Konsekvenser av mulige klimaendringer mht design og drift av konstruksjoner på norsk sokkel

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Konsekvenser av mulige klimaendringer mht design og drift av konstruksjoner på norsk sokkel"

Transkript

1 Classification: Internal Status: Draft Konsekvenser av mulige klimaendringer mht design og drift av konstruksjoner på norsk sokkel Noen innledende betraktninger rundt aktuelle endringer i værparametre Klimaendringer og konsekvenser for plattformer mht: Drift Konsekvenser for sikkerhet Anslått effekt for 10-2 årlig sannsynlighet signifikant bølgehøyde Sverre Haver, StatoilHydro/NTNU

2 2 Varmeballansen Fra RegClim brosjyre: Klimaet i Norge om 50 år.

3 3 Temperatur historisk og prediktert 50-års middeltemperatur på nordlig halvkule i 50 år Fra RegClim brosjyre: Været i Norge om 50 år

4 4 Innledende kommentarer Det er pr i dag en stor grad av enighet i at en klimaendring er på gang. Enigheten er også stor - om enn ikke like stor i at endringene vi synes å se med overveiende sannsynlighet skyldes forurensninger skapt av mennesker, ref. FN s klimapanel (IPCC 2007). StatoilHydro har utarbeidet er rapport hvor de forsøker å sette sine egne visjoner for drift opp mot ønsket om å påvirke klimaet minst mulig, ref.: Statoilbrosjyre - Bærekraftig utvikling. En vesentlig forsterkning av drivhuseffekten (en passe drivhuseffekt er en forutsetning for å ha det trielig på moder jord) medfører en stigning av klodens middeltemperatur men det vil være til dels store regionale forskjeller. Konsekvenser kan være: Forskyvning i biologisk mangfold (planter, dyr, virus og bakterier), mer ekstremvær (dermed flere naturkatastrofer), høyere havnivå (som over en viss grense vil forårsake store folkevandringer). Slår de mest pessimistiske scenariene til, vil konsekvenser av klimaendingene på lang sikt bli så formidable at det å snakke om effekter på plattformer blir helt uvesentlig. I denne presentasjonen har en endringer i en periode på år framover i tankene, dette fordi det er et typisk brukstid for en plattform.

5 5 Global middeltemperatur til 2100, UPCC (2007) Katastrofenivå? UPCC forventet Til å leve med? Tatt fra: Nasjonal transportplan Virkninger av klimaendringer for transportsektoren

6 6 Hvilke endringer snakker vi om for norsk sokkel? Temperatur: Årlig middeltemperatur i Norge forventes å stige med o i løpet av de neste 100 år. Mht effekt på plattformer vil ikke havstrømmer endre seg vesentlig. Forutsatt at ikke grenen av Golfstrømmen inn i Norskehavet stopper opp. Havet forventes å stige med ca 1m i løpet av de neste 100 år for deler av norskekysten. Tatt fra: Faktaark fra Bjeknessenteret Kraftige stormer forventes å komme hyppigere og de mest intense kan bli verre.

7 7 Noen indikasjoner fra noen år tilbake, RegClim(2002) Det synes som en må forvente størst effekt mht stormer nordover på sokkelen.

8 8 Klimaendringer og konsekvenser for plattformer Temperaturendringene er i seg selv ikke det mest bekymringsfulle for en plattform. Havnivåendring kan være et problem, men med ca. 10cm/10år bør det ikke resultere i så store problemer. Vi vil trolig begynne å indikere en viss vannstandsendring i våre metocean-rapporter i de kommende årene. I løpet av de siste 10 årene har Statoil ved et par anledninger vurdert i hvilken grad vi ser tegn til en signifikant forverring av vind og bølgeforholdene. I de studiene (litteraturstudier) avdekket vi ikke bekymringsfulle tendenser i løpet av de 2-3 tiårene. (Et tidsvindu på 2-3 tiår er fornuftig sett i lys av plattformenes brukstid.) I lys av all fokus det er nå om at endringene går raskere enn tidligere antatt, vil vi vurdere om det er tid for en ny gjennomgang av forholdene på norsk sokkel. Det synes fortsatt som om det er endringene i vind- og bølgeforholdene som vil være de viktigste effektene StatoilHydro er med i et forskningsprosjekt som skal vurdere mulige konsekvenser av klimaendringer på frekvens og intensitet i Mexicogulfen.

9 Konsekvenser for drift 9 Sannsynligvis blir det strengere krav mht utslipp av drivhusgasser. Det kan bli krav om elektrisk forsyning fra land eller fra vindmøller i nabolaget. Det kan bli snakk om mindre modifikasjoner (som ikke gjelder sikkerhet) mht å opprettholde regularitet. Det vil kunne bli noe hyppigere nedstengninger på grunn økt frekvens av forholdsvis kraftige stormer.

