For å komme inn på dagens tema ønsker jeg å innlede med en filmsnutt om nordland. Dette gjør jeg for å vise hvordan vi presenterer fylket vårt utad.

Transkript

1 Fylkesråd for kultur og miljø Marit E. Tennfjord Innlegg ved møte i Klimatilpasningsutvalget 15. oktober 2010 Nordland fylke i et endret klima Det er nå få som tviler på at de globale klimagassutslippene må ned. Vi i Nordland har satt dette på dagsorden blant annet gjennom arbeidet med utarbeidelsen av en regional plan for klimautfordringene i fylket. Jeg mener at det ikke har vært like stor fokus i Norge på hvordan vi tilpasser oss de klimaendringene som kommer. Jeg er derfor veldig glad for at fylkeskommunen er invitert til denne dialogkonferansen i dag. Jeg håper jeg kan bidra med noen synspunkter som kan være til nytte i det videre arbeidet. For å komme inn på dagens tema ønsker jeg å innlede med en filmsnutt om nordland. Dette gjør jeg for å vise hvordan vi presenterer fylket vårt utad. Det store spørsmålet er om vi må endre denne filmsnutten. Vil vi kunne presentere denne filmen og si at dette er representativt for Nordland om 50 år? Som vi akkurat så, er vi er et fylke som er avhengig av kysten og de ressurser den gir oss. Vi er Norges nest største fylke med 12 % av landarealet og vi har hele 25 % av kystlinjen. Vi bruker ikke bare kysten og havet til næringsrelatert virksomhet. Mye av identiteten til nordlendingene er knyttet til havet. Befolkningen i Nordland har alltid bodd ved kysten. Og av våre 44 kommuner er det 42 kommuner som har kystlinje! De fleste av våre tettstedet er lokalisert nært kysten. Vi må derfor ha særskilt fokus på sammenhengen mellom denne bosettingsstrukturen og forholdet til for eksempel havnivåstigning. Vi er et av landets største oppdrettsfylker. For oss er det derfor selvfølgelig viktig å få så sikker kunnskap som mulig om hvordan for eksempel temperaturen i havet vil endre seg. For fiskerienes framtid vil det være av avgjørende betydning å vite mest mulig om både temperatur og havstrømmer. Vil forsuringen i havet gjøre at arter forsvinner, noe som igjen kan påvirke hele økosystemene? Vi er landets nest største vannkraftfylke, og er det fylket som avgir mest kraft i landet for øvrig. Dette gir oss fortrinn i forhold til å huse en del industri som har betydning for nasjonen Norge. Denne industrien kan i Nordland benytte en av de minst forurensende energikildene som finnes. Ettersom vi er en stor eksportør av energi, vil vår sårbarhet for klimaendringer som hyppige uvær og mer ekstremvær, også påvirke energisituasjonen i andre deler av landet. Naturen i seg selv danner også mye av grunnlaget for den relativt solide reiselivsnæringen som er etablert i fylket. I det nasjonale bildet har vi tatt en posisjon knyttet til kyst og kystkultur. Det er utviklet en merkevarestrategi for Nordland som skal føye seg inn som en viktig del av merkevaren Norge. Vi har til og med kommet frem til det fantastiske kundeløfte Nordland opplev verdens vakreste kyst. Dette løftet mener vi det er hold i! Det er bare å se seg rundt vi bor midt i eventyret langs verdens vakreste kyst. 1

