KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

Transkript

1 KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI RENNESØY KOMMUNE PLANPROGRAM Høringsfrist:

2 SAMMENDRAG Rennesøy kommune skal utvikle en kommunedelplan for klima og energi, - med sentrale mål og planer for tiltak knyttet til energi og miljø. Kommunen trenger en slik plan for å kunne påvirke utviklingen på energibruk i hele kommunen for å ivareta hensynet til klima og miljø. Gjennomføringen vil følge en vanlig planprosess med en styringsgruppe og en arbeidsgruppe. Faglige referansepartnere vil bli involvert for å sikre en helhetlig plan som også blir forankret i lokalsamfunnet. Ansvaret for arbeidet med en slik plan er lagt til avdeling for Kultur og Samfunn i kommunen. De tre andre avdelingene i kommunen vil også bidra med mål og tiltak innenfor deres arbeidsområder. Samlet kostnad for utarbeidelse av planen er beregnet til kr Det er budsjettert med kr ,- til eksterne konsulenter for 2011 mens resten av arbeidet utføres med kommunal egeninnsats. Det er innvilget en støtte fra Enova på kr ,-. Målsettingen er å få en ferdig vedtatt godkjent plan innen 1. oktober BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET Menneskelig forbruk og levesett på verdensbasis knyttet til en høy befolkningsvekst går langt utover det jordkloden tåler. Konsekvensene av dette ser vi allerede på klimaet i dag. For å bremse denne negative klimautviklingen må alle bidra for å redusere energibruken og utslipp av klimagasser. Rennesøy kommune må ta sin del av dette ansvaret. For å få oversikt over det faktiske forbruket og klimagassutslipp og å prioritere hvor vi kan innfri statlige målsettinger for redusert energiforbruket, skal Rennesøy kommune lage en kommunedelplan for klima og energi. Utarbeidelse av et planprogram er første steg i planprosessen, jf. pbl Planprogrammet viser hvilke tema som har fokus i planen og gjennomføring av planarbeidet. Planprogrammet skal avklare tidlig i planprosessen formålet med planarbeidet planprosessen med frister og deltakere opplegget for medvirkning hvilke alternativ som vil bli vurdert behov for utgreiinger Planprogrammet skal leggest ut til offentlig ettersyn. Kommunen skal innarbeide merknadene som kommer inn og fastsette endelig planprogram. Selve planen - kommunedelplan for klima og energi, utarbeides ut fra fastsatt planprogram.

3 2. RAMMER OG FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET De viktigste føringene for arbeidet med klima- og energiplan ligger i følgende dokument: Statlig planretningslinjer for klima og energiplan i kommunene Den statlige planretningslinjen er lovmessig forankret i plan- og bygningsloven. Foremålet er blant annet at kommunene skal gå foran i arbeidet med å redusere klimagassutslipp og at kommunene tar i bruk tilgjenglige virkemidler i dette arbeidet. Det stilles krav til innhold i en klima- og energiplan, dvs. det skal være informasjon om dagens klimagassutslipp, energisystem og energiforbruk i kommunen. Planen skal inneholde beregninger for fremtidige utslipp, forventet etterspørsel etter energi og forventet ny energiproduksjon. Det skal settes klare mål for utslippsreduksjoner, for mer effektiv energibruk og miljøvennlig omlegging. Planen skal i tillegg omfatte tiltak og virkemiddel for å nå målene, og et handlingsprogram med klar ansvarsfordeling for oppfølging av planen. St.meld. nr. 34 ( ) Norsk klimapolitikk I stortingsmeldinga foreslår Regjeringa at Norge skal: være karbonnøytralt i 2050 fram til 2020 kutte de globale utslipp av klimagasser tilsvarende 30 % av Norges utslipp i skjerpe sine Kyoto-plikter med ti prosentpoeng til 9% under 1990-nivået. Klimaforliket på Stortinget Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Høgre, Kristelig Folkeparti og Venstre kom med felles klimaforlik i januar Partiene støttet klimameldingen og la til noen punkt, - blant annet å fremskynde målet om å bli et karbonnøytralt samfunn fra 2050 til For å nå disse målene er det avsatt økonomiske midler på flere satsingsområder. St.meld. nr. 39 ( ) Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Meldingen viser tiltak og virkemiddel for å redusere landbruket sine klimagassutslipp. Regionalplan for energi og klima i Rogaland Rogaland Fylkeskommune vedtok fylkesdelplanen i 16 februar 2010 som inneholder mål, strategier og tiltak på reduksjon av klimagassutslipp og tilpassing til klimaendringer for Rogaland. Rogaland skal: produsere 4 TWH ny fornybar energi innen 2020 redusere sitt energiforbruk med 20% i fht 2005 korrigert i fht befolkningsøkningen innen 2020 redusere sitt utslipp av klimagasser med tonn CO2-ekvivalenter når storindustrien holdes utenfor. Enova stønadsordning for kommunal energi- og klimaplanlegging Enova gir tilskudd til utarbeiding av klima- og energiplaner. Det er satt krav til innhold i planene, som blant annet at det skal settes minimumsmål på 10% redusert energiforbruk og klimagassutslipp for hele kommunen. Planen skal også skildre prioriterte tiltak for å nå målene. Målene skal tidfestes. I tillegg er det gitt føringer på både nasjonalt og regionalt nivå gjennom mange andre dokument. Det foreligger også mange stortingsmeldinger for ulike fag-/samfunnsområde som har fokus på bærekraftig utvikling og miljø.