10 Konsekvenser for sikkerhet 10 Så lenge ikke lastbildet på plattformene endres dramatisk i en forverrende retning, vil trolig effekten sett over levetiden til en plattform være håndterbar om forverringen av været er mindre enn - for eksempel -10%. Problem ligger primært i dersom klimaendringene resulterer i et endret lastbilde på plattformen, for eksempel ved at de største bølgene kan forårsake store bølgeslag mot dekket, se nedenfor: ALS governs design s c,als,2 Loadlevel Bad-behaving problem ULS governs design 1.3*s c,uls s c,als,1 s c,uls Well-behaving problem log(annual exccedance probability) Nøkkelord blir dermed havnivåendring og endring i bølgeforhold. Endring i havnivå over noen 10-år er så pass beskjeden at problemet vil drukne i variabilitet i bølgene kanskje.

11 11 Eksempel på bølgeslag mot dekk Foto: Marintek

12 Endring i signifikant bølgehøyde, Reistad(2001) 12

13 13 Endring i signifikant bølgehøyde Både Reistad(2001) og Swail et al. (2002) synes å indikere at bølgeforholdene vil forverres på norsk sokkel spesielt nord for Sognefjorden.

14 Bølgehøydefordelinger for noen referansestasjoner 14

15 Fordelingsfunksjoner for (kontrollgruppe) og (framtidsscenarie) 15 Som en første indikasjon kan en benytte 1.25cm/år som antatt økning av h s,100_år. Dvs en plattform hvis levetid skal forlenges med 25 år må kunne håndtere en økning av 100-års hs på 0.40m, d.v.s. en 100-års bølgetopp på ca 1m. I tillegg vannstandsøkning på ca 0.25m. Med en fornuftig robusthet i opprinnelig design bør ikke det være umulig å håmdtere.

16 16 Kan det bli flere monsterbølger dersom stormene blir mer intense? 20 Draupner wave record January at 15:20, hs = 11.9m 20 Draupner wave record January at 15:20, hs = 12m Surface elevation (m) Surface elevation (m) Time (s) Time (s) Dersom initieringen av slike bølgehendelser er relatert til sjøtilstandens steilhet, kan det muligens bli flere slike spesielle bølgehendelser.

17 17 Noen referanser IPCC (2007): Delrapport 1: Den vitenskapelige forståelsen av klimaendringen Bjerknessentret: Faktaark om klimaendring: Drivhuseffekt og jordas klima, Golfstrømmen og vårt milde klima, Is og snø smelter havet stiger, Klimaet i Norge Drange, H., Marzeion, B., Nesje, A. og Sorteberg, A.: Opptil en meter havstigning langs Norskekysten innen år 2100, Cicerone, 2/2007. Grønås, S.: Knapp tid til å unngå katastrofale klimaendringer, Cicerone 5/2006. Swail, V.R., Wang, X.L. and Cox, A.T. (2005): The wave climate of the North Atlantic past, present and the future, 7th Workshop of Hindcasting and forecasting, Banff, Canada. Debernanard, J., Sætra, Ø. and Røed, L.P. (2002): Future wind, wave and storm surge climate in the northern Atlantic, Climate Research, Vol. 23, Reistad, M.: Global warming can result in higher waves, Cicerone, 5/2001. RegClim brosjyre: Klimaet i Norge om 50 år. Nasjonal Transportplan Virkninger av klimaendringer for transportsektoren, Rapport fra en tverrfaglig arbeidsgruppe, Mai Statoil brosjyre: Bærekraftig utvikling.

Et klimascenario for Norge om 50 år for transportsektoren

Et klimascenario for Norge om 50 år for transportsektoren 27 V E D L E G G Et klimascenario for Norge om 50 år for transportsektoren Jan Erik Haugen og Jens Debenard Det Norske Meteorologiske Institutt, DNMI. Bakgrunn DNMI deltar og har prosjektlederansvaret

Detaljer

Er klimakrisen avlyst??

Er klimakrisen avlyst?? Er klimakrisen avlyst?? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner Lufttemperatur Havtemperatur Havnivå Sommeris i Arktis 2008 2009 2010 2011 2012 For 100 år siden (1903-1912) Siste tiår (2003-2012) Nytt

Detaljer

Hvordan blir klimaet framover?