2 Så kommer spørsmålet: Er vi bekymret for at det som karakteriserer Nordland slik vi kjenner det, endres? Dette er en figur basert på en undersøkelse gjennomført innenfor Nor-ACIA prosjektet blant de tre nordligste fylkene. Som man ser av figuren, er vi nordlendinger litt mindre bekymret enn landsgjennomsnittet. Dette er hentet fra siste ukers medieoppslag. Det står her at nordmenn er barske og for vant til vær. Det kan hende at nordlendingene er mer vant til vær enn landsgjennomsnittet, og at dette også gjenspeiler vår mangel på bekymring. Vi er vant til å klore oss fast Jeg ønsker nå å si litt om regional plan Klimautfordringene i Nordland. Jeg vet at dagens tema ikke er utslippsreduksjoner, så jeg skal kun kort referere til det overordnede i planen rundt dette. Vi har satt oss en overordnet målsetting om å: identifisere tiltak som samlet sett fører til at Nordland bidrar til å oppfylle nasjonale mål for reduksjon av klimagassutslipp. Vi har videre sagt at den regionale planen skal inneholde forslag til konkrete tiltak. Det skal utformes en handlingsplan der tidsaspekt, medvirkning og finansieringer er avklart. Det vil si at dette er en tiltaksplan som vil berøre hele fylket, ikke bare vår egen virksomhet. I tillegg til dette målet, har vi satt klimaendringer og sårbarhet som et mer gjennomgående tema i planen. Fylkesmannen i Nordland er i gang med en ROS analyse for Nordland. Denne vil tidsmessig ikke foreligge slik at den kan danne grunnlag for vårt planarbeid. Fylkeskommunen er som regional utviklingsaktør også interessert i å kunne forberede næringslivet på de endringer som kan komme. Vi har derfor bestilt en utredning om forventede klimaendringer i Nordland, samt de konsekvenser dette kan få for regionen. Utredningen skal omfatte hele Nordland fylkes landområder. Vi har bedt om en analyse av hvilke klimatiske endringer en kan forvente i regionen ved 2, 4 og 6 graders økning i den globale middeltemperaturen. Videre ønsker vi en beskrivelse av hvilke virkninger dette igjen vil få for: Energiproduksjon - og forbruk Arealbruk - Transport/samferdsel - Fylkeskommunens egen virksomhet - Næringsliv Det kan jo selvfølgelig stilles spørsmål ved vår egen tro på vår klimapolitikk, ettersom vi legger opp til et scenario med 6 graders økning. Vi skal selvfølgelig gjøre vårt for at 2 graders målet vil være det gjeldende i framtiden! Fylkeskommunen er i prosess med utarbeidelse av regional plan både for vindkraft og små vannkreftverk. Planarbeidet som gjøres av fylkeskommunen innen fornybar energi, er kanskje mest rettet mot utslippsreduksjoner. Men jeg mener at dette også er en satsing for å tilpasse oss endringer knyttet til omlegging av forbruk fra fossil til fornybar energi. 2

3 Fylkestinget vil i desember få forelagt en regional plan for vindkraft i Nordland. Vi er nå i sluttfasen av dette arbeidet, og vi håper å kunne legge til rette for at de beste av de planlagte prosjektene i fylket blir realisert. Planen synliggjør arealinteresser som kan være i konflikt med planer for vindkraftverk. Vi har gjennomført en rekke utredninger av tema ved at kjent kunnskap er innhentet og systematisert. På bakgrunn av arealinteressene er det vurdert i hvilken grad kjente vindkraftprosjekter er i konflikt med disse. Vurderingen har resultert i at vindkraftprosjektene i Nordland har blitt rangert i tre kategorier ut fra antatt konsekvens i forhold til miljø og samfunnsinteresser. Vi er det fylket i landet som produseres nest mest, og eksporteres mest vannkraft. Nordland er i tillegg det fylket med nest størst potensial for utbygging av små vannkraftverk. Utnyttelsen av denne ressursen kan ha flere positive effekter. Vi ønsker å legge til rette for at dette potensialet skal utløses på en bærekraftig måte. Dette gjør vi ved å utarbeide en regional plan for små vannkraftverk i fylket. Vi legger opp til å utarbeide retningslinjer for å ivareta viktige miljø- og samfunnsverdier, slik at vi også her kan få frem de beste prosjektene. Så tilbake til noen av momentene i innledningen. Når det gjelder bekymring for klimaendringer, er det ikke slik at det ikke oppleves i kommunene i Norge og sikkert i Nordland. Når DSB i 2007 gikk ut å spurte kommunene er det: Som de røde pilene fremhever, er det en stor andel som vurderer at klimatilpasning får konsekvenser for kommunens ansvarsområdet på sikt. Kommunene uttrykker et behov for mer kunnskap og mange kommunene mener de bør gjøre mer enn i dag. Så hva er det som oppleves som de største hindringene i dette arbeidet. Ut fra denne figuren kan det virke som mangel på kapasitet i kommunene er svært viktig, og opplevd som den klart største hindringen. Når vi vet at Nordland har 44 kommuner hvor 5 kommuner har mer enn innbyggere, kan det vel kanskje tenkes at dette er en svært reell problemstilling i fylket vårt. Så hva bør man gjøre for å imøtekomme kommunenes hindringer og legge til rette for at spørsmålet om klimatilpasning settes på dagsorden. Dette er en tabell som oppsummerer noen av de forutsetninger og barrierer som er funnet i norske studier av klimasårbarhet og en del andre relevante studier. Med interne forutsetninger og barrierer menes her interne for kommunen. Så hva kan fylkeskommunen eller regionalt nivå i samarbeid, bidra med for å redusere noen av disse barrierene. Fylkeskommunen kan være en samarbeidspartner og vi har gode erfaringer med å skape arenaer for samhandling. Som regional utviklingsaktør er dette et viktig premiss for mye av vår virksomhet. I forbindelse med den nye plan- og bygningsloven ble det nedsatt regionale opplæringsteam. Dette kan også være et virkemiddel i sammenheng med tilpasningsarbeidet. Plan- og bygningsloven stiller krav om regionalt planforum. Fylkeskommunen har ansvar for å drifte dette. Dette forumet er en arena for samhandling mellom regionale aktører, men også et fora hvor kommunene kan møte og få direkte veiledning. 3

