Vi tar det som gruppearbeid

Transkript

1 Oppsummering Vi tar det som gruppearbeid Deler inn i fire grupper Den som sist hadde bursdag, er gruppeleder Vi møtes igjen i plenum kl presis! I gruppearbeidet må alle si navnene sine før de tar ordet!

2 Catrine Andersen? De lange linjer: 1) Mens vi handler for å få ned klimagassutslipp, må vi planlegge for en framtid med en endret klima 2) Klimaendringene er globale, men krever lokal klimatilpasning 3) Samfunnsplanleggingen må ta hensyn til mer regn, stigende havnivå og ekstreme værhendelser

3 Kjell Harvold 1) Klimaendringerne gir helt nye planutfordringer 2) Er kommunene for små til å tackle klimautfordringene? Store kommuner planlegger, små gjør det kun tidvis

4 Lars Andreas Roald: Usikkerhet. Hvor kan vi bygge og hvor kan vi bo 1) Store flommer og andre naturulykker vil komme igjen. Før eller siden kommer en flom som overgår de vi nå kjenner til. I største hendelsene skyldes skadeomfanget ofte en kombinasjon av en eller flere årsaker som ekstremnedbør, flom, ras, stormflo og vind. Beregninger av framtidige flomstørrelser for dagens klima har derfor en betydelig usikkerhet som kan være like stor som usikkerheten av framtidige klimaendringer.

5 Usikkerhet. Hvor kan vi bygge og hvor kan vi bo (2) Vi må lære å leve med risiko for flom og andre naturgitte hendelser, og å planlegge for en usikker framtid. Det er ikke mulig å hindre skade av alle mulige flomstørrelser, men det er mulig å redusere skadepotensialet ved en fornuftig bruk av de flomutsatte arealene.

6 Inger-Lise Saglie Mitt budskap er: Tilpassing er ikke bare en teknisk rasjonell prosess, men en sosial prosess som involverer verdier interesser Den grunnleggende usikkerheten i klimaendringer gjør at vi må tenke nytt i planlegging- vi erkjenne at forandring er en grunnleggene premiss- ikke stabilitet og forutsigbarhet Fremtidige klimaendringer bestemmes av ossutslippsreduksjoner er det viktigste tilpassingstiltaket (men var det ikke 6 bud?)

7 Saglies 6 bud (fritt etter hukommelsen) Endring - ikke stabilitet Menneske og natur ett system Øke systemets evne til endringstilpasning Utvide repertoaret for fremtidsbilder Visjon: Fra mål til visjon Læring og kreativitet er verdifulle egenskaper

8 Stig Hvoslef 1. Behov for regionale klimakonsekvensanalyser for hele Norge, som fokuserer på konsekvenser for kommunal virksomhet. Dagens lokale klimaframskrivninger har liten verdi så lenge det ikke fins kompetanse (lokalt og regionalt) til å operasjonalisering for lokale og regionale myndigheter. 2. Det må bygges opp et system for klimastatistikk (i regi av SSB) som fanger opp klimaendringer som nasjonalt og regionalt kan få stor betydning dersom de ikke møtes med tiltak i tide. F.eks. har flom på frossen mark allerede skjedde på Østlandet, en episode som tok med seg mye høstpløyd jordbruksjord. I større målestokk kan dette få betydning for vår selvforsyningsgrad av matkorn..

9 Stig Hvoslef 3. Staten bør pålegge all offentlig virksomhet å innarbeide klimasårbarhet/tilpasning i sine ROS-analyser. 4. Staten bør påta seg ansvaret for at det bygges opp regional spisskompetanse på kilmaendringer hos både FM (bl.a. som ROS-ansvarlig) og FK (regional utviklingsaktør), blant annet ved å trekke disse sterkere inn i Framtidens byer eller initiere et eget regionalt kompetanseprogram

10 Nils Ivar Larsen: Ny plan- og bygningslov styrker arbeidet med samfunnssikkerhet, herunder klimatilpasning, bl.a. ved at den nye loven krever utredning/analys av risiko- og sårbarhet ved alle planer for utbygging. Arbeidet med samfunnssikkerhet krever en helhetlig tilnærming tidlig i arealplanprosesser. Dette er helt nødvendig for å sikre en god vurdering av fremtidig arealbruk som tar hensyn til risiko- og sårbarhet. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har utarbeidet en veileder for ivaretakelse av samfunnssikkerhet i arealplanlegging.

11 Sveinung Eiksund (og Svein Åge Relling) Trondheimsregionen har satt meir bærekraftig arealbruk på dagsorden. Ein metode er blitt utvikla for å kunne beregne transportkonsekvens for framtidige boligområde. I metoden prøver ein å ta hensyn til lokale forskjellar i reisemønster. Beregningane syner at det er betydelige geografiske forskjellar i reisemønster og dermed også bilbruk. Dette kan derfor bli eit viktig hjelpemiddel for kommunane i arbeidet med å finne dei beste boligområda i framtida.

12 Anne Enger FM rolle mellom regjering og kommunene Forstå systemet, forutsi endringene, tilpasse endringer; altså mer forskning! Tenke globalt handle lokalt (Gro) Oversikten over alle dokumenter og arbeid som pågår eller er underveis finnes på neste side

13 Anne Enger (2) Stortingsmelding 34 ( ) Norsk klimapolitikk Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om norsk klimapolitikk Stortingsmelding 39 ( ) Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Pågående NOU klimatilpasning Klima kur 2020 (legges fram 16. februar) Tiltaksanalyse for 2020 (TA-2121/2005) Klima- og forurensningsdirektoratet Mange svært kostnadseffektive tiltak Kommunen har viktige virkemidler

14 Oppsummering Unn Hofstad Lite nytt for klimaarbeidet i ny planlov Fra gode klimamålsettinger til miljø-styrt systemutvikling en politisk utfordring Klimaresultater i praksis kommunen må gjøre mer enn å være planmyndighet

15 Knut Ramtvedt Det regionale nivå har fått nye oppgaver og forstreket planmyndighet- mye begrunnet med klimautfordringene Klare målkonflikter mellom offensiv klimapolitikk og andre miljømål ikke minst innen arealplanlegging Oppfølging av vedtatte planer en hovedutfordring regional samarbeid påkrevet