Hvordan blir klimaet framover? Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100

Detaljer

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

Lokale og regionale klimascenarier for Norge

Lokale og regionale klimascenarier for Norge Lokale og regionale klimascenarier for Norge V/ / Eirik J. Førland, Meteorologisk institutt, Oslo Seminar-Veidirektoratet Veidirektoratet,, Gardermoen 29.mars 2007 Regionale og lokale klimascenarier lages

Detaljer

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? WWW.BJERKNES.UIB.NO Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? av Tore Furevik & Helge Drange Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen Seminar CTIF NORGE, klima og

Detaljer

Framtidige klimaendringer

Framtidige klimaendringer Framtidige klimaendringer er vi forberedt? Tore Furevik tore@gfi.uib.no Geofysisk Institutt, Universitetet i Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning Kraftseminar på Fosen, 21-22 august 2007 Tema Dagens

Detaljer

Regionale vannstandsendringer

Regionale vannstandsendringer Regionale vannstandsendringer Jan Even Øie Nilsen Om 100 år Sannsynlige rammer for stigning av havnivå i et 100 års-perspektiv, i cm relativt til land. Drange, H., J.E.Ø. Nilsen, K. Richter, A. Nesje

Detaljer

Vær, klima og klimaendringer

Vær, klima og klimaendringer Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke

Detaljer

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste

Detaljer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimautfordringen globalt og lokalt Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2015, 7.3 milliarder Geofysisk institutt Data: U.S. Universitetet Census

Detaljer

Klimavariasjoner og -endring

Klimavariasjoner og -endring Klimavariasjoner og -endring helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner Lufttemperatur Havtemperatur Havnivå 2008 2009 2010 2011 2012 For 100 år siden (1903-1912) Siste tiår (2003-2012) Endring av varmeinnhold

Detaljer

Klimaendringer og konsekvenser for småkraftverk Blir det mer eller mindre behov for magasiner?

Klimaendringer og konsekvenser for småkraftverk Blir det mer eller mindre behov for magasiner? Klimaendringer og konsekvenser for småkraftverk Blir det mer eller mindre behov for magasiner? Oppsummering siste rapport fra IPCC Hvilke endringer ventes globalt? Hvilke endringer ventes i Norge? og småkraftverk

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge ble opprettet i mai 2007 og er et ledd i regjeringens satsing på klimatilpasning. Arbeidet koordineres av en gruppe som består av representanter for 13 departementer.

Detaljer

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt helge.drange@gfi.uib.no Observerte endringer di CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (millionde eler) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 mill

Detaljer

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100 Vervarslinga på Vestlandet Allégt. 70 5007 BERGEN 19. mai 006 Flora kommune ved Øyvind Bang-Olsen Strandgata 30 6900 Florø Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så

Detaljer

det ha for Breim og folket som bur her? Olav M. Kvalheim

det ha for Breim og folket som bur her? Olav M. Kvalheim Klima i endring - Kva betydning kan det ha for Breim og folket som bur her? Olav M. Kvalheim Universitetet it t t I Bergen Rekonstruert temperatur Global temperatur, Loehle&McCulloch (2008) 0.525 0.399

Detaljer

Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune 18.11.2015 - BTO

Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune 18.11.2015 - BTO og energiplan Varmere, våtere og villere - er dette framtidsutsiktene våre? Menneskeskapte utslipp Økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren Hva med skiføre, redusert artsmangfold, klimaflyktninger

Detaljer

Klimaet i Norge Hvordan er det og hvordan blir det? av Torill Engen-Skaugen. Meteorologisk institutt met.no

Klimaet i Norge Hvordan er det og hvordan blir det? av Torill Engen-Skaugen. Meteorologisk institutt met.no Klimaet i Norge Hvordan er det og hvordan blir det? av Torill Engen-Skaugen Bidragsytere til Klima i Norge 2100: met.no Bjerknessenteret NVE Havforskningsinstituttet Nansensenteret To temperaturserier

Detaljer

Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen?

Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? John Smits, Losbykonferansen 2015 Ny klimarapport legges frem i dag! 2 Vær og klima fram mot 2050-2100 Dagens tekst -Vær

Detaljer

Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv?

Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter

Detaljer

BØLGER OG VANNSTAND I BERGEN KOMMUNE

BØLGER OG VANNSTAND I BERGEN KOMMUNE BØLGER OG VANNSTAND I BERGEN KOMMUNE Rev. Nr: 1 Dato: 15.11 2006 Emne: Vurdering av ekstremverdier av vannstand og bølgehøyder langs sjølinjen I Bergen kommune. Forfattere: Dag Kvamme Magnar Reistad Oppdragsgiver:

Detaljer

Beregning av areal som kan bli tresatt ved temperaturheving

Beregning av areal som kan bli tresatt ved temperaturheving Beregning av areal som kan bli tresatt ved temperaturheving NIJOS-dokument: 05/2002 Beregning av areal som kan bli tresatt ved temperaturheving Forside: over skoggrensa i Hedmark som kan bli tresatt ved

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

Hvor står vi hvor går vi?