4 Fylkeskommunen har etter plan- og bygningsloven et veiledningsansvar overfor kommunene. Vi strekker oss etter å legge til grunn en klar og tydelig regional politikk. Veiledningsrollen er tuftet på samarbeid, og målsettingen med å drive veiledning er og gjøre kommunene gode. God veiledning vil også over tid føre til en kompetanseheving. Vi vet at kommunene har mange plankrav hengende over seg. Gjennom arealpolitiske retningslinjer i Fylkesplanen tar vi til orde for en helhetlig planlegging i fylket. Plan- og bygningsloven med tilhørende virkemidler som, konsekvensutredninger og ROS-analyser, kan fungere som et godt redskap også i sammenheng med tilpasning. De kommunale klima- og energiplanene som blir utarbeidet som kommunedelplaner, må jo sees i sammenheng med kommunens øvrige planverk. Klimatiltakene kommunene ønsker å gjennomføre må jo gjenspeiles i kommunenes arealdel. Det er nettopp innført statlige planretningslinjer for kommunal klima- og energiplanlegging. Fylkeskommunen tok i denne sammenhengen til orde for at arbeidet med tilpasning ble en del av denne planprosessen. I oversendelsesbrevet fra Miljøverndepartementet ved innføringen av planretningslinjen, ble det sagt at DSB skal komme med en veileder neste sommer. Veilederen skal omhandle hvordan planlegging for tilpasning til klimaendringer kan ivaretas. Vi ser fram til at denne kommer. En slik veileder ser vi som nødvendig for vårt arbeid med å gi innspill til kommunene om hvordan temaet bør jobbes fram. Vi ønsker at arealforvaltningen i fylket skal være forutsigbar. Fylkesplanen inneholder arealpolitiske retningslinjer tilpasset utfordringene i fylket. Retningslinjene er utarbeidet i samarbeid med andre regionale myndigheter og rulleres i henhold til regional planstrategi. Jeg tror at dette kan være en godt redskap også for implementering av tilpasningsarbeidet. For at fylkeskommunen skal kunne bidra kreves det klare statlige styringssignaler. Det er viktig for oss at rollefordelingen er tydelig, også mellom regionale aktører. Hva er fylkesmannes rolle og hva forventes av fylkeskommunen? Jeg vil igjen fremheve planforum som en viktig arena. Kunnskapsgrunnlaget må også bedres. Jeg oppfatter at dette langt på vei er kommet i gang, gjennom arbeidet til Klimatilpasningsutvalget. Vi håper at så mye som mulig av informasjonen som nå genereres kan benyttes av oss på regionalt nivå. Vi trenger informasjon brutt ned til vårt nivå. Landet er differensiert og for å synliggjøre og skape forståelse for våre utfordringer, må vi kunne presentere noe som ligger nært og tar inn over seg lokale utfordringer. Det er også viktig å kunne måle hvilke retning en utvikling tar. Dersom vi setter oss målsettinger for et arbeid, om det er reduksjon av klimagassutslipp eller tilpasning til endringer, må vi ha målbare parameter. Dette må være parametere som gjør oss i stand til å kunne endre en kurs dersom vi ikke lykkes med de tiltakene vi setter i gang. Indikatorer som kan benyttes på regionalt nivå, er noe som kan være svært nyttig i vårt arbeid. 4

5 Jeg er som sagt, svært glad for at tilpasningsarbeidet nå er satt på dagsorden. Vi ser frem til å få forelagt NOU til neste år, og stiller gjerne med våre erfaringer i det videre arbeidet om det er aktuelt på noe tidspunkt. Vi har et motto innen miljøarbeidet i fylket: Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe. Så med dette takker jeg for oppmerksomheten og ønsker utvalget lykke til med det videre arbeidet! 5