra fylkeskommunen dersom man ikke kommer fram til omforente løsninger.

41 Endringer i retningslinjer (forts.) Anbefalte normer for: Tetthet Minste felles uteoppholdsareal pr bolig Arealkrav til lekeområder

42 Endringer i Handlingsprogrammet Utarbeide en mal for handelsanalyse som en enkel metode for avgrensning av handelsomland og rammetall for handelsomfang, arealbehov og regional effekt og fordeling mellom sentre i senterstrukturen. Hensikten er å oppnå åpenhet og etterprøvbarhet ved dimensjonering av handelsetableringer. Haugesund, Karmøy og Tysvær kommuner skal utarbeide en interkommunal plan for utbyggingsrekkefølge for boligarealene som framgår av godkjente kommuneplaner.

43

44 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Takk for oppmerksomheten!