Hvor står vi hvor går vi? - Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt,

Detaljer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimautfordringen globalt og lokalt Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter Numerisk modellering xx(fortid,

Detaljer

Konstruksjons seminar 2008

Konstruksjons seminar 2008 Status: Draft Konstruksjons seminar 2008 Ny NORSOK N-001 og veien videre med NORSOK- og standardene. Narve Oma, Statoil Hydro 27. august 2008 2 NORSOK N- 001 Formål og bruksområde Standarden er et overordnet

Detaljer

Klimaproblemer etter min tid?

Klimaproblemer etter min tid? 1. Bakgrunn 2. Status i dag 3. År 2035, 2055, 2100 4. Oppsummering Klimaproblemer etter min tid? Helge Drange helge.drange@nersc.no, Nansensenteret Bjerknes senter for klimaforskning Geofysisk institutt,

Detaljer

Utfordringer med hensyn til klimaendringer på det eksisterende vegnettet

Utfordringer med hensyn til klimaendringer på det eksisterende vegnettet Utfordringer med hensyn til klimaendringer på det eksisterende vegnettet Harald Norem Statens vegvesen Et alvorlig spørsmål Hvordan kan vi ta hensyn til klimaendringer hvis vi i dag ikke har tilstrekkelig

Detaljer

Klimaendringer Endrede påkjenninger og konsekvenser

Klimaendringer Endrede påkjenninger og konsekvenser Klimaendringer Endrede påkjenninger og konsekvenser Tore Kvande Prosjektdirektør SINTEF Byggforsk 1. november. Thon Hotel Vika Atrium, Oslo 1 Norsk klima store variasjoner Sihccajavri: -3.1 C Arktisk klima:

Detaljer

Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB

Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Global oppvarming følger for vær og klima Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Hovedbudskap Holde fast på hva vi vet sikkert: at konsentrasjonen av drivhusgasser øker og at dette skyldes menneskers

Detaljer

Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker.

Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker. Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker. Vi trenger energi, fornybar energi må erstatte fossile brensler.

Detaljer

Dr. Inger Hanssen-Bauer, BioForsk, 30.11.2009. Norwegian Meteorological Institute met.no

Dr. Inger Hanssen-Bauer, BioForsk, 30.11.2009. Norwegian Meteorological Institute met.no Klimascenarier for Norge Basert på Klima i Norge 2100 Dr. Inger Hanssen-Bauer, BioForsk, 30.11.2009 Norwegian Meteorological Institute met.no Bidragsytere til Klima i Norge 2100: met.no Bjerknessenteret

Detaljer

Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling

Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt

Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt Nettkonferansen Molde, 4.-5. desember 2007 Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt Jan Erik Haugen Meteorologisk institutt, Oslo Global middel temperatur har økt raskere siste

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Klimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid

Klimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid Klimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid Cathrine Andersen Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Klima og miljø: Lokale og

Detaljer

Miljøfylket Nordland i et endret klima

Miljøfylket Nordland i et endret klima Miljøfylket Nordland i et endret klima - Noen refleksjoner 02.09..2009 1 Hva er klimaendringer? Og hvilke konsekvenser kan de få? Naturlige kontra menneskeskapte endringer Hvor sikkert er det at vi opplever

Detaljer

Klima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Klima i Norge Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimainorge-2100/ Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Publisert 23.11.2015 av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Hva står vi overfor?

Hva står vi overfor? Klimascenarioer for Norge: www.bjerknes.uib.no Hva står vi overfor? På vegne av NorClim-prosjektet (men også andre resultater) Helge Drange Helge Drange helge.drange@nersc.no norclim.no Forvaltning, industri,

Detaljer

Klimaendringer i polare områder

Klimaendringer i polare områder Klimaendringer i polare områder Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen For 100 år siden (1904-1913)

Detaljer

Hvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning?

Hvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning? Hvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning? Gunnar Myhre Coordinating Lead Author Kapittel 8 Yann Arthus-Bertrand / Altitude IPCC sin femte rapport består av tre hovedrapporter og en

Detaljer

Fortidens klima: Naturlige endringer i Golfstrømmen de siste 11 000 årene

Fortidens klima: Naturlige endringer i Golfstrømmen de siste 11 000 årene Fortidens klima: Naturlige endringer i Golfstrømmen de siste 11 000 årene Nalan Koç Norwegian Polar Institute Globalt midlet overflatetemperatur (IPCC, 2001) Utledet overflate-temperatur for nordlige halvkule

Detaljer

Dimensjoneringsbehov ved grøfting, nå og i fremtiden. Vannforeningen 30. august 2010. Jarle T. Bjerkholt

