Klimautfordringene: Globalt Nasjonalt - Lokalt

Transkript

1 Klimautfordringene: Globalt Nasjonalt - Lokalt Klima og energi Nordland Fylkeskommune Petter Tollefsen Forsker, CICERO senter for klimaforskning

2 Struktur Klimaendringene Hva skjer, og hvorfor skjer det? Tiltak Regionalt Hva er EUs (og Norges) klimapolitikk? Lokalt Med fokus på kraftforsyning Hva kan vi forvente oss fremover? 2

3 Om CICERO Etablert av regjeringen i Statsråd 1990 Stiftelse tilknyttet UiO Kjerneområder: Klimasystemet Meteorologer, kjemikere, fysikere m.fl. Utslippsreduksjoner og kostnader Økonomer Klimaeffekter, sårbarhet og tilpasning Antropologer, biologer m.fl. Internasjonale avtaler og tiltak Statsvitere, sosiologer m.fl. 3

4 Om CICERO forts. Ca 60 ansatte Direktør Pål Prestrud Forskningsrådet viktigste finansieringskilde Andre kilder: EU, Verdensbanken, Offentlig forvaltning, privat sektor Informasjonskanaler: KLIMA norske magasin for klimaforskning. Gratis abonnement 4

5 Klimaendringene Hva skjer? 5

6 Svante Arrhenius Beregnet i 1896 at en dobling av CO 2 konsentrasjonen i atmosfæren vil øke den globale temperaturen med 5 6 C. Nyere estimater gjerne litt lavere. 6

7 FNs klimapanel (IPCC) Etablert av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP) i 1988 Gjennomgår all tilgjengelig klimaforskning Klimapanelets konklusjoner og råd skal gjenspeile det som er den rådende oppfatningen om klimaspørsmålet i forskningskretser Fjerde hovedrapport i De tre første kom i 1990, 1995 og 2001 Hovedkonklusjon 2007: meget sannsynlig at mesteparten av klimaendringene de siste 50 år er menneskeskapte. (Meget sannsynlig > 90 % sannsynlighet) 7

8 Faktorer som styrer klimaet Konstant temperatur krever energibalanse. Tre forhold påvirker denne: Mengden solstråler som kommer inn Mengden solstråler som slipper gjennom atmosfæren Mengden energi fra solstrålene som absorberes av jordens overflate Figur: IPCC

9 Partikler 9

10 10

11 11

12 12

13 13

14 14

15 15

16 16

17 Modellsimuleringer Observert temperatur Modelert med: Både naturlige og menneskeskapte pådriv Kun naturlige pådriv Kilde: IPCC 2007 Tilskrivningsstudier konkluderer med at menneskelige faktorer må inkluderes for å forklare den pågående oppvarmingen. 17

18 Indikasjoner på menneskeskapte bidrag til global oppvarming Siden før-industriell tid har konsentrasjonen i atmosfæren økt: Karbondioksid (CO 2 ): 35 prosent Årsak: Brenning av fossile brensler (kull, olje, gass) og avskogning i tropiske strøk Metan (CH 4 ): 148 prosent Årsak: Energiproduksjon fra kull og gass, søppelhåndtering, husdyrhold, rismarker Lystgass (N 2 O): Årsak: Landbruk 18 prosent 18

19 Strålingspådriv siden preindustriell tid Menneskeskapt Naturlig Totalt strålingspådriv menneskeskapt Strålingspådriv (Watt per kvadratmeter) Kilde: IPCC

20 Geografisk fordeling IPCC 2007 Temperaturøkning ved bakken Kilde: IPCC

21 Framtidig temperaturøkning IPCC 2007 Beregnet temperaturendring

22 Klimaendringer i Arktis Temperaturen øker dobbelt så raskt i Arktis som resten av verden Sjøis og isbreer smelter raskere enn tidligere antatt 1985: Sommerisen i Arktis kan forsvinne helt i løpet av århundret 2008: sommerisen kan forsvinne i løpet av 5-10 år 22

23 23

24 Oppvarming i Arktis har konsekvenser for hele verden Is og snø smelter Ytterligere oppvarming Isbreer smelter Mer ferskvann i havet Kan endre sirkulasjonen i havet Påvirker klimaet regionalt Isbreer smelter Havnivåstigning Permafrost tiner Klimagasser slippes ut Ytterligere oppvarming. 24

25 Tilbakekoblingsmekanismer Forsterker eller demper en temperaturøkning Eksempler: Vanndamp i atmosfæren Reduksjon i snø og isdekke gir redusert refleksjonsevne (albedo) Skyenes egenskaper og utbredelse CO 2 frigjøring fra hav/skog/mark Metan fra tundra som tiner 25

