Ny planretningsline for lokalt klimaarbeid. Kva forventar staten av kommunane? Eivind Junker, #klimaomstilling2018, Sogndal

Transkript

1 Ny planretningsline for lokalt klimaarbeid. Kva forventar staten av kommunane? Eivind Junker, #klimaomstilling2018, Sogndal

2 SPR klimatilpasning - hovedpoeng Generell utforming, knyttet til lovens formål: «Å ta hensyn til klimaet og endringer i dette er avgjørende for å sikre en bærekraftig utvikling.» Kunnskap sentralt: Planer skal bygge på «tilgjengelig kunnskap om klima, ventede endringer og konsekvenser av disse, i tillegg til kunnskap om tiltak for tilpasning.» Krav til prosess: Planstrategier, samfunnsdel mv. skal inneholde vurderinger knyttet til ventede klimaendringer Normer for vurdering: vektlegge helhet, bruke planverktøy aktivt, begrunne bortvalg av naturbaserte løsninger

3 Overblikk 1. Hva er en SPR for lokalt klimaarbeid (ikke)? 2. Utvikling og kontekst 3. Innhold og forventninger o Sentrale endringer og nyheter o Kommunenes ansvar og plikter o Rammebetingelser

4 Statlig planretningslinje Ett av statens fire virkemidler etter plan- og bygningsloven Krav om høring, vedtas av dep. (parallell til forskrift) Norm for innsigelser Ingen mirakelkur med svar på alt «retningslinje» - bindende kraft?

5 Klimatilpasning handler om å ta hensyn til dagens og fremtidens klima. Klimaendringer vil påvirke natur og samfunn på både kort og lang sikt. Å ta hensyn til klimaet og endringer i dette, sammen med øvrige endringer i samfunnet, er avgjørende for å sikre en bærekraftig utvikling. SPR klimatilpasning Høringsutkast, bearbeidet etter høring

6 Utvikling og kontekst

7 SPRens forhistorie og utvikling Prosess fra NOU og Meld.St. til SPR(-forslag) Mange parallelle hensyn omfang vs. lesbarhet kontroll vs. fleksibilitet kostnad vs. besparelse lokal vs. sentral myndighet overlappende områder Resultatet et kompromiss (med preg av minste felles nevner?)

8 Høringsutkastet 1. Formål 2. Virkeområde 3. Klima- og energiplanlegging 1. Innholdet i plan som behandler klima- og energispørsmål 4. Klimatilpasning 1. Krav til planprosess og beslutningsgrunnlag 5. Ikrafttredelse

9 Høringsutkastet 1. Formål 2. Virkeområde 3. Klima- og energiplanlegging 1. Innholdet i plan som behandler klima- og energispørsmål 4. Klimatilpasning 1. Krav til planprosess og beslutningsgrunnlag 5. Ikrafttredelse Planleggingen skal også bidra til at samfunnet forberedes på og tilpasses klimaendringene (klimatilpasning). Klimatilpasning og utslippsreduksjoner må sees i sammenheng der det er relevant. Det er viktig å planlegge for løsninger som både reduserer utslippene og reduserer risiko og sårbarhet for klimaendringer.

10 Høringsutkastet 1. Formål 2. Virkeområde 3. Klima- og energiplanlegging 1. Innholdet i plan som behandler klima- og energispørsmål 4. Klimatilpasning 1. Krav til planprosess og beslutningsgrunnlag 5. Ikrafttredelse skal legges til grunn ved statlig, regional og kommunal planlegging etter plan- og bygningsloven, og i enkeltvedtak som statlige, regionale og kommunale organer treffer etter plan- og bygningsloven eller annen lovgivning

11 Høringsutkastet 1. Formål 2. Virkeområde 3. Klima- og energiplanlegging 1. Innholdet i plan som behandler klima- og energispørsmål 4. Klimatilpasning 1. Krav til planprosess og beslutningsgrunnlag 5. Ikrafttredelse Planen bør omfatte: i) sammenhengen mellom klimaog energiplanlegging og samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging.

12 Forventninger til kommunene

13 «Et overordnet behov i arbeidet med klimatilpasning er kunnskap og informasjon, både om forventede klimaendringer, og konsekvenser for berørte interesser.» Nasjonale og vesentlige regionale interesser på miljøområdet klargjøring av miljøforvaltningens innsigelsespraksis Klima- og miljødepartementet

14 Kunnskapsforvaltning (høringsutkast) «Forvaltningsorganer skal innenfor sine ansvarsområder innhente og systematisere tilgjengelig kunnskap om klima, ventede endringer og konsekvenser av disse, i tillegg til kunnskap om tiltak for tilpasning.» Innhente Systematisere Klima Endringer Konsekvenser Tilpasningstiltak

15 Endringsforslag etter høring Forvaltningsorganer skal innenfor sine ansvarsområder anvende innhente og systematisere tilgjengelig kunnskap om klima, ventede endringer og konsekvenser av disse, i tillegg til kunnskap om tiltak for tilpasning. Med bistand fra fylkeskommunen, Fylkesmannen og andre statlige organer på regionalt nivå, vil nasjonale organer innhente, systematisere og tilrettelegge kunnskapen for bruk i planlegging, og gjøre den tilgjengelig for aktuelle brukere.

16 Kunnskapsgrunnlag «Det skal i alle planer etter planog bygningsloven gjøres rede for hvilket kunnskapsgrunnlag som legges til grunn for planleggingen Dersom det er usikkerhet knyttet til tilgjengelig kunnskapsgrunnlag som har betydning for utfallet av planen, skal dette tydelig fremgå.»

17 Klimaprofilene vil være en viktig del av kunnskapsgrunnlaget. Planmyndigheten må selv vurdere behovet for å supplere nasjonal og regional informasjon med kunnskap om lokale og regionale forhold, herunder tidligere uønskede naturhendelser. SPR klimatilpasning Høringsutkast

18 Prosess og verktøy «Klimatilpasning er et sektorovergripende hensyn, som krever samordning og samarbeid på tvers av sektorer og mellom statlige, fylkeskommunale og kommunale organer.» «Kommunen har etter plan- og bygningsloven en særlig viktig rolle som planmyndighet, og skal i sine planprosesser legge til rette for at berørte myndigheter deltar og bidrar aktivt.»

19 Planstrategier «Kommunal og regional planstrategi skal omtale behov for oppdatering av eksisterende eller utarbeiding av nye planer i lys av forventede klimaendringer og tidligere uønskede naturhendelser.»

20 Kommuneplaner (og andre relevante) Bør vurdere virkning på bl.a. «samfunnssikkerhet, kritisk infrastruktur, naturmiljø, befolkningens helse, samt konsekvenser for berørte næringer»

21 Hensyn som skal vektlegges «skal ta hensyn til behovet for åpne vannveier, overordnede blågrønne strukturer, og forsvarlig overvannshåndtering. Naturbaserte løsninger bør vurderes. Dersom andre løsninger velges, skal det begrunnes hvorfor naturbaserte løsninger er valgt bort.»

22 Avsluttende refleksjoner Krav til kunnskapsgrunnlag vil være i konstant utvikling Betydning for tidsperspektiv/planleggingshorisont Koblingen til hovedformål om bærekraftig utvikling

23 Takk for oppmerksomheten! Eivind Junker Advokatfullmektig, ph.d. M: T: Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA Postboks 1829 Vika 0123 Oslo Org. nr: NO MVA Tlf Faks post.sands.no