Dimensjoneringsbehov ved grøfting, nå og i fremtiden. Vannforeningen 30. august 2010. Jarle T. Bjerkholt Dimensjoneringsbehov ved grøfting, nå og i fremtiden Vannforeningen 30. august 2010 Jarle T. Bjerkholt Dimensjoneringsbehov ved grøfting, nå og i fremtiden Mål med drenering Bedre vekstforhold ( økt avling,

Detaljer

NorACIAs klimascenarier

NorACIAs klimascenarier v/ Inger Hanssen-Bauer og Eirik Førland NorACIAs klimascenarier for Svalbard og Nord-Norge Norge Presentasjon ved Norsk Polarinstitutt 12.12.2006 NorACIAs klimascenarier Ny statistisk-empirisk nedskalering

Detaljer

Etatsprosjekt Kostnadsrammen 20 mill kr. Mål:

Etatsprosjekt Kostnadsrammen 20 mill kr. Mål: Etatsprosjekt 2007-2010 Kostnadsrammen 20 mill kr. Mål: Forbedrede Utrede og prioritere rutiner for tiltak prosjektering, for å opprettholde bygging og drift sikkerhet av vegnettet og fremkommelighet som

Detaljer

Klimatilpasning til hvilken pris?

Klimatilpasning til hvilken pris? NORKLIMA brukerforum om tilpasning til klimaendringer Klimatilpasning til hvilken pris? Hva koster det å tilpasse seg klimaendringer og hva er kostnaden ved å la det være? Asbjørn Aaheim CICERO senter

Detaljer

ESRA - Er sikkerheten blitt for dyr? Hva er et kost-effektivt sikkerhetsnivå i offshorevirksomheten? Morten Sørum Senior rådgiver sikkerhet

ESRA - Er sikkerheten blitt for dyr? Hva er et kost-effektivt sikkerhetsnivå i offshorevirksomheten? Morten Sørum Senior rådgiver sikkerhet ESRA - Er sikkerheten blitt for dyr? Hva er et kost-effektivt sikkerhetsnivå i offshorevirksomheten? Morten Sørum Senior rådgiver sikkerhet Industriutfordringen CAPEX OPEX 2 Classification: Restricted

Detaljer

EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg

EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg MULIGE SAMMENHENGER MELLOM ØKT DRIVHUSEFFEKT OG EKSTREMVÆR OBSERVERTE FORANDRINGER I EKSTREMVÆR FREMTIDIGE SCENARIER USIKKERHETER HVOR MYE HAR

Detaljer

Partikkelforurensning avkjøler i nord, og forskyver regnklimaet i Tropene

Partikkelforurensning avkjøler i nord, og forskyver regnklimaet i Tropene Pressekonferanse 21. november 2 Økt risiko for sterk nedbør og vind Liten risiko for svekket Golfstrøm Partikkelforurensning avkjøler i nord, og forskyver regnklimaet i Tropene Regional Climate Development

Detaljer

Vurdering av vindkraft offshore til reduksjon av klimagassutslipp

Vurdering av vindkraft offshore til reduksjon av klimagassutslipp Vurdering av vindkraft offshore til reduksjon av klimagassutslipp en mulighetsstudie v/mette Kristine Kanestrøm, Lyse Produksjon Klimakur 2020 Seminar OD 20/8-2009 Beskrivelse av oppdraget for OD Produktet

Detaljer

Sosialistisk Venstreparti (SV) og klimapolitikken.

Sosialistisk Venstreparti (SV) og klimapolitikken. Sosialistisk Venstreparti (SV) og klimapolitikken. SV avholder for tiden sitt landsmøte i Bergen og vil gjøre Klimakrisen til en fanesak i sin valgkamp, og vil sikkert fortsatt bruke en mengde penger til

Detaljer

- Det er meningen at det skal være varmt i et drivhus. - Et drivhus mottar konstant like mye lys og varme som det slipper ut igjen.

- Det er meningen at det skal være varmt i et drivhus. - Et drivhus mottar konstant like mye lys og varme som det slipper ut igjen. "Hvem har rett?" - Klima i endring 1. Om drivhuseffekten - Det er meningen at det skal være varmt i et drivhus. - Et drivhus mottar konstant like mye lys og varme som det slipper ut igjen. - Drivhus har

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet

Detaljer

Kunnskap om havnivåstigning

Kunnskap om havnivåstigning WWW.BJERKNES.UIB.NO Kunnskap om havnivåstigning Rapport: Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner Kristian Vasskog, Institutt for Geovitenskap, UiB og Bjerknessenteret for klimaforskning