4 3. FORMÅLET MED PLANARBEIDET Foremålet med å utarbeide en kommunedelplan for klima og energi er å redusere energibruk og utslipp av klimagasser lokalt. Planen vil være et redskap som kan nyttes i alle saker i kommunen. Med et sektorovergripende perspektiv og fokus på klima, energi og miljø kan tradisjonell tankegang i enkeltsaker bli utfordret. I arbeidet med kommunedelplan for klima og energi skal en vurdere forhold som er relevante for lokal energibruk og lokale klimagassutslipp. Dette innebærer å: kartlegge energibruk og klimagassutslipp fra ulike sektorer kartlegge tilgang på lokale/fornybare energiressurser vurdere framtidige klima- og energiløsninger fastsette målsettinger for reduksjon i klimagassutslipp og energiforbruk i planperioden utarbeide en tiltaks- og handlingsplan for planperioden Kommunen har en rekke roller og virkemiddel i klimaarbeidet. Kommunen: er planstyresmakt og kan fatte enkeltvedtak innenfor mange saksområder, er en stor tjenesteprodusent, stor byggeier og innkjøper, har en rolle som pådriver og kunnskapsformidler Om kommunen ikke har hjemmel eller virkemidler til å redusere alle typer lokale klimagassutslipp er det er likevel viktig å vurdere alle områder av samfunnet i planen. Ved å sette fokus på temaet og å spre informasjon kan en skape en kompetanse, holdninger og vise hvordan innbyggerne selv kan bidra. Gjennom arbeidet med en klima- og energiplan vil kommunen kunne samordne innsats fra kommunal sektor, næringsliv og befolkning. Tema en skal se på i planarbeidet er: Reduksjon av klimagassutslipp Produksjon (industri, transport, landbruk, reiseliv, offentleg sektor) Forbruk (mat, persontransport, bustad, fritid) Reduksjon av energiforbruk Tilpassing til klimaendringer (landskap og biologisk mangfold, landbruk, fiske og fiskeoppdrett, infrastruktur, bygninger, vann- og vindkraft, arealplanlegging ) Arbeidet med planen vil bygge på flere kilder, blant annet Lokal energiutredning 2009 Rennesøy kommune, data fra Statistisk sentralbyrå, data fra Statens Landbruksforvaltning og andre relevante instanser. Energiloven og forskrift om energiutredninger pålegger nettselskapet med områdekonsesjon (SFE) å utarbeide energirapporter for kommunen. Av den grunn er mye av nødvendig bakgrunnsinformasjon allerede tilgjengelig. Energiutredningene skal oppdateres minst hvert andre år. Kravet til innhold i lokal energiutredning og i kommunal klima- og energiplan etter statlige planretningslinjer, er noe sammenfallende. Derfor skal arbeidet med de to dokumentene samordnes. Energiutredningen inneholder en beskrivelse av nåværende energisystem og energisammensetning i kommunen, vurdering av forventa energietterspørsel og beskrivelse av de mest aktuelle energibesparende tiltak som kan nyttes i nærområdet. Utredningen skal påpeke på muligheter til energieffektivisering, energisparing og energiomlegging gjennom konkrete prosjekt og tiltak.