26 Observert økning i havnivå (globalt middel) mm per år mm per år Kilde: IPCC

27 Hva gjør EU og dermed også Norge? 27

28 EU og klimapolitikk: Oversiktelig og komplekst Reduksjonsmål: -20% i forhold til % i forhold til 2005 EU ETS: -21 % i forhold til 2005 Ikke-ETS: -10 % i forhold til nasjonale mål: Fra + 20% til 20% 28

29 Krav til medlemsland (Norge: +1 % i forhold til 1990 i 2012) 29

30 Karbonlekkasje og Fleksibilitet Stor intern debatt i MS om karbonlekkasje. Lite rom for dialog med Parlamentet Gratiskvoter til industri avgjøres gjennom oppfyllelse av 1 av to kriterier: 1: Produksjonskostnader overstiger 5% av brutto value added, og (eksport+import)/(turnover+import) er større enn 10% 2: Produksjonskostander overstiger 30% av brutto value added, eller (eksport+import)/(turnover+import) er større enn 30 % Industri eksponert for signifikant lekkasjerisiko vil få 100% tildeling benchmarked mot beste tilgjengelige teknologi Selskaper kan møte 50% av reduksjonsmålene gjennom fleksible mekansimer 30

31 Hva skjer i Norge? 31

32 Klimagassutslipp fordelt på land 32

33 Utslipp i Norge uten klimatiltak : Historiske utslipp : Lavutslippsutvalgets referansebane for utslipp i Norge uten klimatiltak 33

34 Potensialet for reduksjoner i Norge: Lavutslippsutvalgets helhetsløsning 34

35 Norges virkemidler i dag Kvotehandel CO 2 -avgift Avgift på HFK og PFK Frivillige avtaler Reguleringer og standarder Satsing på teknologi og energieffektivisering Klimaløftet 35

36 RegClim nedskalering av globale scenarier Temperatur og nedbørsutvikling i Norge (2050) Den årlige gjennomsnitts temperaturen stiger med mellom 2,5 C og 3,5 C (stiger mest i innlandet og i nord) Nedbøren øker mest om høsten: På Vestlandet, i Midt-Norge og i Nord-Norge øker den med over 20 %, størst økning langs kysten ekstreme nedbørmengder opptre oftere Tørrere somre på Øst- og Sørlandet, 15 % mindre nedbør tørkeperioder og hetebølger 36

37 Vind og havnivåstigning I Skagerrak og Nordsjøen beregnes inntil 8 flere døgn per år med sterk kuling, en økning på rundt 20 % Om høsten øker vinden mest langs kysten Havnivåstigning (nedsmelting av is, oppvarming av vann) stiger nå med dobbel hastighet jf. målinger siste hundre år Lavtrykksaktivitet øker: stormflo økende 37

38 Ekstremvær berører ALLE sektorer og samfunnsfunksjoner Kritisk infrastruktur som drikkevannsforsyning og strømtilførsel Infrastruktur innen samferdselssektoren, flere ras og skred (flomskred) Mur konstruksjoner og fjell: sårbare for økt nedbør (fukt) og raske vekslinger mellom fryse/tine perioder Mildere vintre, økt nedbør og fuktigere klima vil forverre sopp- og råteproblem i bygg Fukt utgjør 60-80% av alle byggeskader (KILDE: Osloregionrapporten CIENS, CICERO) 38

39 Ekstremvær som kan berøre sikkerheten kraftforsyningen Ising på nettet og stor snølast på tilgrensende vegetasjon (linjer brytes ned) Stormskader på nettinfrastruktur Ekstremnedbør gir flom og skredfare i nye områder (damanlegg, kraftverk, trafo, nett) Tilgjengelighet for reparasjon og oppretting (alle typer ekstremvær) Økt frekvens av veksling mellom fryse/tine (øker nedbryting/forvitring på betong og stein konstruksjoner) 39

40 Effektene av økt klimasårbarhet i kraftforsyningen Områder blir uten elektrisk kraft i perioder (flere tilfeller grunnet værforhold allerede) Større områder kan rammes samtidig Vanskelige reparasjonsforhold Økt behov for utskiftning av materiell (slitasje, forvitring, råte) Endrede stresstester? Endrede normer? (regler for vegetasjons nærhet til strømnettet, ved økt snølast?) 40

41 Fremtiden Globalt 41

42 Befolkning, areal og økonomi påvirkes sterkt av 1 m havnivåstigning Kilde: GRID-Arendal 42

43 43

44 44

45

46 46

47 47

48 Mye (eller alt..) avhenger av disse: 48