Detaljer

Bærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU

Bærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU Bærekraftig utvikling - miljø Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU 1 2 3 Biologisk mangfold En bærekraftig utvikling forutsetter vern og bærekraftig bruk av biologisk mangfold (VFF 1987) Våre barn vil

Detaljer

Nord-norsk landbruk i et endret klima

Nord-norsk landbruk i et endret klima Temperatur Nedbør ( o C) mm/døgn Prosent Hele året 1,6 0,3 7,8 Vår 1,4 0,2 5,0 Sommer 1,2 0,1 1,5 Høst 1,7 0,8 18,2 Vinter 2,0 0,2 5,2 Nord-norsk landbruk i et endret klima Arne Grønlund og Espen Haugland

Detaljer

spekulasjoner om fremtidige

spekulasjoner om fremtidige Representantskapsmøte, Fiskebåt, Ålesund, 30.01.08 Klimaendring ng og norske fiskerier: r spekulasjoner om fremtidige endringer Ole Arve Misund Hvor var torsken under forrige istid resultater fra økologisk

Detaljer

Verdensbankens rapport Turn Down the Heat. Why a 4 C Warmer World Must be Avoided.

Verdensbankens rapport Turn Down the Heat. Why a 4 C Warmer World Must be Avoided. Verdensbankens rapport Turn Down the Heat. Why a 4 C Warmer World Must be Avoided. A Report for the World Bank by the Potsdam Institute for Climate Impact Research and Climate Analytics, November 2012

Detaljer

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida? Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida? Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/klima/klimaendringer-globalt/utviklingsbaner/ Side 1 / 6 Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket

Detaljer

Klima i Norge 2100. Grunnlag for NOU - klimatilpassing. Presentasjon 25.08.2009 Hans Olav Hygen

Klima i Norge 2100. Grunnlag for NOU - klimatilpassing. Presentasjon 25.08.2009 Hans Olav Hygen Klima i Norge 2100 Grunnlag for NOU - klimatilpassing Presentasjon 25.08.2009 Hans Olav Hygen Bidragsytere til klimarapporten: Atmosfæreklima: met.no og Bjerknessenteret Hydrologi: NVE Havklima: Havforskningsinstituttet

Detaljer

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima?

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Bjørn Egil Kringlebotn Nygaard bjornen@met.no Vi skal snakke om: Hva vet vi om klimaendringer Klima og ekstremvær påvirkning på kraftledningsnettet

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Klimaendringer og følger for hydrologiske forhold Stein Beldring HM Resultater fra prosjektene Climate and Energy (2004-2006) og Climate and Energy Systems (2007-2010):

Detaljer

CO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer

CO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer CO 2 og karbonbudsjettet Betydning for klima og klimaendringer Hvorfor er CO 2 viktig som drivhusgass? N 2, O 2 og edelgasser: Har ikke dipolmoment Disse er ikke drivhusgasser Svartlegemestråling fra legemer

Detaljer

Varmere våtere villere. Hva skjer med klimaet og hva er konsekvensene? Helge Drange helge.drange@nersc.no

Varmere våtere villere. Hva skjer med klimaet og hva er konsekvensene? Helge Drange helge.drange@nersc.no Varmere våtere villere. Hva skjer med klimaet og hva er konsekvensene? Helge Drange helge.drange@nersc.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2008 Støy i debatten Norges klima Siste 100 år Neste

Detaljer

Teknas teknologiske fremsyn. Elevsamling Langnes ungdomsskole Tromsø 4. september 2008

Teknas teknologiske fremsyn. Elevsamling Langnes ungdomsskole Tromsø 4. september 2008 Teknas teknologiske fremsyn Elevsamling Langnes ungdomsskole Tromsø 4. september 2008 Hva skal vi frem til, hva skal vi gjøre, hvordan og HVORFOR? Vi skal snakke om fremtiden og 2040. I 2040 er det dere

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE Utkast datert 21.12.2012 0 Innhold 1 Innledning og bakgrunn for planarbeidet En energi- og klimaplan for kommunen skal beskrive forhold og

Detaljer

Flomforhold Eigersund Konkrete problemstillinger og utfordringer

Flomforhold Eigersund Konkrete problemstillinger og utfordringer Flomforhold Eigersund Konkrete problemstillinger og utfordringer Hva er akseptabel risiko? For ny bebyggelse er krav gitt i lovverk For eksisterende bebyggelse? Kommunenes valg av akseptkriterier avgjørende

Detaljer

Nytt fra klimaforskningen

Nytt fra klimaforskningen Nytt fra klimaforskningen helge.drange@gfi.uib.no Global befolkning (milliarder) Global befolkning (milliarder) Globale CO2 -utslipp (Gt-C/år) Målt global temperatur 2008 2009 2010 2011 2012 1912 Andre