5 4. OPPLEGG FOR MEDVIRKNING OG INFORMASJON Oppstart av planarbeidet blir kunngjort i aviser samtidig som fremlegg til planprogram blir lagt ut til offentlig ettersyn. Aktuelle fagstyresmakter og lag/organisasjoner blir varslet med brev og invitasjon til å komme med innspill til både til planprogrammet og til selve planen. Merknadene som kommer inn blir innarbeidet i fremlegget, og planutvalget fastsetter endelig planprogram. Fastsatt planprogram blir sendt ut til de som har gitt uttale til det. Planutvalget skal gjøre vedtak om å legge planen ut til offentlig ettersyn. Forslag til klima- og energiplan utarbeides med bakgrunn i vedtatt planprogram. Om det blir et folkemøte felles for hele kommunen, eller flere for hver sin del av kommunen, vil en ta stilling til når en ser hva interesser/temaer som blir fokuserte på i planprosessen. Kommunen legger ut informasjon om planarbeidet på kommunen sine internettsider. Kunngjøringer og dokument, både vedtatte og til offentlig ettersyn, vil også bli lagt ut der. Melding om at planen blir lagt ut blir sendt ut sammen med en invitasjon til å komme med innspill. Administrasjonen vil også kontakte relevante private og offentlige instanser på fylkesnivå, skoler/ungdomsråd/andre kommunale organ, næringslivet, interesserte enkeltpersoner, lag/organisasjoner og andre, for å få innspel og bakgrunnskunnskap. Administrasjonen vil vurdere alle innkomne merknader. Kommunestyret vil vedta planen i løpet av september Vedtatt plan blir kunngjort i aviser og på kommunen sine internettsider, og sendt ut til fagstyresmaktene, lag/organisasjoner og andre interesserte. 5. ORGANISERING Kommunen skal legge til rette for at innspill fra innbyggere, lag/organisasjoner, offentlige organ og andre interesserte blir vurdert og tatt med i planen. Organiseringen av arbeidet med selve planen skal åpne for å gi planen en bred lokal forankring i hele kommunen. En ønsker innspel og merknader i løpet av planprosessen, under utarbeidelse av selve planen frem til den blir lagt ut til offentlig ettersyn. Planen med overordna målsettinger, strategier og handlingsdel/tiltak blir utarbeidet av administrasjonen. En vil leie inn et konsulentfirma på enkelte områder i planen. Arbeidet organiseres ved en styringsgruppe og en arbeidsgruppe. Prosjektleder og prosjektansvarlig er bindeledd mellom styringsgruppen og arbeidsgruppen. - Prosjektleder: kommunalsjef for Kultur og Samfunn, Glenn Finnestad. - Prosjektansvarlig: Landbruk- og miljørådgiver, Nono Dimby. Styringsgruppen blir sammensatt av ledergruppen i kommuneadministrasjonen i tillegg til representanter fra politisk hold som utnevnes av Planutvalget i Rennesøy kommune. Arbeidsgruppen blir sammensatt av fagpersoner fra kommuneadministrasjonen i tillegg til aktører innen politikk og næring som utnevnes av Planutvalget i Rennesøy kommune. Referansepartnere blir sammensatt av aktører fra offentlig og privat sektor (Lyse, Greater Stavanger, Rogaland Fylkeskommune, IVAR, LYSE mfl..). Alle avdelingene i kommuneadministrasjonen vil alle være bidragsytere i referansegruppen på hver av sine fagområder.

6 6. SAKSBEHANDLING/FRAMDRIFTSPLAN Målsettingen er å få en ferdig vedtatt godkjent plan innen 1. oktober Oppsettet gir en grov oversikt over arbeidet som skal gjøres. En tar forbehold om at noen endringer kan påregnes underveis. Prosessen Feb Mar Apr Mai Juni Juli Aug Sept Okt Vedtak om oppstart Vedtak om høring av planprogram Kunngjøring av oppstart Kunngjøring: fremlegg til planprogram Høring av fremlegg til planprogram Behandling av innspill til planprogram Fastsetting av planprogram Trykking, utsending av planprogram Medvirkning / innspill til planen Innhente informasjon Uarbeide planfremlegg Vedtak: utlegging til offentlig ettersyn Offentlig ettersyn av fremlegg til plan Medvirkning /innspill til plan Behandling av innspill til planen Vedtak av planen Kunngjøring av planvedtak Trykking og utsending Etterarbeid og rapportering til Enova PU PU PU KS