Detaljer

Nansen Environmental and Remote Sensing Center. Vann og mat konferansen, Grand, 18. oktober 2012 Jan Even Øie Nilsen

Nansen Environmental and Remote Sensing Center. Vann og mat konferansen, Grand, 18. oktober 2012 Jan Even Øie Nilsen Om 100 år Sannsynlige rammer for stigning av havnivå i et 100 års-perspektiv, i cm relativt til land. Drange, H., J.E.Ø. Nilsen, K. Richter, A. Nesje (2012). Oppdatert framskriving av havstigning langs

Detaljer

Prinsipper for og erfaringer med vurdering av eksisterende innretninger ved levetidsforlengelse av Statfjord plattformene, Eksempel: Statfjord A

Prinsipper for og erfaringer med vurdering av eksisterende innretninger ved levetidsforlengelse av Statfjord plattformene, Eksempel: Statfjord A Prinsipper for og erfaringer med vurdering av eksisterende innretninger ved levetidsforlengelse av Statfjord plattformene, Eksempel: Statfjord A Presentasjon av Ove Tobias Gudmestad og Kjell Arvid Tuen

Detaljer

Førebuing/Forberedelse 20.05.2014

Førebuing/Forberedelse 20.05.2014 Førebuing/Forberedelse 20.05.2014 REA3009 Geofag 2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Førebuingstida varer éin dag. På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region?

Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region? Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region? EYSTEIN JANSEN EYSTEIN.JANSEN@BJERKNES.UIB.NO HFK PLANKONFERANSEN 28.10.14 Yann Arthus-Bertrand / Altitude Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet

Detaljer

Materialers klimaegenskaper vs. klima?lpasning av bygg

Materialers klimaegenskaper vs. klima?lpasning av bygg Materialers klimaegenskaper vs. klima?lpasning av bygg Anders Fylling Forskningssjef SINTEF Byggforsk 1 Tema Bakgrunn Hvordan påvirker materialer klima Klima?lpasning av bygg 2 IPCC FNs klimapanel 3 2

Detaljer

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet Helgelandsplattformen en truet «regnskog» under havet Sør-Helgeland Norskekystens videste grunnhavsområde Et møte mellom nordlige og sørlige artsutbredelser Trolig et av de steder i Europa der miljøendringer

Detaljer

CO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer

CO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer CO 2 og karbonbudsjettet Betydning for klima og klimaendringer Hvorfor er CO 2 viktig som drivhusgass? N 2, O 2 og edelgasser: Har ikke dipolmoment Disse er ikke drivhusgasser Svartlegemestråling fra legemer

Detaljer

Delrapport 4.4 Maritime forhold Grindjordområdet

Delrapport 4.4 Maritime forhold Grindjordområdet Narvik Havn KF Nye Narvik havn Delrapport 4.4 Maritime forhold Grindjordområdet Utdrag av Delrapport 3.3 2013-02-07 Oppdragsnr. 5125439 1 Stedlige forhold 1.1 BESKRIVELSE AV STEDET Grindjord ligger i

Detaljer

Fornybar energi klima og biodiversitetshensyn. Rune Flatby, NVE

Fornybar energi klima og biodiversitetshensyn. Rune Flatby, NVE Fornybar energi klima og biodiversitetshensyn Rune Flatby, NVE 06.11.2014 Vannkraft i Norge litt historie Norge er i en særstilling: El-produksjon: 99% vannkraft Marked Gasskraft som alternativ Klima -

Detaljer

RAPPORT. Ørnekula - havnivå OPPDRAGSGIVER. Kontrari AS EMNE. Havnivåendringer. DATO / REVISJON: 15. desember 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 217523-RIM-RAP-01

RAPPORT. Ørnekula - havnivå OPPDRAGSGIVER. Kontrari AS EMNE. Havnivåendringer. DATO / REVISJON: 15. desember 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 217523-RIM-RAP-01 RAPPORT Ørnekula - havnivå OPPDRAGSGIVER Kontrari AS EMNE Havnivåendringer DATO / REVISJON: 15. desember 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 217523-RIM-RAP-01 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi

Detaljer

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret, UiB The size of this warming is broadly consistent with predictions The balance of climate

Detaljer

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 Oslo Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016 Klimaendringer og klimarisiko Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016 FNs bærekraftsmål Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet 2.Klimaeffekter,

Detaljer

Transport og lavutslippssamfunnet. SVV Teknologidagene 8.oktober 2014 Siri Sorteberg, Miljødirektoratet

Transport og lavutslippssamfunnet. SVV Teknologidagene 8.oktober 2014 Siri Sorteberg, Miljødirektoratet Transport og lavutslippssamfunnet SVV Teknologidagene 8.oktober 2014 Siri Sorteberg, Miljødirektoratet Hva sier FNs klimapanel om klimaet? Menneskers påvirkning er hovedårsaken til den globale oppvarmingen

Detaljer

Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater

Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater WWW.BJERKNES.UIB.NO Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater Anne E. Bjune Bjerknessenteret for Klimaforskning & Uni Research AS Oppsett Motivasjon hvorfor trenger vi paleodata?

Detaljer

Dato: 18. februar 2011

Dato: 18. februar 2011 Dato: 18. februar 2011 Byrådssak 1089/11 Byrådet Høring: NOU 2010:10. Tilpassing til eit klima i endring. PEVI SARK-03-201001740-252 Hva saken gjelder: Miljøverndepartementet har sendt NOU 2010 "Tilpassing

Detaljer

Hva gjør klimaendringene med kloden?

Hva gjør klimaendringene med kloden? Hva gjør klimaendringene med kloden? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Verdens befolkning bor ikke i Norge Verdens matprodukjon skjer ikke i Norge Verdens biodiversitet finnes ikke i Norge

Detaljer

Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering. -noen har det faktisk i kroppen...

Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering. -noen har det faktisk i kroppen... Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering -noen har det faktisk i kroppen... Der hvor han kommer fra, er de bekymret for fremtiden... TIL SALGS Visning etter avtale 69267000

Detaljer

Solaktivitet og klimaendringer. Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB

Solaktivitet og klimaendringer. Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB Solaktivitet og klimaendringer Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB Budskap Solaktivitet spiller en stor rolle for naturlige klimaendringer Mye usikkert i forståelsen av hvordan solaktivitet virker

Detaljer

Petermanns flytende isshelf brekker opp

Petermanns flytende isshelf brekker opp Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling Thormøhlensgate 47 5006 Bergen tlf. +47 55 205800 faks +47 55 205801 admin@nersc.no kontakt: Prof. Ola M. Johannessen tlf +47 901 35 336 ola.johannessen@nersc.no

Detaljer

Telefon: 48045390 Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 12/14187 Deres referanse: Vår dato: 20.11.2012 Deres dato:

Telefon: 48045390 Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 12/14187 Deres referanse: Vår dato: 20.11.2012 Deres dato: Høringsinstanser iht liste Saksbehandler: Hild Ynnesdal Telefon: 48045390 Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 12/14187 Deres referanse: Vår dato: 20.11.2012 Deres dato: REGULERING AV JAKT PÅ KYSTSEL

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimautfordringen er ikke et nytt konsept: 1824: Drivhuseffekten beskrives av den franske fysikeren Joseph

Detaljer

Klimaendringer og konsekvenser for havbruk

Klimaendringer og konsekvenser for havbruk Programkonferansen HAVBRUK 2008, Norges Forskningsråd, Tromsø, 8. april 2008 Klimaendringer og konsekvenser for havbruk Ole Arve Misund ppm 380 CO 2 Mauna Loa, Hawaii 370 360 350 340 330 320 310 1956 1964

Detaljer

Populærvitenskaplig beskrivelse av forskningsprosjektet EarthClim med hovedvekt på den norske jordsystemmodellen NorESM

Populærvitenskaplig beskrivelse av forskningsprosjektet EarthClim med hovedvekt på den norske jordsystemmodellen NorESM Populærvitenskaplig beskrivelse av forskningsprosjektet EarthClim med hovedvekt på den norske jordsystemmodellen NorESM På vegne av EarthClim, Helge Drange (helge.drange@gfi.uib.no) EarthClim Integrated

Detaljer

1 Innledning Metode Beregnet havnivåstigning Havnivåstigning ved Harstad Skipsindustri Konklusjon...5 Referanser:...

1 Innledning Metode Beregnet havnivåstigning Havnivåstigning ved Harstad Skipsindustri Konklusjon...5 Referanser:... Oppdragsgiver: Harstad Skipsindustri AS Oppdrag: 532089 KU og planprogram Harstad skipsindustri Del: KU - Havnivåstigning Dato: 2013-07-02 Skrevet av: Lars Andre Uttakleiv (kartmodell av Kristen Fjeldstad)

Detaljer

Klima og klimaendringer. Hanne Heiberg Klimaforsker i Seksjon for klimainformasjon Meteorologisk institutt

Klima og klimaendringer. Hanne Heiberg Klimaforsker i Seksjon for klimainformasjon Meteorologisk institutt Klima og klimaendringer Hanne Heiberg Klimaforsker i Seksjon for klimainformasjon Kristiansand 26. mars 2014 Vær og Klima Forskjellen mellom vær og klima Været forandrer seg hele tiden Klima - Langtidstrenden

Detaljer